Min Bok 10 – Kapittel 14

Det var også sånn, (på Arvato), at jeg husker, at Marianne Høksaas, en gang sa noe, om danskene.

For danskene sa noen ganger.

Når en nordmann svarte, på telefonen, (hos Arvato sin Microsoft-aktivering).

At: ‘Jeg forstår igge det svensk’.

(Noe sånt).

Så danskene, hørte altså ikke forskjell, på østlandsdialekt og svensk, da.

(Noe sånt).

Så de trodde, at de hørte noen, som snakket svensk.

Når de egentlig hørte en, som snakket østlandsdialekt, da.

(For å si det sånn).

Og da sa Marianne Høksaas, (til meg).

(Dette var kanskje en samtale, i forbindelse med, noe opplæring.

Eller om det var, et slags obligatorisk møte.

Noe sånt).

At, når ‘de’, (altså Marianne Høksaas og hennes norske slektninger), var på ferie, (hos noen litt fjernere slektninger kanskje), i Danmark.

Så pleide ikke danskene, å kalle dem, for svensker, (sa Marianne Høksaas).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Marianne Høksaas sa også det, (i forbindelse med noe opplæring vel).

At når danskene snakket sånn, at det var umulig, å forstå, hva de sa.

Så skulle vi norske, bare jatte med, og si et eller annet, da.

(Noe sånt).

Og så la danskene, få aktivere, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men jeg må innrømme, at det hørtes litt rart ut for meg, at Marianne Høksaas, (som var halvt dansk), ikke skulle forstå noe, av det danskene sa.

Men det kan jo hende, at hennes mor, hadde lært seg, å snakke norsk, (i løpet av de årene, som hu hadde bodd, i Norge).

(I motsetning til min mormor Ingeborg Ribsskog, (for eksempel).

Som jo hadde bodd, i Norge, siden rett etter krigen.

(Dette var i 2005, så da hadde bestemor Ingeborg, bodd i Norge, i nesten 60 år, (eller noe i den duren), vel).

Og fortsatt ikke lært seg, å snakke norsk, da).

Jeg selv, var jo vant med, å høre, bestemor Ingeborg sin dansk.

(Fra oppveksten og familieselskap, osv.).

Så det å forstå danskene, var ikke det, som var problemet mitt, (med de danske samtalene), må jeg si.

Problemet var, å få danskene, til å forstå, hva _jeg_ sa, (vil jeg si).

For hvis jeg snakket norsk, så sa ofte danskene, at de ikke forstod svensk, da.

(Noe sånt).

Og en gang, så var det, en danske, som sa: ‘Hold keft mann’, (på telefonen).

Og er det å si ‘hold keft’, i Danmark, like frekt, som det å si ‘hold kjeft’, i Norge, (tenkte jeg da).

For det, (‘hold keft mann’), sa aldri, bestemor Ingeborg da, (sånn som jeg husker det).

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Når det gjelder, hvordan Marianne Høksaas selv pratet.

Så var det også litt rart, (må man vel si).

For Marianne Høksaas var jo, fra Sørlandet, (nemlig fra Risør).

Men hu hadde ikke antydning, til sørlandsdialekt, (når hu prata), vil jeg si.

(Sånn som for eksempel Ragnhild fra Sørlandet og Rimi Lambertseter/Min Bok 5 gjorde).

Marianne Høksaas snakka bokmål, (eller riksmål), vil jeg si.

Selv om jeg har hørt, at hu nå snakker, en slags ‘tulle-dialekt’, (må man vel kalle det), på BI, (hvor hu nå jobber), sine videoer, (som BI har, på sine nettsider).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.      

PS.

Når det gjelder Marianne Høksaas.

Så kan det forresten ha vært sånn, at det var faren hennes, som var dansk.

(Og ikke mora).

Det tørr jeg ikke, å si, helt sikkert.

(For det er mulig, at Marianne Høksaas, bare sa, at hu var halvt dansk.

Men at hu ikke fortalte, (på Arvato), om det var mora eller faren, som var dansk.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Hvis man hører, på Wikipedia, (https://no.wikipedia.org/wiki/Ris%C3%B8r), så sier en Risør-dame der, at de fleste, i Risør, snakker bokmål, nå for tida.

(Noe sånt).

Så det er visst ikke så uvanlig, å ikke snakke sørlandsdialekt, (med myke konsonanter osv.), hvis man er, fra Risør.

(Noe sånt).

Og sommeren 1979, (var det vel), så kjørte min mor og stefar, med meg, min søster Pia og halvbror Axel, ned til Sørlandet, (fra Larvik).

Og da, så var det sånn, at vi kjørte gjennom, en tunell, som het Sørlandsporten, (husker jeg).

Og etter at vi hadde kjørt gjennom, den tunellen, så var vi liksom, på Sørlandet, da.

(Forklarte vel mora og stefaren min.

Noe sånt).

Og tunellen Sørlandsporten ligger, i Risør kommune, (så jeg nå, på Wikipedia).

Så Risør, (hvor Marianne Høksaas er fra).

Ligger på grensa, mellom Østlandet og Sørlandet da, (må man vel si).

Så man må kanskje si, at Marianne Høksaas, er østlending, da.

Siden at hu ikke, snakker sørlandsdialekt.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.