PS.
Så James Bond-skuespillerne, må like, å dra på kino.
Ellers så klikker Magne Winnem.
(Noe sånt).
Men jeg mener, at dette blir, som noe dumt.
For folk er forskjellige.
Noen synes kanskje, at telefonsalg, er morsomt.
Og andre, (som kanskje er yngre, og som kan gå på diskoteker osv.), synes kanskje, at telefonsalg, er kjedelig.
(Noe sånt).
Dette, (telefonsalg-jobben), var forresten, en jobb, som jeg fant, i Aftenposten.
Så det var vel stuerent.
Man må vel si det, at Winnem går for nærme, når han klarer, å si noe sånt, (som at jeg ikke kan reservere meg, mot telefonsalg, siden at jeg har jobbet, som telefonselger.
Siden at det da blir som dobbeltmoral, (mente vel Winnem).
Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det var dessuten sånn, at jeg jobba skift, på den tida, som jeg reserverte meg, mot telefonsalg.
(Det var vel sånn, at jeg noen ganger, ble vekket, av telefonselgere.
Og at det også var sånn, at jeg hadde litt søvn-underskudd, (på den her tida), kanskje.
Og at jeg derfor likte, å sove ut, på fridagene mine.
Siden at jeg noen ganger, måtte opp, klokka seks deromkring, om morgenene, da.
Noe sånt).
Så det var vel det med søvn, som var hovedgrunnen, til at jeg reserverte meg, mot telefonsalg.
(Noe sånt).
Og ikke det, at jeg hatet telefonselgere.
Selv om det også kunne være, noen telefonselgere, som var veldig sleipe, (husker jeg), fra da jeg jobba selv, som telefonselger.
Og da jeg jobbet som telefonselger, så solgte vi dopapir, for cirka 200 kroner, per sekk.
Men da ble det billigere, å kjøpe det billigste dopapiret, på Rimi, (hadde jeg funnet ut).
For det kosta vel da, cirka 10-12 kroner, per åtte-pakning.
Og da ble det en drøy hundrelapp, per sekk.
Noe sånt.
Og å kjøpe inn en sekk, av alt mulig, når man bor, på hybelleilighet.
Nei, da må man vel tilslutt, sove på gangen, (eller noe sånt).
(Siden at stua nok da, blir mer som et lager.
Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Og det var ikke sånn, at dette med å være telefonselger, var som et slags kall, for meg.
Det var tilfeldig, at det var den ekstrajobben, som jeg begynte i.
(Det var fordi, at Norsk Idrettshjelp, annonserte i Aftenposten, på den tida, som jeg så, etter en ekstrajobb).
Jeg husker fra barneskolen, at klasseforstander Tore Allum, en gang sa det, at jobber som politi og sykepleier, var relativt lavt lønnet, siden at samfunnet ønsket, at de som tok på seg disse jobbene, skulle se på jobben sin, som et kall, liksom.
Men at telefonselgere behøver, å se på jobben sin, som et kall.
Nei, det hadde jeg ikke tenkt på, før Magne Winnem fikk denne reaksjonen sin, (på et av sine besøk, hos meg, på St. Hanshaugen).
Jeg er ikke sikker på, om det er åpenbart liksom, at man må se på jobben sin, som et slags kall, for å ha en ekstrajobb, som telefonselger.
Det er det nok delte meninger om, (i så fall), mistenker jeg.
Så jeg må nok si det, at Magne Winnem, dreit seg ut.
Da han sa dette, om at jeg ikke kunne reservere meg, mot telefonsalg, siden at jeg selv, hadde hatt en ekstrajobb, som telefonselger, (i sin tid).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.