Måned: mars 2016
-
Min Bok 9 – Kapittel 14: Fler erindringer fra tida etter at jeg flykta fra Løvås III
Nå har jeg gått gjennom, noen gamle dokumenter, som jeg har publisert om, på bloggen, (i 2008), mens jeg bodde, i England, (hvor jeg bodde, fra 2004/2005 til 2014).
Og jeg har klart, å finne et ark, fra søknadsskjemaet, som jeg fikk, på det Asda-møtet, som jeg skrev om, i forrige kapittel.
(For det ble til, at jeg brukte disse arkene, som kladde-ark, i Arvato-jobben).
Jeg har også prøvd, å finne ut, hvor det arbeidsledighetskontoret, som jeg var på, den dagen, lå.
Men det har jeg ikke klart å huske.
Men gaten så noe lignende ut, av Lodge Lane, (i/ved Kensington, (eller om det er i Toxteth)), må jeg si.
(Etter at jeg har prøvd, å kikke litt, i Google Maps Street View.
For å prøve å finne, dette (tidligere) Jobcentre-et).
Men jeg får prøve å tenke, litt mer, på dette.
(Så får vi se, om jeg kanskje kommer på, nøyaktig hvilken gate, som dette møtet, var i.
Vi får se).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Her er mer om dette, (jeg skriver jobb-historien min, litt rart, på det arket, men det er antagelig fordi, at jeg ikke ønsket, å nevne Rimi Bjørndal, siden at det var der, som jeg overhørte, at jeg var forfulgt av ‘mafian’, i 2003):
http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/08/blog-post_544.html
PS 2.
Her kan man se, at min søster Pia sendte meg, mesteparten av de pengene, som hu hadde ønsket, å oppbevare for meg, (av en eller annen grunn), som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/08/blog-post_544.html
PS 3.
Jeg flyttet inn, i bofelleskapet, i Mandeville Street, (på rommet til min Arvato-kollega Taru Olaja), etter at jeg hadde jobbet, på Arvato, i et par-tre dager, (må det vel ha vært):
http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/08/blog-post_544.html
PS 4.
Dette er nok også noe, fra Asda-møtet:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/08/blog-post_7590.html
PS 5.
Dette er nok også et ark, som jeg har fått, fra Dave Vaughan, (hos Reed), for jeg visste ikke hvordan, jeg skulle melde meg arbeidsledig, i England, før i 2007:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/08/blog-post_7590.html
PS 6.
Dette må være noen notater, (som jeg har skrevet), fra jobb-intervjuet, enten hos vikarbyrået Randstad, eller hos Arvato, (som var firmaet jeg jobbet på vegne av, som Randstad-ansatt):
http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/08/blog-post_7590.html
PS 7.
På herberget, (International Inn), så betalte jeg bare, for noen netter, av gangen, (mens jeg funderte på, hva jeg skulle gjøre fremover), men tilsammen, så ble det vel sånn, at jeg bodde, på International Inn, i to-tre uker, (i august 2005):
http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/08/microsofts-arvato-run-scandinavian.html
PS 8.
Det første året cirka, på Arvato, så hadde jeg alltid med, den svarte Adidas-bagen min, (som jeg kjøpte, på Schipol flyplass, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel)), på jobb, (for jeg turte ikke, å la den bagen ligge igjen, på rommet mitt, i bofelleskapet i Mandeville Street, (med masse dokumenter osv. i), for jeg fikk ikke lov til, å låse døra der, for det hadde ikke hu Taru pleid å gjøre, (sa min australske ‘house-mate’ Steven Norris), for hu pleide, å la alle de andre, i bofelleskapet, få lov til, å bruke PC-en hennes, (som hu ikke tok med seg til Irland, av en eller annen grunn), når hu ikke var hjemme):
http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/08/bag-i-bought-on-schipol-airport-day.html
PS 9.
Her er kontrakten fra Randstad, (det står noe, om finske språkferdigheter, i kontrakten, men det var aldri snakk om, i jobb-intervjuene, at jeg skulle svare, på finske samtaler, det var sånn, at de pleide å la nordmenn svare, på norske, svenske og danske samtaler, og jeg har aldri påstått, (hverken ovenfor Randstad eller Arvato), at jeg har noen språk-ferdigheter, i finsk, (bare for å ta med om det)):
http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/06/un-indexed-arvato-files-scans-200-253.html
PS 10.
Det var også sånn, på Arvato.
At samtaler fra Island, skulle svares, på engelsk.
Og den første tida, som jeg jobba, på Arvato, så fikk vi også noen ‘overflow-samtaler’, fra den israelske Microsoft-aktiveringen, i Tyskland, (var det vel).
Og disse samtalene, skulle også svares, på engelsk, (av oss nordiske).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Mer fra Norge
I dag, (onsdag kveld), så var jeg litt treig, med å komme meg ut, for å handle mat.
(Siden jeg blogget om e-posten fra Statsarkivet i Trondheim, osv.).
Så jeg dro, til Rema Lambertseter.
Siden at de har åpent, til midnatt.
Og jeg var der, cirka et kvarter, før stengetid.
Og to folk dreiv og vaska der.
En pakistaner, (eller noe), med vaskemaskin.
Og ei afrikansk dame, (var det vel muligens), som stod ved pizza-frysedisken.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg skulle blant annet ha lyspærer.
For en av lyspærene, på det tidligere hotell-rommet mitt, virka ikke, da jeg våkna, i dag, (onsdag).
Men det har kommet så mange rare sparepære-løsninger osv., de siste årene.
Så jeg måtte ta med sparepæren, til butikken.
Og mens jeg stod, og så over lyspære-hylla, (på Rema Lambertseter).
Så begynte han pakistanske vaskemannen, å plage meg, (må jeg si).
Han skulle absolutt vaske, der jeg stod.
Så jeg måtte flytte handlevogna mi, (og mye sånt).
Og det som skjedde, var at, etter at han ‘vaske-plageren’, var ferdig å vaske, (ved lyspærene).
Så sprakk den lyspæra, som jeg hadde meg med, til butikken.
(For dette var en slags porøs sparepære, da.
Må man vel si).
Så dette viser kanskje et par av grunnen til, at vaskefirmaene burde vente, til etter at kundene er ute av butikken, med å vaske.
For jeg ble stressa, av vaskemannen.
(Som ikke har respekt for kundene.
Og det er en ting.
Men Rema er de, som er ment, å ha forståelse, for kundeservice.
Så butikkfolka må passe på vaskefolka.
For vaskefolk, de kommer kanskje rett fra jungelen, (i Afrika og andre verdensdeler), osv.
Men butikkfolk, de skal ha fått opplæring, i kundeservice osv., må man vel si.
Ihvertfall lederne, burde vel ha forståelse, for dette.
Så derfor må butikkfolka passe på vaskefolka.
Sånn at ikke vaskefolka, begynner å vaske, før kundene er ute av butikken, mener jeg.
Men her skjærer det seg, i nesten alle matbutikker, nå for tida, virker det som, for meg.
Så dette er for dårlig, må jeg si, av Rema, (og resten av dagligvarebransjen)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Jeg bor jo, på et tidligere hotell.
Så den lyspæra, som jeg lette etter, var rimelig spesiell.
Og etter at han vaskeren var ferdig.
Så konkluderte jeg med, at Rema, nok ikke hadde, den typen lyspære.
(For denne lyspæren, var ikke av skur-type eller bajonett-type, (som de kalte det, i England).
Men den er til å plugge inn, liksom.
Så sokkelen er rimelig spesiell da, (må man vel si)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Da jeg kom fram, til kassa, så stod det ei blondinne der.
Hu ligna litt, på hu Kristin, fra Rimi Lambertseter, (som jeg ansatte der, som lagerhjelp, i 1998, var det vel, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5)).
Men om det var Kristin, det veit jeg ikke.
Det var ingen kasserer der.
Så jeg måtte spørre kassereren, når han dukka opp.
Om det var den kassa, (hvor hu blondinna stod), som han skulle åpne.
(Det kunne han kanskje ha sagt fra om.
At: ‘Det blir ledig kasse her’).
Jeg husker, fra da jeg selv jobba, som butikksjef.
Da syntes jeg, at det at det var greit, at det satt en kasserer, i kassa, om kvelden, (som ikke løp så mye, rundt i butikken, liksom).
For man skal være god, på det, å gå fra kassa, (mener jeg).
For når kundene dukker opp, i kassa.
Og det ikke er noen kasserer der.
Så blir som noe rart/dumt, (må man vel si).
Så når kasseren går fra kassa.
Så bør det være sånn, at han ikke går lenger fra kassa, enn at han har oversikt, over kassaområdet.
Og han bør vel kunne sees, fra kassa, (må man vel si).
Og i noen butikker, (som på Rema Lambertseter), så er det ikke, så oversiktlig, (må man vel si).
Så der bør kanskje ikke kassereren, gå så langt, fra kassa).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Jeg gikk ut, og satt på plass handlevogna.
Og satt Akademikerforbundet-poletten, (som jeg fikk i posten, da jeg bodde, i England), tilbake igjen, på nøkkelknippet.
Og så merka jeg, at jeg hadde en lapp, i lomma.
Og det var en pantelapp, (for jeg hadde med meg, en bag, som jeg hadde hatt noen tomflasker i, (i tillegg til den lyspæra)).
Og jeg rakk å gå inn, i butikken igjen, og få penger, for pantelappen, også.
Så jeg var ute av butikken, før stengetid.
Så det at de skulle drive og vaske der, var rart, må jeg si.
Og jeg la også merke til, at hu vaskedama, stod i inngangspartiet, med en nøkkel i hånda, (da jeg gikk ut, av butikken).
Er det vaskedama, som låser der, tenkte jeg.
(Noe sånt).
Hm.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Det er nok han her, som var, min fars kompanjong, (fra Neptun Vannsenger, på Billingstadsletta), for han driver fortsatt, med konkursvarer, kan det virke som
http://www.lillesandmuseet.com/uploads/9/6/3/9/9639668/kino_i_museet1.pdf>
PS.
Her er mer om dette:
http://www.kadabra.com/media/2006/Birkenes%20Avisa%20nr%2045%202006.pdf
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Enda mer om dette:
PS 4.
Og enda mer om dette:
PS 5.
‘Den grønne kanin’, har visst gått konkurs:
http://vikstol.no/filer/DGK-AS-Avsluttende-innberetning1.pdf
-
Jeg sendte en e-post til Statsarkivet i Trondheim
Erik Ribsskog
Spørsmål – Neptun vannsenger med mer
PS.
Her er papirene om Anabella A/S, som Statsarkivet i Trondheim sendte:
PS 2.
Her er e-brevet fra Statsarkivet i Trondheim:
-
Min Bok 9 – Kapittel 13: Fler erindringer fra tida etter at jeg flykta fra Løvås II
Vegg i vegg med herberget International Inn, så lå det, en internett-kafe, (husker jeg).
Og det var sånn, at jeg hadde skrevet en CV, (på norsk), mens jeg bodde, på Løvås.
(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 8).
Og mens jeg bodde, på International Inn.
Så jobbet jeg, (på internett-kafeen), med å oversette, CV-en min, til engelsk, (husker jeg).
Og så hadde jeg vel, med den CV-en, til Reed osv., da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde mailet en CV, til Magne Winnem, mens jeg bodde, på Løvås.
Og den mailen fant jeg igjen, (på G-mail), men jeg satt, på internett-kafeen, (i Liverpool).
Så det var bare, å laste ned vedlegget, fra den e-posten.
Og så oversatte jeg den CV-en, (ganske raskt vel), fra norsk til engelsk, (på den nevnte internett-kafeen), da.
(Og de hadde vel også en printer, (på den internett-kafeen), som det var mulig, å bruke, (mener jeg å huske).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men når det gjaldt Hotmail-kontoen min.
(Som jeg hadde brukt, en god del, fra rundt 1998 til 2005, vel).
Så klarte jeg ikke, (fra internett-kafeen), å logge inn, på den kontoen, (som vel var eribsskog@hotmail.no eller eribsskog@hotmail.com), lenger.
(Og de e-postene og kontaktene, (som jeg hadde, fra rundt 1998 til 2005).
De har jeg aldri sett noe mer til, da.
For å si det sånn).
Det kan ha vært sånn, (mistenker jeg), at jeg var logget inn, på laptop-en, til onkel Martin og dem, på Løvås.
Og at noen, så har slettet, min Hotmail-konto, fra den laptop-en, (i Kvelde), da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når det gjaldt min kontaktperson, (Dave Vaughan), hos Reed.
Så spurte han meg, om jeg kunne tenke meg, å søke, på en jobb, som: ‘Butcher’.
Men det, (å jobbe som slakter), ble som noe rart for meg, (må jeg si).
For riktignok har jeg jobbet, i ferskvareavdelingen, på OBS Triaden, (som en ekstrajobb der, på lørdagene, (for det meste), mens jeg gikk, det siste året, på NHI, (studieåret 1992/93)).
Men der, så lærte jeg bare, å skjære opp roastbiff og annet kjøttpålegg, fra hele biffer/pakker, liksom.
(For jeg var som regel assistent der, (når jeg jobbet, i ferskvareavdelingen), for en kar, som var mer trenet, når det gjaldt, å jobbe, i den avdelingen.
(En kar, som var med ‘Tom-gjengen’, å spille fotball, på Ellingsrud, en gang, rundt midten av 90-tallet.
Og som jeg da taklet, rimelig hardt, skulder mot skulder, (sånn at han fikk litt juling nesten, siden at han, som pleide å liksom være, sterkere enn meg, hadde blitt den svakeste, siden at jeg ble i så god form, i militæret da), en gang.
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 4).
Og han ‘sterkingen som ble svekling’, hadde nok, fått en god del mer opplæring enn meg, (når det gjaldt å jobbe, i den avdelingen), fra skole og/eller jobb.
Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
For jeg så for meg det, at en ‘butcher’, måtte være god på, å dele opp biffer, (uten at det ble for mye svinn), for eksempel.
Og sånne ting, (som å skjære opp hele biffer, (og ikke bare pålegg), det hadde jeg ikke, jobbet noe med, (for å si det sånn).
(Og en ‘butcher’, måtte kanskje gjøre ting, som å kverne kjøttdeig osv., (forestilte jeg meg).
Og være ekspert, på hygiene-regler, når det gjelder, ferskvareavdelinger.
Noe sånt).
Så jeg måtte bare forklare, (til Mr. Vaughan), at å jobbe, som ‘butcher’, nok ikke var noe, som jeg hadde kompetanse til, da.
(Selv om jeg nok muligens, kunne ha forsøkt meg litt, i den jobben, hvis noen hadde vært syke, for eksempel.
Hvis jeg hadde jobba, i en annen avdeling, i samme firma.
Men det ble noe annet, (enn å søke, på denne jobben, som en vanlig søker), mente jeg.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Dave Vaughan, sendte meg, til et møte, om jobber, for et nytt Asda-supermarked, (muligens det i Bootle), på Kensington Jobcentre, (var det vel, han kalte det).
(Noe sånt).
Dette var et møte, hvor cirka 50 arbeidsledige deltok.
(Noe sånt).
Og noen navn, (på arbeidsledige), ble lest opp.
Og et etternavn, (som jeg våknet litt av), var: Keegan, (som i den kjente britiske fotballspilleren Kevin Keegan), husker jeg.
(Jeg har vel skrevet om, i Min Bok, at Jarle Kristiansen, fra Larvik.
Liksom prakket på meg, et fotballkort, (som han byttet med meg), noen uker/måneder etter, at jeg flyttet, (med min mor og dem), til Jegersborggate, (noe jeg gjorde, våren 1978), husker jeg.
Og det fotball-kortet, var av Kevin Keegan, (som var den mest kjente spilleren, på den tida vel), i Newcastle-drakt, (husker jeg).
Så det var litt artig, at det fantes en slektning, (var det vel antagelig), av Kevin Keegan der, (husker jeg, at jeg syntes).
Selv om dette møtet, vel var for hjemløse, osv.
(Forstod jeg etterhvert).
Kevin Keegan spilte jo, i flere år, for Liverpool, (som liksom er hoved-rivalen, (må man vel si), til mitt favorittlag Everton).
Men likevel, så syntes jeg, at det var litt artig, å høre dette navnet, (Keegan), bli nevnt, da.
For Kevin Keegan, var liksom en spiller, som var i en klasse for seg nesten, (i engelsk fotball), på 70-tallet.
(Omtrent som Tom Lund var det, i norsk fotball.
Eller som Cristiano Ronaldo, i spansk fotball, i ‘våre dager’.
Eller som Wayne Gretzky var det, i amerikansk ishockey, på 80/90-tallet
Eller som Petter Northug, (i langrenn), i ‘våre dager’
Noe sånt).
Dette var noe, å ta med om, hvis jeg noen gang, skulle skrive memoarer, (tenkte jeg vel).
(Noe sånt).
Dette ble nesten, som noe, som sørlandsdama Marianne Høksaas fortalte om, på Arvato, (i the Cunard Building), husker jeg.
Høksaas sa, (noen uker/måneder, etter at jeg begynte, i den jobben), at hu, i sin hjemby, (hu var vel fra Risør, mener jeg å huske), hadde vært venninne, med datteren, til ‘Sleggemannen’, fra Nokas-ranet.
Og han Sleggemanne, hadde visst deltatt, i Nokas-ranet, for å ha noe, å fortelle om, til barnebarna, (fortalte Marianne Høksaas).
(Noe sånt).
Men Sleggemannen, hadde visst ikke tenkt på, hvordan dette var, for datteren, (som ikke syntes, at dette med Nokas-ranet, (og at faren var med på det), var så veldig morsomt da), fortalte Høksaas.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På Asda-møtet, så fikk jeg, et skjema, hvor jeg måtte skrive, hva som var ‘problemet’ mitt, liksom.
Det var ikke nok, å være arbeidsledig, liksom.
(Sånn som jeg husker det).
For jeg måtte krysse av, for om jeg var hjemløs, (for eksempel).
Og det ble, som noe vanskelig, for meg, (husker jeg).
For jeg var ikke vant til, å tenke på meg selv, som ‘mislykka’, liksom.
Jeg var jo, på flukt, fra noe slags mordforsøk, (i Norge), for å si det sånn.
Og jeg bodde jo, på et herberge.
Og der var det sånn, at jeg kjøpte soveplass, for noen dager, av gangen.
(For jeg hadde ikke, noen bestemte planer, egentlig.
Etter at jeg hadde gitt opp, å dra, til Sunderland.
Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Og et par ganger, så var det sånn, at International Inn-medarbeiderne, sa til meg, at i natt, så har vi ikke, noe ledig sengeplass.
(Muligens på grunn av, at dette var, i sommerferien.
Og at det var mye turister, i byen).
Og da, så gikk jeg vel, ut på byen.
Og ble på et utested, til det ikke var så lenge igjen, av natta.
(Noe sånt).
Og så sov jeg kanskje, på en benk, (i en park), i noen timer, da.
(Noe sånt).
Men det var vel bare snakk om, to netter, til sammen, at jeg ikke fikk sove-plass, på herberget.
Og at det skulle bety, at jeg var hjemløs.
Det var jeg ikke helt enig i, da.
(Siden at jeg jo, hadde adresse, på dette herberget, da.
For å si det sånn).
Og dette, (at disse Asda-jobbene, var for hjemløse osv.), det hadde ikke Dave Vaughan, (fra Reed), forklart for meg, (i møtene våre der).
Så jeg ringte Dave Vaughan, (etter Asda-møtet), og fortalte han, at det hadde vært, en misforståelse, (siden at disse Asda-jobbene, var hjemløse osv.), da.
(Siden at jeg ikke regnet meg selv, for å være hjemløs, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, på Asda-møtet, at jeg tenkte at jeg fikk si hei, til de høye Asda-sjefene der.
(Og det var vel muligsens sånn, at jeg viste de, CV-en min.
Noe sånt).
Men de høye Asda-sjefene, trodde visst ikke, at det var så store sjangser for meg, å få en jobb.
(Sånn som jeg husker det).
Og derfor, (og på grunn av det, at jeg ikke regnet meg selv, for å være hjemløs), så ble jeg ikke med på, det personlige møtet der.
For det var også sånn, at ei dame, som var før meg, i køen der.
(Man satt, på noen sitteplasser, utafor et kontor).
Hu hadde med seg, noen små unger
Og de ungene, fløy rundt, inne på arbeidsformidlingen der, da.
Og det syntes jeg, at ble litt rart.
(Å sitte der, mens ihvertfall en liten unge.
Dreiv og fløy, inn og ut, av det kontoret, som jeg seinere skulle inn på, da).
Og det var vel også sånn, at hu dama, hadde en enda mindre unge.
Som hylte og grein, (inne på selve møterommet da), mener jeg å huske.
(Noe sånt).
Så derfor, så bestemte jeg meg ‘plutselig’ for, at nei, dette her gidder jeg ikke.
Og så gikk jeg ‘plutselig’ ut, av Jobcentre-kontoret, da.
(Noe sånt).
Og da jeg kom ut, på gaten, så ringte jeg Dave Vaughan, (fra Reed), på mobilen min, da.
Og forklarte om, at det hadde vært, en misforståelse.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg hadde ringt, til Dave Vaughan.
Så tenkte jeg, noe sånt, som at hvorfor var det, at disse høye Asda-folka, ikke ville, snakke så mye, med meg.
(Inne på det møte-lokalet).
Jeg var muligens, litt sliten, (fra å bo, på dette herberget, hvor det også bodde, mye ‘party-folk’ osv., da.).
Og jeg tenkte, at jeg kanskje burde prøve, å klippe meg.
(Eller det var vel skjegget mitt, som jeg nok tenkte, at kanskje kunne være et problem, (når det gjaldt, hvordan høre sjefer osv., så på meg).
For jeg var ikke vant til, å ha, et sånt helskjegg, da.
For å si det sånn).
Så jeg fant, en: ‘Barber’, (altså en frisør/barberer), like ved, dette arbeidsledighetskontoret, (var det vel), da.
Og der, så klippet jeg meg og stusset skjegget, (for en femtilapp, eller noe i den duren, i norske penger, da.
Noe sånt).
Og så tok jeg vel, en taxi, ned til Randstad.
(For jeg hadde også et møte der.
Som Dave Vaughan, hadde ordnet, for meg).
Dette var et intervju, (med ei Randstad-dame).
(Ei som het Joanne Trust.
Mener jeg, at det må ha vært, (for jeg har visitkortet hennes enda, på et bilde, (på Facebook)).
Og ei annen Randstad-dame, (som het Julia eller Juliana), fulgte meg ned, til Arvato, (i the Cunard Building), etter ordre fra Trust, vel.
Jeg husker at hu Julia og jeg, gikk gjennom en gangvei-tunnel, som gikk over motorveien, (som deler the Pier Head, (hvor the Cunard Building ligger), fra resten av Liverpool sentrum).
Og Julia viste meg, hvilket bygg, som var the Cunard Building, da.
Og jeg ble da, litt imponert, av denne ganske forseggjorte bygningen, (må man vel kalle den), som også var veldig stor.
Og jeg sa, til Juliana, at dette var, et flott bygg.
(Noe sånt).
Og hun svarte, at hun likte bedre, the Liver Building, (nemlig nabo-bygget), som hu pekte på, (eller nikket mot), da.
Og da kikket jeg litt på det bygget og.
Og det var et enda større bygg.
Men jeg syntes kanskje, at the Liver Building, ble litt kjedeligere, (av en eller annen grunn), enn the Cunard Building.
Så jeg sa ikke noe mer, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I jobb-intervjuet, på Arvato.
(Som jeg har også skrevet litt om, i et tidligere kapittel).
Så var det sånn, at jeg snakket med en slags nest-leder der, (som var britisk), husker jeg.
Jeg husker ikke navnet, på denne lederen.
Men det var ikke Kevin, (som var den øverste sjefen, på Bertelsmann Arvato’s Microsoft Scandinavian Product Activation, på den tida, sånn som jeg forstod det).
‘Intervju-lederen’, var en brite, (som hadde, en litt tynn bart, som nesten så ut som, en pubertetsbart, må man vel si), i 20-årene, med mørkt hår, vel.
(Noe sånt).
Og Katarina Murie, var assistent, (for å sjekke mine ferdigheter, i skandinaviske språk), i dette møtet.
(Katarina Murie snakket svensk.
Og jeg snakket norsk.
Under denne delen, av møtet, da).
Og etter intervjuet, så spurte han ‘pubertetsbart-lederen’ meg, (på gangen, like ved heisene/trappeoppgangen), om hva navnet, på hu pene Randstad-blondinna, som hadde fulgt meg, ned til the Cunard Building, var.
(Av en eller annen grunn).
Og da svarte jeg vel bare, at hu Randstad-dama, het Julia, da.
(Sånn som jeg husker det).
Før jeg vel gikk tilbake igjen, til herberget, (som lå, i en annen del, av Liverpool sentrum), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flykta, fra Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Her er det nevnte bildet, (som jeg har hatt, på Facebook, siden 2007), hvor man kan se visitkortene, til Joanne Trust og Dave Vaughan:
PS 2.
Jeg fant også disse to visitkortene på bloggen:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/06/un-indexed-arvato-files-scans-200-253.html
-
Onkel Runar, kalte seg visst, for: ‘Snekker’n’, i gamle dager. Men jeg har aldri sett, at onkel Runar, har jobba, som noe annet, enn tannlege, (i Ås). Runar arvet ikke noe, av snekkerverkstedet, (Strømm Trevare), som min farfar bygget, på 60-tallet. Men onkel Runar, fikk huset, (til min farmor og farfar). Et hus, som jeg egentlig, har bruksretten til, (vil jeg si)
https://www.facebook.com/groups/266282843489204/<
PS.
På den tida, som jeg flytta tilbake igjen, til Berger, (fra min mor, i Larvik).
(Dette var som niåring, høsten 1979).
Så hadde min far walkie-talkie, (i stua).
(I sin leilighet.
Som visstnok var eiet, av Strømm Trevare.
Hvis jeg ikke tar helt feil).
Og på walkie-talkie-en.
Så kalte min far seg, for: ‘Snekker’n på Bergeråsen’, (husker jeg).
(Og min far jobbet jo, på Strømm Trevare.
Så det ‘nicket’, (til min far), passet kanskje bra, da.
Onkel Håkon kalte seg forresten, for: ‘Anka på Bergeråsen’, (av en eller annen grunn).
Og det ordet, (‘Anka’), var visst svensk for: ‘And’.
Noe sånt).
Men Bergeråsen og Berger, er egentlig ikke samme sted, (må man vel si).
Så det er mulig, at faren min, er: ‘Snekker’n på Bergeråsen’.
Og onkel Runar, er: ‘Snekker’n på Berger’.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
En julaften, (på 80-tallet), borte hos min farmor Ågot, (på Sand).
Så fortalte onkel Runar, (mens han fes, i et hjørne, av stua), til de som satt, ved ‘jule-matbordet’, at han ble kalt, for: ‘Pruppen’, i gamle dager.
Så onkel Runar hadde visst mange ‘nick’, som ung.
Ikke nok med, at han ble kalt, for: ‘Pruppen’.
Han ble visst også, kalt for: ‘Snekker’n’.
(Hvis man skal tro, på Facebook-kommentaren ovenfor).
Men kjært barn, har mange navn, (heter det seg, i ordtaket).
Så onkel Runar, var kanskje, et kjært barn da, (må man vel tippe på).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Onkel Runar, er en kjent skikkelse, i tannlege-miljøet:
http://www.o3-klinikken.no/Om-oss/Behandlingsteamet/Tannlege-Jasdeep-Ohri/
PS 4.
Onkel Runar, tjener 6-7 ganger så mye, som jeg gjorde, som Rimi-butikksjef.
(Selv om det riktignok, var rundt årtusenskiftet.
At jeg hadde, den jobben).
Så når de ‘høye herrer’, begynte å tulle med meg, (i Rimi), så var det ikke så mange grunner igjen, for at jeg skulle bli, i det firmaet, (må jeg si).
For hvis jeg liksom, skulle ha noen sjanse, til å bli like suksessfull, som for eksempel onkel Runar, så kunne jeg ikke bli værende, i et firma, som bare tulla med meg, (og som fra før hadde bransjens laveste lønninger), for å si det sånn.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette:
http://www.oblad.no/skatt/nyhet/vestby/dette-er-de-100-med-storst-formue-i-vestby/s/5-68-108953
PS 6.
Onkel Runar sin datter Susanne, var så populær, på skolen, (har min fetter Ove, fortalt meg, en gang), at alle jentene, i klassen hennes, stod og venta på henne, når hu dukka opp, på skolen, (om morgenen), osv.:
-
Mer fra Norge
I dag, (tirsdag), så fikk jeg pengene fra Nav.
(Det var ikke, som da jeg jobba, i Rimi/ICA.
For da ville jeg fått pengene, den siste dagen, i februar.
Så gebyrene fra Nordea ble belastet kontoen min, i går.
Men det hadde jeg tenkt på, så jeg hadde lagt til side, litt kontanter, (noen kronestykker, fra spilleautomatene, på danskebåten, (og noen tomflasker), for å være nøyaktig), sånn at jeg kunne handle litt mat, også på mandag, (selv om kontoen da ble overtrukket, grunnet at Nav tuller/jukser, (for de har lovt, at de skal sende pengene, den siste dagen i måneden), og var treige)).
Nav Bærum pleier vanligvis, å sette inn 5700, (i måneden), til mat, klær, månedskort, vaskekjeller, osv., osv.
Men denne måneden så hadde de satt inn 5850, (var det vel).
Og det regner jeg med, at er fordi, at dette trygde-beløpet, øker litt, hvert år, (cirka i takt med prisstigningen).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
I dag, (tirsdag kveld), så dro jeg, til Bøgdøy Alle, for å handle.
For jeg har tenkt noe sånt, som at Bygdøy Alle, er vel ikke, som en slum, (eller ghetto), liksom.
Denne gaten, har det blitt spilt inn kjente sanger om.
(Nemlig: ‘Når kastanjene blomstrer i Bygdøy Alle’).
Så man skulle vel tro, at denne gaten, var grei, og at dette var et sted, hvor nordmennene liksom, hadde kontroll.
(Og hvor ‘bokstav-gjenger’ osv., liksom ble tatt, hvis de tuller, i butikkene).
Noe sånt.
Så sånn var var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Men i dag, så var det tull, i Bygdøy Alle og, (vil jeg si).
Jeg syntes ikke at hu slanke Kiwi-brunetta, (med åletrange klær), som rydda hyller, på Kiwi, virka helt troverdig.
Det var også en ung mann som rydda hyller, (det var vel brød-svinnet som ble telt).
Og at de som jobba, i butikken, liksom ‘klumpa’ seg sammen, i en del, av butikken.
Det pleide jeg, å reagere på, som butikksjef, (husker jeg).
For jeg syntes, at det var bedre, at man jobba, i hver sin del av butikken, liksom.
For da fikk man fulgt med litt, på kundene, liksom.
(For å si det sånn).
Og hu brunetta, som hadde modellkropp nesten, (må man vel si).
Hu dreiv også å viste seg fram, (virka det som).
(For jeg så unna, for det var ei kunde-dame, som kom litt nær.
Og da fikk jeg med meg det, at hu brunetta, viste fram noe bar hud, over rumpa.
Mens hu dreiv og bøyde seg, (eller noe i duren), da).
Og de hadde også ei blond kassa-dame, som snakka vestlandsdialekt der.
(Istedet for å ha, ei lokal kassadame, liksom).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
På Prix, (i Bygdøy Alle), så var det enda værre.
Jeg var der, og handla, på lørdag, (var det vel).
Og da var det en ung, norsk mann, som satt i kassa der.
Men i dag, så var det en tyrker, (eller om det var en pakistaner), i 40-åra.
Og han stod i kassa.
Og klarte ikke, å sette på det bakerste båndet, engang.
Så han virka ikke troverdig, for fem øre.
Og han gikk plutselig.
Etter å ha sagt, (på en ‘homo-aktig’ måte, må jeg si), at: ‘Ha en fin kveld også’.
(Noe sånt).
Og plutselig, så dukka det opp, en pakistaner, (eller noe sånt), som var enda eldre, (og som også stod, i den samme kassa).
Og han sa: ‘Hadetbra’, (eller noe i den duren).
Så jeg måtte liksom, si hadet flere ganger, og prate med fæle homser, osv.
Så dette var en av de værste handleopplevelsene, noen gang, må jeg si.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Og det var også sånn, (på Prix), at jeg måtte vente lenge, før det dukka opp, en kasserer, i kassa der.
Og han satt i kasse 2, (husker jeg), og ikke i kasse 1, (av en eller annen grunn).
Og han som satt i kassa, var vel også, han som dreiv med brød-svinnet.
Og han lukta det forresten, en slags vond parfyme, (blanda med svette muligens), av.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette:
-
Enda mer om Ribsskog-slektsforskning
Erik Ribsskog
Tilbud på en gammel bok om bla.a. kaptein Bjarne Ribsskog
