På cirka den samme tiden, som jeg begynte, på Arvato.
Så begynte ei ung og slank svensk brunette, (hu var vel i begynnelsen av 20-årene), ved navn Sophie Linvall Johnsson der, (husker jeg).
(Hu begynte der, kanskje noen få dager, før meg.
Noe sånt).
Sophie, (uttales: ‘Sofi’), gikk ‘alltid’, i en gul bluse.
(Noe jeg ikke kunne klage på, for jeg gikk jo selv ‘alltid’, i en lyseblå, kortermet skjorte.
For å si det sånn).
Sophie Johnsson hadde visst møtt, en ung og kraftig brite, mens hu var på sommerferie, i Spania.
(Noe sånt).
Og han briten ville ofte dukke opp, på jobb, for å liksom ‘frakte’ hu Sophie hjem, da.
(Noe sånt).
Og det visste ikke alltid hu Sophie om, (sånn som jeg forstod det), at han briten, (som jobbet i Telewest Broadband, (det samme bredbåndselskapet, som hu Taru Ojala brukte), sa Sophie, en gang, hvis jeg skjønte det riktig), ville dukke opp, på jobb.
For det var kanskje sånn da, at hu Sophie spurte, om vi skulle gå til Tesco sammen, etter jobben, (innimellom telefonene).
(For jeg pleide ofte, (i begynnelsen ihvertfall), å sitte ved siden av hu Sophie, (på jobb).
Kanskje fordi at vi begge var nye der).
Og så dukka typen hennes opp, (på jobben), og da ble det jo forrandring i planene, for å si det sånn).
Og han briten, (de bodde sammen, hos mora hans, ikke så langt fra flyplassen Speke, vel).
Han hadde liksom ‘fanget’, hu Sophie Johnsson, i Syden, da.
(Noe sånt).
Så hu hadde vel kanskje gjort noe ‘rart’ der, (nede i Spania/Syden), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, noen måneder etter at jeg hadde flyttet, til Mandeville Street.
Så spurte Margrethe Augestad, om jeg ville bli med, på en bytur, etter jobb, en fredag, (var det vel).
Og jeg ble med til slutt, da.
(Muligens fordi at hu Sophie skulle være med).
Og da, så dro Sophie, typen hennes og meg, til McDonalds.
(I Church Street/Lord Street.
Som var hoved-handlegata, (som skifta navn), i byen).
Og så spiste vi der, før vi gikk sammen, til puben Queens, (ved Williamson Square), som liksom var det faste stedet, hvor Arvato-folk, drakk ‘fredagspils’, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På Queens, så begynte Margrethe Augestad, å ringe folk.
Og Charlotte Liljegren dukka opp.
Sammen med ei Malin, (som bodde, i samme bofelleskap, som Charlotte og hennes søstre, vel).
(Disse to jobba ikke, på Arvato, (selv om Charlotte seinere begynte der).
Så hvorfor Margrethe Augestad ringte dem, det veit jeg ikke).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var sånn, at ‘alle’ damene, ville drikke vin.
Og typen til Sophie kjøpte hvitvin til dem.
(Mens jeg drakk øl, vel).
Men når det så ble min tur, til å kjøpe vin, liksom.
Så ville ingen av damene ha, (husker jeg).
Og jeg måtte drikke vinen selv.
Og akkurat da, så skulle de andre gå.
Så jeg måtte drikke veldig raskt, da.
Så jeg ble rimelig full.
(Selv om mesteparten av vinflaska, (som jeg kjøpte), vel ble stående igjen.
For jeg er ikke så glad i vin, da.
Jeg drakk bare vin, fordi at det hadde sett dumt ut, å latt en full vinflaske stå igjen, (for å si det sånn).
Og hvis ikke jeg også hadde kjøpt vin, så ville kanskje noen sagt, at jeg var gjerrig, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så gikk vi, til et utested, hvor de spilte ‘scouse-house’, (eller noe sånt), husker jeg.
(Muligens et utested som het Fudge).
Og den høye musikken og all vinen, (som jeg hadde styrta ned), ble litt mye for meg, (husker jeg).
Så jeg tok hu Malin, på rumpa, (mens jeg nesten hadde en slags ‘blackout’ da), husker jeg.
(Hu hadde på seg en veldig trang olabukse, (mens hun gikk rett foran meg, inne på Fudge), husker jeg).
Jeg sa: ‘Sorry’, og hu Malin bare lo, da.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi ble ikke så lenge, på dette utestedet, før vi dro, til enda et utested, (dette var vel muligens en pub), husker jeg.
Til slutt så var det bare Sophie, typen hennes og meg, som var igjen, (av ‘Arvato-folka’), husker jeg.
Men da Sophie og typen hennes, begynte å kline, (i et hjørne liksom, like etter inngangen, på dette utestedet), så stakk jeg, (og dro antagelig på noen andre utesteder da, for å si det sånn), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens vi satt, på Queens der.
Så fortalte forresten Charlotte Liljegren det.
At de hadde bodd, i Leeds, før de flytta, til Liverpool.
Og hu sa det, at folka i Leeds, var mye hyggerlige/bedre, enn folka i Liverpool, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Malin, (hvis det ikke var ei annen venninne, av Margrethe Augestad), jobba forresten, på utestedet the Cavern, (hvor the Beatles, pleide å spille, i ‘gamle dager’), fortalte Margrethe Augestad, (var det vel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det blir forresten feil, å si: ‘Utestedet the Cavern’.
For det er egentlig både en pub og en club, som heter Carven, da.
Og disse utestedene ligger, på hver sin side, av Mathew Street, (i Liverpool sentrum).
(Men om hu Malin jobba, på Cavern Pub eller Cavern Club.
Det veit jeg ikke, (må jeg innrømme)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når det gjeldet Mathew Street.
Så var det forresten, (ihvertfall på den her tida, og en del år fremover), en festival, som het: ‘Mathew Street festival’.
Og dette, var en gratis-festival, (husker jeg).
Og denne festivalen, hadde vokst ganske mye allerede, i 2005.
Så den første helgen, som jeg jobba, på Arvato.
Så var det sånn, at det nesten, var vanskelig, å svare telefoner, (fra kunder som skulle aktivere Windows, osv.), husker jeg.
For musikken, fra Mathew Street-festivalen, (dette var snakk om et ‘U2 kopi’-band, blant annet), var såpass høy, da.
(For dette ‘U2 kopi’-bandet, (og flere andre kopi-band vel), de spilte, fra en scene, som lå, like utafor the Cunard Building, da.
Og det bygget, lå nede ved elven the Mersey, (som var omtrent like bred, som en fjord, vil jeg si).
Og the Mersey, lå et par steinkast, (må man vel si), nedenfor Mathew Street, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Sommeren/høsten etter.
Så hadde jeg flytta, til Leather Lane, (bare et kvartal eller to, fra Mathew Street).
Og da, så var det sånn, at bandet the Lightning Seeds, spilte en versjon av låten: ‘Three lions’, en gang, som jeg gikk, (den ganske korte veien), ned til jobben, (husker jeg).
(Som en del av Mathew Street-festivalen, i år 2006, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Så det var antagelig grunnet til, at de hadde: ‘Dress down-Fridays’, på Arvato.
For da kunne folk, gå rett ut på puben, etter jobb, liksom.
(Siden at de da, hadde ‘pub-klær’, (på seg), liksom.
Og ikke kjedelige ‘business’-klær, da.
For å si det sånn).
Og dette, (å dra på fredagspils, på puben Queens), var noe, som de på den skandinaviske Microsoft-kampanjen, (som den ble kalt), ganske ofte, hadde pleid å dra på.
(Fikk jeg inntrykk av ihvertfall, på Margrethe Augestad, (må det vel ha vært), da hu maste, om at jeg skulle bli med, ut på byen, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Det var også sånn, (da vi satt, på puben Queens der),
At hu Sophie Johnsson, satt og klagde, (til de andre skandinaviske damene og meg), på den britiske typen sin, mens han var, på do.
(Noe sånt).
For han var visst ikke, noe snill da, (sånn som jeg forstod det, på hu Sophie).
(Noe sånt).
Men hva det var, som var problemet, (med han unge briten), det forklarte hu ikke helt.
Men hu var visst ikke helt fornøyd da, (for å si det sånn).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Sophie Linvall Johnsson bor visst i Australia nå:
https://www.linkedin.com/in/sophielj
PS 4.
Det hu Sophie sa, (på puben Queens), om han britiske typen sin, (mens han var, på do vel).
(Til Margrethe Augestad, de andre skandinaviske damene og meg).
Det var, at på puben, så var han briten, så utadvendt og pratsom.
Mens når de var hjemme, så satt han bare der da, (var det vel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
I august 2006, så hadde jeg litt dårlig råd, (fordi at husleien var høyere, i Leather Lane, enn i Mandeville Street, (og jeg hadde blitt lovet en forfremmelse, som jeg ikke fikk)), så jeg stresset hjem, i lunsj-pausen, for å få i meg, noen brødskiver, (for det var billigere, enn å kjøpe ferdig lunsj), og da så jeg the Lightning Seeds, (på veien fram og tilbake), da:
http://www.bbc.co.uk/liverpool/content/articles/2006/07/28/music_mathewst_2006_feature.shtml
PS 6.
The Pier Head, (hvor jeg jobbet, (i 2005 og 2006), i the Cunard Building), er visst, et verdensberømt sted, (muligens fordi, at mange Amerika-båter, gikk herfra, i ‘gamle dager’), jeg har også prøvd, å krysse av, for hvor vi satt, og aktiverte Windows, (selv om vi ble flyttet en god del rundt, i bygget):
(Samme link som ovenfor).
PS 7.
Grunnen til at Tone fra Trøndelag, spurte meg, (på jobb, for Arvato, like etter at jeg begynte, å jobbe der, i august 2005), om jeg hadde hørt, om bandet McFly, (en episode, som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel), må ha vært, fordi at McFly, skulle spille, utafor the Cunard Building, (på den samme tida):
http://www.bbc.co.uk/liverpool/content/articles/2005/07/22/mathewst_festival_05_feature.shtml
PS 8.
Det var også sånn, den dagen, som det var Lightning Seeds-konsert, utafor the Cunard Building, sommeren/høsten 2006.
At mens jeg da, gikk hjemover, (i retning av Leather Lane), for å spise lunsj.
Så kunne jeg høre, at the Lightning Seeds spilte kjente sanger, (som jeg kjente, fra ‘Min Bok 5-tida’), som ‘Pure’ og ‘Life of Riley’, da.
(Noe sånt).
Og the Lightning Seeds spilte disse sangene bra, (må jeg si).
Det var nesten som å høre studioversjonene, (må man vel si).
Så man kan nesten lure på, om noe av musikken, (på denne Lightning Seeds-konserten), liksom var ‘programmert’ inn, i instrumentene, (som for eksempel synthesizere), fra før konserten.
Men i Liverpool, så var det forresten, veldig høy standard, på musikerne, (må jeg si).
Det var nesten sånn, at gatemusikantene der, var flinkere, enn de vanlige musikerne, i Norge.
(Noe sånt).
Selv om jeg ikke er så musikk-ekspert, (må jeg innrømme).
(Jeg bare liker å høre på bra musikk, liksom).
Så var nok antagelig bare sånn, at the Lightning Seeds, er veldig flinke musikere.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Og det var også sånn, på den ‘Three Lions’-sangen.
At the Lightning Seeds hadde, en egen vri, (på den sangen), på denne konserten, (i Liverpool, i 2006).
For på slutten av sangen, så sang vokalisten noe sånt, som at: ‘And Germany always wins’, (eller noe i den duren).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Her er mer om dette:
PS 11.
Jeg huska litt feil, når det gjaldt den ‘Three Lions’-sangen, (fra 2006).
For han vokalisten sang ikke, at Tyskland alltid vant.
(Sånn som jeg huska det).
Men han sang, at de hadde hatt: ‘Forthy years of hurt’, (istedet for: ‘Thirty years of hurt’), da.
(Noe sånt).
For sist England vant fotball-VM, var i 1966.
Og sangen ‘Three Lions’, ble først utgitt, i 1996 deromkring.
(Noe sånt).
Og da var det 30 år siden, at England hadde vunnet, en stor fotball-turning.
Men i 2006, så var det 40 år siden.
(Og i år, så er det 50 år siden).
Så jeg fikk kanskje litt ‘bakoversveis’, av det, at the Lightning Seeds, hadde forrandra litt, på teksten.
Og så var jeg nok litt stressa, siden at jeg måtte tilbake igjen, på jobb, før pausen var over, (eller noe i den duren), da.
Så derfor, så huska jeg nok, litt feil, (eller blandet, med en annen sang), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Her er mer om dette: