johncons

Måned: juni 2016

  • Min Bok 10 – Kapittel 19

    Det var også sånn, på Arvato.

    At den første dagen, som jeg jobba der, (var det vel).

    Så hang hu Katarina Murie, (som var svensk-amerikansk vel), seg opp i, at jeg hadde bodd, på Ungbo.

    (Noe jeg nevnte, av en eller annen grunn).

    Hu lurte på, om det var et slags 70-talls-kollektiv.

    (Noe sånt).

    Hu trodde kanskje, at Ungbo var sånn, at man delte på all maten, og at alle hadde sex med alle, liksom.

    (Noe sånt).

    Men sånn var det ikke, på Ungbo, i Skansen Terrasse 23, (på Ellingsrudåsen), da jeg bodde der, ihvertfall.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).

    Men prøv å forklare, om hva Ungbo er, til ei svensk-amerikansk dame, (som også er litt skrålete, (eller noe i den duren), liksom).

    Nei, det er ikke så lett, (vil jeg si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Katarina Murie hadde en del, til felles, med Marianne Høksaas.

    De var naboer, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og de var begge slanke, veldreide, pene og ganske langbeinte damer, (må man vel si), i begynnelsen av 20-åra.

    Men Marianne Høksaas var blond, da.

    Mens Katarina Murie var brunette.

    Og Katarina Murie manglet også Marianne Høksaas sine ‘attributter’, (for å si det sånn).

    For Katarina Murie, hadde ikke, på langt nær, så store pupper, som Marianne Høksaas, (sånn som jeg husker det).

    Katarina Murie var nesten, helt flatbrystet, (sånn som jeg husker det).

    Og det synes jeg nesten, at jeg kan forklare om.

    For ofte, når jeg kom på jobb.

    (Når jeg hadde seinvakt).

    Så ville Katarina Murie, reise seg opp, og begynne å ‘svirre rundt’, foran meg.

    Mens hu smilte til meg og var ‘flørtete’ liksom, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Og dette var, mens hu hadde på seg, veldig tynne/trange klær.

    (Det må vel ha vært hennes ‘dress down Friday’-klær.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så det var som, at hu nesten ønsket, å vise fram, at hu var helt flatbrystet, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men det var vel sånn, at Katarina Murie, kledde seg, litt mer elegant muligens, enn Marianne Høksaas.

    (Hvis man skal sammenligne disse to).

    For Marianne Høksaas begynte, (etter at hu ble Team Leader), å kle seg, i noen slags ‘bestemor-kjoler’, (eller hva man skal kalle det).

    Mens hu også pleide å ha, en slags rød strikk, nokså langt bak, i det lyse håret sitt, (av en eller annen grunn).

    (Noe som så, rimelig dumt/rart ut da, (må man vel si).

    Siden at Marianne Høksaas, hadde ganske kort hår, (cirka som Goldie Hawn, med ganske kort hår, i nakken), til å være dame.

    Og hu hadde også, litt krøllete hår, (sånn som jeg husker det).

    Så noen hestehale-frisyre, kan man vel ikke si, at Marianne Høksaas hadde, (på Arvato), da hu gikk, med den røde strikken, i håret sitt.

    Hu hadde bare, en liten hårlokk, (som kanskje var tre-fire centimeter lang), i strikken sin, da.

    (Noe sånt).

    Så det var kanskje verdens rareste hestehale-frisyre, (eller noe i den duren).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Katarina Murie, var muligens, litt lavere, enn Marianne Høksaas.

    For jeg husker, at noen ganger, som jeg gikk hjem, fra Arvato, (om kvelden).

    Så gikk jeg, gjennom Matthew Street.

    (For jeg begynte, å isolere meg litt, på jobben også.

    For jeg syntes at det virka som, at hu Janine England, hadde prøvd, å spionere på meg.

    Etter at jeg var, på den festen, hos de svenske ‘Abba-damene’.

    Så etter det, så isolerte jeg meg, ganske mye, både i Mandeville Street og på jobb, da.

    For jeg var redd for, at de andre nordiske folka, som jeg ble kjent med, kunne få problemer, hvis jeg hang for mye, sammen med dem.

    (Noe sånt).

    På grunn av det, at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, (i Norge, i 2003).

    (Noe jeg ganske ofte, var i kontakt, med politiet om, på den her tida).

    Og også på grunn av, den ‘spioneringa’, til hu Janine England, da.

    Som jeg mistenkte, at muligens jobba, for en lokal gjeng, (eller noe i den duren).

    Noe sånt).

    Og da pleide jeg noen ganger, å komme ut, av Matthew Street, (ved McDonalds der).

    Cirka samtidig, med Katarina Murie.

    (Som da hadde gått, gjennom hovedgaten, (som het Church Street/Lord Street vel)).

    Dette var, mens det var, ganske mørkt, (høsten 2005), sånn som jeg husker det.

    Men jeg forstod likevel, at hu som gikk, like ved meg, foran McDonalds, var Katarina Murie.

    (Hu gikk da ganske elegant kledd, i en mørk jakke, blant annet, vel).

    Og jeg la merke til, at hu var, en god del lavere enn meg.

    (Muligens cirka et halvt hode lavere, eller noe i den duren).

    Og at hu var, en god del tynnere, (eller spinklere), enn meg, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Min første dag, på Arvato, må vel forresten ha vært, en fredag, (tenker jeg nå).

    For jeg husker, at Marianne Høksaas, hadde på seg, en bukse.

    Og viste fram ‘rørlegger-sprekken’ sin, liksom.

    Så det, må ha vært: ‘Dress-down Friday’-klær, (vil jeg tippe på).

    (Noe sånt).

    Og i tida etter, den første dagen min, (på Arvato).

    (Da Marianne Høksaas, Katarina Murie og meg.

    Liksom satt, i en gruppe sammen.

    Mens Marianne Høksaas, dreiv og lærte meg opp, i å svare, på Microsoft-telefonene).

    Så var det sånn, at Marianne Høksaas og Katarina Murie.

    De ville en gang i mellom, liksom spøke, med hverandre, da.

    Og liksom ‘kringkaste’ underfundige kommentarer, (til hverandre), over/mellom skrivebordene, på Arvato, da.

    (Spesielt Marianne Høksaas, var vel fæl, til å tulle/mobbe sånn.

    Hvis jeg forstod det riktig).

    Så det var liksom, som at de to damene, (Marianne Høksaas og Katarina Murie).

    Hadde begynt, noe slags rivaleri, (eller konkurranse), etter den første dagen min der.

    (Da vi tre, satt ganske tett sammen, i en del timer.

    Og dreiv og chatta, om en del forskjellig.

    Mens jeg fikk opplæring der, da).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.      

    PS.

    Det var også sånn, at Marianne Høksaas, (den siste tida, som hu jobba, på Arvato).

    En del ganger, gikk trippende forbi, oss ‘agentene’, (inne i the Cunard Building der).

    Mens hu gikk, med ‘muse-små’ skritt, liksom.

    (Noe sånt).

    Så det var som, at hu hadde blitt omskåret, (eller noe i den duren), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra YouTube

  • Min Bok 10 – Kapittel 18

    Anna Riski, (fra Arvato MSPA), som jeg skrev om, i det forrige kapittelet.

    Kunne noen ganger være, litt tøysete, (må man vel si).

    Blant annet, så gikk hu en gang rundt, og sa en slags finsk hilsen vel, (jeg tror at det var: ‘Moi-moi’), til alle ‘ikke-finnene’, (inkludert meg), på Arvato MSPA.

    En gang, som hu skulle, hjem fra jobb.

    Etter å ha jobbet tidlig-skift, vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det jobbet også, ei annen Anna, (nemlig Anna Nordmark), på Arvato MSPA, (sånn som jeg husker det).

    Og en gang, (etter at jeg hadde søkt på, (og blitt lovet), en Team Leader-stilling vel, noe jeg gjorde, våren/sommeren 2006).

    Så spurte jeg, ei da ganske ny norsk Team Leader, ved navn Vivian Steinsland, (fra Bergen).

    Om hvem hu Anna Nordmark var.

    (Siden at hu alltid stod oppført, på alle skift-planene, (som heltids-ansatt vel).

    Men aldri jobba der, liksom).

    Og da, så dukka Anna Nordmark, (som var ei ung svensk dame, viste det seg), opp på Arvato, (uka etter, var det vel muligens), og jobba et skift, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var muligens, den dagen, som hu Anna Nordmark, jobba der.

    At jeg overhørte, at hu, (hvis ikke det var en annen svensk ‘agent-dame’), og Team Leader Jill Hjälte, (fra Sverige), prata om, hvordan det hadde vært der, (på Arvato MSPA), i ‘gamle dager’.

    (For ihvertfall Jill Hjälte, hadde jobba der, en god del lenger, enn meg, da).

    Og da hadde det visst vært sånn, (ifølge Jill Hjälte).

    At ei finsk ‘agent-dame’, (som jeg ikke fikk med meg, hvem var), hadde kalt en leder, for: ‘Vittu’, (eller noe i den duren).

    Og ‘vittu’ skjønte visst også svenske damer, hva betydde, (sa Jill Hjälte).

    Jeg så en gang, en paperback-bok, (som jeg også hadde lest om, i en avis eller et magasin vel), i en Narvesen-kiosk, på Grünerløkka.

    Og den boken het: ‘Populærmusikk fra Vittula’, (eller noe i den duren, husker jeg).

    Og det betydde visst: ‘Populærmusikk fra fitte-myra’, (stod det, bak på boka, var det vel).

    Så det finske ordet, (som hu Jill Hjälte sa), det betydde nok: ‘Fitte’, da.

    (Noe sånt).

    Og hu finske ‘agent-dama’, (som hadde sagt ‘vittu’, (eller hvordan det skrives)).

    Hu hadde visst flytta, til London, for å bli porno-modell, (eller noe i den duren), sa Jill Hjälte.

    (Mens jeg satt, like ved, og venta telefoner, (fra Microsoft-kunder, som skulle aktivere Windows osv.), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den svenske ‘agent-dama’, som Jill Hjälte prata med, om hu finske dama, som hadde sagt: ‘Vittu’.

    Det kan også ha vært Charlotte Liljegren, (som Margrethe Augestad, dro meg med, på fest hos, høsten 2005), tenker jeg nå.

    For Charlotte Liljegren og hennes ‘Abba-show-søster’ Elisabeth ‘Anni-Frid Lyngstad’ Liljegren.

    De begynte også, å jobbe, på Arvato, en gang, rundt begynnelsen av 2006, (sammen med deres asiatisk-svenske venninne, som også hadde vært, på den nevnte festen, som Margrethe Augestad, dro meg med på).

    Mens deres søster Ellinor ‘Agneta Fältskog’ Liljegren.

    Ikke begynte, på Arvato, (av en eller annen grunn).

    Selv om jeg mener at jeg så, at hu gikk sammen med søstrene sine, (i en trang bukse), hjem fra jobb.

    En gang, (våren 2006), som jeg gikk til buss-stasjonen, etter at den ble flyttet, fra Paradise Street, (til det nye kjøpesenteret Liverpool One, (før det var helt ferdig), og fikk egen politistasjon vel, blant annet).

    (Hvis ikke det var hu Malin, (også fra den nevnte festen), som jeg så, at gikk sammen med disse søstrene, da.

    Hm).

    Så hva hu Ellinor ‘Agneta Fältskog’ Liljegren, (som hadde spilt, en ‘trubadur-sang’, (langt ut på kvelden/natta), mens hu satt, ved siden av meg, (i en sofa), på den nevnte festen), egentlig dreiv med, (mens søstrene hennes jobba, på Arvato), det veit jeg ikke.

    Men hu var kanskje, en slags husmor da, (for en av deres mange britiske ‘herre-venner’).

    Hva vet jeg.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en gang, iløpet av den siste tida, som jeg jobba, for Arvato MSPA.

    (Jeg jobba der, fram til november/desember, i 2006.

    Da jeg starta, en arbeidssak).

    Så begynte det, ei ‘ny’ finsk dame der, (husker jeg).

    (Dette var ei, som fikk opplæring, av Katri Mannola, (som jobba der deltid), vel.

    Noe sånt).

    Og hu ‘nye’ finska.

    Hu flytta til Liverpool, fra London, husker jeg.

    Og hu hadde også en veldig hes, (og muligens ‘kaut’), stemme, (husker jeg).

    Så det er mulig, at dette var, den samme finska, som hadde jobba der tidligere.

    Og som kom tilbake igjen, etter en periode, som porno-modell, (i den britiske hovedstaden), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Marianne Høksaas, (som lyn fra klar himmel liksom), en gang sa til meg, (på Arvato), at hu syntes, at det britiske sukkertøyet/godteriet, ikke var like godt, som det norske.

    (Noe sånt).

    Men at britene, var bedre, på salte produkter, som potetgull osv., da.

    (Noe sånt).

    Jeg mener også, å huske, at jeg trodde, (rundt 2006 vel), at Marianne Høksaas, var fra Grimstad.

    Så det er mulig, at Marianne Høksaas har sagt, at hu var derfra.

    Men så har jeg seinere lest, (på nettet), at hu var, fra Risør.

    (Noe sånt).

    Hvis ikke det var sånn, at jeg en gang, fortalte om, (til Marianne Høksaas, på Arvato), at mora mi, stefaren min, søstera mi, halvbroren min og meg, en gang, (sommeren 1979 vel), hadde kjørt innom Grimstad, (og en del andre sørlandsbyer), på vei, til Kristiansand, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Margrethe Augestad, en gang, (før julen 2005 muligens), spurte meg, (på jobb, på Arvato), om det var noen norske varer, som jeg ville, at hu skulle kjøpe med for meg, når hu var hjemme, på ferie, i Norge.

    Men da sa jeg bare: ‘Pizza Grandiosa’, (husker jeg).

    Og så sa jeg, at: ‘Jeg bare fleiper’.

    (For en frossenpizza, ville nok ha smeltet, på veien over nordsjøen, osv.

    Så det ville jo vært litt spesielt, å dra på, en sånn Pizza Grandiosa, så langt.

    Og jeg var ikke så utrolig glad, i Pizza Grandiosa heller, liksom.

    Jeg likte egentlig best Pizza Mexicana, (før den ble del, av Big One-serien, og så seinere forsvant), fra den tida, som jeg bodde, i Norge.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men da jeg var, på språkreise, i Brighton, den sommeren jeg fylte femten, (sommeren 1985).

    Så savnet jeg Maarud Potetskruer med paprika, (som jeg pleide å kjøpe, nesten hver dag, (i den tidligere butikken til Oddmund Larsen, på Sand), på den tida.

    (For jeg fikk penger av min far, til å handle dagligvarer.

    Siden at jeg bodde aleiene, (i Leirfaret 4B), da).

    Men etterhvert, så fikk jeg dilla på tortilla chips, istedet.

    Så jeg savnet ikke potetskruer, noe særlig, (i England), må jeg innrømme.

    Og heller ikke noen andre norske varer, savnet jeg noe særlig, på den tida, som jeg jobba, for Arvato.

    Jeg hadde jo blitt dratt med, av en svensk gjeng, (han Fredrik Axelsson, som jeg delte rom med, blant annet), til en McDonalds-restaurant, i Brighton sentrum, sommeren 1985.

    Og etter det, så har jeg syntes, at Bic Mac og McDonalds sin sjokolade-milkshake, (samt Chicken McNuggets med barbeque-saus), har vært veldig god mat.

    Så sålenge jeg bodde, et sted, hvor de hadde McDonalds og Doritos, så var det ikke sånn, at jeg klagde så mye, må jeg innrømme.

    Men etterhvert, (etter at jeg hadde bodd, i England, i 5-10 år), så var det en del, som jeg savnet, fra Norge.

    Som for eksempel norsk iskrem, som jeg syntes, at var mye bedre, enn den ‘vanlige’ engelske iskremen, (som var laget, med noe, som ikke var fløte ihvertfall, for å si det sånn).

    (Selv om britene hadde dyr iskrem, som var god.

    Som for eksempel Ben & Jerry-is, (eller hva det merket heter igjen)).

    Og jeg savnet også etterhvert, norsk kjøttdeig, (for de britiske kjøtt-rettene, kunne noen ganger, være av dårlig kvalitet, (sånn at man fant sener og ‘ekle’ ting, oppi middagen sin, da).

    Og i England, så hadde de nesten bare søtt godteri.

    Og ikke surt/salt og sterkt godteri, (som i Norden).

    (Jeg var jo vant til, å spise dunder-salt-godteri, (og lignende godteri).

    Allerede fra da jeg bodde, i Jegersborggate, hvor jeg bodde, fra 1978 til 1979).

    Og jeg var også vant med, å spise Bon Bon sitt søppeldynga-godteri, (i Norge, på 90/00-tallet).

    Men lignende godteri, hadde de ikke, i England.

    Så jeg savna sånn tyrkisk pepper og salmiakk-godteri, en del, etterhvert, da.

    (Selv om de hadde, Fishermans Friend.

    Så det pleide jeg, noen ganger, å kjøpe.

    Selv om det ikke ble det samme, som Søppeldynga liksom, må jeg si.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.    

    PS.

    Når det gjaldt grunnen til, at hu Anna Nordmark, kun jobba et skift, (selv om hu stod oppført, på skiftplanen, hver uke/måned), iløpet av det drøye året, som jeg jobba, for Arvato.

    Så fant jeg ikke ut årsaken til det.

    Jeg spurte jo Team Leader Vivian Steinsland, om dette.

    Men hu sa ikke hva årsaken var, til at hu Anna Nordmark, kun jobbet, når noen nevnte navnet hennes, (eller noe i den duren), liksom.

    Så om det var sånn, at hu Anna Nordmark, muligens hadde, noen personlige problemer.

    Som gjorde, at hu bare satt hjemme, (et eller annet sted i Liverpool).

    Det er mulig.

    Jeg fikk ikke noe ordentlig forklaring, fra Vivian Steinsland, om dette.

    Så det er mulig, at hu bare, har ringt hu Anna Nordmark, og sagt, at jeg ville, at hu skulle jobbe.

    (Noe sånt).

    Men det var ihvertfall ikke sånn, som jeg mente det.

    Så da må det isåfall, ha vært en misforståelse, et eller annet sted.

    Nå var det sånn, at hu Team Leader Vivian Steinsland, var rimelig ung og umoden da, (må man vel si).

    Jobb-e-postene hennes, (som hu sendte, til alle på Arvato MSPA), var så fulle, av smileys og ikoner, at de så mer ut som, reklame-e-poster, for noen slags leketøysforretninger, (eller noe i den duren), må man vel si.

    Så hu Vivian Steinsland, var nok rimelig umoden da, (for å si det sånn).

    Og det var kanskje grunnen til, at jeg ikke fikk noe forklaring på, dette rare arbeidsforholdet, (til hu Anna Nordmark), da.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Selv om Team Leader Vivian Steinsland, kunne virke rimelig barnslig.

    (Ihvertfall hvis man skulle dømme, fra hvordan e-postene hennes, så ut).

    Så var det tydeligvis ikke alle, som syntes, at hu var, like umoden.

    For ‘plutselig’, så ble hu Vivian Steinsland, på ‘tjukka’ da, (husker jeg).

    Og hu var samboer/kjæreste, med en blond britisk musiker.

    (Sånn som jeg forstod det).

    Og jeg har også sett seinere, (på YouTube, var det vel), at hu Vivian Steinsland, driver og opptrer, som en slags ‘trubadur’.

    Så det er mulig, at hu gikk, på LIPA, (før hu begynte, på Arvato), da.

    (LIPA står for Liverpool Institue for Performing Arts, (eller noe i den duren).

    Og den skolen, er eiet, av Paul McCartney, da.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Mer om Vivian Steinsland:

    PS 4.

    Mer om Anna Nordmark:

    mer om anna nordmark

    http://search.whitepages.co.uk/atoz/nordmark/anna

  • Fler mobilbilder

  • Min Bok 10 – Kapittel 17

    Det var også sånn, den første tida, på Arvato.

    (På den tida, som jeg pleide, å sitte, ved siden av, hu svenske Sophie Linvall Johnsson, på jobben.

    Siden at vi begge, begynte der, på cirka den samme tida, da.

    Må det vel ha vært).

    At ‘plutselig’, så dukka det opp, ei finsk dame der, (med lyst hår), som så ut som, at hu var 13-14 år gammel, (eller noe sånt), kanskje.

    Og etter at hu, (som het Anna Riski), hadde bøyd seg forover, (av en eller annen grunn), mens rumpa hennes pekte, mot Sophie Linvall Johnsson og meg.

    Så spurte Sophie Linvall Johnsson, hu Anna Riski, om hu gikk på universitet, (eller noe sånt).

    (Noe sånt).

    Og det sa hu Anna Riski, at hu gjorde, da.

    (Noe sånt).

    Mens hu Sophie Linvall Johnsson, vel ble litt irritert, (eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Anna Riski hadde visst jobba, for en PC-produsent, (muligens Dell eller Compaq), i/ved Speke, (utafor Liverpool).

    (Noe sånt).

    Men så hadde hu visst heller, ønsket å jobbe, for Arvato, da.

    (Noe sånt).

    Og da Sophie Linvall Johnsson, slutta å jobbe, på vegne av Arvato, mot slutten, av 2005, (var det vel).

    Så begynte hu, å jobbe for, det samme firmaet, som Anna Riski, hadde jobba for, et snaut halvår tidligere, vel.

    (Noe sånt).

    Og Sophie Linvall Johnsson, bodde vel også, i Speke, (hvor dette firmaet holdt til), hvis jeg ikke husker helt feil.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Anna Riski, studerte forresten dans, (var det vel), ved John Moores University, (i Liverpool), hvis jeg ikke tar helt feil.

    (Noe sånt).

    Og hu pleide noen ganger, å sitte, og spise druer, (der vi satt og jobba), sånn som jeg husker det.

    (Dette var vel drue-pakker, fra Marks and Spencers, hvis jeg ikke tar helt feil.

    Og det var vel, noen sånne pakker, som det var både blå og grønne druer i, (mener jeg å huske).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Anna Riski sa en gang til meg, (på jobb), at hu hadde internett/bredbånd-linje, (eller noe i den duren), der hu bodde, (i Liverpool).

    (Noe sånt).

    Men hvorfor hu nevnte det, det veit jeg ikke.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Anna Riski, var veldig liten.

    (Hu veide kanskje 30-40 kilo.

    Hvis jeg skulle tippe).

    Men det var også, ei veldig stor dame, på Arvato MSPA.

    Nemlig Judith Godwin.

    Hu veide kanskje 200 kilo, (eller noe i den duren).

    Og hu lukta noen ganger, litt surt, (omtrent som elefantene i Frederiksberg have, i/ved København).

    Og disse to, var venninner, (eller noe sånt), da.

    Og jeg pleide noen ganger, å gå sammen med dem, gjennom Liverpool sentrum, (etter jobben), husker jeg.

    Helt til en kveld, som jeg hørte, at noen unge britiske menn, (som muligens også jobba, på Arvato), sa om oss, at: ‘They’re freaks’.

    (Noe sånt).

    Og da mente de vel, at Anna Riski og Judith Godwin, var noen ‘raringer’, da.

    Siden at de var, som en slags ‘absurd’ versjon, av Helan og Halvan.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.       

  • Jeg sendte en e-post til Spesialenheten

    Erik Ribsskog

    Klage/Fwd: Klage/Fwd: Informasjon
    Erik Ribsskog Wed, Jun 15, 2016 at 11:10 PM

    To: post



    Cc:
    “post@sivilombudsmannen.no” ,
    nav.baerum@nav.no, Akademikerforbundet , Politikk Høyre , “sande.vgs” , Lars
    Aasen , postmottak@asd.dep.no, LO Postkasse LO
    , “HRET (postmottak)” ,
    amnestyis , HRW UK ,
    tilsynsutvalget@domstol.no, Postmottak@domstoladministrasjonen.no,
    “post@inkassoklagenemnda.no”


    Hei,

    jeg viser til et brev, (se vedlegg), som jeg mottok, fra politiet, i dag.

    Jeg må klage på dette.

    Det strider mot min rettferdighetsfølelse, at jeg, skal straffes, for dette.

    Dette var noe, jeg gjorde i nødverge, når Nav nektet meg penger til mat og drikke osv., (i sommervarmen).

    De sendte kun husleie-penger for juni, (av en uforståelig grunn).

    Og jeg skulle visst bare leve, av luft og kjærlighet, i juni.

    Og dette er ikke første gang, at noe lignende skjer, (se videresendt e-post).

    De bare kødder og kvemer, på Nav, må jeg si.

    Jeg fikk snakke med ei Mary i resepsjonen, (og ei kollega av henne, i resepsjonen), og det var alt.

    Jeg må få prate med en saksbehandler, når jeg drar til Nav, mener jeg.

    Så her er det Nav som tuller og provoserer.

    De vil ikke høre på meg, men begynner bare å finne på grunner, til å nekte, å gi meg penger.

    Nav
    ønsker meg nok død, siden at de tulla, når jeg bestilte
    pensjonsbeholdningen min, mens jeg bodde, i Leathe Lane, (hvor jeg
    bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool.

    Da kvema bare Nav og sendte ikke pengene.

    Og
    dette som skjedde, (at hu Mary ‘babler’ om at de skal ringe innen 48
    timer, noe som er forkastelig, mener jeg, for man kan vel ikke gå med
    mobilen teipet til øret, i 48 timer, og det uten mat og drikke, nei her
    må Nav hjelpe folk når de drar til deres kontor, mener jeg).

    Det minner om noe som skjedde, i England, for noen år siden.

    Så
    her har noen bokstav-gjenger, eller lignende, lest på min blogg, og så
    kvemer og plotter de og spiller gate-teater, ut fra at de har på uetisk
    måte spionert på meg, via å lese min blogg, virker det som.

    Dette må jeg klage på.

    Her
    må Nav sende min pensjonsbeholdning, (som jeg bestilte, for mange mange
    år siden), og slutte med sine provokasjoner, mener jeg.

    Jeg har også flere titalls politiklager, fra før, hos Spesialenheten.

    Og disse klagene blir bare ignorert.
    Så dette er som at dere ikke eier skam, vil jeg si.
    Spesialenheten er korrupte og nekter å gjøre jobben sin, virker det som.
    Jeg
    ringte Kripos i 2005, og forklarte at jeg hadde overhørt, at jeg var
    forfulgt av mafian, (på Rimi Bjørndal, hvor jeg jobbet), i 2003.
    Og så har nok politiet istedet begynt å tulle med meg, istedet for å gjøre jobben sin.
    For de synes kanskje det er enklere å tulle med en vanlig borger istedet for de skumle kriminelle da.
    Så både Nav og politiet ønsker meg død, mistenker jeg.
    Og da må jeg nesten kaste en stein, for å få penger til mat og drikke.
    Jeg har gått handel og kontor, og alt mulig, men Nav bare kødder med meg.
    Så dette er som noe fra bak jernteppet, før muren falt, mener jeg.
    Så her må dere skjerpe dere.
    Politiet skriver også på brevet, at jeg bor, i leilighet 100.
    Men det har jeg aldri sagt.
    Så
    det er tydelig, at politiet er korrupte, (som korrupte
    sørstats-politi-folk, som man vel noen gang hører om), og ikke ville, at
    jeg skulle få, dette brevet.
    Så disse korrupte og sleipe politi-folka må jeg klage på.
    De skriver også: ‘Stien’ istedet for: ‘Stein’.
    Og ‘vindus_a_rute’, istedet for: ‘Vindusrute’.
    Min
    grandonkel Øivin Ribsskog var lensmann i Aurskog, og han skrev en bok,
    som het hemmelige koder og tegn, (eller noe i den duren).
    Og
    dette forbryterspråket, (som min grandonkel skrev om), har nå politiet
    selv begynt å bruke, synes jeg, at det virker som, fra disse nevnte
    skrivefeilene.
    Og det er også rart at det tsåt noe om politimesteren i Oslo, i brevet.
    For dette skjedde i Sandvika.
    Og såvidt jeg vet, så ligger Sandvika i Bærum og ikke i Oslo.
    (Selv om Sandvika for meg, egentlig er en strand, ved Berger, i Vestfold.
    For jeg er ikke fra Bærum, men ble sendt hit, fra Nav Grunerløkka og Skullerud.
    Da jeg flyttet tilbake til Norge, etter ti år, i England, i 2014.
    Og
    igjen ble jeg sendt til Bærum, av Nav St. Hanshaugen, (på Bislett), da
    jeg flyttet tilbake igjen til Norge, (fra Danmark), i fjor.
    Og
    her i Bærumsbygda blir jeg bare tulla med, av tingretten og namsfogden
    osv., som er korrupte, vil jeg si, og sender meg til forliksrådet og alt
    mulig, og gir meg betalingsanmerkninger og den slags, selv om dette er
    saker, som er til behandling, hos Inkassoklagenemda.
    Noe jeg har forklart disse ‘bygde-domstolene’ om.
    Så dette må jeg klage på.
    Jeg er snart 46 år gammel, og derfor, så er det ikke sunt for meg, å gå uten mat og drikke, tror jeg.
    Og
    jeg har aldri vært i fengsel, og aldri fått bot, (kun en parkeringsbot,
    en gang jeg handla, på Rema Ila vel, hvor det nå er treningsstudio).
    Så dette må jeg klage på!
    Skjerpings!
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2016-06-04 0:00 GMT+02:00
    Subject: Klage/Fwd: Informasjon
    To: “post@sivilombudsmannen.no” <post@sivilombudsmannen.no>
    Cc: nav.baerum@nav.no, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, “sande.vgs” <sande.vgs@vfk.no>, Lars Aasen <lbf@lbf.no>, post <post@spesialenheten.no>, postmottak@asd.dep.no, LO Postkasse LO <lo@lo.no>

    Hei,

    jeg
    har gitt Nav Bærum mitt nye mobilnummer flere ganger, (seinest til ei
    Mary der på torsdag), men de later som at de ikke har fått det
    telefonnummeret, virker det som.

    Og de pleier å stoppe livsopphold-pengene, uten grunn.

    Da må jeg vanligvis gå dit.

    Og da begynte ei Anita der, å si noe med ‘kjøringa’, som for å mobbe meg, for at jeg ikke kjørte, (virker det som).

    Og jeg har hatt problemer med en røykvarsler som står over kjøkkenbenken, her jeg bor.

    Og
    har av den grunn ikke laget kjøttdeig-retter, på mange måneder, (jeg
    har jobbet som tømmerhogger blant annet, og trenger en del mat).

    Og da har jeg fått jernmangel, virker det som.

    Og forrige måned, kjøpte jeg jerntabletter, og ble da bedre igjen, (etter å ha vært dårlig, i påsken).

    Og jeg har også begynt å trene.

    Men jeg tror at jeg trenger ordentlig med mat osv., på grunn av det at jeg var dårlig, i påsken.

    Og når Nav da bare stopper pengene, uten grunn, og når jeg da går dit.

    Så må jeg få snakke med en saksbehandler.

    Jeg har gått handel og kontor.

    Og hvis man sender et brev, så skal man få svar per brev, osv.

    Og det må også gjelde, når jeg går til Nav.

    Da må jeg få snakke med en ansvarlig der.

    Men de begynner med noe telefon-surr.

    Og det var greit, når de ringte, innen stengetid, og ryddet det opp.

    Men på torsdag, så gjorde de ikke det.

    Og i den varmen.

    Så
    hvis jeg ikke hadde knust den ruta, (i et anfall av solstikk, må jeg
    si, for jeg måtte sitte i sola, mens jeg ventet på at de ikke ringte,
    (for å si det sånn), for på biblioteket, så står det noe om, at det er
    en times frist, (selv om jeg vanligvis går på Nasjonalbiblioteket, for
    jeg er egentlig ikke fra Bærum, men Nav Grunerløkka og Nav Skullerud
    sendte meg til Bærum da jeg flyttet tilbake fra England i 2014, og Nav
    Bislett det samme, da jeg flyttet tilbake fra Danmark, ifjor).

    Og på et brev jeg har, så står det, at de skal sende pengene, den siste dagen, i måneden.

    Men de sender aldri før neste måned, (untatt hvis den siste er en fridag).
    Så
    da jeg var på Nordea Sandvika i dag, for å høre om jeg hadde fått
    penger, så klagde ei nordlending-dame på at kontoen hadde vært
    overtrukket.
    Men det blir den hver måned, for Nav
    sender pengene til livsopphold etter at Nordea belaster gebyrene for
    kortbruk, på slutten av hver måned.
    Og jeg har jobbet i
    Rimi/Hakon-gruppen i tolv år, så jeg er vant med der, (for min kollega
    Irene Ottesen visste sånt, husker jeg), å vite, at pengene kommer inn på
    konto, den siste i måneden.
    Men sånn gjør ikke Nav det, for å si det sånn.
    Men denne måneden, så var ikke det problemet.
    For da tenker jeg bare sånn, at jeg får pengene den første.
    Men det fikk jeg ikke, denne måneden.
    Så jeg gikk til Nav, den andre.
    Men da ble jeg bare tulla med, må jeg si.
    Og jeg spurte om hva Nav Bærum-sjefen het, men hu Mary bare unnlot å svare.
    Så jeg blir ikke møtt med respekt, fra Nav.
    Jeg er et menneske, som trenger mat og drikke, som andre mennesker.
    Og dopapir, hadde jeg ikke mer igjen av nå.
    (Siden at jeg ikke hadde fått livsopphold-pengene, som jeg er avhengig av).
    Min
    stesøster Christell Humblen, fortalte en gang, (på 90-tallet), at hu
    hadde vært, på jorda rundt reise, og i ørkenen, så måtte hu bruke den
    venstre hånda, som ‘toalett-hånd’.
    Men jeg har ikke vært i ørkenen, så det har ikke jeg lyst til å gjøre, for å si det sånn.
    Så det må jeg klage på.
    Da jeg snakka med Mary, rett før klokken 15, (den andre gangen jeg snakka med henne), på torsdag.
    Så stod det en Securitas-vekter, (med grått og svart ‘OJ-skjegg’, må man vel si), rett bak meg.
    Så det blir svett og klamt der, mener jeg.
    Og han ropte også etter meg, etter at jeg på vei til Rema, (etter å ha knust ruta).
    Og han sa at jeg skulle sette meg ned.
    Og beklagde seinere at han hadde skreket til meg.
    Og Nav-sjef Bøhn, som dukka opp der, snakket om følelser, med en pakistansk Securitas-vekter.
    Som svarte at han ikke ‘klarte’ noen.
    Var det baksnakking av meg, lurte jeg.
    Jeg ble litt fremmedgjort der, må jeg si.
    Før han ene fra politiet, (ikke hu afrikanske, men han norske), lurte på, om jeg ville være med, på et eller annet vagt.
    Det ble som noe rart, må jeg si.
    Og hu afrikanske politidama, stod litt nærme.
    Så jeg ble tørr i munnen, og fikk nesten et illebefinnende.
    For jeg er snart 46 år, og har ikke trent så mye, de siste årene, (før jeg begynte igjen, når for en drøy måned siden).
    Så det er helt håpløst, må jeg si.
    Det er som at Nav, ikke vil mitt beste, eller at de liksom tester meg.
    Og at jeg liksom må ‘klikke’, for at de skal være brydd med, å ta meg, på alvor.
    Så dette må jeg klage på.
    Dette er helt uholdbart, mener jeg.
    Jeg forstår at det er feil, å knuse, en sånn rute.
    Og jeg er glad for, at ingen ble skadet.
    Men hva skal en stakkar gjøre, når en blir tullet med sånn.
    Som jeg sa til de to politifolka, de to vekterne, Bøhn og gårdeieren.
    Så er det for mye forlangt, mener jeg, at man skal gå, uten mat og drikke, i 48 timer, (spesielt i denne varmen).
    (For
    hvis jeg drikker sånn vanlig vann fra springen, (som hu afrikanske
    politidama sa, hu ville visst at jeg skulle leve på vann og brød, eller
    noe sånt), så får jeg mye luft i magen, (som fra før er litt tjukk),
    virker det som.
    Og det er ikke bra for helsen min, tror jeg.
    Og heller ikke det, å ikke spise ordentlig mat, er bra, tror jeg.
    Og
    ei Janniche Fjellhaug, fra Bergen, (som bor i Rykkinn vel), som jeg har
    chatta med, på nettet, på 90-tallet, har advart meg, mot å drikke
    vannet, i springen.
    Selv om hu ikke ville si hvorfor.
    Men jeg er ikke så ‘fanatisk’, når det gjelder det.
    Men å _bare_ drikke vann fra springen.
    Det er jeg ikke sikker på, om er så lurt, (ihvertfall ikke hvis man er litt tjukk, som meg).
    Så dette må jeg klage på.
    Erik Ribsskog
    PS.
    Dessuten,
    så bestilte jeg, min pensjonsbeholding, (som nå er på cirka en
    million), da jeg bodde, i England, (hvor jeg bodde, fra 2004 til 2014).
    Jeg har nemlig jobbet, i England, og har pensjonsrettigheter der.
    Hvis jeg hadde fått disse pengene, så hadde nok min virksomhet der gått bra, og jeg hadde nok kunnet leve av den etterhvert.
    Så disse pengene venter jeg fortsatt på.
    Og det leste jeg om, på et nettforum, for norske ‘ex-pat-folk’, at man kunne bestille, når man bodde, i utlandet.
    Men Nav begynte bare å ‘kveme’, når jeg ba, om disse pengene.
    PS 2.
    Dessuten,
    så var jeg arbeidstager, og hadde opp til 300.000 i inntekt, (det var
    vel i 2002), i årene før jeg flytta, til England, (i 2004).
    Og da måtte jeg flykte, fra England, for jeg ble tullet med, av britiske myndigheter.
    Og da fikk jeg ikke arbeidsledighetstrygd.
    Det
    lurer jeg på om jeg skulle hatt, for jeg flyktet til England, (i 2004),
    etter å ha overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, på Rimi
    Bjørndal, i 2003.
    Og da jeg bodde i Danmark, i fjor,
    så fikk jeg ikke arbeidsledighetstrygd der, (enda jeg hadde sagt til
    Ingrid Øyen, hos Nav, at jeg hadde blitt jobbsøker, etter å ha studert).
    Så jeg måtte pante tomflasker, før danskene fikk meg ‘transportert’ tilbake til Norge.
    Så Nav har bare tulla, i ‘alle år’, må jeg si.
    Så dette må jeg klage på.
    Her må jeg få min pensjonsbeholdning pluss en stor erstatning for ‘tort og svie’, mener jeg.
    ———- Forwarded message ———-
    From: (PK) NAV Bærum <nav.baerum@nav.no>
    Date: 2016-06-03 10:55 GMT+02:00
    Subject: Informasjon
    To: “eribsskog@gmail.com” <eribsskog@gmail.com>

    Vi har forsøkt å få tak i deg pr telefon på tlf.
    93667792. Vi har kommet til en telefonsvarer og vil derfor informere deg
    pr e-post.
    Med bakgrunn i hendelsen i går er du utestengt fra
    NAV Bærum i perioden 02.06.16 – 01.09.16. Du får beslutningen skriftlig
    pr post. Du kan henvende deg til NAV Bærum skriftlig.
    Det overføres livsopphold på kr 5850,- i dag.
    Med vennlig hilsen



    NAV Bærum



    3 attachments
    img282.jpg
    241K
    img283.jpg
    327K
    img284.jpg
    245K

    PS.

    Her er vedleggene:

    img282

    img283

    img284

  • Jeg fikk et brev fra Politiet

    img282

    img283

    img284

  • Mer fra Høvik

    Nå ble jeg vekka av vaktmesteren, som var på døra mi, med noe tullepost.

    Han sa det hadde kommet en stor pakke til meg, (var det vel).

    Men det var bare noe tulle-post, (må man vel si), som var samlet, i en pose.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

  • Min Bok 10 – Kapittel 16

    Det var forresten sånn, på Arvato.

    At vi ‘agentene’, en periode, ble bedt om, å ‘samle inn’, e-post-adresser, fra folk som ringte, på den danske linjen, og som hadde, en fullversjon, av Windows.

    (Hvis ikke det var, en full-versjon, av Word/Office).

    Noe sånt.

    Og dette var muligens, etter at Team Leader Marianne Høksaas, flyttet tilbake, til Norge/Oslo, (sammen med Kjell Ove Knutsen vel), våren 2006.

    (Noe sånt).

    Og i forbindelse med, at vi ‘agentene’, ble bedt om, å samle inn, de nevnte danske e-post-adressene.

    (Som muligens, kun skulle være, fra kvinner.

    Hvis jeg husker riktig.

    Noe sånt).

    Så ble det også sagt, (mener jeg å huske).

    (Fra lederne, på Arvato MSPA).

    At de kun ønsket, e-post-adresser, som var ‘ordentlige’.

    Så hvis de danske kundene, (som ringte inn, for å aktivere), etterhvert oppga å ha, for eksempel en Hotmail e-post-adresse.

    Så ønsket ikke Team Leader-ne, å bli gitt, denne e-post-adressen.

    De ønsket bare å bli gitt e-post-adresser, som var, fra danske tele-selskaper/ISP-er, (som for eksempel Tele2, eller hva de danske internett-leverandørene heter igjen), sånn som jeg husker det.

    Og det vi ‘agentene’, da skulle si, til de danskene, som hadde disse full-versjonene.

    Det var, at de kunne få være med, på en spørre-undersøkelse, per e-post, da.

    (Noe sånt).

    Og dette strider vel egentlig, litt imot, et av ‘mantra-ene’, til Microsoft sin produkt-aktivering.

    For det het seg vel, at den produktaktiveringen, skulle være, helt anonym.

    (Noe sånt).

    Men hvis man samlet inn e-post-adresser.

    (På den måten, om jeg har forklart om, ovenfor).

    Så brøt vel egentlig det, (en del), mot Microsoft sin ‘policy’, om at produktaktiveringen, skulle være, helt anonym.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at noen av mine ‘agent-kolleger’, på Arvato MSPA.

    (Som Stinne Ingersvang, (fra Danmark), vel).

    De ville noen ganger, (kanskje en gang, per uke, eller noe i den duren), ‘løpe rundt’, med små, håndskrevne lapper.

    Og det var da, deler av et installasjons-ID.

    Og så ville da, disse damene si, at vi ikke, skulle la, den personen, (som hadde det spesielle installasjons ID-et), få aktivere, da.

    (Noe sånt).

    Men dette gikk da ikke, gjennom Team Leader.

    (Og dette var muligens, noe disse kvinnfolkene, (for det var vel bare kvinnfolk, som liksom fløy rundt sånn, vel), bare drev med, når det ikke var, en Team Leader, på jobb.

    Noe som var, nokså ofte, (spesielt om kveldene vel).

    Av en eller annen grunn).

    Og dette brøt nok også, mot Micosoft sin policy, om at produktaktivering, skulle være, helt anonym.

    For da ble jo installasjons-ID-et brukt, som en slags måte, å identifisere, en bestemt kunde på.

    Og vi andre ‘agentene’, kunne jo ikke vite, nøyaktig hva som hadde skjedd, når denne kunden ringte, til hu Stinne Ingersvang, (for eksempel).

    Jeg husker ihvertfall det, at jeg ikke tok, disse ‘kvinnfolk-lappene’, (med installasjons-ID-deler på), helt på alvor.

    Jeg ville ofte, bare ignorere, disse lappene, (sånn som jeg husker det).

    For sånn som jeg forstod det, (på den tida, som jeg jobba, på Arvato), så var det ikke meningen, at folk skulle fly rundt, med sånne små lapper, (og dele ut de, til kollegene sine).

    For det var ikke i tråd, med Microsoft sine prinsipper, for etisk/anonym produktakivering.

    (Sånn som jeg forstod det, (på den tida), ihvertfall).

    Dette var jo, i 2005/2006.

    Så det er jo nå, cirka ti år siden.

    Så det er ikke sånn, at jeg husker, Microsoft sin etikk-regler, på rams lenger, liksom.

    Men jeg kunne nok, disse reglene, en del bedre, på den tida, som jeg jobba, for Arvato.

    Og jeg husker, at jeg da reagerte, på disse ‘lappe-damene’, (og lurte på, om det de drev med, (når de fløy rundt, med disse små lappene sine), liksom var ‘kosher’, innenfor feltet produktaktivering, da).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at disse ‘lappe-damene’, (som Stinne Ingersvang vel), også ville ‘fly rundt’, og følge med på, hvem som til slutt, fikk en ny telefon, fra disse ‘lappe-kundene’.

    Og hvis jeg da, (i mellomtiden), hadde glemt bort, denne ‘jukse-lappen’.

    Så ville jeg kanskje, få et stygt blikk, (og muligens en liten klage), fra hu Stinne Ingersvang, (var det vel), sånn som jeg husker det.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Sånn som jeg husker det.

    Så ble heller ikke disse ‘jukse-lappene’ nevnt, under min opplæring, på Arvato.

    (Og heller ikke i møter, med Team Leader, for eksempel).

    Så jeg må si, at disse ‘jukse-lappene’, nok var noe tull, som enkelte ‘agenter’ drev med, (av en eller annen grunn), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men disse ‘jukse-lapp-damene’, (på Arvato), de lo jeg nok litt av, (inni meg).

    Og så trodde jeg nok, at disse, var over-ivrige og/eller barnslige.

    Og at de derfor, begynte å finne på, noen sånne ‘ekstra-regler’, for produkt-aktiveringa, da.

    Men vi var egentlig ikke drillet, i å ha, sånne ‘jukse-lapper’, liggende foran oss, mens vi svarte, på Microsoft-telefoner.

    Og for meg, (som nordmann), å svare, på danske telefoner.

    Det var nok, en større utfordring.

    Enn det var, for danskene.

    (Siden at jeg ikke, var så vant, med å prate dansk).

    Så derfor, så var det nok lettere, for meg, (som nordmann), å glemme, en sånn dansk ‘jukse-lapp’.

    Enn det var, for en danske, da.

    Så hva disse danskene drev med.

    De var kanskje moralistiske, (eller noe sånt), da.

    Og ville liksom, være strengere, (eller noe i den duren), enn det Microsoft var.

    Men da tenkte vel jeg sånn, at de underminerte de jo Microsoft, som firma.

    For hvis det ble kjent, at Microsoft sin produktaktivering, ikke var så etisk, som Microsoft liksom skrøyt av, at den var.

    Så ville Microsoft kunne risikere, negativ omtale, i pressen, osv.

    (Og få dårligere renome, liksom).

    Men det resultatet, at Microsoft sine aksjer, kunne falle i kurs, (for eksempel).

    Men så langt, tenkte tydeligvis ikke, disse danske ‘jentungene’.

    Så derfor tenkte nok jeg det, at disse ‘lappe-damene’, var noen slags umodne mennesker, da.

    (Noe sånt).

    Og så tenkte jeg nok, på disse ‘jukselappene’ deres, som en slags tøysete distraksjon, fra noen enkle og muligens litt ‘uforstandige’/’kort-tenkte’, (eller ‘snusfornuftige’), sjeler, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når det gjaldt, hvor ivrige, som folk var, (på Arvato).

    Så var det sånn, at jeg en gang.

    (Den første uka, som jeg jobba, på Arvato.

    Eller noe i den duren).

    Spurte hu Margrethe Augestad, (og hennes norske venninne/kollega, som var litt lubben, og muligens het Synnøve, eller noe lignende).

    Om hvordan de gjorde det, når noen ringte, om den og den typen aktivering, da.

    (Noe sånt).

    Og da svarte Margrethe Augestad, (husker jeg), at: ‘Vi bare lar alle aktivere, vi’.

    (Noe sånt).

    Og det tror jeg, at mange av kvinnfolka der, muligens gjorde.

    For en gang i time kanskje, (hvis ikke oftere), så fikk jeg, en samtale, hvor jeg måtte nekte noen, å aktivere.

    Og da måtte jeg noen ganger krangle nesten, for å forklare personen, om hvorfor han/hun, ikke fikk aktivere.

    (Dette var ofte folk som prøvde å aktivere OEM-lisenser, på en ny maskin.

    Og en OEM-lisens, var bare gyldig, på den maskinen, som den først ble installert på, da.

    Men hvis kunden hadde en fullversjon, (av Windows), så fikk de lov til, å installere den versjonen, på inntil ti PC-er etter hverandre, (var det vel).

    Noe sånt).

    Men jeg satt jo, i samme kontorlandskap, som masse kvinnfolk, (for det meste, må man vel si), som også aktiverte.

    Og jeg hørte sjelden, at de liksom, måtte krangle, med kundene, (og at de nektet folk, å aktivere), da.

    Så det er mulig, at det omtrent bare var meg, som nekta folk, å aktivere der.

    (Hva vet jeg).

    Og isåfall, så blir vel, den ‘plutselige’ iveren, til Stinne Ingersvang, litt merkelig.

    Men det er mulig, at det kanskje kan ha vært sånn, at hu Stine Ingersvang, liksom skulle tulle, med folk, fra andre deler, av Danmark, da.

    Hu var kanskje, en slags lokal-patriot.

    For i Norge, så er det jo sånn, at det er rivaleri, mellom Bergen og Trondheim, (i fotball), for eksempel.

    (Og mellom sunnmøringer og romsdalinger).

    Så det kan jo ha vært, at hu Stinne Ingersvang, ikke likte folk, som snakket Odense-dialekt, (for eksempel).

    Og så ville hun kanskje, nekte disse, å aktivere, (siden at hu var, fra en annen del, av Danmark, eller noe i den duren), da.

    Noe sånt, kan det jo ha vært.

    Men det kan jeg ikke, si sikkert.

    For jeg var ikke Team Leader, (på Arvato).

    Så jeg fikk ikke høre, noen av mine kolleger, sine samtaler, (som ble tatt opp, av Arvato da), for å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.      

  • Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om nettmobbing

    Erik Ribsskog
    Klage/Fwd: Opplev Dagbladet Pluss til halv pris! 😀
    Erik Ribsskog     Wed, Jun 15, 2016 at 2:44 AM
    To: DBiD
    Cc: juridisk , db@db.no, Norsk Presseforbund Hei,

    Dagbladet har et svakt system som noen utnytter for å plage meg.

    (Og det er bare en av tusenvis av lignende saker).

    Og så kommer dere med noen åndsvake gloser, om at det ikke er noen i Dagbladet som har opprettet profil.

    Men det er likevel Dagbladet sitt ansvar, som sender meg disse dritt-e-postene.

    Det er dere som trakasserer meg.

    Og dere klarer ikke å redegjøre, for hva som har skjedd.

    (For dere forklarer ikke hvem det er, som eventuelt har lurt, det svake systemet deres).

    For noen f*tter og for en f*tteavis, tenker jeg da.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg har også bodd, i ti år, i England.

    Og der kalte de meg Mr. Ribsskog.

    Og brukte ikke fornavnet mitt, i ‘hytt og pine’, sånn som dere i Dagbladet gjør.

    Det blir som noe nedlatende og som noe patronisering.

    Og som at dere ikke har noe respekt.

    Så dette er trakassering på trakassering fra den avisa deres, som nok bare har kommet seg opp, siden at folk har trengt noe, til å bruke, som dasspapir, på utedassene sine.

    Noe sånt.

    2016-04-12 9:41 GMT+02:00 DBiD :

        Hei Erik!

        Jeg kan forsikre deg om at ingen i Dagbladet har opprettet profil på ditt navn.

        Og som jeg skrev i forrige mail til deg, denne profilen er nå lukket.

        Det vil ikke bli sendt flere nyhetsbrev fra oss til din mailadresse.

        

        

        

        

        Beste hilsen / kind regards,
        Kundeservice
        Dagbladet Pluss og eAvis

        Randi Lervik

        

        Med ønske om en riktig fin vår J

        

        

        Dagbladet  Pluss – www.dagbladet.no/pluss

        Dagbladet eAvis – www.dagbladet.no/eavis

        DBiD – www.dagbladet.no/dbid

        

        Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: DagbladetPlussLogo_200w  Beskrivelse: Beskrivelse: http://gfx.dagbladet.no/dbid/dbid_logo_inset.png

        

        Dagbladet AS: P.b. 91, Økern, 0509 Oslo

        Besøksadresse: Karvesvingen 1, 0579 Oslo

        

        Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
        Sendt: 12. april 2016 04:08
        Til: Norsk Presseforbund
        Kopi: juridisk; DBiD; db@db.no
        Emne: Fwd: Klage/Fwd: Opplev Dagbladet Pluss til halv pris! 😀

        

        Hei,

        Dagbladet vil visst ha det til, at jeg har opprettet en slags profil hos dem, under navnet ‘Frk Erik’.

        Det har jeg aldeles ikke gjort.

        Så jeg må klage på disse forvirra idiotene, (må man vel kalle dem), hos Dagbladet.

        Og så får presse-støtte fra Staten for staten, for å drive, med sånt tull.

        Og de har også sendt meg fem-seks e-poster, i mars/april, i forbindelse med dette.

        Blabladet og Dagblodet, har jeg sett, at Dagbladet har blitt kallt.

        Hva med: Vitsebladet?

        Jeg har andre ting å bruke tida mi på enn tullet til Dagbladet.

        Så dette må jeg klage på.

        

        Erik Ribsskog

        ———- Forwarded message ———-
        From: DBiD
        Date: 2016-02-04 12:39 GMT+01:00
        Subject: SV: Klage/Fwd: Opplev Dagbladet Pluss til halv pris! 😀
        To: Erik Ribsskog
        Cc: DBiD

        Hei Erik!

        Jeg ser at du har opprettet en profil på vår DBiD.

        Dette er vår kundebase hvor man blant annet kan abonnere på Dagbladets eAvis og DB+.

        Det er ikke opprettet noe abonnement på din profil.

        Jeg kan lukke den om du ønsker det?

        

        Kopi av din profil:

        

        

        Beste hilsen / kind regards,
        Kundeservice
        Dagbladet Pluss og eAvis

        Randi Lervik

        

        Med ønske om en riktig fin vinter J

        

        

        Dagbladet  Pluss – www.dagbladet.no/pluss

        Dagbladet eAvis – www.dagbladet.no/eavis

        DBiD – www.dagbladet.no/dbid

        

        Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: DagbladetPlussLogo_200w  Beskrivelse: Beskrivelse: http://gfx.dagbladet.no/dbid/dbid_logo_inset.png

        

        Dagbladet AS: P.b. 91, Økern, 0509 Oslo

        Besøksadresse: Karvesvingen 1, 0579 Oslo

        

        Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
        Sendt: 4. februar 2016 01:52
        Til: juridisk
        Kopi: DBiD; Norsk Presseforbund
        Emne: Klage/Fwd: Opplev Dagbladet Pluss til halv pris! 😀

        

        Hei,

        dette er trakassering som følge av ID-tyveri, (virker det som).

        (Jeg har ikke kontaktet disse).

        Vennligst rydd opp!

        Med hilsen

        Erik Ribsskog

        PS.

        Jeg sender fortsatt om ID-tyveri til Datatilsynet, (siden at det ikke
        virker helt klart, hvem andre jeg burde sende om dette til, synes
        jeg).

        ———- Forwarded message ———-
        From: Dagbladet Pluss
        Date: 2016-01-21 16:52 GMT+01:00
        Subject: Opplev Dagbladet Pluss til halv pris! 😀
        To: eribsskog@gmail.com

        Dagbladet Pluss og eAvis

        Les eposten i din nettleser

        Bilde er fjernet av sender.
        Få de beste historiene – til halv pris

        Alt dette får du:

            Dagbladet Pluss – historier du ikke får andre steder
            eAvisa – hele papiravisa i digitalt format
            Magasinet – i eAvisa hver lørdag

            Mat og vin stoff
            Teater, film og musikk nyheter
            Bokanmeldelser
            Treningsskolen
            Foreldreskolen med Håvard Tjora
            Sex og samliv
            Helse og kosthold

        – og mye mye mer!

        Med vennlig hilsen
        Dagbladet Pluss

        

        Halv pris, klikk her

        

        * Vi ønsker å gi deg dette knalltilbudet fordi du på et tidspunkt, enten har svart på en undersøkelse, deltatt i en konkurranse eller har en DBID-bruker hos oss. Abonnementet fornyes automatisk til ordinær pris, om du ikke sier opp før fornyelsen. Les vilkår her. Tilbudet gjelder til 14. februar 2016.

        Ønsker du ikke å motta epost fra oss, meld deg av her.
        Eller ta kontakt med oss på dbid@dagbladet.no.

        Dagbladet AS • Karvesvingen 1 • 0579 Oslo • Norway
        Telefon: 24 00 10 00