Det var også sånn, den første tida, på Arvato.
(På den tida, som jeg pleide, å sitte, ved siden av, hu svenske Sophie Linvall Johnsson, på jobben.
Siden at vi begge, begynte der, på cirka den samme tida, da.
Må det vel ha vært).
At ‘plutselig’, så dukka det opp, ei finsk dame der, (med lyst hår), som så ut som, at hu var 13-14 år gammel, (eller noe sånt), kanskje.
Og etter at hu, (som het Anna Riski), hadde bøyd seg forover, (av en eller annen grunn), mens rumpa hennes pekte, mot Sophie Linvall Johnsson og meg.
Så spurte Sophie Linvall Johnsson, hu Anna Riski, om hu gikk på universitet, (eller noe sånt).
(Noe sånt).
Og det sa hu Anna Riski, at hu gjorde, da.
(Noe sånt).
Mens hu Sophie Linvall Johnsson, vel ble litt irritert, (eller noe i den duren), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Anna Riski hadde visst jobba, for en PC-produsent, (muligens Dell eller Compaq), i/ved Speke, (utafor Liverpool).
(Noe sånt).
Men så hadde hu visst heller, ønsket å jobbe, for Arvato, da.
(Noe sånt).
Og da Sophie Linvall Johnsson, slutta å jobbe, på vegne av Arvato, mot slutten, av 2005, (var det vel).
Så begynte hu, å jobbe for, det samme firmaet, som Anna Riski, hadde jobba for, et snaut halvår tidligere, vel.
(Noe sånt).
Og Sophie Linvall Johnsson, bodde vel også, i Speke, (hvor dette firmaet holdt til), hvis jeg ikke husker helt feil.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Anna Riski, studerte forresten dans, (var det vel), ved John Moores University, (i Liverpool), hvis jeg ikke tar helt feil.
(Noe sånt).
Og hu pleide noen ganger, å sitte, og spise druer, (der vi satt og jobba), sånn som jeg husker det.
(Dette var vel drue-pakker, fra Marks and Spencers, hvis jeg ikke tar helt feil.
Og det var vel, noen sånne pakker, som det var både blå og grønne druer i, (mener jeg å huske).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Anna Riski sa en gang til meg, (på jobb), at hu hadde internett/bredbånd-linje, (eller noe i den duren), der hu bodde, (i Liverpool).
(Noe sånt).
Men hvorfor hu nevnte det, det veit jeg ikke.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Anna Riski, var veldig liten.
(Hu veide kanskje 30-40 kilo.
Hvis jeg skulle tippe).
Men det var også, ei veldig stor dame, på Arvato MSPA.
Nemlig Judith Godwin.
Hu veide kanskje 200 kilo, (eller noe i den duren).
Og hu lukta noen ganger, litt surt, (omtrent som elefantene i Frederiksberg have, i/ved København).
Og disse to, var venninner, (eller noe sånt), da.
Og jeg pleide noen ganger, å gå sammen med dem, gjennom Liverpool sentrum, (etter jobben), husker jeg.
Helt til en kveld, som jeg hørte, at noen unge britiske menn, (som muligens også jobba, på Arvato), sa om oss, at: ‘They’re freaks’.
(Noe sånt).
Og da mente de vel, at Anna Riski og Judith Godwin, var noen ‘raringer’, da.
Siden at de var, som en slags ‘absurd’ versjon, av Helan og Halvan.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.