johncons

Måned: mai 2016

  • Min Bok 10 – Kapittel 2

    Den første uka, som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Så bodde det også, to afrikanske tenåringsjenter der, (husker jeg).

    Dette var Melissa sin kusine, (fra London vel), og hennes venninne, (husker jeg).

    Og da jeg gikk ned, i det kombinerte kjøkken/stue-rommet, for å lage meg noe mat, (for eksempel), så hang disse tenåringsjentene, (som var i 16/17-års-alderen muligens), i stue-delen, av dette rommet, da.

    Mens hu Melissa, var på rommet sitt, (muligens med en kavaler), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at hu Melissa, absolutt ville, på kino, med meg, (den første tida, som jeg bodde, i Mandeville Street), husker jeg.

    Og da tok vi en drosje, (som jeg betalte vel), til en kino, i London Road, (var det vel), og så filmen: ‘Forty year old virgin’, (som Melissa ville se), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når det gjaldt disse afrikanske tenåringsjentene, som besøkte, hu Melissa.

    Så forklarte Melissa meg, en gang, hvem av dem, som var hennes kusine, (husker jeg).

    Og det var ‘faktisk’, (sa Melissa på engelsk), ikke hu fest-glade, som var kusina hennes.

    Men det var hu av dem, som så ut som, at hu var med, i rap-gruppa Kiss Amc, (som er kjent for sangen: ‘A bit of U2’, fra slutten av 80-tallet), som var kusina hennes, (forklarte hu).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at hu Melissa, en gang, dro meg med, i en drosje, til Liverpool sentrum, (var det vel).

    Og da var det sånn, at hu festglade venninna, til Melissa sin London-kusine, satt i mellom Melissa og meg, i baksetet, (i London-drosjen), mens hu liksom sklei, fram og tilbake, (mellom Melissa og meg), når sjåføren svingte, da.

    Og da, så var det sånn, at Melissa plutselig ikke, ville dra ut, (på byen), likevel.

    (Noe sånt).

    Og så tok vi bare, den samme drosjen, (var det vel), hjem igjen, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Hu London-kusina, til Melissa M’Betsa, minner meg om, hu med briller, i denne musikk-videoen, (for hu London-kusina, så liksom litt sånn kjedelig/lesbe-aktig ut da, i forhold til venninna, (og Melissa), som så mer dame-aktige/vestlige ut, (eller noe i den duren)):

  • Min Bok 10 – Kapittel 1

    De første dagene, i Mandeville Street, så hadde jeg ikke nøklene, til huset, (og rommet mitt), husker jeg.

    Så da jeg skulle, på jobb, (en søndag, var det vel), så kom jeg meg ikke ut, av huset, (husker jeg).

    Så jeg hoppet da, over en mur, (som markerte grensen, til hagen).

    Og da havnet jeg, nede i en smal gang, (omgitt av murvegger), som lå, mellom en rekke eiendommer, (som var cirka like store), husker jeg.

    Og i den gangen, så stod det, et gammelt kjøleskap, (husker jeg).

    Og for å komme ut, av den gangen.

    Så måtte jeg dytte, det kjøleskapet, bort til der, hvor den låste døra/porten var.

    Og så måtte jeg klatre opp, på kjøleskapet.

    Og så hoppe ned, på gaten utafor, (husker jeg).

    Så det var bare flaks, at jeg ikke fikk sparken, (på Arvato), for å ha kommet for seint, en av de første dagene der, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Seinere, så forklarte Taru, (i en annen sammenheng vel), at hu ligget, og sovet, i TV-stua, (i første etasje).

    Men jeg trodde, at det var, en ung mann, som lå der.

    (Noe sånt).

    Og jeg hadde ikke ønsket, å vekke noen, heller.

    Så det ble litt krøll, de første dagene, som jeg bodde, i Mandeville Street, da.

    Siden at hu Taru, bodde der, et par dager, etter at jeg, flytta inn.

    (Før hu selv flytta, til Irland, (og jeg fikk nøklene hennes/mine), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Margrethe Augestad, (fra Ica, Gulskogen/Drammen og Arvato), en gang, (den første dagen, som jeg bodde, i Mandeville Street, var det vel), var med Taru og meg, til bofelleskapet vårt.

    (Etter jobben, på Arvato).

    Og da, så drakk Taru og Margrethe Augestad vin, i et kombinert stue/kjøkken-rom, (i første etasje), husker jeg.

    (De ba meg, om å åpne vinflaska.

    Og det klarte jeg ikke, så bra.

    For korken havna oppi flaska, da.

    For jeg drikker ikke så ofte vin, (må jeg innrømme)).

    Og da, så var det sånn.

    At etter, at Margrethe Augestad, gikk hjem.

    Så fortsatte Taru og jeg, å drikke, (litt utover kvelden).

    Og da, så var det sånn, at hu Taru, (av en eller annen grunn), viste meg, en hvit blondetruse, (var det vel), som hu hadde hengende til tørk, på et tørkstativ, (i første etasje der).

    (Og det er mulig, at hu Taru, holdt den blondetrusa, liksom foran buksa si, (av en eller annen grunn) da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at hu Taru, hadde bodd i Sunderland, (som meg), husker jeg.

    Men hvem av oss, som flyttet først, til Sunderland.

    Det husker jeg ikke nå.

    Men jeg tror det var sånn, at hu flytta dit, etter meg, (hvis jeg forstod det riktig).

    Og hva hu dreiv med, i Sunderland, det var vel ikke helt klart.

    Men jeg tror ikke, at hu studerte, (ved University of Sunderland), som meg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at hu Taru, dreiv og fordelte maten, som hu hadde, i skapene sine.

    (Den første dagen, som jeg bodde, i Mandeville Street, var det vel).

    Eller, Taru viste meg, hvilket skap, som var mitt, (på kjøkkenet, i Mandeville Street), var det vel.

    (Noe sånt).

    Og da, så sa hu Taru til meg, (av en eller annen grunn).

    At hvis man spiste: ‘Baked beans’, (altså tomatbønner), som hu hadde stående, (noen bokser av), i skapet sitt, og toast.

    Så fikk man i seg, alt man trengte, av vitaminer osv., (mente Taru).

    (Noe sånt).

    Men hvorfor hu fortalte meg dette, det veit jeg ikke.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at under et møte, (i første etasje), i Mandeville Street.

    Så fortalte hu Taru, (mens husverten var der), at hu kom til å skaffe seg, et nytt telefon-nummer, (etter at hu hadde flytta, til Irland).

    Men det nummeret, kom hu ikke, til å gi, til noen av oss andre, (som var på møtet), sa hu.

    Så hu Taru, ønsket visst ikke, å ha noe mer kontakt, med sine ‘house-mates’ Melissa M’Betsa og Steven Norris, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at hu Taru, skulle ta fly, til Irland.

    Og derfor, så fikk hu ikke med seg, sin PC, (når hu skulle flytte).

    Så den PC-en, kom hu bare, til å ha stående, på mitt rom, (sa hu).

    Og så ville hu seinere, reise tilbake, (eller noe sånt), og hente PC-en, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det som skjedde, var at etter at jeg hadde bodd, i Mandeville Street, i 2-3 måneder.

    Så sa Melissa M’Betsa til meg, at hu, hadde kjøpt PC-en, til Taru.

    Og hu ville da, at jeg skulle hjelpe henne, med å bære, den PC-en, ned til rommet hennes.

    (Noe jeg gjorde).

    Og så kjøpte jeg meg, en laptop, (på PC World, i Aintree), på nyttårsaften, i 2005.

    Og noen måneder etter det, så fikk jeg en e-post, (på min jobb-e-post-adresse, (hos Arvato), vel).

    Og da, så skrev hu Taru, at hu ville hente, PC-en sin.

    Men da hadde hu solgt den, til Melissa, trodde jeg.

    Og det stod bare Taru sitt jobb-telefonnummer, i e-posten.

    Og det var litt komplisert.

    For det var et kundeservice-telefonnummer.

    Så jeg regnet med, at jeg ikke kunne ringe det.

    (For da hadde jeg vel bare, kommet til, et call-senter.

    Og da kunne hu Taru, ha mista jobben, hvis jeg begynte, å spørre, etter henne, forestilte jeg meg).

    Så jeg ringte da Margrethe Augestad.

    (Som på denne tida bodde, i Manchester, vel.

    Noe sånt).

    Og jeg anmeldte også Melissa, til politiet.

    (For jeg var ganske ofte, hos politiet, på den her tida.

    Siden at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, i Norge.

    Noe jeg ringte Kripos om, flere ganger.

    Men uten at jeg fikk mine rettigheter, (fra de da), for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Taru og Steven har fortsatt kontakt:

    taru steven fortsatt kontakt

  • Min Bok 9 – Kapittel 20: Fler erindringer fra tida etter at jeg flykta fra Løvås IX

    Like ved International Inn, så lå det, et universitet, som het John Moore, (husker jeg).

    Og der, så hadde de benker osv., som jeg noen gang satt i, og ringte, til Norge, (husker jeg).

    (Jeg ringte blant annet den britiske ambassaden i Oslo, (og spurte om noe), husker jeg.

    Og jeg ringte også Nordea, blant annet).

    Og det var vel antagelig, fordi at jeg hadde studert, ved University of Sunderland, ikke så lenge før, at jeg følte meg litt hjemme, utafor dette universitetet, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etterhvert, så syntes jeg, at det ble vanskelig, å liksom, få være i fred, (uten å ha masse folk rundt meg), når jeg skulle ringe, (fra utafor John Moores University), da.

    (Noe sånt).

    Og derfor, så gikk jeg litt rundt, i området, og fant etterhvert, en plen, (utafor et boligkompleks), hvor det var mulig, å få være litt, i fred, da.

    (Dette var, ikke så langt unna, et annet universitet, som het University of Liverpool.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var også sånn, at en kveld, som jeg ønsket, å få være litt i fred, (fra de andre, på hostellet).

    (Noe sånt).

    Så gikk jeg bort, til den plenen, da.

    Og da var det sånn, at når jeg skulle gå tilbake igjen, til hostellet.

    Så møtte jeg, ei britisk ‘gate-tøse’, som spurte, om jeg skulle ha, noe morsomt, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg pleide å drikke øl, mens jeg satt, i lounge-en, (og så på TV), på det hostellet.

    Så jeg var kanskje litt full da, og gikk med, på dette tilbudet.

    Og da klagde hu hora, på at hu fikk et kjønnshår, i munnen, (husker jeg).

    Og det var fordi, at jeg kun hadde, de klærna, som jeg rømte fra Løvås i, (stort sett), da.

    Eller, jeg kjøpte vel noen nye klær, (mens jeg fortsatt hadde, en god del penger).

    Og jeg dusja også, hver morgen.

    Men jeg fikk ikke vaska klær, så ofte, mens jeg bodde, på dette herberget.

    Men etter denne episoden, (med hu gate-hora), så fant jeg, (ved å søke på nettet, fra hostellet sin internett-kafe), et myntvaskeri, (som lå, ikke så langt unna hostellet), hvor jeg fikk vasket tøy, (ihvertfall en gang), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker også, at jeg satt utafor John Moores, og lurte på, om jeg skulle flytte, til Mandeville Street, (eller ikke).

    Og da hadde jeg vært, i Walton, og sett på rommet, til hu Taru Ojala, (fra Arvato), som skulle flytte, til Irland.

    (Mens hu Taru, jobbet seinvakt, muligens.

    Noe sånt).

    Og den som åpna døra, (i Mandeville Street), var Melissa M’Betsa, (fra Zimbawe Rhodesia).

    Og hu hadde ligget og sovet vel, (i sitt rom, i første etasje).

    Og hu åpna døra, kun iført, en slags babydoll-kjole, vel.

    (Noe sånt).

    Og hu hadde en spyflekk, (eller noe i den duren), på kjolen sin da, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Og det lå også, mye rot/skrot, i trappa, opp mot rommet til Taru, (og de andre rommene, i andre etasje), husker jeg.

    Så jeg var ikke helt sikker på, om jeg virkelig ønsket, å flytte, til Mandeville Street, da.

    (Selv om det hadde vært, min norske kollega Marianne Høksaas, (på Arvato), som hadde anbefalt meg, (å flytte dit), må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Over gaten, fra John Moores University.

    Så lå det, et utested, som hadde en logo, som lignet, på Munch sitt maleri ‘Skrik’, (husker jeg).

    Og fra noen ungdommer, som var der, så mener jeg, at jeg overhørte, at de snakket, (om meg), og sa, at det bodde en australier der, (i Mandeville Street-bofellesskapet), og likevel, så ville jeg ikke flytte dit.

    (Noe sånt).

    Og jeg hadde også, ganske nylig, måttet tilbringe, en hel natt, utendørs.

    (Og dette var etter, at jeg begynte å få, litt mindre penger.

    Så da hadde jeg ikke gått, på nattklubb, for å holde varmen, liksom.

    Men jeg måtte istedet, finne meg noen soveplasser, under noen busker og sånn, husker jeg.

    Og da var det en ungdomsgjeng, som liksom ‘svermet’ rundt meg, husker jeg.

    Og fra de, så mener jeg at jeg overhørte, at de eneste som ville ha meg, var de, og de brydde seg ikke, om jeg var levende eller død.

    Noe sånt).

    Så jeg var litt lei av, å ikke ha noe sted, å bo, liksom.

    Så til slutt, så bestemte jeg meg, for å slå til, på dette tilbudet, (om å bo, i Mandeville Street), da.

    (Og så hadde jeg et møte, med husverten, (og kona hans vel), i første etasje, i Mandeville Street, da.

    Og Taru hadde trodd, at jeg da bare, kunne ta over, hennes kontrakt.

    Men husverten godtok ikke dette, så jeg måtte skrive ny kontrakt, (med ny minimumstid da), husker jeg.

    Men husleien der, (og depositumet), var bare, på cirka 200 pund, i måneden.

    (Noe sånt).

    Så det var ikke så utrolig dyrt, å bo der da, (for å si det sånn)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at hu australske, på hostellet, som ligna, på hu fra Mars, i Futurama.

    Hu stod en kveld, (muligens en lørdagskveld), på hostellet, og sa: ‘Good night’, (til meg, må man vel si), flere ganger.

    (Noe sånt).

    Og jeg skjønte ikke, hva hu mente.

    Men da sa, en ung mann, (som muligens var amerikansk vel), som også satt, i lounge-en der, (på engelsk), at hvis jeg ikke ville ligge med henne, (eller noe i den duren), så ville han det.

    (Noe sånt).

    Og så stakk de to avgårde, (et eller annen sted), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at det var ei afrikansk dame, som begynte å sove, i lounge-en, (av en eller annen grunn).

    (Noe sånt).

    Så etterhvert, så ble det ikke, noe særlig artig, å bo, på dette hostellet da, (husker jeg).

    Så derfor, så gikk jeg en gang heller, ned til sentrum.

    (Istedet for å henge, sammen med han unge iren osv., da).

    Og da, så hadde det nettopp vært om, i nyhetene, at Wayne Rooney, hadde kjøpt sex, av ei bestemor, i en kattedrakt.

    (Noe sånt).

    Så da tulla jeg litt, med han unge iren, (og de andre, som stod, utafor hostellet), da.

    Og sa, (til dem), at jeg skulle prøve, å finne, hu bestemora til Rooney, (når de lurte på, hvor jeg skulle), da.

    (Noe sånt).

    Og da endte det med, at jeg gikk ned, til ved kaia der, (hvor Arvato holdt til), mens jeg sang, på gamle Beatles-sanger, (husker jeg).

    (Selv om dette, vel var før, at jeg hadde hørt, om Arvato).

    Så jeg ble kanskje litt rar, av å bo, på sovesal, (uten så mye privatliv), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en gang, som jeg gikk, fra hostellet, og ned, til sentrum, (gjennom Hardman Street).

    Så stod det, tre unge damer, utafor utestedet Hannahs, (hvor jeg hadde vært, sammen med han unge Iren og Margo), husker jeg.

    Og jeg kom da, litt i snakk, med disse unge damene.

    (For det var vel lørdagskveld.

    Og jeg hadde vel drukket, noen halvlitere, da.

    Noe sånt).

    Og det viste seg, at disse unge damene, var bardamer, på Hannahs.

    Og de stod der, i lag, med en mann, (som det vel kom fram om, at var homo).

    (Noe sånt).

    Og han spurte meg, om jeg ville ha, noe pizza, (som han hadde, i en papp-eske).

    (Noe sånt).

    Men det ville jeg ikke ha.

    (For jeg var ikke vant med, at folk, spurte meg om sånt, da).

    Og det endte med, at det dukket opp, en bil der.

    Og så dro disse bardamene avgårde, da.

    For de skulle visst, på en slags fest, (eller nachspiel), sammen med noen fotballspillere, (eller fotball-stjerner), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg sendte en e-post til Leieboerforeningen

    Erik Ribsskog

    Oppdatering/Fwd:
    Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Ny klage/Fwd: Påske-klage/Fwd: Ny
    klage/Fwd: Klage/Fwd: Klage/Fwd: Problemer med husvert/Fwd: Kompensasjon
    Erik Ribsskog Thu, May 26, 2016 at 9:15 PM

    To: Lars Aasen



    Cc:
    “post@arbeidstilsynet.no” , Post
    Narverud Eiendom AS , Akademikerforbundet , Politikk Høyre , Kjersti Sortland
    , ica.kontakt@ica.no, ica@ica.se

    Hei,

    i går, så fant jeg, et nytt brev, fra Narverud, på døra, (for å skjemme meg ut, for mine naboer, kan det virke som).

    (Se vedlegg).

    Jeg skrev jo i den forrige e-posten, at det røykvarsler-systemet her, er som noe, fra en konsentrasjonleir.

    Ettersom at røykvarsleren er plassert, rett over kjøkkenbenken.

    Og
    jeg fikk helseproblemer, i påsken, som nok skyltes jernmangel, siden at
    jeg slutta å spise kjøttdeig-retter, siden at røykvarsleren stod rett
    over kjøkkenbenken.

    Og derfor, så tok jeg etterhvert en kikk, på røykvarsleren, siden at jeg syntes, at den hadde, en idiotisk plassering.

    Og
    jeg vokste opp på 70-tallet, da ingen hadde hørt om røykvarslere, så
    jeg tenkte, at det får være måte på idioti, og skrudde så røykvarsleren
    ned, (noe som man ikke trengte verktøy for å gjøre, det var bare å vri
    med hånden, så løsnet lokket liksom).

    Og så gikk det noen uker/måneder, og så kjøpte jeg meg, en steikepanne, i Frederikshavn, (for der var det ganske billig).

    Og
    når jeg så begynner å bruke den, så kommer det noen plagsomme ‘Pompel
    og Pilt og vaktmester Gorgon-folk’ på døra, (uten avtale).

    Og de henger så opp et nytt ‘røykvarsler-lokk’, uten at jeg hadde bedt om dette, på noen måte.

    Og det er jo så dumt, at det ikke går an, må jeg si.

    Og så klager de på meg, fordi at jeg ikke var hjemme, da de skule gjøre noen fler ‘åndsvake’ ting.

    Men det viser, at det nok egentlig, er _meg_, som de ønsker, å inspisere, og ikke boligen.

    Det blir som noe klamt, mener jeg.

    Jeg har tidligere leid av Berit og Gunnar Jorås, på Abildsø, og av Hakon-gruppen/Ica blant annet.

    Og selv om de skulle fikse noe i min bolig, så var det aldri noe krav, at jeg måtte være hjemme.

    Det er jo helt idiotisk.

    Nei, jeg har lest, (på et skilt, nede ved fjorden her), at Terboven bodde, på Høvik, under krigen.

    Så det er mulig, at det er noe med Terbhoven, som henger igjen her enda, for å si det sånn.

    For her virker det ikke som, at det er kjent, at Norge ble et fritt land igjen, i 1945, for å si det sånn.

    Så dette må jeg klage mer på.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2016-05-20 23:58 GMT+02:00
    Subject:
    Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Ny klage/Fwd: Påske-klage/Fwd: Ny
    klage/Fwd: Klage/Fwd: Klage/Fwd: Problemer med husvert/Fwd: Kompensasjon
    To: Lars Aasen <lbf@lbf.no>
    Cc: “post@arbeidstilsynet.no” <post@arbeidstilsynet.no>, Post Narverud Eiendom AS <Post@narverud.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, Kjersti Sortland <kjersti.sortland@budstikka.no>, ica.kontakt@ica.no, ica@ica.se

    Hei,

    i dag, (fredag), så fant jeg, et nytt brev, (se vedlegg), som var teipet opp, på døra mi, (her på tidligere Thon hotell Høvik).

    Og i det brevet, (som jeg leste, da jeg kom hjem, nå i kveld), så står det, at de skal sjekke røykvarsler.

    Men da jeg kom hjem, (i kveld), så hadde ingen satt opp, noen røykvarsler, (såvidt jeg kan se).

    Så jeg får si, at disse, har liksom, sett lyset.
    Og
    tatt til fornuften, og glemt sin galskap-plan, (må man vel kalle det),
    om å sette opp en røykvarsler, (på nytt), over kjøkkenbenken min.
    For ingen normale folk, ønsker vel, å ha, en røykvarsler, over kjøkkenbenken.
    Så jeg får si det sånn, at disse husvert-folka, nå har insett dette, og blitt litt mer ‘vettuge’, (virker det som).
    (Bare for å oppdatere).
    De skriver, i brevet, at de har en fin tavle, hvor det lyser, når alarmen virker.
    Og det kan godt tenkes, at Hitler også, hadde en sånn tavle, i konsentrasjonleirene sine, (for eksempel).
    Men det betyr jo ikke, at konsentrasjonsleire, (for å ta et eksempel), er en fin ting.
    Det er jo ikke noe autmatikk i, at systemet er ‘vettugt’, selv om det er koblet en fin tavle, til dette systemet.
    (Men
    prøv å forklare noe sånt, til noen ‘Pomper og Pilt og vaktmester
    Gordon-folk’, som plutselig, (uten forsvarsel), begynner å terrorisere
    meg, ved å hamre på døra mi, før jeg har fått barbert meg og pussa tenna
    og dusja, om morgenen, (som det var for meg, som er b-menneske)).
    Men
    her har nå husverten endelig forstått dette, (virker det som), at det
    ikke er smart, å bare, (uten å tenke, virker det som), henvise til denne
    tavlen, (som om de var noen folk, som jobber, i en konsentrasjonleir,
    og som lurer på, om det er nok gass igjen, eller noe i den duren),
    virker det som.
    Da jeg lagde en kotellett, i høst, så startet brannalarmen, omtrent samtidig.
    (Men på mitt rom, er det ingen tavle, eller noe lys, (eller lignende), på røykvarsleren.
    Så jeg vet ikke om det var ‘min’ røykvarsler, (over kjøkkenbenken), som startet alarmen).
    Og da måtte vel flere ti/hundre-talls folk evakuere.
    Og etter det, så slutta jeg, å bruke steikepanne, i et halvt år cirka.
    Men så fikk jeg ganske drøye helseproblemer, i påsken.
    Og jeg tenkte meg fram til, at det måtte være jernmangel.
    Og det er fordi, at jeg ikke har spist, noe rødt kjøtt, (har jeg funnet ut).
    Enda jeg er glad, i kjøttdeig-retter.
    Så derfor, så skrudde jeg ned, den røykvarsleren, som av ‘galskap-grunner’, (må jeg si), står over kjøkkenbenken.
    Denne
    idiotiske plasseringen, av røykvarsleren, (på rommet/hybelen min), gjør
    jo, at denne boligen, ble nesten som, en konsentrasjonsleir, for meg.
    (Siden
    at helsen min ble dårlig, siden at jeg bare spiste hvitt kjøtt, (som
    kylling, som jeg stekte, i steikovnen), som ikke inneholdt, noe særlig
    jern).
    Så derfor, så er jeg glad for, at husverten nå endelig, har innsett, hvor dumt der er, med slike ‘konsentrasjonleir-røykvarslere’.
    Så da er visst den saken løst, (virker det som), såvidt jeg vet, ihvertfall.
    (Sånn at jeg fortsatt kan bruke, min nokså nyinnkjøpte nye steikepanne, som jeg kjøpte meg, i Danmark, for noen uker.
    En
    steikepanne som var ganske billig, og som er mye bedre, enn den jeg
    kjøpte, på Ikea, på den tida, som jeg flytta inn her, må jeg si).
    Jeg husker ihvertfall fra da Rimi ville inn hos meg, da jeg leide hos de, i Waldemar Thranes gate, fra 1996 til 2004.
    Og
    da behøvde ikke jeg, å være hjemme, (selv om jeg tilfeldigvis var det,
    for jeg hadde seinvakt, og lå og sov fremdeles), under en slags
    befaring, av to folk, (muligens i forbindelse med at Ahold kjøpte en
    del, av Hakon/Ica).
    Så jeg kjenner litt til, sånne saker om dette, fra før, (fra å ha leid, av Hakon, i sin tid).
    Men jeg synes også, at dere, hos Leieboerforeningen, burde ta dere selv, litt i skinnet, (som de vel sier).
    For
    dere er ikke noe flinke, til å følge opp, mine e-poster, (sånn som jeg
    har lært, i rettslære, at er normen, i Norge, når en borger, kontakter
    en organisasjon, som deres).
    Så dette må jeg nesten få lov til, å klage litt på.
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2016-05-12 2:20 GMT+02:00
    Subject:
    Oppdatering/Fwd: Ny klage/Fwd: Påske-klage/Fwd: Ny klage/Fwd:
    Klage/Fwd: Klage/Fwd: Problemer med husvert/Fwd: Kompensasjon
    To: Lars Aasen <lbf@lbf.no>
    Cc: “post@arbeidstilsynet.no” <post@arbeidstilsynet.no>, Post Narverud Eiendom AS <Post@narverud.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, Kjersti Sortland <kjersti.sortland@budstikka.no>, ica.kontakt@ica.no, ica@ica.se, Styreleder i Skansen Borettslag <styret@skanbo.no>

    Hei,

    kan dere stoppe dette tullet?

    Her er røykvarsleren rett over kjøkkenbenken/komfyren, og det er idioti, mener jeg.

    Jeg er født i 1970, og på 70-tallet, så var det ‘ingen’, som hadde hørt, om røykvarslere.

    Jeg husker at min farmor og farfar, (fra Sand, i Svelvik), fikk seg røykvarsler, i huset sitt, rundt 1980.

    Og da het det seg, at den skulle monteres, i gangen, utafor soverommet.

    (Noe den røykvarsleren også ble).

    Men nå heter det seg visst, at røykvarslere, skal stå, rett over komfyren?

    Det er jo galskap.

    Da må jo alle evakurere bygget, når noen lager mat.

    Dette går ikke an, mener jeg.

    Her må dere stoppe dette tullballet, mener jeg.

    Man må få lov til å spise seg mett, mener jeg.

    Det er tortur, å ha kokeplater, men ikke få lov til, å bruke de, (mener jeg).

    (For man kan nesten ikke bruke kokeplatene, når den røykvarsleren står så og si rett over kokeplatene, mener jeg).

    Så dette må jeg klage på.

    Det var også sånn, at røykvarsleren til bestemor Ågot, den skulle det være, et firkanta ni volts-batteri i.

    Og så var det en knapp, som man kunne trykke på, for å sjekke om batteriet fortsatt virka.

    Og det var jo mulig å forstå.

    Men denne røykvarsleren, (i mitt tidligere hotell-rom), den har ikke batteri.

    (Den er koblet til strømm-nettet, på 220 volt, heter det vel).

    Og hvordan den røykvarsleren fungerer, da må man nok jobbe for Narverud, for å vite det.

    De sier at de har en slags varslings-skjerm.

    Men den skjermen har ingen vist meg.
    Så
    her er det et såkalt ‘negativt rom’, (som forfatteren Norulv Øvrebotten
    kaller det, har jeg lest, på nettet), hvor det er mulig, å ‘spille’,
    da.
    For er dette systemet hemmelig, (må man vel si),
    og jeg kan ikke vite om det faktisk var min kotellet, som startet
    alarmen, sånn at flere ti-talls/hundre-talls folk, måtte evakuere.
    Eller
    om det var et ‘bokstav-gjeng-meldem’, som startet alarmen, fordi han
    ikke likte, at jeg spiste svinekjøtt, (som vi ser, i nyhetene, at sånn
    er det, i København, hvor folk ikke får lov å drikke alkohol, på enkelte
    puber lenger).
    Det kan ikke jeg vite, på grunn av at dette er et slags ‘russisk’ system, (må man vel si).
    De kan heller sette opp noe greier, på gangen, utafor rommet, (som på 80-tallet), må man vel si.
    Jeg er ikke A-menneske, forresten.
    Jeg er B-menneske, (som de vel sier).
    Og jeg var i vaskekjelleren, nå cirka klokka 1.30.
    Og da lukta det billig parfyme, i gangen.
    Og utafor resepsjonen, så hang det to folk, som prata pakistansk eller ‘kebab-norsk’ sammen.
    Og det var en pakistaner og en hvit, (som sendte tekstmeldinger, eller noe sånt), virka det som.
    (Og disse gjengmedlemene, (eller hva de er), sa ‘hei’ til meg.
    Men jeg liker ikke menn/gutter, så jeg svarte ikke, (for å si det sånn).
    Men det var ‘ekkelt’, at disse stod og hang sånn, synes jeg.
    Det var også noen, (i et av nabo-rommene vel), som spilte høy ‘jalla-musikk’, (eller hva de kaller det), tidligere i dag).
    Så det kan kanskje ha vært, denne gjengen, som tuller, med brannalarmen.
    Hva vet jeg.
    Jeg må få lov til å lage mat, sånn at jeg kan spise meg mett, (mener jeg).
    Det virker som at noen ikke liker, at jeg spiser mat her.
    Det er som noe fiendtlige greier, (fra noen som ikke ønsker meg godt), synes jeg, at det virker som.
    Så dette må jeg klage på.
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2016-05-09 12:10 GMT+02:00
    Subject: Ny klage/Fwd: Påske-klage/Fwd: Ny klage/Fwd: Klage/Fwd: Klage/Fwd: Problemer med husvert/Fwd: Kompensasjon
    To: Lars Aasen <lbf@lbf.no>
    Cc: “post@arbeidstilsynet.no” <post@arbeidstilsynet.no>, Post Narverud Eiendom AS <Post@narverud.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, Kjersti Sortland <kjersti.sortland@budstikka.no>, ica.kontakt@ica.no, ica@ica.se, styret@skanbo.no

    Hei,

    nå var vaktmesteren på døra mi.

    Og han hadde med seg, to karer, som skulle inn, og gjøre noe, med røykvarsleren.

    Og uten noe forvarsel.

    Der
    jeg bodde før, (da jeg leide av Hakon-gruppen på St. Hanshaugen), så
    skrev de brev, flere uker i forveien, den ene gangen, (på 8/9 år), som
    de skulle inn, i leiligheten min.

    Det er noe som heter privatliv og.

    Jeg er b-menneske og har ikke noe kontortid akkurat.

    Men det gir husverten blanke i.

    Den
    ene reparatøren og vaktmesteren, (det blir jo som i den TV-serien, for
    barn, fra 60/70-tallet, Pompel og Pilt), snakket i munnen på hverandre.

    Og jeg klarer bare å snakke med en person, på en gang.

    Og jeg klagde også på at røykvarsleren står rett over kjøkkenbenken, noe som er en uhensiktsmessig plassering, mener jeg.

    Men det var umulig å gjøre noe med, sa han ‘Gordon’.

    Før han mobbet meg, for å være kvart dansk, virka det som.

    For han sa: ‘Det er s’gu umulig’.

    Noe sånt.

    Så dette må jeg klage på.

    Denne vaktmesteren er også sånn, at han skuler på meg, når jeg går ut om kvelden, vil jeg si.

    Jeg mener også å ha lest, (for mange måneder siden), at sikkerhet var inkludert i leia.

    Er dette virkelig en vaktmester, (eller noe ‘sikkerhet’), lurer jeg.

    De har inkludert terror/snus-ing, i leia, vil jeg nesten si, (at det virker som).

    Så dette må jeg klage på.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2016-03-24 0:45 GMT+01:00
    Subject: Påske-klage/Fwd: Ny klage/Fwd: Klage/Fwd: Klage/Fwd: Problemer med husvert/Fwd: Kompensasjon
    To: Lars Aasen <lbf@lbf.no>
    Cc: “post@arbeidstilsynet.no” <post@arbeidstilsynet.no>, Post Narverud Eiendom AS <Post@narverud.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, Kjersti Sortland <kjersti.sortland@budstikka.no>, ica.kontakt@ica.no, ica@ica.se, styret@skanbo.no

    Hei,

    jeg sendte klage, på julaften, siden at vaktmesteren, var
    nærgående/plagsom/svett/klam, (og var på døra mi, og ‘kvema’, og ødela
    jula).

    Og nå ødela han påsken og, må jeg si.

    Så han har visst som hobby, å ødelegge høytider, virker det som.

    Jeg hadde vært i Oslo, og handla mye mat, (siden at butikkene er
    stengt, i mange dager, i påsken).

    Og da jeg gikk av bussen, (rundt midnatt), så var det to karer, som
    svirra rundt der.

    Og jeg bar på mye påskemat, så jeg lot de gå forbi meg.

    Og da spørr en kar, som jeg aldri har sett før: ‘Går det bra?’.

    Men man skal da ikke hilse på folk man ikke har blitt introdusert på, mener jeg.

    Så jeg ignorerte han.

    (Jeg hørte også på walkman.

    Og man skal vel ikke prate til folk, som hører på walkman, må man vel si).

    Men så så jeg, på kameraten.

    Og det var vaktmesteren, syntes jeg, at det ligna på.

    Og vaktmesteren, som var litt brisen, (virka det som), sa at han var
    vaktmesteren.

    Jeg sa så: ‘God påske’, til vaktmesteren.

    Men jeg hadde aldri prata til han, hvis han ikke hadde hatt, en så
    truende svire-bror, (må man vel kalle han).

    Så det at vaktmesteren skal plage folk, med svirebrødre, som ikke har
    folkeskikk, og han hissa seg også opp, (syntes jeg at det virka som).

    Det blir som noe feil, mener jeg.

    Jeg bodde, hos Ungbo, i Skansen Terrasse, fra 1991 til 1996, (var det vel).

    Og der, så var det en vaktmester, som solgte poletter, til vaskekjelleren, osv.

    Men han var aldri på døra mi, (som denne vaktmesteren, her på Narverud).

    Og det var aldri sånn, at når jeg tok nattbussen hjem fra byen.

    Så stod vaktmesteren der, og skulle være kamerat, liksom.

    Nei, jeg så aldri noe til vaktmesteren der, unntatt når jeg skulle
    kjøpe poletter.

    Sånn burde det vel være her og, at vaktmesteren ikke skal være
    nærgående, (eller ha nærgående svirebrødre/kamerater), må man vel si.

    Så dette sender jeg om, som en klage.

    (Selv om jeg ikke kan se, å ha fått svar, på mine tidligere e-poster
    til Leieboerforeningen.

    Så det er vel ikke så greit, for dere, det er vel mye å gjøre, mellom
    påske og jul og jul og påske, kan jeg tenke meg).

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2016-01-17 6:56 GMT+01:00
    Subject: Ny klage/Fwd: Klage/Fwd: Klage/Fwd: Problemer med
    husvert/Fwd: Kompensasjon
    To: Lars Aasen <lbf@lbf.no>
    Cc: “post@arbeidstilsynet.no” <post@arbeidstilsynet.no>, Post Narverud
    Eiendom AS <Post@narverud.no>, Akademikerforbundet
    <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>,
    Kjersti Sortland <kjersti.sortland@budstikka.no>, ica.kontakt@ica.no,
    ica@ica.se

    Hei,

    jeg har vaska noen klær, i natt, (for jeg har litt sein døgnrytme).

    Og når jeg skulle hente de, for cirka en halvtime siden.

    Så lå det en kar, og sov ut rusen, (kunne det virke som), på vaskerommet.

    Det må jeg nesten klage på.

    Sender med et bilde, (som jeg tok, med min smart-mobil), som viser dette.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Vanligvis, så ville jeg nok ha ringt politiet, om dette.

    (For da jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Lambertseter osv., så
    pleide jeg å ringe politiet, hvis det var noe med kriminalitet, osv.).

    Men jeg synes det, at politiet, her i Bærum, er som i den ‘Bad
    leutenant’-filmen, (en film, som en Rimi-leder-kollega ved navn Leif
    Jørgensen nevnte, en gang, på 90-tallet), så de har jeg ikke ringt, må
    jeg innrømme.

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2016-01-05 3:21 GMT+01:00
    Subject: Klage/Fwd: Klage/Fwd: Problemer med husvert/Fwd: Kompensasjon
    To: “post@arbeidstilsynet.no” <post@arbeidstilsynet.no>
    Cc: Lars Aasen <lbf@lbf.no>, Post Narverud Eiendom AS
    <Post@narverud.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>,
    Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>

    Hei,

    i går, (mandag), cirka klokken 18, så var det en asiater, i 30-åra, på
    døra mi, her jeg leier, på tidligere Thon hotel Høvik.

    Han sa han bodde her, og sa han ville at jeg skulle hjelpe han, med
    noe TV-problemer.

    Men jeg er ikke vaktmester her.

    Jeg har en høyskolekandidat-grad i IT, og har jobbet som butikksjef.

    Og jeg liker ikke å bli sjikanert, av kødd, på døra mi.

    Det blir som utnyttelse, hvis noen prøver å utnytte meg, som gratis vaktmester.

    Det blir heller ikke riktig, hvis jeg, som har så mye utdannelse og
    arbeidserfaring, skal ta jobben, fra vaktmesterne, (må man vel si).

    Så dette må jeg klage på, på grunn av plagsom og upassende sjikane, og
    det som værre er, (må jeg nesten si).

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2015-12-24 12:06 GMT+01:00
    Subject: Klage/Fwd: Problemer med husvert/Fwd: Kompensasjon
    To: Lars Aasen <lbf@lbf.no>
    Cc: Post Narverud Eiendom AS <Post@narverud.no>, ica.kontakt@ica.no,
    gateway@sunderland.ac.uk

    Hei,

    jeg må skrive klage på julaften.

    For en time siden cirka, så var det en person, som banka, på døra mi.

    Jeg lå og slappa av.

    Så jeg ble forstyrra da.

    Jeg spurte hvem det var.

    Han sa det var vaktmesteren.

    (Det er to vaktmestere her, så det var ikke så veldig informativt, kanskje).

    Han sa han hadde funnet et vaskekort, og lurte på om det var mitt.

    Men jeg har ikke mista noe vaskekort.

    Jeg ser på dette, som at de prøver å ødelegge jula.

    I går gikk brannalarmen, like etter midnatt.

    Jeg har studert ved University of Sunderland, og bodd på the Forge,
    (et boligkompleks for studenter), der.

    Der gikk brannalarmen, så og si hver dag, de første par månedene,
    (studieåret 2004/05).

    Og etterhvert, så pratet vi utvekslingsstudentene sammen, og ble enige
    om at det var greit å bare ignorere alarmen.

    (Vi bodde i første etasje.

    Som jeg også bor i her).

    Så da brannalarmen gikk, like etter midnatt, natt til julaften.

    Så fortsatte jeg å bytte sengetøy, som jeg holdt på med, (for jeg
    skulle vaske tøy).

    Men selv etter at jeg var ferdig, med å bytte sengetøy, så ringte
    fortsatt alarmen.

    Og jeg jobba, for Arvato, i England, i 2005 og 2006.

    Og jula 2005, så dro alle mine kolleger, hjem til familiene sine, (og
    jeg måtte da gjøre alt selv, på Microsoft sin skandinaviske
    produktaktivering, i Liverpool).

    Og jeg tenkte, at hva om noe lignende har skjedd her.

    Så jeg gikk ut, på parkeingsplassen.

    To negre gikk forbi meg, og spurte hva som skjedde.

    Jeg svarte begge, at jeg ikke jobba her, (og derfor ikke kunne svare).

    Men det lukte ikke røyk, eller noe, så jeg trodde ikke at det brant.

    På døra inn til resepsjonen, så har det stått en lapp, med
    telefonnummer, til den nye vaktmesteren.

    Og jeg pleier å klippe meg, en gang i måneden.

    Og jeg pleier også å kjøpe ‘polettet til vaskeriet’, eller lade opp
    vaskekortet, (kalles det vel), en gang i måneden.

    (Da jeg leide av Rimi, i Waldemar Thranes gate, fra 1996 til 2004.

    Så var vaskeriet gratis, forresten).

    Og noen ganger, så må jeg da ringe vaktmester, innenfor åpningstiden
    til Narverud.

    Siden at Narverud-kontoret, ikke alltid er betjent, innefor
    åpningstiden, som er 9 til 15.

    Og derfor har jeg skrevet opp nummeret til den nye vaktmesteren, i min
    sjuende sans-bok.

    For jeg har begynt å gå innendørs, (gjennom de tidligere hotell-gangene).

    For når jeg går ut der postkassene er.

    Så er det en tidligere nød-utgang, som er kronglete å åpne.

    Så da må man liksom ta i litt, med døra, for ellers hefter den seg, osv.

    Og da, så pleier det å stå en neger, å røyke, akkurat der døra står
    ut, om kvelden.

    Så å gå ut der, blir som noe rart, for negre er ikke så lett å se i
    mørket, (gjennom glasset i døra), for å si det sånn.

    Men vaktmesteren gikk ut der, når han viste meg eiendommen, i august.

    Og postkassene henger der, så jeg er mest vant til å gå der.

    Så jeg gikk ut der, i går.

    (Når jeg var litt lei, av alarmen).

    Og møtte to negre, som gikk litt etter hverandre.

    Og som begge spurte hva som foregikk.

    Jeg måtte si, at jeg ikke jobba her, (og ikke visste hva som foregikk).

    Jeg ringte så den nye vaktmesteren, som ikke svarte.

    Ringte så Narverud, (et nummer jeg hadde på mobilen), og trykte ‘2’
    for vaktmester.

    Jeg hørte alarmen, i bakgrunnen.

    En trøtt person svarte uten å si navnet sitt.

    Jeg spurte om de visste at alarmen hadde bråka, i et kvarter.

    Men personen bare la på.

    Det er også et herk, å gå inn, den veien, (den veien som vaktmesteren gikk).

    For det er litt trangt, å kjøre rundt hjørnet, av bygget.

    Og en politibil, var inne på parkeringsplassen, her om dagen, da jeg
    kom hjem, fra å ha handla mat, i Oslo.

    Så det er et eller annet rart, som foregår her, må jeg si.

    Vaktmesteren kom så på døra mi, for en times tid siden.

    Er det noe ‘pakkis-greier’, fordi at de ikke likte, at jeg ringte dem,
    for å sjekke, om de visste om brann-alarmen, i natt?

    Dette blir som at noen ‘Jihad Jane’-folk, prøver å ødelegge jula, for
    de norske, vil jeg nesten si.

    Vaktmesteren kan ikke bare gå på døra til folk, og kveme, mener jeg.

    Eller er han selskapssyk og deprimert.

    Dette blir uansett som trakassering, for meg, så dette må jeg klage på.

    Noen ganger, så lukter det også veldig vondt, på gangen.

    Det kan være folk som ikke får ladet vaskekortet, og som går i samme
    klær, ‘hele tida’.

    Jeg bodde, på Ungbo, i Skansen Terrasse, fra 1991 til 1996.

    Og der hadde de poletter, som man måtte kjøpe, hos vaktmester.

    Men der var det aldri sånn, at man måtte ringe, til vasktmesteren.

    For han var alltid der, når han skulle, (sånn som jeg husker det).

    Dette blir kanskje litt utstrukturert.

    Men skal det være sånn, at vaktmesteren bare kan gå på døra ens, for
    noe tullball, lurer jeg.

    Da blir det som noe terror, å bo, et sted, vil jeg si.

    Vaktmesteren virker forvirra, må jeg nesten si.

    De må sende brev, hvis det er noe, og ikke gå på døra, hele tida.

    (Som selger Greftegreff gjorde, i høst.

    Og han kalte meg også ‘soper’, husker jeg.

    De må være siviliserte, og sende brev, mener jeg.

    Hvis ikke blir det som i nazi-Tyskland, mener jeg.

    Det er uverdig for et land som Norge, mener jeg.

    Så dette må jeg klage på, synes jeg.

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2015-09-04 14:05 GMT+02:00
    Subject: Problemer med husvert/Fwd: Kompensasjon
    To: Lars Aasen <lbf@lbf.no>
    Cc: juridisk <juridisk@datatilsynet.no>, nav.baerum@nav.no

    Hei,

    dere får ta dette, med husverten, tror jeg.

    Jeg har forsøkt å forklare Narverud, (da de var på døra mi), at jeg
    ikke har sendt e-post til de, om annet, enn at kikkehullet i døra, har
    blitt ødelagt, (utenfra), som følge av hærverk, for et par uker siden.

    Jeg meldte adresseforandring, til banken min, (Nordea), i går.

    Og nå begynner husverten allerede å mase om at jeg skal flytte.

    Her er det noe rart, mener jeg.

    Jeg har oppdatert Leieboerforeningen, om masse husvert-tull tidligere.

    Men dere har ikke gjort noe.

    Så jeg får sende kopi, til de engelske leieboerforeningene også.

    For her er det noen som tuller.

    Og ikke vet jeg hvem det er.

    Men de tulla, da jeg bodde i England også.

    Sånn at husverten min der, innkalte meg til time, med råd om adopsjon.

    Enda jeg ikke hadde sendt til de, om noe sånt.

    Og dette var, i 2012.

    Så dette husvert-tullet, har foregått, i en årerekke.

    Mulig at det er noen som ikke liker at jeg skal selge min eiendom i
    Holmsbu, (siden at min grandonkel Idar Sandersen bor der), og driver
    med vendetta/sharia.

    Jeg synes at det ‘lukter’ litt sånn, (siden at jeg nettopp sendte en
    e-post om den saken, til Drammen tingrett).

    Men hva vet jeg.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Jan Gunnar Greftegreff <jgg@narverud.no>
    Date: Fri, Sep 4, 2015 at 12:33 PM
    Subject: Re: Kompensasjon
    To: “eribsskog@gmail.com” <eribsskog@gmail.com>

    Erik Ribsskog
    Du gjøres oppmerksom på at din husleie skal betales på vanlig måte.
    Utestående fakturaer vil bli sendt Lindorff for inndrivelse.
    Det du kaller trakassering er oppspinn i fra ende til annen.
    Jeg oppfordret deg til å flytte fra leiligheten med snarlig virkning.
    Du kan betrakte dette som anmodning om fraflyttelse
    Vi skulle ønske at vi kunne hjelpe deg, men du trenger annen bistand
    en den kompetanse vi besitter.
    Dette har vi ikke tid til Ribsskog. Du bedriver trakassering og dette
    finner vi oss ikke i.

    Mvh
    Jan Gunnar Greftegreff
    _____________________________________________
    Narverud Eiendom

    Hovednr: +47 22555158
    Mobil: +47 95730000
    Mail: jgg@narverud.no
    Home: www.narverud.no
    Kontor: Drammensvn 507, 1363 Høvik
    Post: PB 3040 Elisenberg, 0207 Oslo
    _____________________________________________

    LEGAL NOTICE: This message is confidential and may contain legally
    privileged information. If you are not the intended recipient, you are
    hereby notified that you have received this message in error and that
    reading it, copying it, or in any way disclosing its content to any
    other person, is strictly unauthorized. If you have received this
    message in error, please inform the sender by reply e-mail and then
    immediately delete this e-mail (including any attachments). E-mail is
    susceptible to data corruption, interception, unauthorized amendment,
    tampering and virus. We do not accept liability for any such actions
    or the consequences thereof.

    Den 4. sep. 2015 kl. 01.55 skrev Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>:

    Hei.

    Jeg vil ha 3 måneders fritak fra husleie pga. all trakasseringen din.

    Mvh Erik Ribsskog


    img278.jpg
    258K

    PS.

    Her er vedlegget:

    img278

  • Jeg fikk et brev på døra

    img278

  • Mer fra Facebook

    mer om lanternen facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    facebook mer om lanternen

  • Mer fra YouTube

  • Her er en ny mobilvideo

  • Mustafa liker ikke å ta flaskebordet

    mustafa liker ikke

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/05/fler-mobilbilder_36.html

    PS.

    Han Knut, eier visst fler Bunnpris-butikker, (la jeg merke til, for jeg søkte på nettet, etter andre Bunnpris-butikker, siden at de ansatte, på Bunnpris Bislett, lukta så vondt, sist gang jeg var der).

    Så det er mulig, at det er Knut, som har vært stressa, da han skrev, denne plakaten.

    (Siden at han skrev: ‘Forståelse _på_ dette’.

    Istedet for: ‘Forståelse _for_ dette’.

    Noe sånt).

    Hvis ikke Knut tuller da, og vil, at ‘Mustafa-medarbeiderne’ hans, skal få kjeft.

    (Hvem vet).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Da jeg bodde, i Jegersborggate 16, (hos mora mi), i Larvik sentrum, fra våren 1978 til høsten 1979.

    Så var det ei dame, (som tok inn katta vår), som het Hjørdis Landhjem, som hadde kolonial-butikk, i nabo-kvartalet, (i Jegersborggate).

    Og hu ville ikke, gi penger, for tomflasker, (husker jeg).

    Men man måtte kjøpe noe, (som for eksempel godteri eller is), da.

    Men den regelen, var hu aleine om, (i Larvik), sånn som jeg husker det.

    Og det er vel sånn, at det finnes lover/regler, (i Norge), som sier, at butikkene, ikke kan nekte, å gi penger, for tomflasker.

    Og de samme reglene, sier vel også det, at butikkene ikke kan nekte, å ta imot tomflasker.

    (Noe sånt).

    Men nøyaktig hva disse reglene sier, det veit jeg ikke.

    (For jeg kan ikke de reglene, på rams, liksom).

    Men det blir litt rart, med sånne plakater, (må jeg si).

    Det blir litt ‘harry’ liksom, (må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Fler mobilbilder