Erik Ribsskog
| Saksnummer: 12353537. |
http://www.hegnar.no/okonomi/artikkel574942.ece?_ga=1.42335333.1180349226.1439249656
PS.
Da jeg var, på Rema Fredensborg, i dag, (lørdag), for å handle.
Så var de utsolgt, for masse julevarer, som koster, en krone, (eller noe sånt), per vare.
(Noe sånt).
Og da jeg jobba, som butikksjef, i Rimi.
Så hadde vi noe. som kaltes aktivitetsplasser.
Og de kampanje/tilbudsvarene, (som stod, på disse aktivitetsplassene), ble byttet ut, hver fjortende dag.
Og hvis vi skulle, ha noen varer, på tilbud.
Så var det sånn, at da måtte vi bestille inn ekstra, av de varene.
(Sånn at det ikke skulle bli utsolgt).
Unntaket var noe, som ble kalt partivarer, som vi bare solgte, til det ikke var mer igjen de, på lager.
(Noe sånt).
Men Rema-butikkene, de har masse Coca-Cola osv., på aktivitetsplass, i butikken, (har jeg lagt merke til).
(Nå i desember 2015).
Og samtidig, så er det utsolgt, i hylla, for marsipan, til en krone.
(Jeg så ikke etter marsipan, på Rema Fredensborg, i dag.
Men de var utsolgt for billig julegrøt og billig julebrus, husker jeg).
Så hvorfor ikke plassere, en kvart-pall, med marsipan, på enden av en hylle-reol.
Sånn at alle kundene, kan få nyte godt av, dette tilbudet.
Nei, det gir lite mening, å ikke gi disse gode tilbudene, ekstra plass.
På Matland, (hvor jeg begynte å jobbe, høsten 1990), så hadde de visst hatt tilbud, på klementiner, til en krone, per kilo, (en gang).
Og da hadde de ikke bare en kasse klementiner stående, (i fruktavdelinga).
Nei, de hadde visst fyllt opp, mye av gulvet, (i fruktavdelinga), med klementiner, (ble det sagt, av noen kolleger, (av meg), på Matland/OBS Triaden).
Så man glemmer, i våre dager, å ta inn ekstra, av tilbudsvarene, virker det som.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Dessuten, så er det sånn.
At hvis man handler, i en Rema-forretning, i Oslo.
Så står det ofte, et vanlig person-navn, på kvitteringa.
Og det er navnet, til franchise-tageren.
Og disse franchise-tagerne, blir nok ikke så glade, hvis Rema-kjeden bestemmer, at for eksempel pepperkaker, skal koste, en krone.
For da taper franchise-tagerne penger.
Så franchise-tagerne, vil kanskje ikke være lojale, når Rema bestemmer, at de skal ha masse forskjellige varer, på tilbud, til en krone.
For da vil kanskje franchise-tageren, nesten begynne, å grine.
Siden at hver gang, noen kjøper en boks pepperkaker, (til en krone), så blir det som, at franchise-tageren, mister et par kroner, i lommeboka si, (eller noe i den duren), da.
Så snusfornuftige og/eller fremmedkulturelle butikk-drivere, kan da muligens, begynne å angripe kundene, (som er økonomiske, når de handler).
Siden at de muligens sitter, i butikken, og regner på, hvor mange kroner, som de taper eller tjener, på hver enkelt kunde, da.
(Kan man vel forestille seg, ihvertfall).
Så noen kunder, (som reflekterer, over dette), vil kanskje kvie seg, for å kjøpe varer, til en krone, da.
For da får man kanskje A-gjengen og B-gjengen, (og der som er), etter seg.
Siden at butikk-driveren, kanskje har kontakter, i de gjengene, (eller noe i den duren), da.
(For alt hva jeg vet).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Dette, (at det er konflikter, mellom kjeden og franchise-tagerne).
Det er ikke noe, som jeg, har funnet på.
Men det har vært om dette, i nyhetene.
Når det gjelder, McDonalds.
For der har noen franchise-tagere, (som kanskje, er snusfornuftige da), gått til rettsak, mot McDonalds-kjeden, siden at de har satt prisen, på de billigste burgerne, så lavt, at restaurant-driverne, har tapt penger, på de kundene, som kun handler, de billigste burgerne.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
http://www.nettavisen.no/na24/franchisetakere-saksker-mcdonalds-for-millionbelp/3423145641.html
Det var også sånn, at Martin og Grete, fikk mye besøk, fra Østfold, mens jeg bodde, på Løvås, (husker jeg).
En helg, (var det vel).
Så kom det et middelaldrende/eldre par, på besøk.
Og de kjørte, en gammel amerikaner.
Og slo opp telt, (i fylla), i hagen, (ikke så langt fra verandadøra), til Grete og Martin.
Og det var også sånn, noen unge menn, var med, disse østfoldingene.
Og disse unge mennene, kalte Martin, nesten konsekvent, for: ‘Ribsskauen’, (husker jeg).
(Og de liksom ‘spytta ut’, dette kallenavnet, når de sa det, da.
Noe sånt).
Så det var kanskje, et kallenavn, som Martin fikk, da han bodde, i Askim, (på slutten, av 90-tallet), da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var også sånn, at Martin hadde en slags svømmekonkurranse, med han ene østfoldingen.
I tjernet.
(Sånn som jeg husker det).
Og etter den konkurransen, (som de avtalte, (i fylla), uten at noen andre, skjønte dette, vel).
Så var det sånn, at han ene østfoldingen klagde, på onkel Martin, (på grunn av et eller annet da).
Og det var vel noe sånt som, at han østfoldingen, neste hadde drukna.
Og så hadde ikke onkel Martin, villet hjelpe han, (eller noe i den duren), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da disse østfoldingene, skulle tilbake, til Østfold, på søndagen, (var det vel).
Så tok de avskjed osv., da.
Og etter en halvtime, (eller noe sånt), så kom de gående tilbake da, (var det vel).
For da hadde, den gamle amerikaneren deres, fått motorstopp, (eller noe sånt), da.
Og da, så måtte det vel ringes, til Falken, (eller om det var Viking), eller noe i den duren, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste episodene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Det var også sånn, at det en gang, dukka opp, et annet middelaldrende Østfold-par, på gården.
Og det var, mens jeg var aleine der, (på Løvås), husker jeg.
Og da, så lot jeg dette paret, få låne avisa, (Østlands-Posten), mens jeg selv dro, bort til Enga, hvor jeg skulle jobbe, med å rydde noe kvist/trær, (som Martin hadde hogd ned, med motorsag), eller noe i den duren.
Og dette paret, hadde med seg, en termos, (med kaffe), husker jeg.
Men jeg hadde blanda, en stor flaske, med saft, (husker jeg).
Og det stussa vel, dette paret litt over, (at jeg heller drakk saft, enn kaffe), tror jeg.
Men det var fordi, at man trenger, å drikke en del, når man jobber, med fysisk arbeid, da.
(Lærte vi om, under førstegangstjenesten, osv.).
Så en skvett kaffe, det blir liksom ikke noe, når man skal jobbe, i flere timer, med noe slags tømmerhogger-arbeid, (eller noe i den duren), da.
(Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Og dette ‘kaffe-ekteparet’, fra Østfold.
De var fra samme sted, som Petter Solberg, (mener jeg, å huske, at de sa).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens jeg bodde, på Løvås.
Så pratet Martin og jeg, en gang, om Martin, (og min mor), sine danske direktør-fettere, (min mormors nevøer), Steffen og Thomas Heegaard, (husker jeg).
Og Martin likte ikke, disse danske fetterne sine, (husker jeg, at han nevnte).
Martin syntes det, (sa han), at han Thomas Heegaard, (som på den her tida, var direktør, i Disney vel, i Danmark), var så stiv og merkelig, (eller noe i den duren), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Martin likte heller ikke væremåten, (eller hva man skal kalle det), til sine egne foreldre, (husker jeg).
Martin hørtes ut, som om han mistrivdes veldig, under oppveksten sin, (husker jeg).
Martin sa ikke nøyaktig, hva det var, som han ikke likte, ved sine egne foreldre.
(Sånn som jeg husker det).
Men det kan kanskje ha vært det, at bestefar Johannes, var så formell, (eller hva man skal kalle det), da.
Hvis bestefar Johannes, gikk søndagstur, (med familien sin/slektningene sine), som pensjonist, i Nevlunghavn, på 70-tallet.
Så ville bestefar Johannes, (og bestemor Ingeborg), hilse på, omtrent alle de møtte, (sånn som jeg husker det).
Så Martin likte kanskje ikke, at hans foreldre, av såpass borgerlige, (eller hva man skal kalle det), da.
(Noe sånt).
For Martin fikk et slags utbrudd, (eller en slags reaksjon, må man vel kanskje kalle det), når han snakket, om sine foreldre, (sånn som jeg husker det), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da jeg nevnte, til Martin, at bestemor Ingeborg, hadde vært så slitsom, da jeg besøkte henne, i Nevlunghavn, sommeren 1996.
(I forbindelse med det, at bestemor Ingeborg, skulle sitte på med meg, (i min daværende bil, en Toyota HiAce), inn til Larvik).
Og at jeg derfor lurte på, om bestemor Ingeborg, måtte sies, å være, litt skrullete, (eller noe i den duren).
Da reagerte Martin på det igjen og, (husker jeg).
For da fortalte Martin meg, (noen dager seinere, var det vel), at det jeg sa, (om at bestemor Ingeborg, var litt masete eller skrullete).
Det hadde gjort han trist, (eller noe i den duren da), fortalte Martin.
Så det var nok ikke det, at foreldrene var skrullete eller slitsomme, som Martin mislikte dem for, da.
Det må ha vært noe annet igjen, (som jeg ikke helt fikk med meg), da.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste episodene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Onkel Martin, sa også til meg det, en gang, mens jeg bodde, på Løvås.
At bestefar Johannes, en gang, hadde sagt til Martin, mens de bodde, på Sætre, (på første halvdel, av 70-tallet), var det vel.
At hvis Martin, fikk noen av nabo-jentene, gravide.
Så ville Johannes skyte seg.
(For det var så mye rart, som foregikk da, (på den tida), sånn som jeg skjønte det.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, mens jeg bodde, på Løvås.
At det liksom var noe, med onkel Martin, (eller noe i den duren), husker jeg.
For det var sånn, (husker jeg), at Thor Borgersen, en gang sa, (om meg), at jeg var så flink, til å prate med folk, (eller noe i den duren).
Og at jeg til og med, klarte å snakke, med Martin, (sa Thor).
(Noe sånt).
Dette sa Thor Borgersen.
En gang, som Grete, Martin, meg og noen kamerater av Thor, vel.
Satt rundt en ‘bål-plass’, (var det vel), mellom hytta til Thor og Farrisveien.
En kveld, våren 2005.
(Noe sånt).
Så Martin var visst vanskelig, å omgås med da, (sånn som jeg forstod det, på praten, til han Thor Borgersen, denne kvelden).
Men jeg kjente hverken Thor Borgersen eller onkel Martin, så utrolig bra.
Så hva dette egentlig var om.
Det tørr jeg ikke å si, helt sikkert.
Men ingen røyk uten ild, (som det heter).
Så det var nok, et eller annet rart, rundt onkel Martin, (på den her tida), da.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Noe som jeg syntes, at var ‘far out’, på Løvås.
Det var, at onkel Martin, tydeligvis mente, at jeg ikke klarte, å smøre brødskiver selv.
For onkel Martin, begynte plutselig, å smøre brødskiver for meg der, (av en eller annen grunn), husker jeg.
Så hva dette var om, det skjønner jeg ikke.
Men det var vel antagelig sånn, at dette var noe tull, fra onkel Martin, da.
For å smøre brødskiver selv.
Det har jeg vel klart, siden jeg var guttunge.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Martin pleide ofte, å handle for meg, (det gikk en del brus, juice, potetgull, godteri, aviser og øl), på Lidl, (på/ved Skreppestad), husker jeg.
Og det syntes jeg, at var greit, selv om øl-en, (fra Lidl), vel het: ‘Seidel’, (istedet for Ringnes), hvis jeg ikke tar helt feil.
(Noe sånt).
Men det var billig, på Lidl, (mener jeg å huske), og varene derfra, hadde ok kvalitet, vel.
Så jeg klagde ikke, på det, (at Martin pleide å dra, på Lidl, når han skulle handle, for meg), da.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hvis man ba, onkel Martin, om å kjøpe med, for eksempel, en Pizza Grandiosa.
(En gang, Grete ikke var hjemme, (for å lage middag), for eksempel).
Så kom Martin, noen ganger tilbake, med feil pizza, (husker jeg).
For Martin, klarte visst ikke, å se forskjell, på de forskjellige Grandiosa-typene, da.
Så hvis man ba Martin, om å kjøpe med, en ‘vanlig’ Grandiosa.
Så kunne Martin like gjerne, komme tilbake med, en ny type Grandiosa, (for eksempel, med kjøttdeig og løk på, da).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste episodene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Etter at våren hadde gått over, til sommer, (var det vel).
Så begynte Martin, å høre en del, på bandet the Doors, (husker jeg).
Og Martin sa det, at han spesielt likte, en sang, som het: ‘Back Door Man’, (mener jeg å huske).
Og da hinta vel Martin noe, om at denne sangen, var om sodomi/anal-sex, (eller noe sånt), mener jeg å huske.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Martin var jo våpenekspert.
(Han pleide blant annet, å støpe patroner selv.
Mener jeg å huske.
Fra den helgen, som Pia og jeg, besøkte Martin og Ann Kjerulf Hansen, i Sætre, (var det vel), på midten, av 80-tallet).
Og Martin hadde også masse rifler, hagler og håndvåpen, (i et våpenskap), på gården.
Og som jeg skrev om, i Min Bok 5, så pleide Martin, å drive, med øvelses-skyting, (på skrått, over Enga), på gården.
Og det dreiv vi også, en god del med, i 2005 da, (husker jeg).
Blant annet også, når Martin sin datter Liv Kristin Sundheim, var på besøk, (fra Ås, hvor hun bodde, hos sin mor Kari Sundheim, heter hun vel).
Og da var det sånn, (husker jeg), at Liv Kristin fortalte, (til Martin og meg, var det vel).
At når hun fortalte, til sine venner, (i Ås), om at hun fikk lov til, å drive, med skyting osv., når hun var, på besøk, hos sin far, (i Kvelde).
Så var det sånn, at hennes bekjente, i Ås, (mer eller mindre), ikke trodde på henne da, (ifølge Liv Kristin).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Liv Kristin, (som er en yngre kusine av meg, som jeg egentlig ikke kjenner, så bra).
Hu fortalte meg det, (husker jeg), en gang, våren/sommeren 2005.
(Inne i hoved-huset, på Løvås, var det vel).
At hu hadde fått, så bra karakterer, (på ungdomsskolen, i Ås, må det vel ha vært).
Liv Kristin, gikk vel, på den her tida, (våren/sommeren 2005), i åttende eller niende klasse, på ungdomsskolen, (tror jeg).
Og hu hadde visst, bare fått toppkarakterer, i karakterboka, (sånn som jeg forstod det), fortalte hu.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
