johncons

Måned: juni 2016

  • Her er noe musikk, fra et av de siste kapitlene, av Min Bok 10

  • Mer fra Facebook

    shell 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    shell 2

    PS 2.

    Her er vedlegget:

  • Mer om Kjell Ove ‘Shell’ Knutsen, (fra Min Bok 10)

    PS.

    Enda mer om Kjell Ove ‘Shell’ Knutsen:

    mer om kjell ove knutsen

    http://skogr.no/om-oss

    PS 2.

    Det er hu her, som er Marianne Høksaas, tror jeg, (selv om jeg ikke kan si det, helt sikkert, siden at hu har på seg solbriller, osv.):

    marianne høksaas hm

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10155801990365567&set=ecnf.739730566&type=3&theater

  • Mer fra Facebook

    etter øivind 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    etter øivind 2

  • Min Bok 10 – Kapittel 13

    Det var også sånn, (på Arvato), at Michael O’Shaugnessy, pleide å gå rundt, med timelistene, på slutten, av sein-vaktene.

    (Noe sånt).

    For da var det ganske ofte, ikke noen Team Leader-e der.

    (Av en eller annen grunn).

    Og jeg hadde jo jobbet, i mange år, i Rimi, (i Norge).

    Så jeg var rimelig vant til, å fylle ut timelistene mine selv.

    (For å si det sånn).

    Og jeg hadde jo også jobbet, i mange år, som butikksjef.

    (Så jeg var også vant med, å regne lønninger, (for de andre ansatte, i butikken), for eksempel).

    Så det var vel sånn, at jeg syntes, at han Michael O’Shaugnessy, (som jeg trodde, at likte nordiske menn, som het Erik liksom, for å si det sånn), hadde vært, litt vel nærgående, på et skift.

    Og så spurte jeg, (den neste dagen vel), hu Jill Hjälte, om Michael O’Shaugnessy, var leder, (på Arvato MSPA), eller ikke.

    (For jeg syntes ikke, at det, var helt klart, da.

    For å si det sånn).

    Og Jill Hjälte sa da, at Michael O’Shaugnessy,  _ikke_ var leder, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at den skandinaviske kirken.

    (Der hvor han Michael O’Shaugnessy visstnok jobbet.

    Før noen vel sa, at han ikke jobbet der (lenger).

    Noe sånt).

    Den kirken ble kalt, forskjellige navn.

    Noen ganger, så ble den kalt: ‘Nordic Church’.

    Mens andre ganger, så ble den kalt: ‘Scandinavian Church’.

    Og den ble vel også kalt: ‘Swedish Church’.

    (Noe sånt).

    Men denne kirken, hadde vel forresten, i gamle dager, vært en norsk sjømannskirke.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Men så hadde vel antagelig, den norske stat, (må det vel ha vært), etterhvert solgt denne kirken, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Marianne Høksaas sa en gang til meg, (på jobb), husker jeg.

    (Dette må vel ha vært etter, at hu ble Team Leader der).

    At jeg ikke skulle nevne, (for de som ringte inn, for å aktivere Windows), at Microsoft-produktaktiveringen holdt til, i Liverpool.

    For da kunne kundene angripe/forfølge/plage de som aktiverte, sa Marianne Høksaas.

    (Noe sånt).

    Hu mente kanskje, at folk, som ble nektet, å aktivere, (over telefonen), muligens ville prøve, å hevne seg liksom, (på den ‘agenten’, som hadde nektet dem, å aktivere), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at Marianne Høksaas, ble forfremmet, til Team Leader, (på Arvato).

    Så begynte hu også, å rette på, hvordan jeg pratet, (når jeg svarte, på Microsoft-telefonene), husker jeg.

    Marianne Høksaas sa, (ihvertfall en gang), at jeg/vi, ikke skulle si, for eksempel: ‘Mail’, (som jeg hadde for vane å si, på den tida).

    Man skulle si: ‘E-post’, (når man jobbet, på vegne av Arvato sin Microsoft Scandinavian Product Activation-kampanje), sa Marianne Høksaas.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Marianne Høksaas, en gang ringte, og vekte meg, (på den tida, som jeg bodde, i Mandeville Street), husker jeg.

    (En gang, som jeg egentlig, skulle jobbe seinvakt.

    Og begynte, klokka 12, var det vel).

    Og da, så sa Marianne Høksaas, at de hadde mangelvare, på folk, (på tidligskiftet), på Arvato.

    Så hu lurte på, om jeg kunne komme, litt tidligere, på jobb, da.

    (Noe sånt).

    Og da, så huska jeg det, som hu Gunn, (het hu vel), en gang hadde sagt, på spiserommet, på Matland/OBS Triaden.

    Hu sa, (til vår kollega Kenneth og meg vel), at hu alltid, tok seg en dusj, før hu dro, på jobb.

    Til og med, hvis hu hadde, forsovet seg.

    (Noe jeg vel har skrevet om, i Min Bok 2).

    Så jeg tok meg en dusj da, før jeg tok bussen, ned til sentrum.

    (For å si det sånn).

    Så det er mulig, at Marianne Høksaas, ble litt sur, (når jeg etterhvert dukket opp der).

    (Siden at det tok meg, godt over en time, vel.

    Å våkne, pusse tenna, barbere meg, dusje, gå til bussen, vente på bussen, reise med bussen, og så gå fra buss-holdeplassen og til Arvato.

    Noe sånt).

    Men Marianne Høksaas kunne vel ikke, bli for blid heller, liksom.

    For hu hadde jo ansatt, sin kjæreste Kjell Ove Knutsen der, (for å si det sånn).

    (Hvis ikke det var, en annen/høyere Arvato-leder, som hadde ansatt han, da.

    Hva vet jeg).

    Og de to, (Marianne Høksaas og Kjell Ove Knutsen), var aleine på jobb, (da jeg etterhvert dukka opp der), da.

    (Mener jeg å huske, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at det en gang, (muligens den samme dagen), var en episode, på Arvato.

    (Dette var vel, ikke så lenge, etter nyttår, i 2006.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og da, så var det sånn, at Marianne Høksaas, Jill Hjälte, Kjell Ove Knutsen og jeg.

    Jobbet sammen, på Arvato MSPA.

    (Dette var vel, en av de gangene, som kampanjen/avdelingen vår, holdt til, i andre etasje, (i the Cunard Building), mener jeg å huske).

    Og da, så sa ‘plutselig’ Kjell Ove Knutsen, (til meg), at: ‘Er vi ikke heldige, som har så pene sjefsdamer, på Arvato’, (om sin kjæreste Marianne Høksaas og den svenske Team Leader-en Jill Hjälte), da.

    (Noe sånt).

    Men da svarte jeg ikke noe, (må jeg innrømme).

    For hu Jill Hjälte, dreiv noen ganger, og kilte meg, (mens jeg satt, og aktiverte Windows), osv.

    Så jeg ville vel ikke, at hu, skulle bli for innbilsk, liksom.

    (For å si det sånn).

    Og det var også sånn, at jeg syntes, at det var veldig uprofessjonelt, (av han Kjell Ove Knutsen), å begynne, å diskutere utseendet, til de kvinnelige sjefene/ansatte der.

    For jeg hadde jo jobbet, i mange år, som butikkleder, (i Norge).

    Så jeg skjønte vel, at det, ikke var riktig liksom, å fokusere, på kjønn/utseende liksom, da.

    (For å si det sånn).

    For det tok liksom fokuset, vekk fra jobben, da.

    (Må man vel si).

    Og dette, kunne kanskje kalles, seksuell trakassering, (fra han Kjell Ove Knutsen), ovenfor Marianne Høksaas og Jill Hjälte, (tenkte nok jeg), da.

    (Noe sånt).

    Og det ville jeg ikke, være med på da, (for å si det sånn).

    Så da bare holdt jeg kjeft, (husker jeg).

    (For jeg ville ikke risikere, å få sparken, (for å ha drevet, med seksuell trakassering liksom), for å si det sånn).

    Og det ville forresten også, ha vært vanskelig, for meg, å si noe, om utseendet, til Marianne Høksaas.

    Siden at hu jo, var sammen, med nettopp Kjell Ove Knutsen, da.

    Så dette, var nesten som, at han Kjell Ove Knutsen, begynte å bråke, med meg da, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grunnen til, at jeg kanskje, var litt sliten, i januar 2006.

    Det var, at det hadde vært helt kaos, (på Arvato MSPA), i jule/nyttårs-ferien, på slutten av 2005/begynnelsen av 2006.

    For alle sjefene, dro på ferie.

    Og ei som skulle jobbe mye, i jula, (nemlig Judith Godwin, heter hu vel), ble sjuk.

    Så det endte med, at jeg, måtte jobbe aleine, på flere skift, den ferien, da.

    Og jeg måtte også jobbe, på flere av de skiftene, som Judith Godwin, (som var sjuk), var ført opp på.

    (For alle de andre, dro på ferie, da).

    Så flere dager, så måtte jeg jobbe, doble skift osv., (mer eller mindre aleine), da.

    (Noe sånt).

    Så det var sånn, at jeg liksom dreiv Arvato MSPA aleine, (må jeg si), rundt årsskiftet 2005/2006, da.

    (For å si det sånn).

    Og da, så var det sånn, (da disse lederne, kom tilbake igjen, fra ferie), at Marianne Høksaas sa, at Jill Hjälte, hadde sletta, mange av de timene, som jeg hadde ført opp, (etter å ha jobbet ekstra), fra timelista mi.

    (Noe sånt).

    Så det var, et eller annet rart der, (på Arvato), på den tida, (må jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Noen måneder, ut i 2006, så fortalte Marianne Høksaas meg, at hu og Kjell Ove Knutsen, skulle flytte, til Oslo.

    (Noe sånt).

    Og så lurte hu på, om det ikke var der, som jeg hadde bodd.

    (Noe sånt).

    Og jeg hadde tidligere forklart henne, (da hu spurte).

    At jeg var, fra Larvik og Svelvik, da.

    (Det var vel sånn, at jeg noen ganger sa: ‘Larvik og Svelvik’, (når Marianne Høksaas, spurte meg, om hvor jeg var fra).

    Og andre ganger, så svarte jeg vel, at jeg var, fra: ‘Svelvik’, (når Marianne Høksaas spurte meg, om det ikke var sånn, at jeg var, fra Larvik).

    Noe sånt.

    For Marianne Høksaas, spurte meg vel, flere ganger, om hvor jeg var fra, (sånn som jeg husker det).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at en gang, (etter at Marianne Høksaas, hadde blitt Team Leader).

    Så kom hun bort, til der jeg satt, (og aktiverte Windows).

    Og så spurte hu meg, om hu kunne få lov til, å sende, en e-post, fra min e-post-konto.

    For hu hadde selv, (ved en feil, sånn som jeg forstod det), slettet en e-post, (fra sin e-post-konto), som hu ønsket å sende, til noen andre Arvato-ledere, (må det vel ha vært), da.

    (Noe sånt).

    Og da lot jeg, Marianne Høksaas, få lov til, å sende, (den e-posten), fra min e-post-konto, (mens jeg selv satt, og ventet på, at folk skulle ringe, for å aktivere Windows), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.     

    PS.

    Det at Marianne Høksaas, hadde slettet, en e-post, (ved en feil), på Arvato.

    Det høres kanskje, litt dumt ut.

    Men det var ikke, så dumt, som det hørtes ut som, (vil jeg si).

    For det var sånn, at vi Arvato-ansatte, (ihvertfall en gang).

    Fikk beskjed, fra Arvato sin IT-avdeling.
     
    Om at vi måtte være flinke, til å slette e-poster, fra våre e-post-kontoer.

    (Noe sånt).

    For det var mangelvare liksom, når det gjaldt, hvor mye plass, som vi fikk lov til, å bruke, (for e-postene våre), på Arvato, sine servere, da.

    (Noe som også da, hørtes litt dumt ut, (må må man vel si).

    For jeg hadde jo allerede, på den tida, flere G-mail-kontoer.
     
    Og der hadde man, kanskje tusen ganger, mer plass, (eller noe i den duren), til e-poster, (enn det Arvato, lot sine ansatte, fikk lov til, å ha), da.
     
    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men om denne ‘masinga’, fra Arvato sin IT-avdeling, (om at folk, måtte slette e-poster).

    Var før eller etter, at Marianne Høksaas slutta, (på Arvato).

    Det husker jeg ikke, helt sikkert, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Det var også sånn, at han Kjell Ove Knutsen, var fra Vestlandet, (sånn som jeg husker det).

    Hans samboer og kjæreste, (må man vel kalle henne), Marianne Høksaas, var fra Sørlandet.

    (Hun var vel, fra Risør, hvis jeg ikke tar helt feil.

    Noe sånt).

    Så dette var nok ikke, et par, som hadde kjent hverandre, siden de var små, liksom.

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Men de hadde kanskje møtt hverandre, i Liverpool, da.

    (Noe sånt).

    Marianne Høksaas, var forresten, halvt dansk, (mener jeg å huske).
     
    Hu hadde, en dansk mor, (var det vel).

    Og hu sa vel, (til Karianne Kynbråten, eller om det var, til en annen, av våre kolleger), at hennes foreldre, hadde møtt hverandre, siden at de begge, drev med friidrett.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Marianne Høksaas studerte, ved University of Liverpool, (mener jeg å huske).

    Og mens hu studerte der, så har hun nok begynt, å jobbe deltid, på Arvato.

    (Noe sånt).

    Og så har hu muligens, begynt å jobbe heltid, (på Arvato), fra den høsten, som jeg begynte der, da.

    (Det vil si høsten 2005).

    Noe sånt.

    Og det var kanskje fordi, at hennes samboer Kjell Ove Knutsen, gikk på LIPA, (hvis jeg skulle tippe).

    Og at han derfor, skulle oppholde seg lenger, i Liverpool, da.

    (Noe sånt).

    Eller, Marianne Høksaas sa vel, (på Arvato), om Kjell Ove Knutsen, at han bare, var hjemme, (og slappet av, (eller spilte TV-spill/Playstation)).
     
    (Eller noe i den duren).

    Så han var kanskje, en arbeidsledig musiker, da.

    (Noe sånt).

    Før han selv også, begynte på Arvato, mot slutten, av 2005.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Marianne Høksaas og Kjell Ove Knutsen kom forresten, en søndag, (må det vel ha vært), på begynnelsen av 2006, (var det vel), på jobb, (på Arvato), i helt like t-skjorter.

    (Mener jeg å huske).

    Og da, så hadde Marianne Høksaas og Kjell Ove Knutsen, vært på en slags sammenkomst/fest, i en slags norsk/nordisk forening/samfunn, i Manchester, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 10 – Kapittel 12

    MSPA-kampanjen til Arvato, ble flytta rundt, (i lokalene som Arvato leide), i første og fjerde ‘floor’, i the Cunard Building, ‘hele tida’, (må jeg si).

    Og en gang, som vi holdt til, ved noen slags ‘runde’ bord, i femte etasje, (eller ‘forth floor’).

    Så var det sånn, at en trønder, som også het Erik, (som meg).

    (Og som jobba deltid der).

    Hadde ei britisk venninne, på besøk.

    (Jeg vet ikke om det var dama hans.

    Eller om det var ei, som studerte, der hvor han studerte, (for eksempel).

    Noe sånt).

    Og hu britiske dama.

    (Som var ei pen brunette, i 20-åra, vel).

    Hu begynte plutselig, å synge, på en sang.

    (En gang, som det var litt stille, mellom telefonene, vel).

    Og det var en sang, som gikk sånn her: ‘Don’t you wish your girlfriend was hot like me’, osv.

    (Det var en sang, som var på hitlistene, på den tida, vel).

    Så det er mulig, at han ‘Trønder-Erik’ og hu britiske brunetta, gikk på LIPA, (eller noe sånt), da.

    (Siden at hu britiske dama, satt og sang, (ganske høyt, må man vel si), innimellom telefonene, fra folk som ringte, for å aktivere Windows, osv.).

    Hva vet jeg.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    ‘Trønder-Erik’ var en ung og kraftig kar, (med mørkt hår), sånn som jeg husker det.

    Og jeg husker, at Michael O’Shaughnessy, en gang, dreiv og klappa, (eller befølte), ‘Trønder-Erik’, (som var, kanskje 20-30 år yngre, enn O’Shaughnessy), på ryggen, (eller om det var skulderen).

    (Dette var vel, like etter, at jeg begynte, på Arvato.

    Og vel noen uker/måneder før, at ‘Trønder-Erik’, tok med, hu britiske ‘synge-dama’, på jobb.

    Noe sånt).

    Og etter det, så tenkte jeg, at Michael O’Shaughnessy, nok var homo, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Team Leader Jill Hjälte, (var det vel), spurte en gang Michael O’Shaugnessy, om han ikke hadde, kone og barn, (eller noe i den duren), i Sverige.

    Og det hadde han visst, (svarte Michael O’Shaugnessy da).

    Så det er mulig, at han ikke var homo.

    Men det hadde liksom, festet seg, et inntrykk, hos meg, (som jeg hadde, hele den resterende tida, som jeg jobba, for Arvato), om at Michael O’Shaugnessy, var homo, da).

    (For å si det sånn).

    Og jeg trodde, (etter det Jill Hjälte sa), at Michael O’Shaugnessy liksom hadde flykta/flytta, fra sin kone og unger, i Sverige/Skåne, for å leve et slags ungkars/’homo’-liv, i Liverpool, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Michael O’Shaugnessy dro noen ganger, på noen slags korte ferier, (må man vel kalle det), til Sverige.

    (Det var vel til Malmø, (eller om det var Lund), at han pleide å dra, tror jeg.

    Noe sånt).

    Og en gang, som han kom tilbake derfra.

    Så sa han, (til Judith, (ei skotsk dame, som også prata norsk/’nordisk’), var det vel), at det var så mange muslimer/utlendinger, i Skåne nå.

    (Noe sånt).

    Så man kunne nesten ikke reise dit lenger, (sa han).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En av de første dagene, som jeg jobba, for Arvato.

    Så la Michael O’Shaugnessy fra seg, en brosjyre, for den skandinaviske/nordiske kirken, i byen, rett foran meg, (husker jeg).

    Og da, så dukket Team Leader Jill Hjälte opp, (noen minutter/timer seinere), og spurte, om hvorfor den brosjyren, lå på skrivebordet der, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg forklarte da, at han Michael O’Saughnessy, hadde lagt, den brosjyren der, (av en for meg ukjent grunn).

    (Eller om jeg bare pekte, på Michael O’Shaugnessy.

    For dette var en av de første dagene, som jeg jobbet, på Arvato.

    Så jeg hadde vel ikke lært navnene, på alle der, ennå).

    Og da sa Jill Hjälte, (om the Scandinavian Chruch), at: ‘Man kan sova där’.

    (Noe sånt).

    Men hvorfor Michael O’Shaugnessy, bare la, den brosjyren, (for the Scandinavian Church), mer eller mindre diskret, like ved der jeg satt, den dagen, (mens jeg svarte, på Microsoft-telefonene).

    Det veit jeg ikke.

    Og om Jill Hjälte, (som var kjæreste, med en brite, som ofte var, på Arvato, muligens fordi at han jobbet, på en annen avdeling der), virkelig hadde bodd, på den skandinaviske kirken, (i byen).

    Det veit jeg heller ikke.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Michael O’Shaugnessy jobbet visst også, på the Scandinavian Church, (fortalte noen).

    (Enda han vel, var etnisk irsk, (hvis jeg skulle tippe).

    For hans svenske språk-ferdigheter, var ikke så utrolig gode, (sånn som jeg husker det).

    Og navnet hans, er jo ikke svensk, det heller.

    For å si det sånn).

    Og Michael O’Shaugnessy pleide, å ta med Malaco-godteposer osv., (fra den skandinaviske kirken sin kiosk vel), og dele ut, til de nordiske folka, (som jobba, på Microsoft Scandinavian Product Activation-kampanjen).

    Men jeg sa alltid nei takk, til disse godteriene, (fra Michael O’Shaugnessy), husker jeg.

    For jeg syntes vel, at denne utdelingen hans.

    (For ikke å snakke om befølingen/’klappingen’ hans).

    Ble litt vel klam da, (for å si det sånn).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    De som jobbet, på Microsoft Scandinavian Product Activation, ble forresten, kalt: ‘Agenter’.

    Mener jeg å husker, at Marianne Høksaas, sa en gang.

    (På et ‘rutine-møte’, som hu hadde der, med meg.

    Noen uker/måneder, etter at hu ble Team Leader, vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Marianne Høksaas klagde forresten fælt, på lønna si, som Team Leader, (mener jeg å huske).

    Marianne Høksaas sa, at den lønna hu fikk, som Team Leader, var bare cirka 100 pund høyere, (i måneden), enn den lønna, som hu hadde pleid å få, som ‘vanlig’ agent, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var forresten sånn, (mener jeg å huske, at noen sa), at Michael O’Shaugnessy, hadde jobbet, på MSPA-kampanjen, lengst av alle, som jobbet der, på den tida, som jeg jobbet der.

    Og den første tida, som Arvato drev, den skandinaviske Microsoft-produktaktiveringen.

    Så hadde det visst, vært helt ‘texas’ der.

    For folk hadde visst sovet der, (på kontoret), osv.

    (For de hadde vel ikke, noe sted, å bo, da.

    Noe sånt).

    Og MSPA-kampanjen, hadde vel åpent, døgnet rundt, (eller noe i den duren), de første månedene/årene.

    (Noe sånt).

    Og siden at Michael O’Shaugnessy, hadde jobbet der, (på Arvato sin MSPA-kampanje), så lenge.

    Så fikk han visst, mye høyere lønn, enn de andre, (for å gjøre, den samme jobben), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var også sånn, (sa Margrethe Augestad vel).

    At den første tida der, så hadde de fått, en telefon, fra Afrika.

    (Noe sånt).

    Og da var det, noen unge gutter, som skulle aktivere.

    (Noe sånt).

    Og da hadde de løpt hjem, (eller om de syklet), for å finne installasjons-ID-en, (eller noe i den duren), da.

    (Fortalte Margrethe Augestad, (som en vits da), må man vel si.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 10 – Kapittel 11

    Siden at the Cunard Building, (hvor Arvato holdt hus), lå nede, ved the Mersey.

    Så gikk stort sett alle, i samme retning, (vekk fra elven), hjem fra jobb.

    Så det var ganske ofte sånn, (ihvertfall i begynnelsen, da buss-stasjonen, fremdeles holdt til, i Paradise Street), at jeg gikk sammen med kolleger, gjennom Liverpool sentrum, etter jobb.

    Jeg husker at Sophie Linvall Johnsson, Marianne Høksaas og meg, gikk sammen, hjem fra jobb, en gang.

    Og Marianne Høksaas, gikk da, opp mot Hardman Street/universitets-området, (hvor hu vel bodde), mener jeg å huske.

    (Hu og kjæresten hennes Kjell, var vel nabo, med Katarina Murie, og hennes kjæreste.

    Noe sånt).

    Og så var det sånn, at Sophie Linvall Johnsson, ble med meg, på Tesco.

    (For jeg sa vel, (til Marianne Høksaas), at jeg skulle, på Tesco, da).

    Men da gikk jeg fra henne, (Sophie Linvall Johnsson), inne på Tesco, (med vilje), husker jeg.

    For jeg hadde jo overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

    Og jeg prøvde å ringe Kripos, ‘hele tida’.

    Og jeg gikk også til Merseyside-politiet, ‘hele tida’.

    For å prøve, å få noen, til å etterforske, angående det jeg hadde overhørt, (at jeg var forfulgt, av ‘mafian’), og at jeg ble utsatt, for et mordforsøk, på Løvås, (i juli 2005), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Sophie Linvall Johnsson, sa en gang, (som vi vel gikk sammen, til den nye buss-stasjonen, som lå oppover langs eleven liksom), at vi to, kunne ha et slags ‘jobb-forhold’, (eller noe sånt), var det vel muligens, at hu mente.

    (Hu kom med noen slags ‘halvkjedede viser’, da.

    Noe sånt.

    For hu var jo egentlig sammen, med en brite, (som jobba for Telewest Broadband, og som muligens het Craig, eller noe sånt), og som hu bodde sammen med, da).

    Og da svarte vel jeg bare, (muligens for å ha noe å si, siden at det ble litt pinlig, kanskje).

    At vi ikke, burde jobbe, på Arvato, resten av livet.

    (For jeg hadde overhørt, at Katarina Murie, liksom ‘dreit ut’ Michael O’Shaughnessy, (en ire i 50-åra vel, som også var svensktalende), for at han, (som var en voksen mann), bare jobbet, i en ‘vanlig’ jobb, på et call-center, liksom.

    Eller, det var sånn, at Katarina Murie, sa til, noen andre damer, som jobba, på Arvato sin MSPA-kampanje/avdeling, at jeg, mer eller mindre, ble som Michael.

    Siden at jeg bare jobbet, i en vanlig stilling der liksom, (på Arvato), og ikke var leder, da.

    (Noe sånt).

    Men jeg var mest fokusert, på å få, mine rettigheter, fra politiet, på den her tida.

    Så jeg syntes, at det var greit, å bare ha, en ‘vanlig’ jobb, på den her tida.

    Bare jeg fikk nok penger, til mat og husleie, (mens jeg prøvde, å liksom få politiet, til å liksom etterforske, disse sakene), liksom.

    Noe sånt).

    Så jeg sa, (til Sophie Linvall Johnsson), at det var smartere, å satse på utdannelse, og heller få seg, en bedre betalt jobb, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg fortalte, (husker jeg), til Sophie Linvall Johnsson.

    Om den festen, som jeg hadde vært på, hos de Abba-søstrene, ved ‘universitets-området’.

    Men da jeg snakket med hu Sophie, om dette, (etter jobben, en gang).

    Så glemte jeg vel, at hu Sophie faktisk, hadde møtt, hu ene Abba-søstra, (nemlig Charlotte Liljegren), på puben Queens, (hvor Margrethe Augestad, dro med oss, (og den britiske kjæresten til Sophie), noen uker tidligere, (var det vel)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Marianne Høksaas, sa til meg.

    (På vei hjem fra jobb, kan det vel ha vært).

    At hu syntes, at den lokale ‘scouser-dialekten’, hørtes litt ut, som norsk.

    (Noe sånt).

    Og hu sa også, (muligens en annen gang), at hu syntes, at de lokale folka, (altså ‘scouserne’), var så barnslige.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Marianne Høksaas og jeg, snakket også, om litteratur, (en gang, den første tida vel, som jeg jobba, på Arvato), husker jeg.

    Og om forfatteren Paulo Coelho, (som vel er mest kjent, for å ha skrevet, boken: ‘Alkymisten’).


    Så sa jeg, at jeg hadde lest, 3-4 bøker, av han.

    (For min søster Pia, pleide å gi meg bøkene hans, i julegave.

    Blant annet da jeg bodde, på the Forge, (i Sunderland).

    Og det var noe hu begynte med, da den ‘Alkymisten’-boka, var ganske ny, vel.
     
    Et eller to år, før jeg flytta, til Sunderland).

    Og så sa jeg, (til Marianne Høksaas), at den eneste boka, som jeg likte, av de bøkene, som jeg hadde lest, av Paulo Coelho, var en bok, som het: ‘Djevelen og frøken Prym’, (eller noe sånt).

    Og det var Marianne Høksaas enig i, (husker jeg).

    For hu syntes også, at de andre Paulo Coelho-bøkene, var litt, som noe slags ‘smørje’, (eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Høsten 2005, så var det valg, (det må vel ha vært stortingsvalg), i Norge, (husker jeg).

    Og i den forbindelse, så sa engang, Margrethe Augestad til meg, (mens vi gikk samme, gjennom Liverpool sentrum, etter jobben en gang, må det vel ha vært).

    At det var mulig, å gå, til det norske konsulatet, (som lå, et steinkast, unna the Cunard Building), for å stemme, (husker jeg).

    Men jeg hadde ikke stemt, siden EU-valget, i 1994.

    Så det var ikke sånn, at jeg ‘plutselig’ dro, til konsulatet, for å stemme liksom, (selv om Margrethe Augestad, hadde prata om det), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Marianne Høksaas lurte også på, om jeg likte, TV-serien: ‘Lost’, (husker jeg).

    For hu trodde, at jeg hadde skjegg, fordi at en i den TV-serien, hadde skjegg, (må det vel ha vært).

    (Noe sånt).

    Men det var jo sånn, at jeg hadde begynt med, å ha skjegg, da jeg bodde, på gården Løvås, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 7).

    Men det er mulig, at Marianne Høksaas, ikke la merke til, at jeg hadde skjegg, allerede den første dagen, på Arvato.

    (Siden at hu spurte, om det ‘Lost-greiene’, seinere).

    Jeg hadde skjegg, helt fram til januar 2006, (var det vel).

    Da begynte jeg, å barbere meg, hver dag igjen, (omtrent på samme tida, som jeg begynte, å trene, på Lifestyles Millenium Building, i Victoria Street).

    Og grunnen til at jeg hadde skjegg, (så lenge), var at jeg fikk skada trynet, på St. Hanshaugen hudpleiesenter, (i 2003), som jeg har skrevet om, i Min Bok 5.

    Men trynet ble litt bedre, (sånn som jeg husker det), utover i 2005, da.

    Så jeg begynte etterhvert, å kutte ut igjen, å ha skjegg, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Melissa M’Betsa, en gang sa til meg, (i Mandeville Street).

    At hu Taru Ojala, (som jeg overtok rommet til).

    Var sånn, at hu ofte drakk og festa, osv.

    (Sånn at hu ofte, kom for seint, på jobb osv., da).

    Men Arvato, hadde visst ikke brydd seg, om dette.

    (Ifølge Melissa).

    For det var så vanskelig, å få tak i, finsk-talende medarbeidere, (i England), sa Melissa M’Betsa.

    At Arvato, bare hadde latt, Taru Ojala, få komme og gå, (på jobb), som hu ville cirka, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.   

  • Jeg sendte en e-post til Sivilombudsmannen

    Erik Ribsskog

    Oppdatering/Fwd: Klage/Fwd: Informasjon
    Erik Ribsskog Mon, Jun 6, 2016 at 9:42 PM

    To: “post@sivilombudsmannen.no”



    Cc:
    nav.baerum@nav.no, Akademikerforbundet , Politikk Høyre , “sande.vgs” , Lars
    Aasen , post ,
    postmottak@asd.dep.no, LO Postkasse LO


    Hei,

    jeg viser til et brev, (se vedlegg), som jeg fikk fra Nav Bærum i dag.

    For det første så må jeg si, at jeg også, synes det er trist, at en må oppføre seg, som apekatten Julius, for å bli hørt der.

    Det
    virker som, at de kvinnemenneskene som jobber der, ikke gidder å gjøre
    jobben sin, med mindre, en gjør dem ‘kaute’, (som dem sier).

    De prater om: ‘Kjøringa’, og nekter å gi en navnet, på lederen for Nav Bærum, osv.

    Og jeg må si, at jeg blir mobba der.

    Så dette ser jeg også alvorlig på, for å si det sånn.

    Det er for ille, at disse Nav-ansatte, ikke kan være siviliserte, men istedet legger lista, på steinalder-nivå, virker det som.

    Så dette må jeg klage på.

    For at en skal gå to dager, uten mat og vann, i denne varmen.

    Det er for ille, mener jeg.

    Jeg har også sagt beklager, for at jeg knuste ruta, til politiet, Securitas, Nav-sjef Bøhn, (og vel også gårdeieren).

    Så jeg synes at det er urettferdig, at jeg blir utesteng.
    Men nå er det ikke noe tap for meg, (må jeg si), om jeg ikke får lov til, å dra, til Nav Bærum.
    Jeg drar dit bare, når de tuller, med livsopphold-pengene mine.
    Med tuller, så mener jeg, at de ikke sender pengene, (på avtalt dato).
    De får liksom ‘mensen’ da, (hvis det er lov til, å være fritt-talende), og stopper bare plutselig, å sende pengene.
    (Dette har skjedd 3-4 ganger nå).
    Så det er som, at de synes det er morsomt, å leke seg, med folk, må jeg si.
    (Noe sånt).
    Brevet jeg fikk, var også en kopi, (ser det ut som), for Nav-logo-en, er ikke i rødt/hvitt, men i svart/hvitt.
    Så jeg har altså fått kopien, (som skulle til hun Bøhn muligens), kan det virke som.
    Det at man ikke kan klage, på vedtaket, synes jeg også, at høres rart ut.
    Hvem har definisjonsretten på det, liksom.
    Nei, dette må jeg klage på.
    Og hva skjer fremover, liksom?
    Nav har ikke gjort rede for, grunnen til, at jeg ikke fikk juni-pengene, før 3. juni, (etter å ha gått dit, 2. juni og 3. juni).
    (De pengene skulle jeg ha fått, 31. mai).
    Hva var grunnen, til at Nav fikk ‘mensen’ liksom, på 31. mai/1. juni.
    Nei, det er ikke forklart om, (fra Nav sin side).
    Og hva kan jeg da forvente, når juli-måned kommer?
    Har de tenkt å sende penger da?
    Hva sier de siste vedtakene?
    Nei, de har jeg ikke fått.
    Så jeg kan ikke vite, hva som skjer, i juli og august.
    Så
    her må Nav sende meg pensjonsbeholdningen min, (som jeg bestilte, da
    jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i
    Liverpool).
    I det minste, så må Nav, øyeblikkelig sende, pengene for juli og august.
    Sånn at jeg vet, at det ikke blir noe krøll, med de.
    For her er det uklart, hvilke vedtak, som liksom ‘ligger inne’.
    Så her leker Nav seg med meg.
    For en sånn uklarhet, blir kalt for, et ‘negativt rom’, har jeg lest, på en som heter Norulv Øvrebotten sitt nettsted:

    http://oevrebotten.com/

    Og i et sånt negativt rom, så elsker visst russisk/kommunist-mafia, å operere, (ifølge Øvrebotten).
    Så her er det Nav/kommunist-mafia, som leker seg litt med meg, mistenker jeg.
    Så dette må jeg klage på.
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2016-06-04 0:00 GMT+02:00
    Subject: Klage/Fwd: Informasjon
    To: “post@sivilombudsmannen.no” <post@sivilombudsmannen.no>
    Cc: nav.baerum@nav.no, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, “sande.vgs” <sande.vgs@vfk.no>, Lars Aasen <lbf@lbf.no>, post <post@spesialenheten.no>, postmottak@asd.dep.no, LO Postkasse LO <lo@lo.no>

    Hei,

    jeg
    har gitt Nav Bærum mitt nye mobilnummer flere ganger, (seinest til ei
    Mary der på torsdag), men de later som at de ikke har fått det
    telefonnummeret, virker det som.

    Og de pleier å stoppe livsopphold-pengene, uten grunn.

    Da må jeg vanligvis gå dit.

    Og da begynte ei Anita der, å si noe med ‘kjøringa’, som for å mobbe meg, for at jeg ikke kjørte, (virker det som).

    Og jeg har hatt problemer med en røykvarsler som står over kjøkkenbenken, her jeg bor.

    Og
    har av den grunn ikke laget kjøttdeig-retter, på mange måneder, (jeg
    har jobbet som tømmerhogger blant annet, og trenger en del mat).

    Og da har jeg fått jernmangel, virker det som.

    Og forrige måned, kjøpte jeg jerntabletter, og ble da bedre igjen, (etter å ha vært dårlig, i påsken).

    Og jeg har også begynt å trene.

    Men jeg tror at jeg trenger ordentlig med mat osv., på grunn av det at jeg var dårlig, i påsken.

    Og når Nav da bare stopper pengene, uten grunn, og når jeg da går dit.

    Så må jeg få snakke med en saksbehandler.

    Jeg har gått handel og kontor.

    Og hvis man sender et brev, så skal man få svar per brev, osv.

    Og det må også gjelde, når jeg går til Nav.

    Da må jeg få snakke med en ansvarlig der.

    Men de begynner med noe telefon-surr.

    Og det var greit, når de ringte, innen stengetid, og ryddet det opp.

    Men på torsdag, så gjorde de ikke det.

    Og i den varmen.

    Så
    hvis jeg ikke hadde knust den ruta, (i et anfall av solstikk, må jeg
    si, for jeg måtte sitte i sola, mens jeg ventet på at de ikke ringte,
    (for å si det sånn), for på biblioteket, så står det noe om, at det er
    en times frist, (selv om jeg vanligvis går på Nasjonalbiblioteket, for
    jeg er egentlig ikke fra Bærum, men Nav Grunerløkka og Nav Skullerud
    sendte meg til Bærum da jeg flyttet tilbake fra England i 2014, og Nav
    Bislett det samme, da jeg flyttet tilbake fra Danmark, ifjor).

    Og på et brev jeg har, så står det, at de skal sende pengene, den siste dagen, i måneden.

    Men de sender aldri før neste måned, (untatt hvis den siste er en fridag).
    Så
    da jeg var på Nordea Sandvika i dag, for å høre om jeg hadde fått
    penger, så klagde ei nordlending-dame på at kontoen hadde vært
    overtrukket.
    Men det blir den hver måned, for Nav
    sender pengene til livsopphold etter at Nordea belaster gebyrene for
    kortbruk, på slutten av hver måned.
    Og jeg har jobbet i
    Rimi/Hakon-gruppen i tolv år, så jeg er vant med der, (for min kollega
    Irene Ottesen visste sånt, husker jeg), å vite, at pengene kommer inn på
    konto, den siste i måneden.
    Men sånn gjør ikke Nav det, for å si det sånn.
    Men denne måneden, så var ikke det problemet.
    For da tenker jeg bare sånn, at jeg får pengene den første.
    Men det fikk jeg ikke, denne måneden.
    Så jeg gikk til Nav, den andre.
    Men da ble jeg bare tulla med, må jeg si.
    Og jeg spurte om hva Nav Bærum-sjefen het, men hu Mary bare unnlot å svare.
    Så jeg blir ikke møtt med respekt, fra Nav.
    Jeg er et menneske, som trenger mat og drikke, som andre mennesker.
    Og dopapir, hadde jeg ikke mer igjen av nå.
    (Siden at jeg ikke hadde fått livsopphold-pengene, som jeg er avhengig av).
    Min
    stesøster Christell Humblen, fortalte en gang, (på 90-tallet), at hu
    hadde vært, på jorda rundt reise, og i ørkenen, så måtte hu bruke den
    venstre hånda, som ‘toalett-hånd’.
    Men jeg har ikke vært i ørkenen, så det har ikke jeg lyst til å gjøre, for å si det sånn.
    Så det må jeg klage på.
    Da jeg snakka med Mary, rett før klokken 15, (den andre gangen jeg snakka med henne), på torsdag.
    Så stod det en Securitas-vekter, (med grått og svart ‘OJ-skjegg’, må man vel si), rett bak meg.
    Så det blir svett og klamt der, mener jeg.
    Og han ropte også etter meg, etter at jeg på vei til Rema, (etter å ha knust ruta).
    Og han sa at jeg skulle sette meg ned.
    Og beklagde seinere at han hadde skreket til meg.
    Og Nav-sjef Bøhn, som dukka opp der, snakket om følelser, med en pakistansk Securitas-vekter.
    Som svarte at han ikke ‘klarte’ noen.
    Var det baksnakking av meg, lurte jeg.
    Jeg ble litt fremmedgjort der, må jeg si.
    Før han ene fra politiet, (ikke hu afrikanske, men han norske), lurte på, om jeg ville være med, på et eller annet vagt.
    Det ble som noe rart, må jeg si.
    Og hu afrikanske politidama, stod litt nærme.
    Så jeg ble tørr i munnen, og fikk nesten et illebefinnende.
    For jeg er snart 46 år, og har ikke trent så mye, de siste årene, (før jeg begynte igjen, når for en drøy måned siden).
    Så det er helt håpløst, må jeg si.
    Det er som at Nav, ikke vil mitt beste, eller at de liksom tester meg.
    Og at jeg liksom må ‘klikke’, for at de skal være brydd med, å ta meg, på alvor.
    Så dette må jeg klage på.
    Dette er helt uholdbart, mener jeg.
    Jeg forstår at det er feil, å knuse, en sånn rute.
    Og jeg er glad for, at ingen ble skadet.
    Men hva skal en stakkar gjøre, når en blir tullet med sånn.
    Som jeg sa til de to politifolka, de to vekterne, Bøhn og gårdeieren.
    Så er det for mye forlangt, mener jeg, at man skal gå, uten mat og drikke, i 48 timer, (spesielt i denne varmen).
    (For
    hvis jeg drikker sånn vanlig vann fra springen, (som hu afrikanske
    politidama sa, hu ville visst at jeg skulle leve på vann og brød, eller
    noe sånt), så får jeg mye luft i magen, (som fra før er litt tjukk),
    virker det som.
    Og det er ikke bra for helsen min, tror jeg.
    Og heller ikke det, å ikke spise ordentlig mat, er bra, tror jeg.
    Og
    ei Janniche Fjellhaug, fra Bergen, (som bor i Rykkinn vel), som jeg har
    chatta med, på nettet, på 90-tallet, har advart meg, mot å drikke
    vannet, i springen.
    Selv om hu ikke ville si hvorfor.
    Men jeg er ikke så ‘fanatisk’, når det gjelder det.
    Men å _bare_ drikke vann fra springen.
    Det er jeg ikke sikker på, om er så lurt, (ihvertfall ikke hvis man er litt tjukk, som meg).
    Så dette må jeg klage på.
    Erik Ribsskog
    PS.
    Dessuten,
    så bestilte jeg, min pensjonsbeholding, (som nå er på cirka en
    million), da jeg bodde, i England, (hvor jeg bodde, fra 2004 til 2014).
    Jeg har nemlig jobbet, i England, og har pensjonsrettigheter der.
    Hvis jeg hadde fått disse pengene, så hadde nok min virksomhet der gått bra, og jeg hadde nok kunnet leve av den etterhvert.
    Så disse pengene venter jeg fortsatt på.
    Og det leste jeg om, på et nettforum, for norske ‘ex-pat-folk’, at man kunne bestille, når man bodde, i utlandet.
    Men Nav begynte bare å ‘kveme’, når jeg ba, om disse pengene.
    PS 2.
    Dessuten,
    så var jeg arbeidstager, og hadde opp til 300.000 i inntekt, (det var
    vel i 2002), i årene før jeg flytta, til England, (i 2004).
    Og da måtte jeg flykte, fra England, for jeg ble tullet med, av britiske myndigheter.
    Og da fikk jeg ikke arbeidsledighetstrygd.
    Det
    lurer jeg på om jeg skulle hatt, for jeg flyktet til England, (i 2004),
    etter å ha overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, på Rimi
    Bjørndal, i 2003.
    Og da jeg bodde i Danmark, i fjor,
    så fikk jeg ikke arbeidsledighetstrygd der, (enda jeg hadde sagt til
    Ingrid Øyen, hos Nav, at jeg hadde blitt jobbsøker, etter å ha studert).
    Så jeg måtte pante tomflasker, før danskene fikk meg ‘transportert’ tilbake til Norge.
    Så Nav har bare tulla, i ‘alle år’, må jeg si.
    Så dette må jeg klage på.
    Her må jeg få min pensjonsbeholdning pluss en stor erstatning for ‘tort og svie’, mener jeg.
    ———- Forwarded message ———-
    From: (PK) NAV Bærum <nav.baerum@nav.no>
    Date: 2016-06-03 10:55 GMT+02:00
    Subject: Informasjon
    To: “eribsskog@gmail.com” <eribsskog@gmail.com>

    Vi har forsøkt å få tak i deg pr telefon på tlf.
    93667792. Vi har kommet til en telefonsvarer og vil derfor informere deg
    pr e-post.
    Med bakgrunn i hendelsen i går er du utestengt fra
    NAV Bærum i perioden 02.06.16 – 01.09.16. Du får beslutningen skriftlig
    pr post. Du kan henvende deg til NAV Bærum skriftlig.
    Det overføres livsopphold på kr 5850,- i dag.
    Med vennlig hilsen



    NAV Bærum



    img281.jpg
    229K

    PS.

    Her er vedlegget:

    img281

  • Jeg fikk et brev fra Nav

    img281

  • Og enda enda enda enda enda enda mer om nettmobbing

    Erik Ribsskog
    Klage/Fwd: Pakke fra Sikkerheten-selv.no kan hentes på Posten
    Erik Ribsskog     Mon, Jun 6, 2016 at 4:38 PM
    To: juridisk
    Cc: Faktura RB
    Hei,

    dette er trakassering som følge av identietstyveri, (virker det som).

    (Jeg har ikke kontaktet disse).

    Vennligst rydd opp!

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg sender fortsatt om identitetstyveri til Datatilsynet, (siden at det ikke
    virker helt klart, hvem andre jeg burde sende om dette til, synes
    jeg).

    ———- Forwarded message ———-
    From:
    Date: 2016-05-19 8:14 GMT+02:00
    Subject: Pakke fra Sikkerheten-selv.no kan hentes på Posten
    To: eribsskog@gmail.com

    Kjære kunde !

    Det har kommet en pakke til deg fra Sikkerheten-selv.no

    Den kan hentes på Meny Høvik.

    Oppgi hentekode : (Sensurert av johncons-blogg).

    Pakken har kollinummer : 370714837658441561

    Beløp å betale kr : 1128,00

    Avsenders referanse : 46683

    Postens plassering og åpningstider posten.no

    Du kan spore pakken på Posten.no

    Denne e-posten er en hentemelding. Vær oppmerksom på at du ikke får noen hentemelding i postkassen.

    Dette er en automatisk generert e-post fra Posten Norge AS.
    Spørsmål eller synspunkter på tjenesten kan rettes til:
    Posten Kundeservice på telefon 04004.

    Hilsen Posten