johncons

Måned: juni 2016

  • Min Bok 10 – Kapittel 37

    Det var også sånn, (på Arvato), at Lise Mikkelsen, (fra Tønsberg), en gang ‘klikka’ der, (våren 2006, var det vel).

    (Dette var, mens vi satt, ved spiserommet der cirka, vel).

    For Lise Mikkelsen, ble kjempe-forbanna, på et eller annet, da.

    Og så prøvde hu, å få med seg Vivian Morris, (fra Israel vel), og meg, på å protestere, (mot Arvato MSPA), da.

    (Noe sånt).

    Men jeg syntes da, at dette var, som at Lise Mikkelsen, gikk ‘berserk’, liksom.

    Og angrep, som en villstyring, (eller noe i den duren), da.

    Uten at dette virka, noe særlig gjennomtenkt da, (for å si det sånn).

    Så det angrepet, (til Lise Mikkelsen), ønsket jeg ikke, å bli med på, (husker jeg).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det Lise Mikkelsen protestere mot, var vel muliges det, av vi norske, måtte ta, så mange danske samtaler.

    (Noe sånt).

    Og Lise Mikkelsen, lurte også på, om det var noe mulighet, for at vi norske, kunne få, et kurs, (eller noe lignende), i dansk, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den siste dagen sin der, så oppførte Lise Mikkelsen seg, rimelig merkelig, (må man vel si).

    Hu var vel bare innom der, for å si hadet, (tror jeg).

    (Noe sånt).

    Men hu stod, rett opp og ned, og så svett ut liksom, (eller hvordan man skal forklare det).

    Mens hu stod, (ganske lenge), like ved der jeg satt, (ved de PC-ene, som stod, ut mot the Mersey, da).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens vi satt, ut mot the Mersey liksom, (i andre etasje, i the Cunard Building).

    Så var det sånn, en gang, at brannøvelsen ikke bare, var en øvelse, liksom.

    For jeg husker, at mens vi stod, nede ved Cunard-bygningen, (og Liver-bygningen), på den sida, av disse byggene, som vender ut, mot the Mersey.

    Så satt jeg meg ned, på en benk, som stod, like ved der, som vi var samlet da, (husker jeg).

    Og da satt Anna Riski, (fra Finland), seg ned, ved siden av meg, (husker jeg).

    Og så kommenterte hu, (på engelsk), om at det kom røyk, ut av det vinduet, som stod, like ved ‘våre’ PC-er, da.

    (Noe sånt).

    Og det var visst da, på grunn av, at det brant, hos IT-avdelingen, (til Arvato), sånn som jeg husker det.

    (En avdeling, som holdt til, en dør innenfor spiserommet, liksom.

    Noe sånt).

    Og da tenkte jeg på, om jeg hadde huska, å logge ut, fra e-post-programmet mitt, (mener jeg å huske).

    For det hadde vært så mye ‘styr’, om at vi måtte slette e-poster, osv.

    Og dette var vel, på den tida, (hvis jeg ikke tar helt feil), som jeg hadde fått, en e-post, fra Taru Ojala, (fra der hu jobba, i Irland), som jeg kanskje lurte på, om noen, (av de lokale folka), muligens kunne være, interessert i, (å slette eller lese), da.

    (Siden at Taru Ojala sin PC, hadde blitt stjålet, fra rommet mitt, i Mandeville Street, osv.

    Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (på Arvato), at vi fikk gratis baguetter, en periode, (i lunsj-pausen vår), husker jeg.

    Men da var dette, litt klamt, (sånn som jeg husker det).

    Noen ganger, så ville ei britisk Team Leader-dame, (muligens hu, fra Carphone Warehouse, som var utlånt, til MSPA, jula 2005), begynne å spørre de forskjellige, (som hadde pause), om de ville ha, en baguette osv., da.

    (Noe sånt).

    Så det var litt klamt, (som det at vi kunne ta gratis Delta-drosjer, (som var et litt ‘obskurt’/ukjent firma vel, (som kun hadde ‘vanlige/trange’ personbil-drosjer)), men ikke vanlige drosjer, (det vil si såkalte ‘London-drosjer’), i jula 2005).

    (Noe sånt).

    Og disse baguettene, (som var gratis), de var vel heller ikke, så utrolig gode, (sånn som jeg husker det).

    Og det var ikke hver dag, at det var nok baguetter heller, liksom.

    Så man kunne liksom ikke, basere seg på, å spise, de ‘Arvato-baguettene’, i lunsjen, (sånn som jeg husker det).

    Selv om det sikkert var, et greit tiltak liksom, (for noen).

    Men det å få kommet seg ut, i frisk luft, (i lunsj-pausen).

    (Mens man går, for å kjøpe seg, en ferdigsmurt sandwich.

    Noe de fleste briter, vel pleier å gjøre, i lunsj-pausen.

    For matpakker, er bortimot ukjent, der borte, da.

    For å si det sånn).

    Det er noe eget, med det og.

    Som har noe, med trivsel å gjøre nesten, (må man vel si).

    Så man ble kanskje litt ‘kjedelig’ da, hvis man bare åt, disse tørre ‘Arvato-baguettene’.

    (Og ikke kom seg ut, og fikk seg, litt frisk luft, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også såkalte ‘vending machines’ der, (på Arvato), husker jeg.

    (Altså sånne maskiner, som man kunne kjøpe brus osv. fra, da).

    Og jeg hadde jo vært, en del, på språkreise, i Sør-England, på 80-tallet.

    (Og jeg hadde jo også studert, ved University of Sunderland, studieåret 2004/05.

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok 6).

    Så jeg pleide, å kjøpe Dr. Pepper-brus og Hula Hoops BBQ Beef-flavour-potetringer, på disse maskinene, (den første tida, som jeg jobba, på Arvato), husker jeg.

    Disse maskinene hadde også, en slags sjokolade, som het Double Decker, (som jeg ikke hadde smakt før), som jeg noen ganger, pleide å kjøpe.

    Og man kunne vel også, kjøpe sandwich-er der, (som var ganske enkle), mener jeg å huske.

    Og også en kopp te, til 20 pence, (eller noe i den duren), vel.

    Og den ‘te-maskinen’ solgte også, noe slags god suppe, (det var vel kyllingsuppe), som også bare, kosta 20 pence, (sånn som jeg husker det).

    Og sånn te og kyllingsuppe, pleide jeg å kjøpe, en god del av, da.

    Og så drakk jeg vel vann, osv.

    Og jeg pleide alltid, å ha med meg Polo-mints, på jobben, (ihvertfall mens jeg bodde, i Mandeville Street), husker jeg.

    For jeg pleide å få, ganske tørr stemme der, (av alle telefonene), da.

    Så jeg drakk mye vann, (og spiste mye Polo-mints), for å prøve, å bedre stemmen, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men etterhvert, så forsvant, den ‘gammeldagse’ te/kaffe/suppe/kakao-maskinen.

    Og det dukket istedet opp, noen slags moderne kaffe-maskiner.

    (To stykker vel.

    Av en eller annen grunn).

    Og den ‘moderne’ kaffen, var 2-3 ganger dyrere, (per kopp), enn den ‘gammeldagse’ kaffen, da.

    Og de nye kaffe-maskinene, solgte vel ikke, drikker som te, suppe og kakao, (sånn som jeg husker det).

    Og det var vel litt rart, at de skulle slutte, å selge te, i England, som liksom, er ‘te-landet’, (i Europa/Verden), må man vel si.

    Og det klagde vel også, den britiske vaskedama på, (ei med rødt hår, i 50 åra vel), sånn som jeg husker det.

    (Hu vaskedama, ga meg forresten, en slags britisk julekake, rett før jul, i 2005.

    Dette var, en slags hjemmelaget kake vel, som hu kalte ‘mince’, (mener jeg å huske).

    Men dette var ikke sånn, at det var kjøttdeig, (som kalles ‘mince’, i England), på denne kaken.

    Men dette var, et slags kakefyll, (som også kalles mince da, sånn som jeg forstod det), på denne kaken.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at hvis man jobbet tidligvakt, (og begynte, klokka sju, om morgen), på Arvato.

    Så var det sånn, at man noen ganger, måtte vente, mens noen arbeidere, (som kom innom Arvato sine kontorer, hver morgen vel), dreiv og fylte opp, disse mat/drikke-maskinene, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.     

  • Jeg fortsetter å søke jobber. Denne gang som freelance systemutvikler

    Erik Ribsskog

    Freelance systemutvikler
    Erik Ribsskog Thu, Jun 30, 2016 at 12:35 PM

    To: monika.myrvang@centric.eu

    Hei,

    jeg viser til Deres annonse, (med kode: 77631860), fra Finn.no.

    Jeg har en høyskolekandidatgrad, i IT, fra HiO IU, (fra 2009).

    Jeg
    har drevet med både web-design (som selvstendig næringsdrivende), og
    Java-programmerer (på HiO IU). Se CV for mer informasjon.

    Jeg har også bodd, i flere år, i Storbritannia, så jeg snakker også flytende engelsk.

    Jeg vedlegger min CV og håper å høre tilbake fra dere.

    Mvh.

    Erik Ribsskog


    CV.doc
    61K

  • Min Bok 10 – Kapittel 36

    Judith Godwin døde ikke, selv om det nesten hadde virka som, at hu var døende, (på jobb), like før jul, i 2005.

    Noen uker/måneder ut, i 2006.

    Så var hu tilbake igjen, (husker jeg).

    (På den tida, som Microsoft-produktaktiveringa holdt til, ut mot the Mersey, (og the Wirral), i andre etasje, i the Cunard Building).

    For jeg husker, at Judith Godwin, kommenterte om, (til meg, på engelsk), at: ‘Er hun ikke søt’, (eller noe i den duren), om Emelie Wallin.

    (Mens hu Emelie Wallin, liksom ‘surra’ rundt, og underholdt Judith Godwin, og venninnene/kollegaene hennes, da.

    Må man vel si).

    Så da lurte jeg på, om denne skotske ‘hval-formede’ dama, brukte hu svenske ‘tenårings/skuespillerinne-blondinna’ Emelie Wallin, som en slags ‘slave’, eller noe sånt.

    Og jeg hadde jo vært, som en slags fadder, (må man vel si), for Emelie Wallin, noen uker/måneder tidligere.

    (Da Microsoft-produktaktiveringa holdt til, like ved spiserommet og den ‘hemmelige’ døra, ned til branntrappa.

    Var det vel).

    Og etter dette.

    Så begynte hu Emelie Wallin, å innimellom ‘surre’ litt, bort til meg og.

    (Må man vel si).

    Og hu fant noen spill, som hu lurte på, om jeg hadde spilt.

    (Husker jeg).

    På en slags online spill-side, som vi fikk lov til, å bruke, (innimellom Microsoft-telefonene), da.).

    Og det første, av disse spillene, var et slags ‘Tetris-aktig’ spill, vel.

    (Som gikk ut på, å fylle opp jernbanevogner vel, med noen slags ‘Tetris-aktige’ brikker, da.

    Noe sånt).

    Og det andre spillet, var nesten som det elektroniske spillet, som jeg fikk, (en gang på 80-tallet), av min fars samboer Haldis Humblen, (etter at hu og faren min, hadde vært, i utlandet vel), da min stesøster og søster også fikk samme type spill.

    Det spiller jeg fikk, av Haldis, gikk ut på, å skyte ned, masse fly, (eller noe i den duren), vel.

    (Noe sånt).

    Mens det spillet, som Emelie Wallin, tipset meg om.

    Det gikk ut på, å skyte ned, masse fugler, da.

    (Noe sånt).

    Og da ble det til, at jeg spilte, disse ‘Emelie Wallin-spillene’, en god del, (innimellom telefonene da), husker jeg.

    For jeg prøvde liksom, å isolere meg litt, (på jobb også).

    Etter den nevnte spioneringa, fra Janine England osv.

    (Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Emelie Wallin sa også til meg, en gang, at hu drømte om, å bli politikonstabel, (husker jeg).

    Og da jeg spurte henne, om hvorfor hu ønsket å bli det.

    Så svarte hu, at det var fordi, at de hadde så stilige uniformer.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det kom også fram, (en gang, mens vi satt, ved spiserommet der vel), at foreldrene, til Emelie Wallin, var politifolk, (i hennes hjemland Sverige da, må det vel ha vært).

    (Noe sånt).

    Men mens vi satt, ut mot the Mersey der, (noen uker/måneder seinere).

    Så forrandra Emelie Wallin det litt, vel.

    For da, var det vel sånn, at bare faren eller mora, var politi.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en gang, høsten 2006, så jobba jeg mye ekstra, (husker jeg).

    (Siden at jeg hadde, så høy husleie).

    Og da var det, en gang, som at jeg satt, og aktiverte, nesten i søvne, (og prata rimelig treigt), husker jeg.

    (Det er mulig, at jeg kan ha hatt jernmangel, (eller noe sånt), tenker jeg nå.

    For det har jeg hatt, nå våren 2016, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Noe sånt).

    Og da, så var det sånn, at hu Emelie Wallin, begynte å masere meg, på skuldrene, (av en eller annen grunn), mens jeg satt, og svarte på Microsoft-telefonene da, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Emelie Wallin var ganske mye sykmeldt, (må man vel si), høsten 2006.

    (Det virka som, at hu led av, noe slags depresjon, (eller noe sånt), syntes jeg).

    Og en gang, som hu ikke var på jobb, høsten 2006.

    Så var Vivian Steinsland innom, med en slags Emelie Wallin-kopi, (virka det som for meg).

    Og så fikk Vivian Steinsland, hu ‘kopi-dama’, (eller om det var Emelie Wallin), til å masere meg, på ryggen/skuldrene.

    (Sånn som Emelie Wallin, hadde gjort, noen dager/uker tidligere).

    Før hu som hadde masert meg, på skuldra, (mens jeg svarte, på Microsoft-telefonene), bare gikk igjen.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grunnen til, at det ble ‘rarere og rarere’, (må man vel si), på Arvato MSPA etterhvert.

    Det var, blant annet fordi, at det etterhvert ble mye strengere der.

    Blant annet, så var det sånn, at vi ‘agentene’, (som Team Leader Marianne Høksaas kalte oss ‘vanlige’ ansatte der), fra en viss dato, ikke fikk lov til, å ta av oss headsett-en lenger, (innimellom telefonene).

    Og vi ble også stresset mye, når det gjaldt, at vi måtte ta samtalene, raskest mulig.

    Og hver enkelt telefon, ble også, mye vanskeligere, å ta.

    (På grunn av det, at alle samtalene vi fikk, var: ‘Overflow’.

    Og fordi at vi også, måtte begynne, å registrere produktnøkkel).

    Og vi fikk etterhvert heller ikke lov til, å surfe på nettet, innmellom telefonene, (husker jeg).

    (Med unntak av et par-tre nettsteder.

    Blant annet, et nettsted, hvor man kunne lese, (på engelsk), om masse mord-historier, (sånn som jeg husker det).

    Noe sånt).

    Mens før Arvato MSPA, også fikk, en ‘søster-avdeling’, i Tyskland, (hvor de bare hadde noen få ansatte, men de fikk telefon-signalene først liksom, så de slapp å taste inn installasjons-ID og å lese opp bekreftelses-koden).

    Så var det sånn, at man, (strengt tatt), ikke behøvde, å si noen ting.

    Man kunne bare godkjenne installasjons-ID-en.

    (Mens man satt kunden på hold, (sånn at kunden fikk høre, noe slags musikk).

    Med en gang man hørte, at noen svarte, på telefonen, da).

    Og så overføre kunden, til den automatiske opplesingen, (av bekreftelses-koden).

    (Jeg lurer litt på, om Margrethe Augestad aktiverte, på denne måten.

    Siden at hu en gang, sa til meg, (som jeg har nevnt, i et tidligere kapittel), at hu, (og Synnøve vel), bare lot alle, få aktivere.

    Noe sånt.

    Ihvertfall så var det, en eller annen, Arvato-kollega, (sannsynligvis ei norsk dame), som forklarte meg, at det gikk an, å aktivere, på denne måten, da.

    Noe sånt).

    Så det var jo som natt og dag, fra da jeg begynte, i dette firmaet.

    Til jeg sluttet der.

    (For å si det sånn).

    Det var jo veldig fritt og slapt liksom, i starten.

    Og så ble det strengere og strengere, (dess lenger jeg jobba der), da.

    (Noe sånt).

    Og til slutt, så var det nesten, som noe ‘konsentrasjonsleir-aktig’ liksom, (må man vel nesten si), å jobbe der.

    (Noe sånt).

    Ihvertfall for de norske ‘agentene’, (som meg), som måte svare, på samtaler, på fire språk, (det vil si norsk, svensk, dansk og engelsk).

    (For å si det sånn).

    Og jeg jobba jo heltid, (og ikke deltid).

    Og det var vel bare meg, (av de ‘vanlige’ ansatte, fra Norge), som jobba heltid der, (på Arvato Liverpool MSPA), i perioder.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det begynte forresten, ei norsk dame, (i 20-åra vel), fra Majorstua, (eller om det var, en annen bydel, i Oslo Vest), ved navn Ane Eide, (var det vel), på Arvato MSPA, sommern/høsten 2006, (må det vel ha vært).

    (Dette var ei ganske pen blondinne, (må man vel si).

    Selv om det liksom trakk ned litt, at hu var omtrent, helt flatbrysta da, (for å si det sånn).

    Noe sånt).

    Ane Eide jobba deltid, (på Arvato MSPA), vel.

    (Ved siden av studier, ved University of Liverpool, vel.

    Noe sånt).

    Og hu Ane Eide, klagde ganske raskt, til meg.

    På at denne jobben, nok ikke var noe, for henne, da.

    (Noe sånt).

    For det var så strengt der, (sa Ane Eide).

    For man måtte taste inn, en kode, hvis man skulle gå, på do, (for eksempel).

    Og det ble registret, hvor mange sekunder/minutter, som man brukte, (på å gå på do, osv.), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.    

    PS.

    Her er mer om Ane Eide:

    mer om ane eide

    PS 2.

    Det var også sånn, en gang, (på Arvato), husker jeg.

    At Arvato MSPA-leder Ian Wormald, en gang, dreiv og liksom ‘svirra rundt’, hu Ane Eide.

    (En gang, som hu reiste seg opp, (for å ha pause), var det vel).

    Og det syntes jeg, at var, rimelig rart, (husker jeg).

    For det er en ting, at hu Ane Eide, var en pen/søt blondinne.

    Men hu hadde jo ikke noe pupper, for eksempel.

    Og å miste kontrollen sånn, og begynne, å ‘svirre rundt’, sine kolleger, (av motsatt kjønn), på jobb.

    Nei, det ble som noe rart, (må jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det var også sånn, at mens MSPA satt, ved spiserommet der.

    Så spurte Team Leader, (var han vel), Ian Wormald, oss ‘agentene’, om noen ville, at han skulle kjøpe med, en sjokolade, for dem.

    (Noe sånt).

    Emelie Wallin, ville ikke ha sjokolade, (husker jeg).

    Og da sa Ian Wormald, (til Emelie Wallin), at: ‘You surprise me’.

    (Noe sånt).

    Og Aniina Valtonen svarte, (da Ian Wormald spurte henne, om hu ville ha sjokolade), at: ‘I only eat Finnish chocolate’.

    (Noe sånt).

    Og ingen spurte meg, om jeg ville ha sjokolade, (husker jeg).

    (Selv om jeg nok, ville ha svart nei, jeg også.

    Men da ble det vel, som noe slags seksuell trakassering dette, at kun kvinnfolka, ble spurt, om de ville ha sjokolade.

    Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Jeg har skrevet, i et tidligere kapittel, at jeg har funnet ut, at Wallin-navnet, er fra Polen, (etter å ha søkt, på nettet, etter at Lise Mikkelsen snakka, om dette navnet, (og at det skulle være, så svensk), på Arvato).

    Men det er mulig, at jeg husker feil.

    For når jeg søker nå, så finner jeg bare, en mulig link, til Vallonia, (i Belgia).

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    valloner hm

    http://www.vallon.se/discus/messages/11/355.html?1320395041

    PS 5.

    For å ta med mer om dette.

    Så er navnet Wallin i slekt med navn som Wales, Walton, Wallasey og Vallonia.

    Og dette kommer visst av det germanske ordet: ‘Walhaz’.

    Som er et navn, som urgermanske folkeslag brukte, på folk, som ikke var germanske.

    Så steder og etternavn, som heter noe på ‘Wal’, er nok da, steder/folk, som har vært under kontroll, av germanere/nordiske.

    (Noe sånt).

    Så man muligens si, at dette ‘Wal’, er et slags ‘slave-navn’, (eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    wal navn

    https://no.wikipedia.org/wiki/Vallonere

    PS 7.

    For hester, så har man jo også noe som heter: ‘Vallak’, (husker jeg).

    Som betyr, en kastrert hann-hest, vel.

    Så dette ‘Wal’, betyr kanskje noen, som de germanske, ønsket å kastrere, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 10 – Kapittel 35

    Det var også sånn, (på Arvato), at de ringte, fra Nidarosdomen, for å aktivere, (husker jeg).

    Og da nevnte de som ringte, (for å aktivere Windows, var det vel), at de drev, med noe slags restaureringsarbeid, (av Nidarosdomen), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker også, at jeg en gang prata, med ei dansk dame, i Odense.

    Og hu likte, å dra til Geilo, for å gå på ski, om vintrene, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og noen ganger, så ringte det dansker, (og vel også eskimoer), fra Grønland, (på den danske linjen), husker jeg.

    (Man kunne muligens høre, hvis det var eskimoer, som ringte.

    For de prata veldig treigt, (som regel), sånn som jeg forstod det.

    Noe sånt).

    Da spurte jeg en gang, (en danske vel), om hvordan været var på Grønland, (husker jeg).

    Og da hadde det visst blitt is på fjorden allerede, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at det ringte noen islendinger, (på engelsk), for å aktivere, fra en nedlagt militærbase, (på Island), vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg mener også, å huske, at politiet i Frederikshavn ringte.

    For å få svar, på noen generelle spørsmål, om produktaktivering, (av Windows).

    For de prøvde å finne ut, hvem som eide, noen datamaskiner, (eller noe i den duren). da.

    Og da overførte jeg samtalen, til Team Leader Vivian Steinsland, (mener jeg å huske).

    (Siden at hu vel, hadde mulighet, til å finne ut mer, om det disse politifolkene lurte på, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at en skipskaptein ringte, en gang.

    Og han brukte, en Windows-PC, for å styre skipet.

    (Noe sånt).

    Så da lot jeg han bare aktivere, (husker jeg).

    (Sånn at ikke skipet skulle kræsje, da).

    For det var visst lov, å bruke litt skjønn, når man aktiverte Windows.

    (Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at det ganske ofte, var døve folk, som ringte.

    Og de ringte da, (ved å bruke tekst-telefon vel), gjennom en slags døvetelefon-tjeneste.

    (Jeg husker, at min fars yngre bror Håkon, en gang på begynnelsen av 80-tallet, viste meg, at hans døve datter Lene, hadde en sånn tekst-telefon, (i huset deres, i Havnehagen, på Bergeråsen).

    Noe sånt).

    Og da, (når de døve ringte), så kunne det ta lang tid, å bli ferdig med samtalen/aktiveringen, (husker jeg).

    En gang, så var det sånn, at døvetelefonen, (i Danmark vel), brukte tre forskjellige folk, for å liksom formidle, en samtale, (fra en døv da), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at en gang, så ringte det, en transe, (eller noe sånt), fra Bergen, (husker jeg).

    Og da var det sånn, at den personen, skapte seg liksom da, (husker jeg).

    (Og den personen var også, veldig nedbrutt, hørtes det ut som).

    Så da fikk jeg Team Leader Vivian Steinsland, (som var fra nettopp Bergen), til å prate, med denne ‘avvikeren’ da, (husker jeg).

    (Siden at hu liksom, forstod bergensk bedre, da.

    For å si det sånn).

    Men jeg pleide egentlig ikke, å ha problemer, med å takle samtaler, på dialekt.

    Men dette var bare, en skikkelig rar samtale da, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.    

  • Min Bok 10 – Kapittel 34

    Det var også sånn, (på Arvato), at et stykke ut, i 2006, (var det vel).

    Så begynte det, ei somalisk-dansk-engelsk dame, (må man vel kalle henne), ved navn Nina Jamma der.

    Hu var i begynnelsen av 20-årene, vel.

    Og jeg svarte ofte, på danske telefoner.

    Så jeg måtte noen ganger sende telefoner, til Nina Jamma, (som hadde dansk som førstespråk vel), når danskene ikke forstod, hva jeg sa.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Nina Jamma bodde, i Walton, (som meg).

    Men hu bodde, en holdeplass lenger, fra sentrum, (enn meg), sånn som jeg husker det.

    Hu gikk av, ved ‘hoved-kirken’, i Walton, vel.

    (Like ved Steven Norris, (fra Mandeville Street), ‘sin’ pub Black Horse.

    Noe sånt).

    Hvor jeg vel også, pleide å gå av bussen, noen ganger.

    (Hvis jeg skulle handle, på Coop, (som var lenge oppe), for eksempel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Nina Jamma fortalte meg en gang.

    At grunnen til, at de flytta, fra Danmark.

    Det var, at hennes lillebror, hadde blitt dårlig behandlet, der.

    (Noe sånt).

    Han hadde blitt syk, (fortalte Nina Jamma).

    Og han hadde da ikke, fått lov til, å være, på sykehuset, (fortalte hu).

    (Noe sånt).

    Og denne manglende legebehandlingen, hadde visst ført til, at hennes lillebror døde da, (sa Nina Jamma).

    Så derfor, så flyttet de, fra Danmark, da.

    Så Nina Jamma bodde, sammen med sine foreldre, (og brødre), i England da, (sånn som jeg forstod det).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, så var forresten en av Nina Jamma sine brødre, (må det vel ha vært), innom hos Arvato, (husker jeg).

    (Dette var vel, en litt yngre bror, av Nina Jamma, virka det som for meg).

    Og han broren, hadde på seg, helt nye, (og vel også dyre), joggesko, (husker jeg).

    Og det husker jeg, for han satt, oppå et skrivebord/PC-bord, (hos Arvato, i andre etasje, (var det vel), i the Cunard Building), mens han hadde føttene sine, oppå en stol, (eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Mens han bare satt der, liksom.

    Mens Nina Jamma jobba, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Nina Jamma fortalte meg også, en gang, litt om hvordan det hadde vært, da hu var på ferie, i Amerika.

    (Noe sånt).

    Og hu ville også, bytte vakt med meg, en gang, som hu skulle, til London, (var det vel).

    Og det gikk greit, (sånn som jeg husker det).

    Og det var også sånn, at Sophie Linvall Johnson, en gang, ville bytte vakt, med meg.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men det gikk ikke greit, (må man vel si).

    For jeg husker, at jeg kom, på jobb.

    Da jeg skulle jobbe, Sophie Linvall Johnson sin vakt.

    Og så var hu Sophie Linvall Johnson, på jobb, (enda vi hadde bytta vakt), liksom.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Siste gang, som jeg så, Sophie Linvall Johnson.

    Det var en gang, på nyåret, i 2006, vel.

    Sophie Linvall Johnson dukka opp, på Arvato, (mens vi holdt til, cirka der, hvor vi hadde holdt til, i juleferien 2005, vel).

    Og så hadde hu med seg, en videokassett, som hu hadde lånt, av Michael O’Shaugnessy, vel.

    Og så leverte hu den video-kassetten, (eller om det var en DVD-film), til Michael O’Shaugnessy, da.

    Mens hu vel forklarte, at hu skulle begynne å jobbe, i Speke, (for en PC-produsent), vel.

    (Noe sånt).

    Men jeg sa ikke noe til Sophie Linvall Johnson, (den dagen), husker jeg.

    (For jeg hadde liksom, begynt å isolere meg litt, da.

    Etter at Janine England, hadde begynt, med den ‘spioneringa’ si, (etter den festen, som jeg var på, hos de svenske ‘Abba-søstrene, osv.).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.   

    PS.

    Her er mer om Nina Jama:

    mer om nina jama

    https://ribsskog.wordpress.com/2008/11/01/na-fikk-jeg-friend-request-fra-en-muslimsk-dansk-somalisk-engelsk-dame-fra-arvato-nina-jama-men-hun-er-inkl-i-saken-sa-jeg-avslar-den-dessverre/ 

  • Mer fra Facebook

    • Samtale startet søndag
    • Erik Ribsskog
      26.06.2016 11:49
      Erik Ribsskog

      Hei,
      bare lurte på om det var Maiken, fra Manglerud og Arvato?
      Faren din ringte forresten, for å aktivere en gang, og fortalte, at han var faren din.
      Vet ikke om jeg husket å hilse.
      Hvordan var det å jobbe, på Arvato, utover i 2007 osv., (hvis det er lov å spørre)?
      Jeg husker at jeg så, at du ‘svirra’ rundt, i Dale Street, (like ved der jeg bodde), en gang, i en lunsj-pause, på Arvato.
      Bare tenkte at jeg skulle si fra, om det, med faren din osv.
      Stavet Arvato etternavnet ditt med feil forbokstav, (‘H’ istedet for ‘M’)?
      Bare lurte.
      På forhånd takk for eventuelt svar!
      Mvh.
      Erik Ribsskog
    • I dag

    • 21:33Maiken Mosleth King har godtatt forespørselen din.
    • Maiken Mosleth King
      21:35
      Maiken Mosleth King

      Jeg kan dessverre ikke si at jeg kjenner deg igjen? Hvorfor er du interessert i min jobbhistorie og hvordan navnet mitt staves..?
    • Erik Ribsskog
      00:29
      Erik Ribsskog

      Hei,
      jeg har arbeidssak mot Arvato, og driver og skriver memoarer, osv.
      Og det var jo litt ‘merksnodig’, at faren din, skulle hilse sånn, må man vel si.
      Jeg har jobbet som butikksjef på Rimi Lambertseter og ble tilbudt butikksjef-jobb på Rimi Manglerud, i 1999.
      Så det er kanskje derfor, at jeg husker, at du var, fra Manglerud.
      Og du kledde deg jo som Nemi, og ‘surra’ rundt oppe ved der jeg bodde.
      Men jeg slutta på Arvato i 2006, så det er sikkert derfor, at du ikke husker meg.
      Arvato stavet mitt etternavn som: ‘Ribbskog’.
      Og Team Leader Marianne Høksaas sa også, at de hadde stavet hennes navn feil.
      Så det er jo sånn, at man lurer på, om det var med vilje, liksom.
      Jeg ser at du heter jo King nå og har bilde av moske, (eller noe sånt), på Facebook-bildet.
      Så du er kanskje ikke interessert i å høre, fra tidligere kolleger.
      Som butikksjef på Rimi Lambertseter, så hadde jeg en assistent-dame, som het Wenche Berntsen, forresten.
      Hu var fra Manglerud, og jeg pleide å kjøre henne hjem, etter jobben, noen ganger.
      Og hu fortalte, at hu pleide, å kjøpe pizza, ved Mangelrud-senteret, på tirsdager, var det vel.
      Men hu åt ikke hele pizzaen, det var alltid et stykke igjen, sa hu.
      Noe sånt.
      Takk for svar, ihvertfall.
      Mvh.
      Erik Ribsskog

  • Mer fra YouTube

  • Min Bok 10 – Kapittel 33

    Noen uker ut, i 2006, (må det vel ha vært).

    Så kom plutselig Team Leader Jill Hjälte, (på Arvato), bort til bordet, (hvor jeg først hadde pleid, å sitte aleine), med ei ung svensk blondinne, (husker jeg).

    Og dette var Emelie Wallin, som så ut som, at hu fortsatt var, i tenårene, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Og hu Jill Hjälte, fikk hu Emelie Wallin, til å sette seg, rett ovenfor meg da, (må man vel si).

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu Emelie Wallin, så jo ut som, at hu kunne ha vært, en skuespillerinne, (eller noe sånt), må man vel si.

    Men hu oppførte seg ikke, så bra alltid, da.

    (Må man vel si).

    Jeg husker, at hu en gang, satt og gjespa, (mens hu satt, ovenfor meg, på Arvato).

    Og da løfta hu armene sine, over hue, (var det vel).

    Og da så jeg også, at hu ikke var, så brystfager, som Marianne Høksaas, (for eksempel).

    Emelie Wallin hadde, to ganske små pupper, som var plassert, ganske langt fra hverandre, (må man vel si).

    (Siden at hu var, ganske bredskuldra, da).

    Og puppene hennes, var også muligens, litt som Cecilie Hyde sine pupper.

    (Som hu Cecilie Hyde liksom viste meg, (en gang), det skoleåret, som hu og min søster Pia, bodde en del uker/måneder, oppe hos meg, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

    Og de puppene, til Cecilie Hyde, så ut som, at de hadde blitt rulla sammen, (eller noe sånt), må man vel si.

    Så det kan tenkes, at Cecilie Hyde og Emelie Wallin, begge var såkalte ‘flatbankere’, da.

    (Nemlig at disse, var lesber, som hatet puppene sine, og derfor prøvde, å få dem flate, på forskjellige vis, da.

    Og at puppene deres derfor, ble litt derformerte liksom, med tid og stunder.

    Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Emelie Wallin sa også til meg, (en gang på Arvato), at hu hadde lært litt norsk, på skolen, (i Sverige), husker jeg.

    Og det visste jeg ikke, at de gjorde, i Sverige.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en annen gang, så sa Emilie Wallin til meg, (like etter, at hu begynte, på Arvato), at: ‘Jag har jobbat’.

    Så hu hadde antagelig, jobbet en stund, i Sverige da, (med et eller annet), før hu flytta, til England, (av en eller annen grunn).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en gang, på den tida, som hu Emelie Wallin begynte, på Arvato.

    (Dette var kanskje, den nevnte dagen, som Jill Hjälte, fikk hu Emelie Wallin, til å sette seg ned, rett ovenfor meg).

    Så var det sånn, at jeg spurte, Team Leader Jill Hjälte, et eller annet, om: ‘Emilie’, (husker jeg).

    (Mens hu Emelie Wallin, vel hadde pause, eller noe i den duren.

    Noe sånt).

    For på en perm, som Emelie Wallin hadde, så stod navnet hennes skrevet, som: ‘Emilie’, (husker jeg).

    Så jeg trodde først, at Emelie Wallin, het Emilie da, (husker jeg).

    Men dette var nok bare, på grunn av, at Arvato ‘alltid’, feilstavet navnene, til de nordiske ansatte.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og når man uttaler dette navnet: ‘Emelie’.

    Så er den siste ‘e’-en stum da, (forresten).

    (Sånn som jeg har forstått det, ihvertfall).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (på Arvato), at Katri Mannola, (fra Finland), en gang fortalte, (på engelsk), til Team Leader Line Sletvold, (var det vel).

    (Mens jeg satt, ikke så langt unna).

    At hu hadde tenkt til, å ta med, den britiske kjæresten sin, hjem til Norden, i juleferien.

    (Dette må vel, ha vært snakk om, jula 2006.

    For Katri Mannola og Line Sletvold, jobba vel ikke der, (på Arvato), i jula 2005.

    Sånn som jeg husker det.

    Hvis ikke dette, var snakk om sommerferien, i 2006, da.

    Noe sånt.

    Hm).

    Men da, (sa Katri Mannola), så ville hu bare, ta med kjæresten sin, til Stockholm.

    For Katri Mannola turte ikke, (sa hu vel), å vise fram, den britiske kjæresten sin, til foreldrene sine.

    (Noe sånt).

    Men Katri Mannola trodde ikke, (sa hu), at den britiske kjæresten hennes, ville forstå, at Stockholm, egentlig ikke var, hennes hjemsted.

    (Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Line Sletvold og Vivian Steinsland begynte begge, på Arvato MSPA, på nyåret, i 2006, vel.

    (Noe sånt).

    Og begge disse, ble ganske raskt Team Leader-e, (ut mot våren, i 2006, vel).

    Så jeg ble liksom forbigått, av begge disse, da.

    Og spesielt Vivian Steinsland, (som var fra Bergen), pleide å spørre meg, masse spørsmål, den første tida, som hu jobba der.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men jeg hadde ikke søkt, på de Team Leader-jobbene som Vivian Steinsland og Line Sletvold fikk.

    For jeg fokuserte egentlig mest, på de ‘Lilyhammer-sakene’, som jeg prøvde, å få politiet, til å etterforske, da.

    (For å si det sånn).

    Og jeg visste jo også, at Team Leader-jobbene, ikke hadde, noe særlig høyere lønn, enn det en ‘vanlig’ agent fikk.

    (For det hadde jo Marianne Høksaas fortalt meg, noen måneder tidligere.

    På den tida, som hu selv, ble Team Leader).

    Så derfor, så syntes jeg vel ikke, at det var så fristende, å bli Team Leader, da.

    (Ihvertfall ikke, etter at mange av de timene, som jeg hadde jobba ekstra, i juleferien, (da jeg var aleine jobb, en del dager/vakter), bare ble sletta).

    Men etterhvert, så flytta jeg, fra Mandeville Street til Leather Lane.

    (Dette var i begynnelsen av juli, i 2006, vel).

    Og da ble det mer aktuelt, for meg, å jobbe, som Team Leader, (husker jeg).

    For husleia, i Leather Lane, var cirka 500 pund, i måneden, da.

    Og etter det, så hadde jeg bare, 200-300 pund igjen, i måneden, da.

    Og jeg hadde også andre utgifter, (som strøm, trening, vannavgift, telefon/internett, TV-lisens og Council-tax), i Leather Lane, (hvor jeg bodde aleine).

    Så jeg hadde nesten ikke noe penger, til mat, etter at jeg hadde brukt opp, de pengene jeg arva, etter min grandonkel Otto Bergstø.

    (På ting som TV, kjøkkenmaskiner, klær, husleie-depositum og mobiler, osv.).

    Så derfor, så spurte jeg Line Sletvold og Vivian Steinsland, (mens de satt ved samme bord, på Arvato).

    (Dette må vel ha vært i juni 2006.

    Før jeg bestemte meg for, å flytte, til Leather Lane).

    Om de trodde, at det gikk greit, at jeg ble Team Leader.

    (For de skulle ansette, en ny Arvato MSPA Team Leader, sommeren/høsten 2006).

    Og da sa Line Sletvold, at det var greit.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men det gikk mange måneder, og jeg ble fortsatt ikke Team Leader.

    Så jeg måtte tilslutt overtrekke Nordea-kontoen min, (husker jeg).

    (Det var mulig å overtrekke, med cirka 800 pund, (på den kontoen), var det vel.

    I en minibank, (i Dale Street).

    Sånn som jeg husker det.

    Og dette var noe lignende, som jeg hadde gjort, med DNB-kontoen min, (i Sunderland), et par år tidligere.

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 6).

    For å få råd til, litt ordentlig mat, osv.

    Etter at jeg da, i flere måneder, hadde måttet gå hjem, i lunsj-pausen.

    For å tine opp, noen frosne brødskiver, i brødristeren.

    Og så spise disse, (i full fart), med peanøttsmør på.

    Før jeg stressa tilbake, til Arvato, (i the Cunard Building), da.

    Så jeg hadde kanskje bare 10-15 minutter, på meg, til  å lage og spise lunsjen min, (i Leather Lane), på den her tida, da.

    Og det var veldig stressende, å måtte dra hjem, hver dag, for å spise lunsj.

    (Istedet for å kjøpe en sandwich, (et eller annet sted), og så spise den, på Arvato).

    Og jeg hadde vel bare råd, til billig frossen-mat osv., til middag.

    (Selv om jeg trente mye, (på Lifestyles Millenium Building, i Victoria Street).

    Så jeg burde vel egentlig, ha spist bedre mat, da.

    Noe sånt).

    Så etter at jeg overtrakk Nordea-kontoen.

    Så gikk jeg nesten ‘berserk’, på Tesco, (husker jeg).

    Og kjøpte masse god iskrem, (Ben & Jerrys vel), og annen, litt dyrere mat, (enn det jeg hadde pleid å spise, i de foregående månedene), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Line Sletvold, (som var fra Trøndelag), drev forresten, og skrev, på en bok, (som hu refererte til, som: ‘Mesterverket’), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (på Arvato), at en av de første dagene, som hu Vivian Steinsland jobba.

    (Utpå nyåret, i 2006).

    Så var det brannøvelse, (eller noe sånt), i the Cunard Building, (husker jeg).

    Og da var det sånn, at hu Vivian Steinsland, var nokså innpåsliten da, (må man vel si).

    I trappa, i the Cunard Building.

    (Da vi evakuerte, fra Arvato sine lokaler).

    Og da, så gikk hu Vivian Steinsland, i en lyseblå dun/boble/dyne-jakke, (husker jeg).

    Og den dunjakka hennes, ligna veldig, (husker jeg), på de lyseblå dun/boble/dyne-jakkene, som min fars samboer Haldis Humblen, hadde med, (hjem fra Syden, var det vel), til min søster Pia, min stesøster Christell og meg.

    På den tida, som jeg gikk, på ungdomsskolen, (var det vel), på begynnelsen/midten, av 80-tallet.

    Så det syntes jeg, at var merkelig da, (husker jeg).

    Og jeg husker også, at jeg syntes, at Vivian Steinsland, så nokså ung/barnslig ut, (i den lyseblå dun/boble/dyne-jakka si), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, (i 2006, på Arvato), så fortalte Vivian Steinsland meg, (var det vel).

    At hu hadde sitti på, med den britiske kjæresten sin.

    (Hvis ikke det var, faren til kjæresten).

    Og så hadde de tuta på meg.

    (Mens jeg gikk, til buss-stasjonen, (etter jobb), vel.

    Noe sånt).

    Og de hadde visst kjørt, i en slags firma/håndtverker-bil, da.

    (Noe sånt).

    Men dette hadde ikke jeg, fått med meg da, (husker jeg).

    For jeg hadde vel ikke venta, at noen, skulle tute på meg liksom, (i Liverpool). da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Line Sletvold hadde forresten, bodd i Bournemouth, (var det vel), i tida før hu flytta, til Liverpool.

    (Noe sånt).

    Fortalte hu meg, (på Arvato) på nyåret, i 2006, (like etter, at hu hadde begynt, å jobbe der, som ‘vanlig’ agent).

    (Noe sånt).

    Og da fortalte jeg, til Line Sletvold.

    Om den gangen, som jeg var, på en dagstur, til nettopp Bournemouth, med EF språkreiser.

    (En dagstur, som jeg var på, under et språkreise-opphold, (som Kenneth Sevland, (fra Svelvik), hadde dratt meg med på), i Weymouth, sommeren 1986.

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.      

    PS.

    Her er mer om Line Sletvold, (som nå heter Line Sletvold Finnan):

    line sletvold

    http://www.imgrum.net/user/madamfinnan/238510381

    PS 2.

    Det var også sånn, under en brannøvelse/evakuering, fra the Cunard Building, (husker jeg).

    At vi ‘plutselig’, skulle gå, ‘inni bygget’, liksom.

    For det var sånn, at det fantes, en slags ‘hemmelig’ trapp, som man kunne komme fram til, ved å gå inn, en slags ‘hemmelig’ dør, i Arvato sine lokaler, (i andre etasje, i the Cunard Building), da.

    (Noe sånt).

    Så disse brann/evakuerings-øvelsene, (i the Cunard Building), var jo noen ganger, som å være med, i en Harry Potter-film, (eller noe i den duren da), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    En gang, mens jeg bodde, i Mandeville Street.

    Så tok jeg en drosje, (fra County Road), til the Cunard Building, (hvor Arvato holdt til), en morgen, som jeg skulle begynne, (på jobb), klokka sju, vel.

    (En dag, som jeg akkurat ikke, rakk bussen, muligens.

    Noe sånt).

    Og da, så sa den hvite drosjesjåføren, (i 50/60-åra kanskje), til meg, (på engelsk).

    At, var det ikke på tide, at fasaden, til the Cunard Building, ble vasket.

    For det bygget, hadde visst ikke, blitt vasket, siden at ‘the Customs’, (altså tollen), holdt til der da, (sa drosjesjåføren).

    Så jeg tror ikke, at drosjesjåføren forstod, at jeg var en nordmann.

    (Som da bare, hadde bodd, i Liverpool, i noen få måneder).

    Drosjesjåføren trodde muligens, at jeg, (med mine kontor/’business’-klær, fra Slaters, osv.), var en britisk overklasse/elite-fyr, (eller noe i den duren), som hadde en slags viktig jobb, (eller noe sånt), i the Cunard Building, da.

    (Noe sånt).

    Og når tollen, skal ha holdt til, i the Cunard Building.

    Det veit jeg ikke.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg sendte en e-post til Sivilombudsmannen

    Erik Ribsskog

    Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage/Fwd: Informasjon
    Erik Ribsskog Tue, Jun 28, 2016 at 6:03 AM

    To: “post@sivilombudsmannen.no”
    Cc:
    nav.baerum@nav.no, Akademikerforbundet , Politikk Høyre , “sande.vgs” , Lars
    Aasen , post ,
    postmottak@asd.dep.no, LO Postkasse LO , juridisk
    , fmoapostmottak@fylkesmannen.no,
    postmottak@fmoa.no

    Hei,

    jeg viser til et brev, (se vedlegg), som jeg har mottatt, fra Nav, tidligere denne uken.

    Og Nav skriver at jeg ikke hadde søkt om livsopphold lenger enn frem til juni.

    Men dette er tøv, mener jeg.

    Jeg skulle få til livsopphold frem til jeg fikk meg en jobb.

    (Eller at jeg fikk min pensjonsbeholdning, (på cirka en million).

    Som
    jeg har søkt om å få, (en gang på 00-tallet), for å drive
    næringsvirksomhet, i Storbritannia, hvor jeg også har
    pensjonsrettigheter).
    Så dette at disse månedlige utbetalingene til livsopphold, plutselig skulle ta slutt, på en bestemt dato.
    Det ser jeg på som tøys, må jeg innrømme.
    Så her tuller Nav, må jeg si.
    For jeg skulle få disse utbetalingene, fram til jeg fikk andre måter, å tjene til livets opphold på, da.
    Og jeg har også fortsatt å sende meldekort osv., (elektronisk, til Nav), som jeg har blitt bedt om.
    Så
    Nav vet at jeg ikke har fått meg ny jobb, for jeg har informert dem om
    dette, via elektroniske meldekort, som jeg sender inn, (over internett),
    annenhver uke.
    Så dette er noe slags kveming, fra Nav, må jeg si.
    Og
    den aktuelle dagen, som jeg gikk til Nav, (nemlig 2 juni), og fikk
    snakke, med hu Mary, (som snakker norsk, med engelsk aksent, hu uttalte
    fornavnet mitt: ‘Eric’, for eksempel).
    Da avtalte Mary
    og jeg, at jeg skulle dra, til Sandvika bibliotek, (som vanlig, når Nav
    tøyser med disse livsopphold-utbetalingene).
    Og så skulle Nav ringe meg, mens jeg satt og ventet der.
    Men Nav ringte ikke.
    Så de brøt avtalen, må jeg si.
    Og jeg gikk derfor ned, til Nav igjen, like før stengetiden deres, (klokken 15).
    For å høre om, hvorfor i alle dager, de ikke hadde ringt, (som avtalt).
    Men de sa da, at de skulle ringe, innen 48 timer.
    Men
    det var ikke avtalen, (og tidligere, når Nav har ‘tullet’, så har de
    heller aldri sagt noe, om 48 timer, det er i England det er sånn, sånn
    som jeg husker det).
    Og jeg ble heller ikke tilbudt, å få en rekvisisjon.
    For det fikk jeg, i fjor, da jeg flytta tilbake, fra Danmark, og ikke hadde mat, i noen dager.
    (Etter at Nav tulla med meg i Danmark, og nekta å sende meg livsopphold-penger/arbeidsledighetstrygd dit).
    Da gikk jeg, til Rema Sandvika, (som er det eneste stedet, hvor man kunne bruke rekvisisjoner fra Nav Sandvika, sa de).
    Og kjøpte noe mat, sånn at jeg hadde, til Nav liksom fikk orden, på saksbehandlingen sin, da.
    Men jeg ble ikke tilbudt noe rekvisisjon, på 2. juni.
    Etter at Mary hadde brutt avtalen, om å ringe meg, mens jeg satt på biblioteket.
    Jeg
    ble bare bryskt avvist, må jeg si, av Mary og en norsk kollega-dame av
    henne, mens en Securitas-vekter hadde posisjonert seg, rett bak baken
    min, (mens han observerte meg), på en litt ubehagelig måte, må man vel
    nesten si.
    Og jeg ble også nektet svar på, mitt spørsmål, om hvem som var sjef, for Nav Sandvika.
    For jeg ble arg, på grunn av denne uansvarlige måten, som jeg ble behandlet på da.
    For folk må jo ha mat og drikke, liksom.
    Og
    som jeg har skrevet tidligere, så synes jeg, at det er synd, at man må
    oppføre seg, som apekatten Julius, (da jeg knuste den Nav-ruta, i
    desperasjon og som en protest, i sommervarmen), for å bli hørt.
    Det er en skam, må jeg si.
    Så dette må jeg klage på.
    Erik Ribsskog
    PS.
    Det med husleie-søknadene, det er, sånn som jeg husker det, på samme måte, som med livsopphold-søknadene.
    At jeg la inn de liksom, på samme tid, (ifjor sommer), og at disse skulle være løpende.
    Mener
    dere, at jeg må sende dere faktura, (for å få livsopphold), på samme
    måte, som at husvert-firmaet visst sender dere fakturaer?
    Det
    høres rart ut, vil jeg si, at Nav-klienter, faktisk må sende faktuaer,
    fordi at dere ikke klarer å holde dere, til avtaler, (må jeg si).
    Det har jeg aldri hørt om før, at Nav-klienter, må sende fakturaer, til Nav, for å få livsopphold-penger.
    Da har dere begynt å skvise folk, mistenker jeg, for sånn har det aldri vært før, (vil jeg si).
    En avtale er en avtale, mener jeg.
    Og det må Nav også forholde seg til, mener jeg.
    Husverten insisterte på, at de skulle få pengene direkte fra Nav, da jeg flytta inn her, ifjor sommer/høst.
    Så jeg har ikke helt oversikten, over de utbetalingene.
    Og
    jeg bodde bare, på et herberge, som egentlig var folkehøyskole, (ved
    Kveldsroveien, i Bærum), så det hastet liksom litt, å finne et nytt
    sted, å bo.
    Så derfor så sa jeg, at det var greit, at husvert-firmaet, fikk pengene, direkte fra Nav.
    Og om han da sender dere månedlige fakturaer.
    Det er mulig.
    Men at Nav-klienter skal sende månedlige fakturaer, det blir litt dumt, må man vel si.
    Men ellers, så skulle både husleia og livsopphold-utbetalingene, være løpende.
    Skulle jeg liksom leve, på ‘luft og kjærlighet’ i juni jeg, da?
    Som jeg spurte om, på 2. juni vel, etter det med den ruta.
    Det kan man ikke forlange, at godt voksne folk, (jeg er snart 46 år), skal klare seg, uten ordentlig mat osv., mener jeg.
    (Og det er ikke sånn at 5700 i måneden, er mye penger for meg.
    Jeg pleide å tjene mye mer, da jeg jobba, som Rimi-butikksjef, i sin tid, blant annet.
    Og som tidligere butikksjef, så må jeg vel liksom også, prøve å holde opp fasaden litt, liksom.
    Så det er slitsomt for meg, å klare meg, på disse 5850 kronene, i måneden, er det vel nå.
    Og når de da plutselig slutter å dukke opp, (av uforståelig grunn, må jeg si).
    For det er ikke første gangen, at dere bare stopper de pengene.
    Og da har dere skyldt, (ei Anita der), på noe vagt, om at: ‘Kjøringa går da og da’.
    Så dere klarer jo ikke å forholde dere til en utbetalingsdato heller.
    For pengene kommer konsekvent for sent.
    Selv om dere har skrevet i et brev, til meg, at utbetalingsdatoen er den siste, i måneden før støtten gjelder.
    Men da kommer kun pengene, hvis den første, er en helligdag.
    Hvis den første ikke er en helligdag, så kommer pengene, den første, (hvis jeg ikke tar helt feil).
    Og når pengene ikke kommer, innen den andre.
    Så må jeg dra til dere, på Nav Sandvika, og klage.
    (Noe som har skjedd, 3-4 ganger nå vel, siden ifjor høst.
    Noe sånt).
    Så jeg håper at Nav Sandvika ikke tuller noe mer nå.
    For nå har de skrevet brev til meg, om at jeg ikke får lov til, å gå dit, på tre måneder.
    Så
    hva jeg skal gjøre da, hvis de nå begynner, å stoppe disse
    livsopphold-pengene igjen, (av bare ‘kjøringa-grunner’ eller andre
    grunner).
    Det veit jeg ikke.
    Og forrige gang, når jeg gikk til Nav Sandvika, på en andre dag, i en måned.
    Så ga jeg mitt nye mobilnummer, til Bjørn eller Kjetil, (eller hva navnet var igjen).
    (For jeg blir utsatt, for mye nett/tele-mobbing.
    Så jeg må noen ganger bytte mobilnummer, osv.).
    Og da fikk jeg han, til å ‘test-ringe’, om at det var riktig nummer.
    (For
    jeg har også hatt internett på smart-telefon, etter at Nav-Franzen fra
    Nav Skullerud mobbet meg, for å ikke ha e-post, på smart-telefon, i
    2014, vel).
    Så Nav Sandvika har fått, det nye mobil-nummeret mitt.
    Men da jeg var der sist, (på 2. juni), så leste Mary opp, et av mine forrige mobil-numre.
    Så det er jo bare kaos, hos dem.
    Og da jeg kom tilbake igjen, til Nav Sandvika, like før de stengte, 2. juni.
    Så måtte jeg gi dem det nye mobilnummeret mitt på nytt, (sånn som jeg husker det).
    Så det var ikke bare meg, som det var varmt for, den dagen, (kunne det virke som).
    Det var kanskje sommervarmen, som gjorde, at det stokka seg fælt, for Nav Sandvika, denne dagen, da.
    Det er mulig.
    Og da jeg dukka opp der, cirka klokka 12.
    Så var det en Nav klient, (med sykkel), som var bråkete og skrikete, (husker jeg).
    (Sånn at jeg ikke turte, å gå inn, på Nav, med en gang.
    Før han ‘bråk-ern’ hadde kommet seg ut, med sykkelen sin.
    For han brølte kjempehøyt da, for å si det sånn.
    Og jeg ville ikke havne, i noe bråk, liksom).
    Så det er mulig, at hu Mary, var i sjokk, den dagen, og derfor ‘kåla’ fælt.
    Når
    det gjaldt, å ringe meg, (som avtalt, på biblioteket), og også når det
    gjaldt det, at jeg ikke ble tilbudt, å få en Rema-rekvisisjon, sånn at
    jeg kunne hatt noe mat, i disse 48 timene, som jeg liksom måtte vente.
    Men det er en uting, mener jeg.
    For når jeg går til Nav, så er det kutyme/sedvane/skikk, at jeg skal få prate med en saksbehandler, mener jeg.
    Men det fikk jeg ikke, denne dagen, (2. juni).
    Og hvis man må vente, i 48 timer, på å få, en telefon.
    Da kan man jo ikke gå ut døra.
    For hvis man går langs en trafikert vei, for eksempel.
    Så kan man jo ikke høre, hva som blir sagt.
    Og når på dagen skulle de da ringe, (mellom hvilke klokkesletter).
    Nei, det ble ikke informert om.
    Så dette var dårlig, må jeg si.
    Så dette må jeg klage på.
    Og hu norske bak skranken, (som Mary henvendte seg til, ved stengetid), hu virka kaldere og mer erfaren enn Mary.
    Men det var heller ikke en saksbehandler.
    Og disse ville ikke gi meg noe penger til mat og drikke.
    Og de ville ikke si navnet, på Nav Sandvika sin sjef.
    Så hva som egenltig foregikk der, det kan man lure på, mener jeg.
    Så dette må jeg klage på.
    PS 3.
    Det står heller ikke noe navn, på brevet, fra Nav.
    Og det er ikke ifølge sedvane/kutymer og høflighet, mener jeg.
    Så dette er enda et tegn, på at noe er galt, på Nav Sandvika, mener jeg.
    Så dette må jeg også klage på.
    PS 4.
    De sier også at de viser til mottatt e-post fra meg.
    Men de sier ikke hvilken dato, denne e-posten er fra.
    Så de bryter også god handel og kontor-skikk, når de ikke refererer skikkelig, til min korrespondanse, mener jeg.
    Så kanskje de skulle hatt, en kontorsjef, eller noe sånt, der.
    Som kunne rydda opp, i surret og rotet deres.
    Noe sånt.
    Dette må jeg klage på.
    For jeg har jobba, (gjennnom arbeidsformidlingen), i et firma, (Det norske hageselskap), som hadde kontorsjef.
    Og han kontorsjefen, ville nok ikke referet, til en e-post, (eller et brev), uten å nevne datoen.
    (Ikke hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
    Så dette må jeg klage på.
    Skjerpings!
    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2016-06-06 21:42 GMT+02:00
    Subject: Oppdatering/Fwd: Klage/Fwd: Informasjon
    To: “post@sivilombudsmannen.no” <post@sivilombudsmannen.no>
    Cc: nav.baerum@nav.no, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, “sande.vgs” <sande.vgs@vfk.no>, Lars Aasen <lbf@lbf.no>, post <post@spesialenheten.no>, postmottak@asd.dep.no, LO Postkasse LO <lo@lo.no>

    Hei,

    jeg viser til et brev, (se vedlegg), som jeg fikk fra Nav Bærum i dag.

    For det første så må jeg si, at jeg også, synes det er trist, at en må oppføre seg, som apekatten Julius, for å bli hørt der.

    Det
    virker som, at de kvinnemenneskene som jobber der, ikke gidder å gjøre
    jobben sin, med mindre, en gjør dem ‘kaute’, (som dem sier).

    De prater om: ‘Kjøringa’, og nekter å gi en navnet, på lederen for Nav Bærum, osv.

    Og jeg må si, at jeg blir mobba der.

    Så dette ser jeg også alvorlig på, for å si det sånn.

    Det er for ille, at disse Nav-ansatte, ikke kan være siviliserte, men istedet legger lista, på steinalder-nivå, virker det som.

    Så dette må jeg klage på.

    For at en skal gå to dager, uten mat og vann, i denne varmen.

    Det er for ille, mener jeg.

    Jeg har også sagt beklager, for at jeg knuste ruta, til politiet, Securitas, Nav-sjef Bøhn, (og vel også gårdeieren).

    Så jeg synes at det er urettferdig, at jeg blir utesteng.
    Men nå er det ikke noe tap for meg, (må jeg si), om jeg ikke får lov til, å dra, til Nav Bærum.
    Jeg drar dit bare, når de tuller, med livsopphold-pengene mine.
    Med tuller, så mener jeg, at de ikke sender pengene, (på avtalt dato).
    De får liksom ‘mensen’ da, (hvis det er lov til, å være fritt-talende), og stopper bare plutselig, å sende pengene.
    (Dette har skjedd 3-4 ganger nå).
    Så det er som, at de synes det er morsomt, å leke seg, med folk, må jeg si.
    (Noe sånt).
    Brevet jeg fikk, var også en kopi, (ser det ut som), for Nav-logo-en, er ikke i rødt/hvitt, men i svart/hvitt.
    Så jeg har altså fått kopien, (som skulle til hun Bøhn muligens), kan det virke som.
    Det at man ikke kan klage, på vedtaket, synes jeg også, at høres rart ut.
    Hvem har definisjonsretten på det, liksom.
    Nei, dette må jeg klage på.
    Og hva skjer fremover, liksom?
    Nav har ikke gjort rede for, grunnen til, at jeg ikke fikk juni-pengene, før 3. juni, (etter å ha gått dit, 2. juni og 3. juni).
    (De pengene skulle jeg ha fått, 31. mai).
    Hva var grunnen, til at Nav fikk ‘mensen’ liksom, på 31. mai/1. juni.
    Nei, det er ikke forklart om, (fra Nav sin side).
    Og hva kan jeg da forvente, når juli-måned kommer?
    Har de tenkt å sende penger da?
    Hva sier de siste vedtakene?
    Nei, de har jeg ikke fått.
    Så jeg kan ikke vite, hva som skjer, i juli og august.
    Så
    her må Nav sende meg pensjonsbeholdningen min, (som jeg bestilte, da
    jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i
    Liverpool).
    I det minste, så må Nav, øyeblikkelig sende, pengene for juli og august.
    Sånn at jeg vet, at det ikke blir noe krøll, med de.
    For her er det uklart, hvilke vedtak, som liksom ‘ligger inne’.
    Så her leker Nav seg med meg.
    For en sånn uklarhet, blir kalt for, et ‘negativt rom’, har jeg lest, på en som heter Norulv Øvrebotten sitt nettsted:

    http://oevrebotten.com/

    Og i et sånt negativt rom, så elsker visst russisk/kommunist-mafia, å operere, (ifølge Øvrebotten).
    Så her er det Nav/kommunist-mafia, som leker seg litt med meg, mistenker jeg.
    Så dette må jeg klage på.
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2016-06-04 0:00 GMT+02:00
    Subject: Klage/Fwd: Informasjon
    To: “post@sivilombudsmannen.no” <post@sivilombudsmannen.no>
    Cc: nav.baerum@nav.no, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, “sande.vgs” <sande.vgs@vfk.no>, Lars Aasen <lbf@lbf.no>, post <post@spesialenheten.no>, postmottak@asd.dep.no, LO Postkasse LO <lo@lo.no>

    Hei,

    jeg
    har gitt Nav Bærum mitt nye mobilnummer flere ganger, (seinest til ei
    Mary der på torsdag), men de later som at de ikke har fått det
    telefonnummeret, virker det som.

    Og de pleier å stoppe livsopphold-pengene, uten grunn.

    Da må jeg vanligvis gå dit.

    Og da begynte ei Anita der, å si noe med ‘kjøringa’, som for å mobbe meg, for at jeg ikke kjørte, (virker det som).

    Og jeg har hatt problemer med en røykvarsler som står over kjøkkenbenken, her jeg bor.

    Og
    har av den grunn ikke laget kjøttdeig-retter, på mange måneder, (jeg
    har jobbet som tømmerhogger blant annet, og trenger en del mat).

    Og da har jeg fått jernmangel, virker det som.

    Og forrige måned, kjøpte jeg jerntabletter, og ble da bedre igjen, (etter å ha vært dårlig, i påsken).

    Og jeg har også begynt å trene.

    Men jeg tror at jeg trenger ordentlig med mat osv., på grunn av det at jeg var dårlig, i påsken.

    Og når Nav da bare stopper pengene, uten grunn, og når jeg da går dit.

    Så må jeg få snakke med en saksbehandler.

    Jeg har gått handel og kontor.

    Og hvis man sender et brev, så skal man få svar per brev, osv.

    Og det må også gjelde, når jeg går til Nav.

    Da må jeg få snakke med en ansvarlig der.

    Men de begynner med noe telefon-surr.

    Og det var greit, når de ringte, innen stengetid, og ryddet det opp.

    Men på torsdag, så gjorde de ikke det.

    Og i den varmen.

    Så
    hvis jeg ikke hadde knust den ruta, (i et anfall av solstikk, må jeg
    si, for jeg måtte sitte i sola, mens jeg ventet på at de ikke ringte,
    (for å si det sånn), for på biblioteket, så står det noe om, at det er
    en times frist, (selv om jeg vanligvis går på Nasjonalbiblioteket, for
    jeg er egentlig ikke fra Bærum, men Nav Grunerløkka og Nav Skullerud
    sendte meg til Bærum da jeg flyttet tilbake fra England i 2014, og Nav
    Bislett det samme, da jeg flyttet tilbake fra Danmark, ifjor).

    Og på et brev jeg har, så står det, at de skal sende pengene, den siste dagen, i måneden.

    Men de sender aldri før neste måned, (untatt hvis den siste er en fridag).
    Så
    da jeg var på Nordea Sandvika i dag, for å høre om jeg hadde fått
    penger, så klagde ei nordlending-dame på at kontoen hadde vært
    overtrukket.
    Men det blir den hver måned, for Nav
    sender pengene til livsopphold etter at Nordea belaster gebyrene for
    kortbruk, på slutten av hver måned.
    Og jeg har jobbet i
    Rimi/Hakon-gruppen i tolv år, så jeg er vant med der, (for min kollega
    Irene Ottesen visste sånt, husker jeg), å vite, at pengene kommer inn på
    konto, den siste i måneden.
    Men sånn gjør ikke Nav det, for å si det sånn.
    Men denne måneden, så var ikke det problemet.
    For da tenker jeg bare sånn, at jeg får pengene den første.
    Men det fikk jeg ikke, denne måneden.
    Så jeg gikk til Nav, den andre.
    Men da ble jeg bare tulla med, må jeg si.
    Og jeg spurte om hva Nav Bærum-sjefen het, men hu Mary bare unnlot å svare.
    Så jeg blir ikke møtt med respekt, fra Nav.
    Jeg er et menneske, som trenger mat og drikke, som andre mennesker.
    Og dopapir, hadde jeg ikke mer igjen av nå.
    (Siden at jeg ikke hadde fått livsopphold-pengene, som jeg er avhengig av).
    Min
    stesøster Christell Humblen, fortalte en gang, (på 90-tallet), at hu
    hadde vært, på jorda rundt reise, og i ørkenen, så måtte hu bruke den
    venstre hånda, som ‘toalett-hånd’.
    Men jeg har ikke vært i ørkenen, så det har ikke jeg lyst til å gjøre, for å si det sånn.
    Så det må jeg klage på.
    Da jeg snakka med Mary, rett før klokken 15, (den andre gangen jeg snakka med henne), på torsdag.
    Så stod det en Securitas-vekter, (med grått og svart ‘OJ-skjegg’, må man vel si), rett bak meg.
    Så det blir svett og klamt der, mener jeg.
    Og han ropte også etter meg, etter at jeg på vei til Rema, (etter å ha knust ruta).
    Og han sa at jeg skulle sette meg ned.
    Og beklagde seinere at han hadde skreket til meg.
    Og Nav-sjef Bøhn, som dukka opp der, snakket om følelser, med en pakistansk Securitas-vekter.
    Som svarte at han ikke ‘klarte’ noen.
    Var det baksnakking av meg, lurte jeg.
    Jeg ble litt fremmedgjort der, må jeg si.
    Før han ene fra politiet, (ikke hu afrikanske, men han norske), lurte på, om jeg ville være med, på et eller annet vagt.
    Det ble som noe rart, må jeg si.
    Og hu afrikanske politidama, stod litt nærme.
    Så jeg ble tørr i munnen, og fikk nesten et illebefinnende.
    For jeg er snart 46 år, og har ikke trent så mye, de siste årene, (før jeg begynte igjen, når for en drøy måned siden).
    Så det er helt håpløst, må jeg si.
    Det er som at Nav, ikke vil mitt beste, eller at de liksom tester meg.
    Og at jeg liksom må ‘klikke’, for at de skal være brydd med, å ta meg, på alvor.
    Så dette må jeg klage på.
    Dette er helt uholdbart, mener jeg.
    Jeg forstår at det er feil, å knuse, en sånn rute.
    Og jeg er glad for, at ingen ble skadet.
    Men hva skal en stakkar gjøre, når en blir tullet med sånn.
    Som jeg sa til de to politifolka, de to vekterne, Bøhn og gårdeieren.
    Så er det for mye forlangt, mener jeg, at man skal gå, uten mat og drikke, i 48 timer, (spesielt i denne varmen).
    (For
    hvis jeg drikker sånn vanlig vann fra springen, (som hu afrikanske
    politidama sa, hu ville visst at jeg skulle leve på vann og brød, eller
    noe sånt), så får jeg mye luft i magen, (som fra før er litt tjukk),
    virker det som.
    Og det er ikke bra for helsen min, tror jeg.
    Og heller ikke det, å ikke spise ordentlig mat, er bra, tror jeg.
    Og
    ei Janniche Fjellhaug, fra Bergen, (som bor i Rykkinn vel), som jeg har
    chatta med, på nettet, på 90-tallet, har advart meg, mot å drikke
    vannet, i springen.
    Selv om hu ikke ville si hvorfor.
    Men jeg er ikke så ‘fanatisk’, når det gjelder det.
    Men å _bare_ drikke vann fra springen.
    Det er jeg ikke sikker på, om er så lurt, (ihvertfall ikke hvis man er litt tjukk, som meg).
    Så dette må jeg klage på.
    Erik Ribsskog
    PS.
    Dessuten,
    så bestilte jeg, min pensjonsbeholding, (som nå er på cirka en
    million), da jeg bodde, i England, (hvor jeg bodde, fra 2004 til 2014).
    Jeg har nemlig jobbet, i England, og har pensjonsrettigheter der.
    Hvis jeg hadde fått disse pengene, så hadde nok min virksomhet der gått bra, og jeg hadde nok kunnet leve av den etterhvert.
    Så disse pengene venter jeg fortsatt på.
    Og det leste jeg om, på et nettforum, for norske ‘ex-pat-folk’, at man kunne bestille, når man bodde, i utlandet.
    Men Nav begynte bare å ‘kveme’, når jeg ba, om disse pengene.
    PS 2.
    Dessuten,
    så var jeg arbeidstager, og hadde opp til 300.000 i inntekt, (det var
    vel i 2002), i årene før jeg flytta, til England, (i 2004).
    Og da måtte jeg flykte, fra England, for jeg ble tullet med, av britiske myndigheter.
    Og da fikk jeg ikke arbeidsledighetstrygd.
    Det
    lurer jeg på om jeg skulle hatt, for jeg flyktet til England, (i 2004),
    etter å ha overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, på Rimi
    Bjørndal, i 2003.
    Og da jeg bodde i Danmark, i fjor,
    så fikk jeg ikke arbeidsledighetstrygd der, (enda jeg hadde sagt til
    Ingrid Øyen, hos Nav, at jeg hadde blitt jobbsøker, etter å ha studert).
    Så jeg måtte pante tomflasker, før danskene fikk meg ‘transportert’ tilbake til Norge.
    Så Nav har bare tulla, i ‘alle år’, må jeg si.
    Så dette må jeg klage på.
    Her må jeg få min pensjonsbeholdning pluss en stor erstatning for ‘tort og svie’, mener jeg.
    ———- Forwarded message ———-
    From: (PK) NAV Bærum <nav.baerum@nav.no>
    Date: 2016-06-03 10:55 GMT+02:00
    Subject: Informasjon
    To: “eribsskog@gmail.com” <eribsskog@gmail.com>

    Vi har forsøkt å få tak i deg pr telefon på tlf.
    93667792. Vi har kommet til en telefonsvarer og vil derfor informere deg
    pr e-post.
    Med bakgrunn i hendelsen i går er du utestengt fra
    NAV Bærum i perioden 02.06.16 – 01.09.16. Du får beslutningen skriftlig
    pr post. Du kan henvende deg til NAV Bærum skriftlig.
    Det overføres livsopphold på kr 5850,- i dag.
    Med vennlig hilsen

    NAV Bærum


    img286.jpg
    187K

     
    PS.

    Her er vedlegget:

    img286

  • Jeg fikk et brev fra Nav

    img286