johncons

Måned: november 2015

  • Dagbladet.no skriver om satire

    satire

    http://www.dagbladet.no/2015/11/26/kultur/medier/nrk/kringkastingsradet/salongen/42132136/

    PS.

    Og da, så lurte jeg på, hva satire egentlig er, (og søkte, på Wikipedia):

    satire grove overdrivelser

    https://no.wikipedia.org/wiki/Satire

    PS 2.

    Og det står, i Wikipedia-artikkelen, at satiren, gjør bruk, av _grove overdrivelser_.

    For å _synliggjøre_.

    Så kanskje jeg selv, burde bruke, litt mer satire, (tenkte jeg, når jeg leste, den Wiki-siden).

    Jeg kan jo prøve, i det neste PS-et, å bruke litt satire, rundt mine Ruter-klager, (tenkte jeg nå).

    Så vi får se hvordan det går.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Lille Lisa, gikk til skolen.

    Hun skulle også ta bussen et stykke.

    ‘Å fela’, sa lille Lisa, da hu gikk på bussen.

    Iphone-en min, har gått tom, for batteri.

    Så jeg får ikke visst billetten min.

    ‘Det ikke gjøra non ting’, sa den pakistanske buss-sjåføren.

    ‘Do bara gå inn til min nevø, som jobber, på Joker, og suge pikken hans, og så lader han opp mobilen din gratis’.

    ‘Åja, det var smart’, sa lille Lisa.

    Og så levde de alle lykkelige, alle sine dager.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Da synliggjorde jeg kanskje, noen av problemene, ved Ruter sine nye billett-systemer, i det forrige PS-et.

    Hjalp det, å bruke satire, lurer jeg.

    Hm.

    Hvem vet.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • En sånn bag, fikk jeg, av mora mi, (for å ha, som gymbag), på den tida, som jeg begynte, i første klasse, på Østre Halsen skole, (nemlig høsten 1977). Men på min bag, så stod det: ‘Halsen I.F.’, (mener jeg å huske). Alle idrettsforeningene, i Larvik-distriktet, hadde like bager liksom, (bare at det stod, forskjellige klubb-navn, foran på bagen). Noe sånt

    sånn bag

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2015/11/fler-mobilbilder_26.html

    PS.

    Men så var det sånn.

    At vi flytta, (det var mora mi, stefaren min, søstera mi og meg), fra Østre Halsen, til Jegersborggate, i Larvik sentrum, våren 1978.

    (Mens jeg fortsatt gikk, i første klasse).

    Jeg gikk ferdig første klasse, på Østre Halsen skole.

    (Og tok buss dit, hver skoledag, i en drøy måned, vel).

    Men når høsten kom, så måtte jeg bytte, til Torstrand skole.

    Og Torstrand, det er ‘Fram-land’.

    Så jeg spurte da mora mi, om jeg istedet, kunne få, en Fram-bag.

    Men det fikk jeg ikke, da.

    Så jeg måtte gå rundt, i Larvik sentrum, med en Halsen-bag, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var jo ikke sånn, at jeg hadde spilt fotball, (eller noe i den duren), for Halsen IF.

    Jeg hadde riktignok, syklet noen ganger, til Halsen sin hjemmebane.

    (Der hvor Larvik håndball, nå spiller sine hjemmekamper, vel.

    Noe sånt).

    Og en gang, (mens jeg bodde, i Mellomhagen, hvor jeg bodde, fra 1975 til 1978), så spurte jeg en gutt der, (en som hadde på seg fotballdrakt og fotballsko, osv.), om jeg kunne få være med, å spille fotballkamp.

    (Kampen deres, skulle snart begynne, da.

    Noe sånt).

    Men det fikk jeg ikke lov til, da.

    Så jeg visste ikke, (på den tida), hvordan jeg kunne begynne, å spille organisert fotball, (for et idrettslag).

    Og han unge fotballspilleren, (som jeg snakka med), kan godt ha spilt, for bortelaget.

    (For alt hva jeg vet).

    Så det var bare fordi, at jeg trengte, en gymbag, (da jeg skulle begynne, på skolen), at jeg fikk, den Halsen-bagen, (i sin tid), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det var også sånn, forresten.

    At det ikke gikk så greit, (for meg), å ha den Halsen-bagen, i Larvik.

    For en gang, etter skolen.

    Så traff jeg min kamerat Frode Kølner, (som gikk i parallell-klassen min, og som var fra samme bydel som meg vel, nemlig Rønningen), utafor fengselet, (som lå ved siden av Torstrand skole).

    Og Frode venta, på en fyr, i klassen sin.

    (Og Frode var der, sammen med en i klassen sin, (en litt stille/tyst fyr, vel).

    Muligens han, som var med Frode Kølner, på min mislykkede atten års-bursdag, sommeren 1988.

    Noe sånt).

    Og da han ‘treigingen’, dukka opp der.

    Så hoppå Frode Kølner, på han treigingen.

    (Eller om det var han stille ‘tystingen’, som hoppa på, han ‘treigingen’, først).

    Ihvertfall, så var det sånn, at jeg også syntes, at jeg måtte slåss litt.

    (Siden at både Frode Kølner, ‘tystingen’ og ‘treigingen’ slåss).

    Og da Frode Kølner, hoppa av, han treigingen.

    Så tok jeg over, da.

    (For jeg ble litt sånn dratt med, i det her da, liksom.

    Noe sånt).

    Og mens jeg satt, oppå han ‘treigingen’.

    Så slo han meg, i trynet, et par ganger.

    Sånn at jeg fikk, en eller to blåveiser, (husker jeg).

    Men jeg gadd ikke, å slå tilbake.

    For jeg skulle bare være som de andre, liksom.

    Jeg hadde ikke tenkt til, å skade noen, liksom.

    Jeg trodde, at dette var, noe lekeslåssing, (må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etterhvert, så gikk jeg opp, fra han ‘treigingen’.

    Og da, så tok han ‘treigingen’, Halsen-bagen min.

    (Som jeg ikke brydde meg, så mye om, egentlig.

    For det var litt flaut, å ha en sånn Halsen-bag, i Larvik, (må jeg si).

    Siden at de andre guttene, i Larvik, hadde enten Larvik Turn eller Fram-bager.

    Eller, det er mulig, at mange også, hadde helt anonyme gymbager.

    Selv om disse ‘fotball-gymbagene’, (eller hva man skal kalle dem), var rimelig populære, (mener jeg å huske)).

    Og ‘treigingen’.

    (Som var en gutt, i klassen til Frode Kølner, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Han bodde, i en blokk, like ved Fram stadion, (fant jeg seinere ut, for Frode Kølner dro meg med dit, en gang, (av en eller annen gang), etter at jeg hadde flytta, til faren min, (og var på helgebesøk, i Larvik)).

    Og han ‘treigingen’, hadde rødt hår og fregner, vel.

    Noe sånt).

    ‘Treigingen’, han heiv så bagen min opp, sånn at den, (etter en del forsøk), ble hengende rundt, en rund tømmerstokk, som lå, på toppen, av et huskestativ, (var det vel).

    Og det huskestativet, var kanskje 3-4 meter høyt, da.

    (Noe sånt).

    Og han ‘treigingen’, sa vel til meg, at jeg ikke skulle ta ned den bagen, på en dag, eller to.

    (Noe sånt).

    Og det sa jeg, at var greit.

    (For jeg likte ikke, den Halsen-bagen, noe særlig, uansett.

    Og jeg var egentlig ikke, i noe særlig ‘slåss-humør’.

    Jeg var bare i ‘lekeslåss-humør’, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg kom hjem, så så jo mora mi det, at jeg fått meg, et par blåveiser, og at Halsen-bagen min, var borte, da.

    Og jeg forklarte da det, at jeg hadde hjulpet Frode Kølner, i en slåsskamp.

    Og da klagde mora mi, på Frode Kølner, (husker jeg).

    For hu sa da, noe sånt som, at: ‘Lot _store_ Frode, deg ta over for han, i en slåsskamp?’.

    For det syntes mora mi, at virka rart, (siden at jeg var ganske tynn, og Frode var en del kraftigere, vel).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og dette var muligens, på en fredag.

    (Det var kanskje derfor, at jeg følte meg litt, i ‘lekeslåss-humør’.

    Siden at jeg syntes det, at skolen, var litt kjedelig, da.

    Og jeg likte, å se på fotballkamper, (fra England osv.), og ha fri, i helgene, da.

    For å si det sånn).

    Og uka etter, så var bagen min borte, (husker jeg).

    Selv om den vel hang der, i noen dager, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Men å få ned den bagen, det var ikke så lett, da.

    (Og jeg vet ikke hvem, som fikk ned den bagen, til slutt.

    Må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer om nettmobbing

    Erik Ribsskog
    Deres brev av 13. november/Fwd: Klage
    Erik Ribsskog     Thu, Nov 26, 2015 at 12:05 AM
    To: Nina Ansteinsson
    Cc: juridisk , post@forbrukerradet.no
    Hei,

    nei, jeg søkte om dere, på Google nå.

    Og Blikk var visst noe ‘skeive’ greier, stod det.

    Og det lærte jeg, av en kamerat, at betydde homo, (for Steven i
    Dynastiet var skei sa Carl, på 80-tallet).

    Noe sånt.

    Og da jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Lambertseter,
    fra 1994 til 1996.

    Så hadde jeg en butikksjef, som het Elisabeth Falkenberg.

    Og hu var lesbisk samboer, med ‘LO-pampe’ Liv Undheim.

    Så det er kanskje de, som tuller med meg, (selv om Undheim er død nå).

    Så dere får heller høre med dem, om det er de som har bestilt.

    Så forbeholder jeg meg retten til, å kalle uønskede ting, som jeg ikke
    har bestilt, for ‘dritt’, for å si det sånn.

    Det er mitt privilegium da, som mobbe-offer og ‘feilaktig kunde’, å
    kalle den dritten, hva jeg vil.

    Så får dere ha lykke til videre, i deres syndens lesbe-pøl, for å si det sånn.

    Erik Ribsskog

    2015-11-25 13:00 GMT+01:00 Nina Ansteinsson :
    > Hei!
    >
    > Jeg skal bringe dette videre til vår abonnementsavdeling.
    >
    > Det kan være noen som har lagt inn bestilling på dine vegne via vår
    > nettside. Men det er helt klart at en bestilling er mottatt hos oss. Dog
    > regner jeg med at vi avvikler dette abonnementet slik at du ikke mottar blad
    > og faktura fra oss.
    >
    > Når det er sagt er vi av den oppfatning om at magasinet vi produserer ikke
    > faller inn under kategorien «dritt», så det begrepet får stå for din
    > regning.
    >
    > Mvh.
    >
    > ___________________
    > Nina Ansteinsson
    > Daglig Leder
    > Tlf: 982 80 062
    > Mail: nina@blikk.no
    > Skype: nina.ansteinsson
    >
    > BLIKK AS
    > Nyheter hver dag: www.blikk.no
    > – Ingen er som alle andre
    >
    >
    >
    > 22. nov. 2015 kl. 13:53 skrev Erik Ribsskog :
    >
    > Hei,
    >
    > jeg viser til Deres brev av 13. november, (som jeg vedlegger en
    > skannet kopi av).
    >
    > Som jeg skriver, i min e-post, til dere, fra 29. oktober, så er dette
    > bare noe svindel, for meg.
    >
    > Jeg har ikke kontaktet dere, og vet ikke hva dette Blikk er engang.
    >
    > Jeg vil derfor ikke betale noe regning, for dette.
    >
    > (Jeg har også informert Datatilsynet, om at jeg har fått mange
    > uforståelige krav.
    >
    > Og jeg sender all de uønskede bestillingene, i retur.
    >
    > Så dere skal ha fått ‘dritten’ deres tilbake).
    >
    > Så vennligst slutt å plag meg nå, med deres dritt, både når det
    > gjelder uønskede magasiner og uønskede brev/fakturaer.
    >
    > Erik Ribsskog
    >
    >
    > ———- Forwarded message ———-
    > From: Erik Ribsskog
    > Date: 2015-10-29 4:28 GMT+01:00
    > Subject: Klage
    > To: abonnement@blikk.no
    > Cc: juridisk
    >
    >
    > Hei,
    >
    > jeg har mottatt et brev, fra dere, (se vedlegg), om abonnement, på et
    > eller annet.
    >
    > Jeg har ikke hørt om dette Blikk, engang.
    >
    > Jeg har hatt problem med, at noen, har bestilt masse ‘dritt’, i mitt
    > navn, på nettet, (som jeg har meddelt om, til Datatilsynet, blant
    > annet).
    >
    > Og det er nok det som har skjedd, her også.
    >
    > Så om dere vennligst kan slutte å sende deres uforståelige
    > krav/brev/’dritt’/etc.
    >
    > Erik Ribsskog
    >
    >
    >

  • Min Bok 8 – Kapittel 3: Enda mer fra Løvås

    Mens jeg bodde, på Løvås.

    (Og var i skjul der, må jeg si).

    Fra mars til juli, i 2005.

    Så var det sånn, at min søster Pia, besøkte meg/oss, en rekke ganger.

    (Kanskje en gang i måneden, eller noe sånt).

    Men Axel, han var der bare en gang, vel.

    (Jeg mener å huske, at Martin en gang sa det, at det var rart, at broren min, ikke var der oftere.

    Til Grete, (eller noe sånt), vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg måtte jobbe, på gården, allerede den andre dagen, (mener jeg å huske).

    Jeg kjente egentlig ikke Martin og Grete så bra.

    Så det ble til, at jeg hørte på dem.

    (Selv om planen min egentlig, var å finne ut, hvor jeg skulle dra, siden at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).

    Og den første jobbinga mi der.

    Det var å bære masse planker opp, fra cirka under låvebrua.

    Og opp en sti, (som fortsatt var glatt, siden at det ikke var isfritt enda).

    Og dette måtte jeg gjøre, mens Pia og Martin satt, på en ‘ute-plass’, (oppe ved den lille hytta, hvor jeg bodde), husker jeg.

    Så det var litt rart, må man vel si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Seinere den samme dagen, (var det vel).

    Så var det noen andre planker, som skulle flyttes.

    Og da, så skulle også Axel og Martin jobbe, (viste det seg).

    Og da, så var det sånn, at jeg klarte, å bære tre planker, av gangen, (eller noe i den duren), var det vel.

    Mens Axel, (som er kampsport-ekspert), bar 4-5 planker av gangen, (var det vel).

    Og Martin bar enda fler planker, (av gangen), mener jeg å huske.

    (Så Martin er veldig sterk da, må man vel si.

    Men Martin sa seinere, at han bare kunne jobbe, en time, hver dag.

    For han hadde vært, i så mange MC-ulykker, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Axel spurte meg, (på Løvås), om jeg hadde ladet AG3-en min, etter at jeg overhørte, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

    (Noe sånt).

    Og da spurte Axel, (om dette), på en nedlatende måte, (eller hvordan jeg skal forklare det), synes jeg.

    (Axel avbrøt meg liksom, mens jeg egentlig snakket om noe annet, vel.

    Noe sånt).

    Så da svarte jeg bare: ‘Ja’, (husker jeg).

    (Selv om det ikke var sånn, at jeg åpnet ammunisjonspakkene, til Heimevernet, (i tida før, jeg flytta til Sunderland, i 2004)).

    For jeg syntes nok, at Axel gikk litt nærme, når det gjaldt ‘HV-ting’, da.

    (For å si det sånn).

    Så derfor, så bare jattet jeg med, (da Axel spurte, om dette), da.

    For å slippe å diskutere HV-ting, i detalj liksom, (med folk som ikke var i HV), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, mens jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 2: Mer fra Løvås

    Jeg husker det, at den første tida, som jeg bodde, på Løvås.

    Så lå det et CD-cover framme, (i stua), som het ‘American Idiot’, (husker jeg).

    Og det var Andrea sin CD, (tror jeg).

    (Andrea er Grete Ingebrigtsen, (samboeren til Martin), sin eldste datter.

    Og Andrea ble konfirmert, en måned eller to, etter dette.

    Så hu gikk fortsatt på ungdomsskolen, da).

    Og dette var en CD, (med bandet Green Day), som jeg kjente godt, (husker jeg).

    For det albumet, hadde jeg lastet ned, da jeg bodde, på the Forge, (noen måneder tidligere).

    (Og hørt en god del på der, da).

    Men dette nevnte jeg ikke, for Martin og dem, (husker jeg).

    For jeg ville ikke ha rykte på meg, for å være på konfirmanter, for å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Martin og Grete, de digga en sang, med Johnny Cash, (på den her tida), som het: ‘Hurt’, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Grete sin sønn Risto, han ga meg plutselig en dag, et glass milkshake, (husker jeg).

    For Risto var så glad, i å lage sånne ting, (på kjøkkenet), sa Grete.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde egentlig bestilt sengeplass, på Perminalen, i Oslo, (fra Løvås), husker jeg.

    Men jeg syntes, at det ble dumt, å dra tilbake, til Oslo.

    Etter at jeg hadde overhørt, (på Rimi Bjørndal), at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

    Og onkel Martin, hadde masse våpen, (både rifler og håndvåpen), husker jeg.

    Så jeg spurte Martin, om jeg kunne få låne, et håndvåpen av han, (før jeg dro inn, til Oslo).

    (Siden at jeg var i Heimevernet, osv.

    Så var jeg vant til å ha en AG3, i klesskapet, for å si det sånn.

    Så jeg følte meg nok litt naken liksom, uten våpen, da.

    Noe sånt).

    Men Martin ville ikke låne meg noe våpen.

    Og Grete sa til meg, (på/ved tunet, utafor ‘hoved-huset’), at hennes kvinnelige intuisjon, fortalte henne det, at jeg ikke burde dra, tilbake til Oslo.

    (Noe sånt).

    Så det ble til, at jeg ble igjen, på Løvås, (etter at Pia og Axel, dro tilbake, til Oslo), da.

    Og så betalte jeg, cirka tusen kroner, i uka, for mat og opphold, (var det vel).

    Mens jeg samtidig, jobba gratis, for Martin og Grete, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    For å ta med litt, om Grete sin yngste datter Isa, (ei slank jente, med lyst hår), også.

    Så gikk vel hu, fortsatt på barneskolen, på den her tida, (tror jeg).

    Og hu hørte ikke, på samme musikk, som Andrea, (som også var slank, men som hadde mørkt hår), tror jeg.

    For jeg husker det, at etter, at jeg hadde bodd, på Løvås, i en del uker/måneder.

    Så hoppa hu Isa rundt, på kjøkken/stue-gulvet, (mens mora også var der), til en sang, (som var på radioen vel), som het: ‘Rich girl’, (med Gwen Stefani), mener jeg å huske.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 8 – Kapittel 1: Løvås

    Etter at jeg dukket opp, (onkel Martin kjørte meg dit, fra togstasjonen, i Larvik), på gården Løvås, (i Kvelde), i påsken, i 2005.

    Så var det sånn, at jeg fikk min søster Pia og halvbror Axel, til å også dukke opp, i Kvelde, (husker jeg).

    Onkel Martin, henta dem vel, på togstasjonen, (mener jeg å huske).

    Og Pia spurte meg, i bilen, (fra Larvik togstasjon), var det vel, om hun kunne få lov til, å ordne, med regningene mine, (eller lånene mine), for meg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg forstod ikke, hvorfor Pia var så opptatt, av regningene mine, (husker jeg).

    Men jeg sa, at det var greit, da.

    Jeg var selv, mer opptatt, av dette, med ‘mafian’, osv.

    Og jeg lurte på, om vi alle, (det vil si Pia og dem, Martin og dem, Axel og jeg), burde flytte, til Canada.

    (For å komme oss bort, fra det her ‘mafian-greiene’, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så jeg ventet, til både Pia og Axel, hadde klart å komme seg, til gården.

    Og så hadde vi et møte, på en ‘ute-plass’, på/ved gårdstunet, til Martin og dem.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    For å klare å overtale, Axel og Pia, til å dukke opp, på Løvås.

    Så måtte jeg liksom, forklare litt av ‘settingen’, over telefonen, (i forkant, av møtet).

    Og mens jeg begynte, å forklare dette, (om at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, osv.), til både Pia, Axel og Martin.

    (Martin holdt seg litt i bakgrunnen, vel.

    Men han hadde jeg snakka om dette med, mens vi venta, på Axel og Pia, da.

    Noe sånt).

    Så begynte Axel å si, at jeg gjentok meg selv.

    Men det var fordi, at jeg hadde snakket om dette, på telefonen også.

    (I forkant, av møtet).

    Men jeg måtte jo si dette på nytt, (for møtet), for at vi, (som var med, på møtet), skulle komme oss, på bølgelengde, liksom.

    Så Axel gjorde seg dum, (må man vel si).

    For så dum, går det vel ikke ann, å være, (må jeg nesten si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da Axel begynte, å ‘bable’ om, at jeg gjentok meg selv.

    Så stoppet Pia han, (husker jeg).

    Så jeg fikk snakket ferdig, da.

    Men når jeg avsluttet med, at vi alle, burde flytte, til Canada.

    (For å komme oss bort, fra det her ‘mafian-greiene’, da).

    Så ‘klikka’ Pia, (husker jeg).

    (Eller hun fikk sammenbrudd, må man kanskje si).

    For Pia sa da, at: ‘Men, jeg må bo i Oslo, jeg’.

    Og så ble hun sittende, med hodet, bøyet fremover, (som om hun var, i en slags tilstand), husker jeg.

    Og etter det, så gikk det ikke ann, å prate mer, til Pia, (virka det som).

    Så da ble møtet avsluttet, da.

    (Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens Axel og jeg, fremdeles oppholdt oss, like ved Pia, (som bare satt der, i en slags tilstand, med hodet bøyet fremover).

    Så sa pluteselig Axel det, (husker jeg).

    At han ville det, at vi to, skulle gå en tur, (rundt på eiendommen, til Martin og dem).

    Og Axel gikk da, opp et lite fjell, (opp mot der Risto sin lekekamerat bodde), husker jeg.

    (Risto er sønnen til Grete Ingebrigtsen, som er/var onkel Martin sin samboer, forresten.

    Og Risto gikk vel fremdeles, på barneskolen, på den her tida.

    Noe sånt).

    Og så sa Axel det, at han kjente, en av lederne, i A-gjengen.

    (Noe sånt).

    Og Axel sa også, at han ikke var noe redd, for å bo, i Oslo, av den grunn.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg hadde også sagt det, på slutten av møtet.

    (Muligens i forbindelse med, at Pia, fikk sammenbrudd).

    At, det kanskje var meg, som hadde blitt gæern, og liksom hadde hørt ‘syner’, da.

    Men det var bare for, å liksom klare, å snakke, om disse ‘mafian-tingene’, (i det møtet), da.

    (For å si det sånn).

    For det var ikke sånn, at vi pleide, å ha møter, om sånt.

    (Vi pleide aldri, å ha noen slags slekts-møter, (i det hele tatt), må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg tok også opp, i det møtet, at vi kanskje, burde kontakte politiet, (om det her ‘mafian-greiene’).

    Og det kan ha vært, da Axel og jeg, kom tilbake, ned mot ‘hoved-huset’ igjen, (etter ‘spasertur-møtet’, til Axel), at jeg overhørte det, at Martin sa, til sin samboer Grete Ingebrigtsen, (om meg, må det vel ha vært), at: ‘Han er nok gæern nok, til å også kontakte politiet, om det her, han’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.