johncons

Måned: desember 2015

  • Mer fra Norge

    I dag, så var jeg og handla, på blant annet Rema Fredensborg.

    Og da jeg skulle pakke varene, så så jeg det, at det lå noe søl, i den ‘båsen’, som varene mine, havna i.

    Så jeg klagde, til den unge kassamannen, og sa det, at det lå noe søl, i kassa, da.

    Og kassamannen sa da det, at han dreiv, og vaska.

    Og jeg sa da at, de burde vaske kassene, før åpningstid.

    (For jeg har jobbet, i et halvt års vikariat, som heltids-kassamedarbeider, på Matland/OBS Triaden, (fra høsten 1990 til våren 1991).

    Og på tidligskiftet der, så begynte vi, en time, før åpningstid, (hvis jeg husker det riktig).

    Og da vaska vi kassene våre, vi satte ut aviser(/ukeblader) og vi telte kassaskrinet, (var det vel).

    Og da hadde vi tid nok, til å også ta en røyke-pause, (på spiserommet), før butikken åpna.

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og måten vi lærte, å vaske kassene på, på Matland/OBS Triaden.

    Det var, at vi først fylte opp en bøtte, med passe varmt vann.

    Og så tok vi litt såpe, i den bøtta.

    Og en rein klut, (forhåpentligvis).

    Og så dyppa vi kluten godt, oppi bøtta.

    Og så _vrei vi om_ kluten.

    Og _så_ vaska vi kassa.

    Men på Rema Fredensborg i dag, så det nesten ut som, at den unge kassamannen, hadde velta vaskebøtta si, i kassa.

    For det lå en slags dam, (med litt såpeskum i), nederst i kassa hans, da.

    (I den ‘båsen’, hvor varene mine havna).

    Og så mye vann, ble det aldri, i kassa, av å vaske, sånn som vi lærte det, på Matland/OBS Triaden.

    Så her var det nok, noe ‘lurifaks’, (på Rema Fredensborg, i dag), vil jeg nok si.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 8 – Kapittel 16: Mer om Løvås leirduebane

    Jeg tror, at det her, på være den skytterbanen, som det var drama rundt, i 2005, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel):

    leirduebane hm

    http://online.njff.no/skytebane/list.php?enc=latin1

    PS.

    Wikipedia mener visst, at det heter Lauås der, (og ikke Løvås), men den navne-versjonen, (Lauås), har ikke jeg hørt før, ihvertfall:

    wiki lauås

    https://no.wikipedia.org/wiki/Skytebaner_i_Vestfold

    PS 2.

    ‘A’ er Enga, ‘B’ er Løvås leirduebane, ‘C’ er låven, ‘D’ er hoved-huset og ‘E’ er hytta til Thor Borgersen:

    løvås paint 2

    PS 3.

    Det var også sånn, at Grete og Martin, abonnerte på Østlands-Posten, (husker jeg).

    Og i etterkant, av dette dramaet, rundt Løvås leirduebane, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 8).

    Så skrev Østlands-Posten, en ganske stor artikkel, om problemene, rundt denne skytterbanen, (og at den lå, i et område, hvor folk bodde), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 8 – Kapittel 15: Mer fra Løvås

    Det var også sånn, at Martin, Grete, Isa, Andrea, Risto og jeg, (var det vel), var på besøk, hos bestemor Ingeborg, i Nevlunhavn.

    (Og det er mulig, at Martin sin datter Liv Kristin, også var med.

    Men det tørr jeg ikke å si sikkert).

    Og ungene til Grete, kunne ikke fordra bestemor Ingeborg, (sånn som det virka som, for meg).

    Så det var jeg, som måtte hjelpe bestemor Ingeborg, med å ta ut asjettene osv., fra verandaen hennes, og inn på kjøkkenet, (etter at vi hadde spist, noe iskrem, eller noe i den duren), husker jeg.

    (Så det er mulig, at Grete.

    (Som noen ganger, kunne være nesten nevrotisk, vel.

    Når det gjaldt ting som, at min søster Pia, ønsket å komme på besøk, (på Løvås)).

    Ikke var med, (av en eller annen grunn).

    Det ville vel kanskje, ha blitt dårlig plass, i bilen da, (for å si det sånn).

    Selv om jeg ikke husker, bilen/bilene til Martin og dem, så utrolig bra.

    Og Risto, klarte for eksempel, å hoppe inn, både her og der, i biler, (sånn som jeg husker det).

    Så hvor de forskjellige, i denne familien satt, i en bil, kunne nok variereres, en del, hvis jeg skulle tippe.

    Så å huske noe sånt nøyaktig, (etter mer enn ti år), er ikke så lett, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Bestemor Ingeborg, var også, på besøk, på Løvås, på 17. mai, (i 2005), var det vel.

    Og da, så var det sånn, at bestemor Ingeborg, liksom ville, gå tur med meg, (med Martin på slep vel), til et slags ‘kolle-område’, på eiendommen.

    Og da vi kom fram, til en liten grønn flekk der, (som bestemor Ingeborg, vel hadde gått til før, virka det som), så snudde hun bare, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Så hva poenget var, med denne gåturen, det er ikke så lett, for meg, å si, (må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og bestemor Ingeborg sa også det, mens vi gikk oppover, mot det ‘kolle-området’ vel, (som lå, mellom hoved-huset og Farrisveien, (må man vel si)).

    At norsk, dansk og tysk, var det samme, (for henne).

    (Noe sånt).

    Det er mulig, at vi snakket om bøker.

    Og at jeg hadde nevnt det, at jeg hadde kjøpt en Kafka-bok, (i et antikvariat), i København.

    (Eller noe i den duren).

    En bok, som jeg leste ferdig, på Løvås, vel.

    (Noe sånt).

    Men jeg var ikke enig i det, at norsk og tysk var det samme, (som bestemor Ingeborg vel mente), for å si det sånn.

    For det er sånn, at jeg ikke forstår, så utrolig mye alltid, av tysk da, (må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Tante Ellen, (som fremdeles bodde, i Sveits, på den her tida), dukka opp, på gården, i forbindelse, med Andrea sin konfirmasjon, (var det vel).

    Og da, så dreiv jeg, og hogde ved, (eller noe sånt), på den andre sida, av bekken, vel.

    (Dette var en bekk, som kom inn, mot gårdens dyrkbare mark, (heter det vel), cirka ved den enden av Enga, som lå lengst vekk, fra hoved-huset.

    Og så rant bekken, langs den delen av Enga, som lå nærmest, Løvenskiold-skogen.

    Og etter det, så rant bekken, mellom noen jorder, (hvor det noen ganger, beitet noen hester og sauer).

    Og etter det igjen, så rant bekken, under Farrisveien vel, og så videre, ned til Tjernet.

    Noe sånt).

    Og mens jeg bodde, på Løvås, så barberte jeg meg ikke, så utrolig ofte.

    For ungene til Grete, hadde jo sine soverom, i andre etasje, i hoved-huset.

    Og i den etasjen, så lå også badet.

    Så jeg prøvde, å la ungene til Grete, være litt i fred, da.

    Så derfor, så prøvde jeg, å ikke være, så mye på badet, (den tida, som jeg bodde, på Løvås), da.

    (Noe sånt).

    Og da tante Ellen, fikk se meg, med skjegg.

    Så sa hun det, at: ‘Da er det ikke bare Martin, som det er noe vilt med, da’.

    (Noe sånt).

    Og tante Ellen, sa vel også, noe sånt som, (om meg, mistenker jeg), at: ‘Før så klarte han alt mulig, og nå klarer han ingenting’.

    (Noe sånt).

    Tante Ellen ga meg også, sin e-post-adressen, (av en eller annen grunn), husker jeg.

    Og jeg husker det, at tante Ellen, også hadde en ‘gmx-epost-adresse’, sånn som hu ‘tyska’, som jeg hadde kyssa, på the Forge, (noen måneder tidligere).

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 6).

    Og e-post-adressen, (til tante Ellen), var: ‘ripsen@gmx.ch’, (sjekka jeg nå, på G-mail).

    Og jeg reagerte litt på, at tante Ellen, kalte seg ‘ripsen’, (i e-post-adressen sin), husker jeg.

    For det virka litt dumt, (husker jeg, at jeg syntes).

    Men dette var visst noe morsomt da, ifølge tante Ellen.

    (Noe sånt).

    Så ‘Ripsen’, kan muligens ha vært et kallenavn, som tante Ellen fikk, mens hun gikk på forsøksgym, i Oslo, (på 60-tallet), eller noe i den duren, da.

    (Siden at pikenavnet hennes, er Ribsskog, mener jeg).

    Noe sånt.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at siden at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

    (Mens jeg jobbet, på Rimi Bjørndal, i 2003).

    Så tenkte jeg det, at jeg kanskje burde prøve, å holde, en litt lav profil liksom, (i Norge), da.

    Og derfor, så var jeg vel bare, i butikken, en eller to ganger, mens jeg bodde, på Løvås.

    (Og det var i den Spar-butikken, (eller hvilken kjede det var igjen), som holdt til, i Kvelde sentrum, (mener jeg å huske).

    Hvor de hadde en butikksjef, som var litt ‘gubbete’ liksom, mener jeg å huske.

    (Noe sånt).

    For onkel Martin, dro innom denne butikken, ganske ofte, blant annet fordi, at de der hadde, en ferskvareavdeling, hvor Martin pleide, å finne, for eksempel ferdigstekte frikadeller, (eller, det kunne vel også være, for eksempel karbonader, viltkaker eller kjøttkaker), som han åt, (som snacks), før han kjørte videre da, (sånn som jeg husker det).

    Noe sånt).

    Og derfor, så ble det sånn, at onkel Martin, pleide å handle for meg, (på mitt Visa-kort, som jeg vel ga han koden til), husker jeg.

    Og det var sånn, at jeg hadde begynt, å røyke igjen, etter alle problemene, på Rimi Kalbakken, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 5), i år 2000 og 2001.

    Og Martin ville heller, at jeg skulle røyke tobakk, (og liksom gå med, en sånn tobakkspakke, på baklomma da, mener jeg å huske), av en eller annen grunn.

    Og derfor, så kjøpte Martin med tobakk, (istedet for sigaretter), når han handla for meg, da.

    (Og det var vel Gul Mix, som Martin begynte å kjøpe til meg, hvis jeg husker det riktig.

    For Martin mente vel kanskje, at det var mer ‘karslig’ liksom, å røyke tobakk, (enn sigaretter), da.

    Hva vet jeg).

    Men da min søster Pia, var på et av sine cirka månedlige besøk, på Løvås.

    Så ble hun sur, (husker jeg), siden at rullings-røykinga, hadde ført til, at jeg hadde fått, noe slags gul misfarging, på en del, av min høyre pekefinger, (var det vel).

    Og det likte ikke Pia da, (husker jeg).

    Og da Pia sa dette, til Martin, (mens jeg var der).

    Så klagde Martin, på Pia, (husker jeg).

    Og sa noen ‘halvkvedede viser’ liksom, (om meg, til Pia).

    Og det var, noe sånt som, at: ‘Vil du at han skal være helt ..’.

    (Noe sånt).

    Så Martin ville, at jeg skulle se litt karslig, (eller harry), ut da, (virka det som).

    Mens Pia ville, at jeg skulle se helt perfekt/feilfri ut, (som en Ken-dukke, eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Og sånn snakka Pia og Martin, om meg, mens jeg var der, (husker jeg).

    Så det var jo nesten som, at de lot som, at jeg ikke var der, (for å si det sånn).

    Så respekten, (til Pia og Martin), ovenfor meg, var kanskje ikke helt på topp da, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Jeg sendte en e-post til Riksarkivet

    Erik Ribsskog


    Opplysninger om dødsfall i Alicante – arkivet til visekonsulatet i Alicante

    Erik Ribsskog Sat, Dec 5, 2015 at 1:00 AM

    To: Seksjon for brukertjenester


    Cc: post , emb.madrid@mfa.no, Bjørn Ribsskog


    Hei,

    takk for svar!

    Jeg prøver å sende en kopi, av denne e-posten, til UD, og så håper
    jeg, at de har oversikten.

    Igjen takk for svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2015-12-04 14:47 GMT+01:00 Seksjon for brukertjenester
    <riksarkivet@arkivverket.no>:
    > Vår ref.: 15/30757
    >
    > Se vedlegg for svar på henvendelsen.
    >
    > Mvh Gunn Løwe e.f.
    > arkivar
    > Riksarkivet
    > ______________________________________________________________________
    > Denne e-posten er skannet av MessageLabs Email Security System.
    > For mer informasjon se
    > http://www.messagelabs.com/email
    > ______________________________________________________________________

    PS.

    Her er e-brevet fra Riksarkivet:

    riksarkivet e-brev

  • Mer fra Norge

    I dag, så var jeg, i Oslo, for å handle mat, osv.

    Og på veien tilbake, til Bærum.

    Så virka ikke reisekortet, da jeg gikk på bussen, (husker jeg)

    Og da følte jeg meg dum, (må jeg si).

    For disse ‘reisekort-leseplatene’, (på bussene), er forskjellige, fra buss til buss, (selv om alle bussene, er eiet, av firmaet Ruter).

    Så jeg måtte spørre sjåføren, om: ‘Er det lys eller pip’.

    (Noe som jo høres dumt ut).

    Så dette reisekort-systemet, får folk, til å se dumme ut, (vil jeg si).

    Sjåføren, (en pakistaner vel), sa at: ‘Ingen av delene, men jeg ser her’.

    Så sjåføren, har tydeligvis, et eget display da, (som han kan lese på).

    Men kunden, kan ikke se noe, på ‘sitt’ display.

    For det displayet, må kunden legge reisekortet sitt oppå.

    Så det er jo, et dumt system, (må man vel si).

    Så de som har funnet opp, dette reisekort-systemet, (til Ruter), skulle hatt ris på baken sin, (vil jeg nesten si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

  • Min Bok 8 – Kapittel 14: Og enda mer fra Løvås

    Mens jeg bodde, på Løvås, så var det sånn, at min søster Pia, en gang dukka opp, på gården, med dårlige nyheter, (husker jeg).

    Pia sa det, at hennes venninne Siv, hadde fått diagnosen: ‘Schizofren’, (mener jeg å huske, at Pia sa).

    (Siv var hun, som var med Pia, og besøkte meg, (sammen med hver deres unge mulatt-sønn), noen måneder tidligere, (i juleferien 2004), da jeg studerte, ved University of Sunderland, (og bodde, på the Forge).

    Så det var jo rimelig rart, (må man vel si), at både Siv og jeg, måtte gå til psykolog, på den samme tida.

    Jeg hadde ikke fått noe diagnose, av hu Silke.

    Men Martin kjørte meg, inn til hennes kontor, i Larvik, en gang i uka, (eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hos Thor, så dukka det plutselig opp, en ny gjest, som noen ganger var der, de gangene, som Martin dro meg med dit.

    Dette var en som het Trond, (husker jeg).

    Trond jobba, som dørvakt, på utestedet Fritz, på Fritzøe brygge, (i Larvik), mener jeg å huske.

    Trond hadde båt, og Martin, Grete, Isa, Andrea og Risto, ble en gang med Trond, (og muligens familien hans), ut med båten, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Men jeg selv, stod over, da Trond spurte meg, om jeg ville bli med, (husker jeg).

    For jeg prøvde liksom, å noen ganger, la Martin og dem, få være litt i fred, da.

    Siden at det vel ellers, ville ha blitt, som at jeg trengte meg på de, (som var en sammensveiset familie liksom), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at det var drama, (må man vel si), på Løvås, en av de første dagene, etter at jeg dukket opp der, (i påsken, i 2005).

    Kvelde skytterlag, (heter de vel), dreiv og skøyt, på en skytebane, som lå, like ved, gården Løvås.

    Og da, så var det sånn, at disse skytterne, hadde kjefta, (eller noe i den duren), på Isa og/eller Andrea.

    Siden at disse jentene, (må man vel kalle dem), hadde gått for nærme, der dette skytterlaget, dreiv og skøyt, da.

    (Noe sånt).

    Og Grete og Martin, de ble begge sinna, og gikk bort, til skytebanen, for å kjefte, på disse skytterne, da.

    Og da hadde visst disse skytterne, sagt til Martin og Grete, at de: ‘Skøyv ungene sine foran seg’.

    (Noe sånt).

    Og det såret vel Martin og Grete litt, (virka det som, for meg).

    (Jeg husker ihvertfall, at Martin sa, til Grete, (mens jeg var der), at: ‘Vi gjør jo egentlig det’, (var det vel).

    Så Martin var visst enig, med skytterlaget, i det, at Grete og Martin, skøyv ungene sine foran seg, da.

    Noe sånt).

    Og jeg selv, hadde ikke lyst til, å bli involvert, i denne striden.

    Så jeg ble bare værende, inne i huset, til Martin og Grete, mens denne krangelen foregikk, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS.

    Jeg har nå drevet og søkt litt, på Google.

    Og den nevnte skytebanen, heter visst Løvås leirduebane, (eller Lauås leirduebane, som jeg også har sett det skrevet som).

    Og den organisasjonen, som eier, denne skytebanen, heter visst Hedrum jeger- og fiskerlag.

    (Dette har jeg skrevet mer om, i kapittel 16, i denne boken).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 8 – Kapittel 13: Enda mer fra Løvås

    Det var også sånn, at Grete og Martin, hadde en ‘ute-sitteplass’, ned ved et tjern, som lå, (på eiendommen til Grete), på den andre siden, av Farrisveien.

    Denne ‘ute-sitteplassen’ var, på den andre sida, av tjernet, fra der hytta til Thor, lå.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Martin sa vel, noe sånt som, at dette tjernet, hadde oppstått, på grunn av at noen bevere, (eller noe sånt), hadde ‘tulla’.

    Men jeg, så aldri, noen bevere, der.

    (Selv om Martin, en gang vel viste meg, et tre, som bever’n liksom, hadde spist på, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Martin fortalte etterhvert det.

    At han nokså nylig, hadde fått opp sansen, for whiskey.

    Og han begynte etterhvert, å kjøpe, en halvflaske whiskey, (fra et vinmonopol, på Norbyen-senteret, (i Larvik), må det vel ha vært), nesten hver dag, (i perioder), da.

    (Og denne whisken, pleide Martin, å noen ganger drikke, nede ved tjernet der, da

    Og han lot meg, noen ganger, få en dram eller en slurk, av den whiskey-en, som han kjøpte, da.

    Selv om jeg vanligvis, hadde øl der da, (for å si det sånn)).

    Og Martin varierte, hvilken type whiskey, som han kjøpte, (husker jeg).

    Noen ganger, så kjøpte Martin, en blandet whiskey, (altså en ‘blend’).

    (Og de ble han ofte skuffa over, husker jeg.

    For de smakte ofte, ganske mildt, husker jeg, at Martin sa).

    Og andre ganger, så kjøpte Martin, en type whiskey, som ble kalt: ‘Single malt’.

    Og det betyr, at whiskey-en er laget, fra kun en malt-type, (og fra en gård sine jorder antagelig), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg lurer på, om det var, en gang, som naboen Thor Borgersen, satt sammen, med Martin og meg, på Grete sin ‘ute-sitteplass’, nede ved tjernet der.

    At Thor foreslo det, at døtrene til Grete, burde selge, noen blomster-buketter.

    Med blomster, fra Farrisdalen.

    På et MC-treff, som skulle være, nede ved Farris, (en kilometer, (eller noe sånt), lenger unna gården, enn der ‘badeplassen’ var, liksom).

    Jeg var ikke sikker på, om dette var, en så god, ide.

    Så jeg svarte vel ikke noe, (på dette).

    Men Thor prøvde, (sa han), å liksom få til, noe slags næringsvirksomhet, i Farrisdalen, (med de blomster-bukettene sine), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Martin fortalte meg det, (en gang).

    At Thor, hadde vært involvert, i driften, av en restaurant, i Skien/Porsgrunns-distriktet.

    (Noe sånt).

    Og Martin sa det, at Thor og hans kolleger, (fra den tida), hadde sitti, utafor hytta til Thor, (hvor det også var en sånn ‘ute-sitteplass’, ikke så langt unna tjernet, like ved Farrisveien), og brent opp regnskapet, for den restauranten, (mens de ‘pilsa’, eller noe sånt), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.