Det var ikke bare Lise Mikkelsen, som jeg lærte opp, (til å aktivere Microsoft-programmer, over telefon), på Arvato.
Før jul, i 2005.
Så var det sånn, at Arvato sin Carphone Warehouse-kampanje/avdeling, skulle hjelpe oss, (på MSPA), med å svare, på Microsoft-telefonene, (på engelsk), husker jeg.
Og da var det sånn, at jeg ble satt til, å lære opp, to unge britiske damer, (sånn som jeg husker det).
(Dette var blant annet, ei pen brunette, som pleide å bruke, et bredt belte, (av en eller annen grunn), husker jeg.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Grunnen til at Carphone Warehouse, skulle hjelpe oss, (på MSPA), var vel, at de fleste MSPA-ansatte, skulle hjem, (til Skandinavia osv.), i juleferien.
(Noe sånt).
Og vi fikk også låne, en kvinnelig Carphone Warehouse-leder, (husker jeg).
Og jeg husker, at jeg, i jule/nyttårsferien, ringte denne kvinnelige Arvato-lederen, en eller to ganger, (i en slags desperasjon, må jeg si), siden at jeg noen ganger var, den eneste ansatte, på jobb, noen ganger, mot slutten, av denne ferien, da.
Og det var vel sånn, (hvis jeg husker riktig), at denne Carphone Warehouse-lederen, hjalp meg, (på en eller måte), med å finne ut, av bemanningen, den første dagen, som jeg ringte.
(Det er mulig, at vi ble enige om, at jeg skulle jobbe ekstra, mot å få overtids-betalt.
Noe sånt).
Men den andre gangen, som jeg ringte, dette britiske kvinnemennesket.
Så virket hun helt uinteressert, (da jeg ringte), husker jeg.
For da hu tydeligvis, tatt juleferie, (eller noe sånt), da.
Og hu ville bare, at jeg skulle slutte, å ‘plage’/ringe henne, (virka det som, for meg).
(Noe sånt).
Og etter dette, så bare begynte jeg, å liksom tenke sånn, at jeg måtte styre denne Arvato-avdelingen selv, fram til de ‘vanlige’ lederne, kom tilbake igjen, fra julefeiring, (i Skandinavia), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da, så måtte jeg vel bruke, vekselvis et norsk log-in, (på telefonen), og vekselvis et finsk log-in.
(Hvis jeg husker det riktig).
For mitt norske log-in, var for norske, svenske, danske, islandske og israelske samtaler da, (de to siste samtale-kategoriene, ble svart, på engelsk, som ‘default’).
Og i ‘rush-et’, så ville jeg da noen ganger, ha veldig mye, å gjøre.
Så det er mulig, at jeg, i denne ferien, ofte bare lot folk, få aktivere, (og for de finske telefonene, så lot jeg bare folk få aktivere ofte, husker jeg, siden at mange finner, snakket lite/dårlig engelsk, sånn som jeg husker det).
Siden at jeg ikke ønsket, at folk skulle oppleve, at ingen svarte , (når de ringte), liksom.
Siden at jeg hadde lært, om kundeservice, på handel og kontor, og i Rimi osv., (for å si det sånn).
Og det var også snakk om, at Arvato Liverpool sin MSPA-avdeling, skulle flyttes, til et av Arvato sine callsentere, i Tyskland.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På nyttårsaften, så kom Michael O’Shaugnessy tilbake, fra juleferie, (husker jeg).
Og han jobba tidligvakt, denne dagen, vel.
Og det var vel ikke satt opp noen, til å jobbe seinvakt, (denne dagen), tror jeg.
Derfor så fortsatte jeg, å jobbe ekstra, også etter at Michael O’Shaugnessy returnerte, (fra ferie), da.
Og da jeg kom på jobb, på nyttårsaften, (selv om jeg egentlig, ikke var oppført, på arbeidsplanen), så jubla Michael O’Shaugnessy, og pekte med tomlene i været, (mens han snakket, på telefonen vel), husker jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det var bare Michael O’Shaugnessy og meg, på jobb, på nyttårsaften, (i 2005), sånn som jeg husker det.
Så det var ikke lett, å kommunisere, mellom samtalene, da.
(For det var litt kaos der da, må man vel si).
Men jeg spurte Michael O’Shaugnessy, (like før skiftet hans var ferdig vel), om han kunne begynne tidligere, dagen etter, (på første nyttårsdag).
For vi var begge satt opp, til å jobbe seinvakt, (på første nyttårsdag), vel.
(Noe sånt).
Og Michael O’Shaugnessy sa da, at han kanskje, skulle dukke opp, litt tidligere.
(Noe sånt).
Og når de andre, liksom var så slappe.
(Michael O’Shaugnessy var jo, liksom ‘oldermannen’ der, for å si det sånn.
Så han hadde vel erfaring, med lignende situasjoner, (når det gjaldt bemannings-problemer, på dette callsenteret), tenkte vel jeg.
Noe sånt).
Så kunne vel ikke jeg, være som en ‘nazist’ heller, liksom.
(Tenkte jeg nok).
Så jeg satsa liksom på, at Michael O’Shaugnessy, var ansvarlig, da.
Og at han kom til, å dukke opp tidlig, for å svare, på Microsoft-telefonene, (på første nyttårsdag).
(Siden at han, var uthvilt liksom, etter å ha hatt ferie.
Mens jeg selv, var ganske sliten, etter å ha jobba, mange travle/stressende dobbeltvakter osv., i juleferien, da.
For å si det sånn).
Men på første nyttårsdag, så dukka jeg opp, klokka 10-11 kanskje, (eller noe sånt), etter å ha tatt taxi dit vel, (fra Mandeville Street).
Og da var det ingen der, (på Microsoft MSPA), husker jeg.
Men Arvato Bon Prix-leder Chris Baines, var på jobb, (mener jeg å huske).
Han stod, i en slags gang/passasje, i callsenteret, (i andre etasje, i the Cunard Building), like ved der MSPA holdt til, (på den her tida), vel.
Og han spurte meg, hva jeg het, (mener jeg å huske).
(For jeg måtte vel gå forbi han, for å komme meg bort, til MSPA sine skrivebord, da.
Noe sånt).
Jeg mener også, litt vagt å huske, at Senior Team Leader, (på MSPA), Aidan Tippins, var på jobb, (inne på et kontor, like ved der MSPA satt, (på den her tida), vel).
(Et kontor som også Chris Baines muligens gikk inn på etterhvert, vel.
Noe sånt).
Så i noen timer, på morgenkvisten, på første nyttårsdag.
Så hadde det altså ikke vært noen, som svarte, på Microsoft-telefonene da, (husker jeg).
Men hvor viktig/alvorlig, som dette var, det veit jeg ikke.
Det er mulig, at folk, (i Skandinavia/Norden), var tolerante, når det gjaldt det, å ikke få svar, (på morgenen), på første nyttårsdag.
(Siden at denne dagen, jo er, en slags spesiell helligdag da, (for å si det sånn).
Folk skjønner det vel kanskje, hvis ikke alt, er oppe å kjøre, dagen etter nyttårsaften.
Hva vet jeg.
Og det er kanskje også sånn, at de fleste, (i Norden), er fyllesjuke liksom, (om morgenen), på første nyttårsdag.
Så det er mulig, at det ikke var så mange, som ikke fikk svar, denne dagen, da.
Hva vet jeg).
Og det var vanskelig, for meg, å legge meg, på en mye mer ansvarlig linje, enn alle de andre agenter, liksom.
(Må man vel si).
Så dette var ikke lett.
Og Michael O’Shaugnessy dukka opp, en halvtime, (eller noe sånt), etter meg, på første nyttårsdag.
Så han også jobba, et par timer ekstra, (eller noe i den duren), den dagen, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når det gjaldt grunnen til, at jeg ringte, den britiske Carphone Warehouse-lederen, (som vi på MSPA, fikk låne, denne ferien), et par ganger.
Så var vel det fordi, at hu hadde lagt igjen, sitt telefonnummer.
(Noe sånt).
Før hu tok ferie, da.
(Noe sånt).
Og det kan for eksempel, ha vært sånn, at jeg hadde tidligvakt.
Og så var det kanskje ingen som dukka opp, på seinvakta, da.
(Noe sånt).
Og da ville jo ikke jeg, gå hjem, (fra jobb), hvis det ikke, var noen folk, på jobb, som kunne svare, på alle telefonene.
Det ville vært som noe rart, for meg, å gå fra jobben, da.
(For jeg hadde jo jobbet, som butikksjef osv., i Norge, i flere år.
Så jeg var vant til, å jobbe, innen drift, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Karianne Kynbråten dro tilbake til Norge.
På julaften, (eller om det var lille julaften), vel.
Og da ville hu forresten, (av en eller annen grunn), at jeg skulle ta drosje, sammen med henne, den siste dagen hennes, på Arvato.
(Vi på Arvato, fikk gratis drosjer hjem, (med drosjefirmaet Delta vel), denne ferien.
Av en eller annen grunn.
Noe jeg syntes, at ble litt rart/klamt.
Så jeg pleide sjelden, å benytte meg, av dette tilbudet, (for å si det sånn).
For det gikk jo busser osv., stort sett hver dag.
Men jeg benyttet meg kanskje, av dette tilbudet, 2-3 ganger, da.
(Men jeg gadd vel ikke, å be om, å få refundert drosje-regningene, tror jeg.
Sånn som jeg husker det, ihvertfall.
Noe sånt.
Hm).
For disse Delta-drosjene, stod da og ventet, på oss Arvato-folka, utafor the Cunard Building, om kveldene, da.
Noe sånt).
Og det gjorde jeg.
Og da fikk jeg se, at Karianne Kynbråten bodde, et stykke østover, (blir det vel), fra the Cunard Building.
Hu bodde, kanskje 5-10 minutter, med drosje, langs the Mersey, i retning av Warrington, da.
(Noe sånt).
Men jeg fikk ikke se ‘heimen’, til Karianne Kynbråten, på innsiden.
Dette var bare, at vi delte drosje, på vei hjem, (etter ønske, fra Karianne Kynbråten), da.
Og så gikk Karianne Kynbråten, ut av drosjen.
(Når vi var, cirka halvveis, til Warrington, eller noe i den duren).
Og så kjørte, den samme drosjen meg, til Walton, (og Mandeville Street), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Det var ikke sånn, at Karianne Kynbråten, dukka opp igjen, på Arvato, etter juleferien.
For Karianne Kynbråten, hadde fått seg, en ny jobb, for et lite firma, i Oslo/Norge.
Og hu skulle jobbe med, å arrangere fotballreiser, (for firmaet, til en selvstendig næringsdrivende, i Norge), var det vel.
Så hu har jeg bare sett, på en utgave, av TV-programmet: ‘Match of the Day’, etter dette.
(Noe jeg vel har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
I tida før, at det ble skikkelig krise liksom, (med Arvato-bemanningen), i jule/nyttårsferien, i 2005.
Så husker jeg, to-tre andre agenter, som jobba, (på Arvato MSPA), i denne ferien.
(Dette var forresten, mens vi, (det vil si Arvato MSPA), holdt til, like ved Arvato sin resepsjon, i andre etasje, i the Cunard Building, (mener jeg å huske).
For vi ble flytta rundt, kanskje annenhver måned, (eller noe i den duren), da.
Noe jeg vel også har nevnt, i et tidligere kapittel.
Noe sånt).
Og disse to agentene.
Det var ei russisk-finsk dame, (som brukte briller vel), i 30-åra kanskje, (husker jeg).
Og en eller to negre, (som snakka skandinavisk), som var på bølgelengde liksom, med hu ‘russiska’, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og hu ‘russiska’, sa til meg, (og vel også, til de andre, som jobba, på Arvato MSPA, i denne ferien).
(Like før, at det ble, skikkelig krise liksom, med bemanningen).
At jeg bare burde jobbe, de skiftene, som jeg var satt opp på.
(Og liksom ignorere, at det ikke var ‘cover’, på enkelte skift, da.
Noe sånt).
Og hu ‘russiska’, (som vel jobba med, å svare finske telefoner der, for det meste), sa også det, at Arvato MSPA, nok kom til, å bli flytta, til Tyskland, innen ikke alt for lang tid.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Men å høre, (for mye), på ei russisk dame.
Når det gjaldt arbeidsliv og drift/’operations’, osv.
Det visste jeg vel ikke helt, om hvor smart var.
Så derfor, så begynte jeg vel, å ringe, til hu nevnte britiske Arvato-leder-dama, (som vi på MSPA, liksom hadde fått låne, (av Carphone Warehouse), denne ferien), da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det var ikke bare det med gratis-drosjer, som var spesielt, denne juleferien, (på Arvato).
Det var også sånn, at det var spesielle overtids-regler, (for denne ferien), sånn som jeg husker det.
Vanligvis, så ville vi Randstad-folka, ikke få overtidsbetalt, hvis vi jobba ekstra, (sånn som jeg husker det).
(Og Arvato-ansatte, ville vel kun få avspasering.
Noe sånt).
Men i denne ferien, så var det sånn, (av en eller annen grunn).
At man kunne få 50 prosent ekstra lønn, for den tida, som man jobba overtid.
(Hvis dette var godkjent, av en Team Leader, (eller noe i den duren).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det var også, en del, som var nytt, på denne tida, (på Arvato MSPA).
Det hadde blitt opprettet, en lignende Arvato MSPA-avdeling, i Tyskland, (på et av Bertelsmann Arvato sine mange/store callsentere der).
Og da, så ble det noe ‘surr’, med signalene, på telefon-linjene våre.
(For alle våre innkommende telefoner, ble vel, etter dette, kun såkalt: ‘Overflow’.
Mens det tidligere, kun hadde vært, de israelske samtalene ‘våre’, som hadde vært, såkalt: ‘Overflow’).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Siden at vi etter desember 2005, (var det vel), kun fikk såkalt: ‘Overflow’, på Arvato Liverpool MSPA.
Så ble jobben, (til oss agentene), en del vanskeligere, da.
For før denne tida, så kom installasjons-ID-et, opp på skjermen.
(Når en kunde ringte inn, for å aktivere).
Men etter desember 2005, så måtte vi spørre kundene, om de seks første sifrene, i deres installasjons-ID.
Og så måtte vi taste inn, det seks-sifrede tallet, på skjermen.
Og så fikk vi opp, resten av installasjons-ID-et, da.
Og dette var ikke, så mye ekstra-jobb, kun for en telefon.
Men for cirka 100 telefoner, (som vi vel vanligvis, måtte svare på, iløpet av en dag).
Så ble det, en del ekstraarbeid, da.
(For å si det sånn).
Og før alle våre samtaler, ble: ‘Overflow’.
Så kunne vi vel, få opplest aktivasjonskoden automatisk, (av en maskin).
Men dette ble ikke mulig lenger, etter desember 2005.
(Sånn som jeg husker det).
Og et stykke ut, i 2006, (var det vel).
Så måtte vi også, begynne å spørre, etter produkt-nøkkel, (var det vel), for hver eneste telefon.
Så jobben vår, ble ‘plutselig’, cirka ti ganger mer slitsom da, (eller noe i den duren), for å si det sånn.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Men Arvato Tyskland MSPA.
De hadde vel bare en eller to personer, som jobba der, (tror jeg).
(Hvis de hadde noen, i det hele tatt).
Så det var ikke sånn, at vi ‘plutselig’, fikk så mange færre telefoner, (å aktivere), på Arvato Liverpool MSPA, etter at Arvato Tyskland MSPA, ble opprettet, (sånn som jeg husker det).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Marianne Høksaas, (som jobba, som Team Leader, på den her tida), sa vel forresten, noe lignende av, at de kun hadde, ei norsk dame, som ansatt, på Arvato Tyskland/Gutersloh MSPA, (på den her tida).
Så å ‘plutselig’, gjøre alle Arvato Liverpool MSPA, (som hadde 20-30 ansatte, som man kan se, på skiftplanen, i det forrige kapittelet), sine samtaler, til ‘overflow’.
Og kun la ei norsk dame, (i Tyskland), få ‘ordentlige’ telefon-signaler.
Det var kanskje, litt merkelig, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det var også sånn, at Arvato Liverpool MSPA etterhvert, (dette kan vel ha vært, i desember 2005, eller noe i den duren), mista de israelske ‘overflow’-samtalene.
(Så etterhvert, så fikk vi ikke lenger, noe ‘overflow’, fra den israelske produktaktiveringen, (i Tyskland vel), da.
Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Jeg hadde syntes, at de israelske samtalene, (som vi skulle svare på, på engelsk), var spesielle, (husker jeg).
(For jeg har jo sett, så mye, om Israel, og den ‘krigs-lignende’ situasjonen, der nede, i nyhetene, i årenes løp.
For å si det sånn).
Og jeg husker, at de jødene, (av hankjønn), som jeg prata med, ofte ble sinte/aggressive, når jeg sa, fornavnet mitt.
(Noe sånt).
Men de kvinnelige israelerne, var ofte hyggelige, å prate med, (på telefonen), sånn som jeg husker det.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Og en gang, som jeg prata, med ei av de hyggelige, unge jødinnene, (som ringte, fra Israel).
Så sa Karianne Kynbråten, (var det vel), til de andre norske damene, (på Arvato MSPA), om meg, (fikk jeg inntrykk av), at: ‘Han har vel ei dame der nede og han’.
(Noe sånt).
Men hvorfor hu Karianne Kynbråten, gikk så nærme.
Det veit jeg ikke.
Hu så jo ut som, at hu var, mora mi, (eller noe sånt).
(Siden at hu så ut som, ei slags ‘halv-gammal’ troll-kjærring, (eller noe i den duren da), må man vel si.
Noe sånt).
Så at jeg skulle ønske, å ha noe annet, enn et kollegialt forhold, til Karianne Kynbråten.
Da må jeg si, at hu Karianne Kynbråten, muligens var, litt innbilsk.
(Må man vel si).
Og hu Karianne Kynbråten var også, rimelig uprofesjonell da, (må man vel si), når hu begynte, med den her rare ‘surmulinga’/sjalusien sin.
(Må man vel si).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Jeg må også ta med om, at Judith Godwin, (med sine cirka 200 kilo), egentlig skulle jobbe, mye ekstra, i denne juleferien.
Men det som skjedde, var at hu, en dag, (mens hu satt, i stolen, ved siden av meg, på Arvato), plutselig la seg ned, i stolen sin, med øynene igjen, som om hu var døende.
(Noe sånt).
Og jeg kunne nesten ikke, sitte å se på, at en person døde liksom, (i stolen ved siden av min), på jobb, (syntes jeg).
Så jeg fortalte Judith Godwin, at jeg skulle jobbe, hennes ekstra-vakt, for henne, (denne dagen), da.
(For jeg hadde vel egentlig tidligvakt, denne dagen.
Og Judith Godwin, (som til vanlig, var student), hadde vel dobbeltvakt.
Noe sånt).
Og da, så gikk Judith Godwin, til lege, (istedet for å dø liksom), husker jeg.
Og Judith Godwin, kom så ikke tilbake igjen, på et par uker.
(Før det hadde blitt 2006, var det vel.
Og alle de andre, (fra Skandinavia), hadde kommet tilbake.
Noe sånt).
Men hva som egentlig feilet Judith Godwin.
(Siden at det virka som, at hu skulle dø, liksom).
Det veit jeg ikke.
Og dette anfallet, (må man vel kalle det), til Judith Godwin.
Det hendte, mens de britiske Carphone Warehouse-folka, var der, for å liksom hjelpe oss.
Så det var litt flat, å være ‘Microsoft-staff’, når dette skjedde, (husker jeg).
Så det var også Arvato MSPA sin ‘ære’ liksom, å tenkte på, ‘oppi alt dette’ da, (for å si det sånn).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Så jeg må si, at jeg faktisk, redda livet, til Judith Godwin.
(I juleferien, i 2005).
For Judith Godwin, var så sta, at hu ikke ville gå, til lege.
(Selv om hu satt, i stolen sin, (på Arvato), og var døende, liksom).
For Judith Godwin, var urolig, for hu mente, at hu måtte jobbe dobbelt-vakta si, (på Arvato), selv om hu var døende liksom, da.
(Noe sånt).
Men jeg klarte til slutt, å overtalte Judith Godwin, til å gå, til lege, da.
(For å si det sånn).
Istedet for at hu skulle dø liksom, i kontorstolen sin, på Arvato.
Så man må vel si, at jeg redda livet, til denne stae, britiske ‘fettklumpen/hvalen’, av et kvinne-menneske, da.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Og det var vel også sånn, at jeg redda, Arvato MSPA, fra å bli flytta, til Tyskland.
En del år, før kampanjen faktisk ble flytta, til Tyskland.
(Noe den vel har blitt nå, (i 2016), hvis jeg ikke tar helt feil.
Hvis ikke Microsoft har slutta, med produktaktivering, over telefon nå.
Det har jeg ikke fulgt med på, dessverre).
For hvis jeg ikke, hadde jobba så mye ekstra, i juleferien, (i 2005).
Så ville nok mange Microsoft-kunder, (i de forskjellige nordiske landene), ha klaget.
Og så ville nok tyskerne, (Bertelsmann, (som eier Arvato), er jo en tysk stiftelse), ha lagt ned, Arvato Liverpool MSPA, allerede i 2006.
(Det ville ikke forrundret meg, ihvertfall.
For å si det sånn).
For Arvato Liverpool MSPA, levde liksom, litt på nåde, da.
(Må man vel si).
Etter at tyskerne opprettet Arvato Tyskland MSPA, (i november/desember, i 2005, var det vel).
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Men selv om jeg hadde jobbet, mye ekstra, (og antagelig reddet kampanjen), den siste uka, i 2005.
Så fikk jeg ikke betalt, for de timene, som jeg jobba ekstra, (denne uka), husker jeg.
(Sånn som jeg husker det).
For Team Leader Jill Hjälte, hadde visst bare, sletta masse timer, fra den første lønninga mi, i 2006.
(Var det vel).
Og dette var noe, som Team Leader Marianne Høksaas informerte meg om, da.
(For å si det sånn).
Men jeg ville ikke lage, noe ‘kalibalik’, ut av dette, liksom.
For dette var jo, den første jobben min, i England.
Og jeg hadde liksom ikke, rukket å bli, helt varm i trøya der ennå.
Og det engelske sosial-systemet, kjente jeg ikke, noe til, hvordan fungerte.
(For å si det sånn).
Så jeg ville ikke risikere, å miste jobben, (fordi at jeg ble kjent, som en slags ‘kranglefant’, eller noe i den duren, da).
Så derfor, så gjorde jeg ikke noe, da Marianne Høksaas informerte meg, om den her slettinga, av timer, fra lønninga mi, da.
(For å si det sånn).
Og om Marianne Høksaas gjorde noe, det tror jeg ikke.
For jeg fikk aldri noe lønn, for disse timene/skiftene/dagene, som jeg jobba ekstra, i juleferien, i 2005, da.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Nå var det jo også sånn, at jeg hadde, en del poltisaker, som jeg prøvde å få politiet, til å etterforske, (på den her tida).
Så det var ikke sånn, at jeg så på meg selv, som en ‘rotte-race-fyr’ liksom, (på den her tida).
Jeg var fornøyd, bare jeg hadde penger, til husleie og mat, liksom.
Og så var fokuset mitt mest, på disse mordforsøk/mafia-sakene mine, i Norge, (må jeg innrømme).
Men dette kunne jeg vel ikke, komme meg, på bølgelengde, med Arvato om.
For noen skumle mafia-saker, det er det ikke så lett, å prate om, med ‘vanlige’ folk, (må man vel si).
Og dette var før TV-serien Lilyhammer.
Så ingen forbant vel Norge, med mafia osv., (på den her tida).
Så av flere grunner, så tok jeg ikke opp disse politisakene, med min arbeidsgiver, (nemlig Arvato), for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.