Det var også sånn, på International Inn, at en middelaldrende amerikaner, (som vel hadde grått hår, og som muligens lignet litt, på professor Erwin, fra University of Sunderland), en gang, rappet en ølboks, som jeg hadde stående, i et kjøleskap, på ‘kjøkken-rommet’ der.
Og amerikaneren, (som vel kjente, han unge iren, som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel), fortalte, (på engelsk), at han var sånn, at hvis han fant en ølboks, i kjøleskapet, så tok han den.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han unge iren, viste meg forresten, (en morgen/formiddag), at noen hadde lagt igjen, en halvfull flaske, med noe slags sterk rusbrus, (eller noe i den duren), der.
(Det var en sånn eske der, (på kjøkken-rommet), hvor folk kunne legge igjen mat osv., som de ikke hadde fått spist opp, da.
Før de skulle reise videre, (et eller annet sted)).
Og han unge iren mente, at vi skulle drikke innholdet, i den flaska, da.
Men jeg syntes ikke, at den drikken, så så god ut.
For det så ut som, at dette var, noe slags seigt kliss, (med peppermynte smak, eller noe i den duren), da.
(Noe sånt).
Og jeg var kanskje også, litt fyllesyk, siden at dette vel var, ganske tidlig, på dagen.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han unge iren, begynte etterhvert, å prate om, at snart, så begynte noe, som het: ‘The Ashes’, (på TV).
The Ashes var en cricket-turnering, (som ble spilt annenhvert år, eller noe i den duren), mellom Australia og England.
Og grunnen til, at turneringen het: ‘The Ashes’, (fortalte han unge iren), var fordi, at asken etter noen cricket-balltrær, (eller noe i den duren), hadde blitt brent, (etter den første kampen vel), og asken ble så oppbevart, i et trofe, som vinnerlandet fikk beholde, (fram til det andre laget vant igjen), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Her er mer om ‘the Ashes’:
