I dag, (fredag), så var jeg og handla mat, i Oslo, igjen.
I dag, så dro jeg innom Rema, ved St. Olavs plass.
(Rema Universitetsgata, heter visst den butikken.
Så jeg nå, på nettet).
Og der, så var det sånn, at ei ordentlig kledd mor, i 50-60 åra.
Og sønnen hennes, (virka det som).
De stod, og hang, foran ‘gangen’, til panteautomaten.
Så jeg fikk ikke panta flasker.
Jeg måtte be disse folka, om å være så snille, å flytte seg.
Og det var nesten sånn, at jeg måtte tuppe dem, i ræva, (for å få dem, til å flytte seg), må jeg si.
Så makan til åreforkalka og/eller åndsforlatte/åndsfraværende folk, da.
Henge sånn, i butikken.
Og klokka var cirka 22.40, vel.
(Noe sånt).
Så dette var ‘merksnodig’, må jeg si.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Det var også sånn, at jeg hadde en handlelapp.
Men denne butikken, hadde ikke billig dopapir, (av den typen, som Rema-butikker, pleier å ha).
Jeg spurte kassamannen, (som var mørkhudet og snakket dårlig norsk, må jeg si).
Og han sa, at de var: ‘Utsolgt’, (for det dopapiret).
Men jeg så, ikke noe plass, for det dopapiret, i hylla.
Så det virka rart, for meg.
Kan det ha vært, at denne butikken, ikke vil selge denne varen, fordi at de tjener mer penger, på dyrere dopapir?
Hvem vet.
Hm.
Kassamannen spurte heller ikke, om jeg ville, ha kassalappen.
Noe som jeg lærte, da jeg begynte, på Matland/OBS Triaden, høsten 1990.
At man alltid, skulle spørre kundene om, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.