johncons

Måned: juni 2016

  • Jeg sendte en e-post til Sivilombudsmannen

    Erik Ribsskog
    Klage/Fwd: Informasjon
    Erik Ribsskog     Sat, Jun 4, 2016 at 12:00 AM
    To: “post@sivilombudsmannen.no” Cc: nav.baerum@nav.no, Akademikerforbundet , Politikk Høyre , “sande.vgs” , Lars Aasen , post , postmottak@asd.dep.no, LO Postkasse LO
    Hei,

    jeg har gitt Nav Bærum mitt nye mobilnummer flere ganger, (seinest til ei Mary der på torsdag), men de later som at de ikke har fått det telefonnummeret, virker det som.

    Og de pleier å stoppe livsopphold-pengene, uten grunn.

    Da må jeg vanligvis gå dit.

    Og da begynte ei Anita der, å si noe med ‘kjøringa’, som for å mobbe meg, for at jeg ikke kjørte, (virker det som).

    Og jeg har hatt problemer med en røykvarsler som står over kjøkkenbenken, her jeg bor.

    Og har av den grunn ikke laget kjøttdeig-retter, på mange måneder, (jeg har jobbet som tømmerhogger blant annet, og trenger en del mat).

    Og da har jeg fått jernmangel, virker det som.

    Og forrige måned, kjøpte jeg jerntabletter, og ble da bedre igjen, (etter å ha vært dårlig, i påsken).

    Og jeg har også begynt å trene.

    Men jeg tror at jeg trenger ordentlig med mat osv., på grunn av det at jeg var dårlig, i påsken.

    Og når Nav da bare stopper pengene, uten grunn, og når jeg da går dit.

    Så må jeg få snakke med en saksbehandler.

    Jeg har gått handel og kontor.

    Og hvis man sender et brev, så skal man få svar per brev, osv.

    Og det må også gjelde, når jeg går til Nav.

    Da må jeg få snakke med en ansvarlig der.

    Men de begynner med noe telefon-surr.

    Og det var greit, når de ringte, innen stengetid, og ryddet det opp.

    Men på torsdag, så gjorde de ikke det.

    Og i den varmen.

    Så hvis jeg ikke hadde knust den ruta, (i et anfall av solstikk, må jeg si, for jeg måtte sitte i sola, mens jeg ventet på at de ikke ringte, (for å si det sånn), for på biblioteket, så står det noe om, at det er en times frist, (selv om jeg vanligvis går på Nasjonalbiblioteket, for jeg er egentlig ikke fra Bærum, men Nav Grunerløkka og Nav Skullerud sendte meg til Bærum da jeg flyttet tilbake fra England i 2014, og Nav Bislett det samme, da jeg flyttet tilbake fra Danmark, ifjor).

    Og på et brev jeg har, så står det, at de skal sende pengene, den siste dagen, i måneden.

    Men de sender aldri før neste måned, (untatt hvis den siste er en fridag).

    Så da jeg var på Nordea Sandvika i dag, for å høre om jeg hadde fått penger, så klagde ei nordlending-dame på at kontoen hadde vært overtrukket.

    Men det blir den hver måned, for Nav sender pengene til livsopphold etter at Nordea belaster gebyrene for kortbruk, på slutten av hver måned.

    Og jeg har jobbet i Rimi/Hakon-gruppen i tolv år, så jeg er vant med der, (for min kollega Irene Ottesen visste sånt, husker jeg), å vite, at pengene kommer inn på konto, den siste i måneden.

    Men sånn gjør ikke Nav det, for å si det sånn.

    Men denne måneden, så var ikke det problemet.

    For da tenker jeg bare sånn, at jeg får pengene den første.

    Men det fikk jeg ikke, denne måneden.

    Så jeg gikk til Nav, den andre.

    Men da ble jeg bare tulla med, må jeg si.

    Og jeg spurte om hva Nav Bærum-sjefen het, men hu Mary bare unnlot å svare.

    Så jeg blir ikke møtt med respekt, fra Nav.

    Jeg er et menneske, som trenger mat og drikke, som andre mennesker.

    Og dopapir, hadde jeg ikke mer igjen av nå.

    (Siden at jeg ikke hadde fått livsopphold-pengene, som jeg er avhengig av).

    Min stesøster Christell Humblen, fortalte en gang, (på 90-tallet), at hu hadde vært, på jorda rundt reise, og i ørkenen, så måtte hu bruke den venstre hånda, som ‘toalett-hånd’.

    Men jeg har ikke vært i ørkenen, så det har ikke jeg lyst til å gjøre, for å si det sånn.

    Så det må jeg klage på.

    Da jeg snakka med Mary, rett før klokken 15, (den andre gangen jeg snakka med henne), på torsdag.

    Så stod det en Securitas-vekter, (med grått og svart ‘OJ-skjegg’, må man vel si), rett bak meg.

    Så det blir svett og klamt der, mener jeg.

    Og han ropte også etter meg, etter at jeg på vei til Rema, (etter å ha knust ruta).

    Og han sa at jeg skulle sette meg ned.

    Og beklagde seinere at han hadde skreket til meg.

    Og Nav-sjef Bøhn, som dukka opp der, snakket om følelser, med en pakistansk Securitas-vekter.

    Som svarte at han ikke ‘klarte’ noen.

    Var det baksnakking av meg, lurte jeg.

    Jeg ble litt fremmedgjort der, må jeg si.

    Før han ene fra politiet, (ikke hu afrikanske, men han norske), lurte på, om jeg ville være med, på et eller annet vagt.

    Det ble som noe rart, må jeg si.

    Og hu afrikanske politidama, stod litt nærme.

    Så jeg ble tørr i munnen, og fikk nesten et illebefinnende.

    For jeg er snart 46 år, og har ikke trent så mye, de siste årene, (før jeg begynte igjen, når for en drøy måned siden).

    Så det er helt håpløst, må jeg si.

    Det er som at Nav, ikke vil mitt beste, eller at de liksom tester meg.

    Og at jeg liksom må ‘klikke’, for at de skal være brydd med, å ta meg, på alvor.

    Så dette må jeg klage på.

    Dette er helt uholdbart, mener jeg.

    Jeg forstår at det er feil, å knuse, en sånn rute.

    Og jeg er glad for, at ingen ble skadet.

    Men hva skal en stakkar gjøre, når en blir tullet med sånn.

    Som jeg sa til de to politifolka, de to vekterne, Bøhn og gårdeieren.

    Så er det for mye forlangt, mener jeg, at man skal gå, uten mat og drikke, i 48 timer, (spesielt i denne varmen).

    (For hvis jeg drikker sånn vanlig vann fra springen, (som hu afrikanske politidama sa, hu ville visst at jeg skulle leve på vann og brød, eller noe sånt), så får jeg mye luft i magen, (som fra før er litt tjukk), virker det som.

    Og det er ikke bra for helsen min, tror jeg.

    Og heller ikke det, å ikke spise ordentlig mat, er bra, tror jeg.

    Og ei Janniche Fjellhaug, fra Bergen, (som bor i Rykkinn vel), som jeg har chatta med, på nettet, på 90-tallet, har advart meg, mot å drikke vannet, i springen.

    Selv om hu ikke ville si hvorfor.

    Men jeg er ikke så ‘fanatisk’, når det gjelder det.

    Men å _bare_ drikke vann fra springen.

    Det er jeg ikke sikker på, om er så lurt, (ihvertfall ikke hvis man er litt tjukk, som meg).

    Så dette må jeg klage på.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Dessuten, så bestilte jeg, min pensjonsbeholding, (som nå er på cirka en million), da jeg bodde, i England, (hvor jeg bodde, fra 2004 til 2014).

    Jeg har nemlig jobbet, i England, og har pensjonsrettigheter der.

    Hvis jeg hadde fått disse pengene, så hadde nok min virksomhet der gått bra, og jeg hadde nok kunnet leve av den etterhvert.

    Så disse pengene venter jeg fortsatt på.

    Og det leste jeg om, på et nettforum, for norske ‘ex-pat-folk’, at man kunne bestille, når man bodde, i utlandet.

    Men Nav begynte bare å ‘kveme’, når jeg ba, om disse pengene.

    PS 2.

    Dessuten, så var jeg arbeidstager, og hadde opp til 300.000 i inntekt, (det var vel i 2002), i årene før jeg flytta, til England, (i 2004).

    Og da måtte jeg flykte, fra England, for jeg ble tullet med, av britiske myndigheter.

    Og da fikk jeg ikke arbeidsledighetstrygd.

    Det lurer jeg på om jeg skulle hatt, for jeg flyktet til England, (i 2004), etter å ha overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, på Rimi Bjørndal, i 2003.

    Og da jeg bodde i Danmark, i fjor, så fikk jeg ikke arbeidsledighetstrygd der, (enda jeg hadde sagt til Ingrid Øyen, hos Nav, at jeg hadde blitt jobbsøker, etter å ha studert).

    Så jeg måtte pante tomflasker, før danskene fikk meg ‘transportert’ tilbake til Norge.

    Så Nav har bare tulla, i ‘alle år’, må jeg si.

    Så dette må jeg klage på.

    Her må jeg få min pensjonsbeholdning pluss en stor erstatning for ‘tort og svie’, mener jeg.

    ———- Forwarded message ———-
    From: (PK) NAV Bærum

  • Mer fra Høvik

    De pengene, som min søster sendte, (på PayPal), havna på den engelske kontoen min, (hos RBS).

    Og de får jeg ikke brukt, for Visakortet, (fra RBS), har slutta å virke.

    (Siden at de nok har sendt, et nytt kort, til min engelske adresse.

    Noe sånt).

    Det er ikke bare-bare å endre adresse, hos RBS, fra Norge.

    Og jeg har fokusert på andre ting, (enn ‘britiske ting’), i Norge.

    Og jeg har heller ikke bedt søstera mi om å sende penger nå.

    Hu bare gjorde det automatisk, liksom.

    Så det ble bare komplisert, må jeg si.

    Men men.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg har heller ikke fått penger fra Nav, (så jeg, på nettbanken nå).

    Så jeg må nok dra dit, seinere i dag.

    (På tross av det som skjedde i går).

    Og det er ikke første gang, at jeg drar dit, for å ordne opp, når de har slutta, å sende penger.

    (Det har skjedd ihvertfall 2-3 ganger tidligere).

    Men nå har de plutselig fått en ny regel, (virker det som), at de skal svare, innen 48 timer.

    Det har de aldri sagt der før.

    De har bare ryddet opp samme dag, liksom.

    Så dette synes jeg, at er dårlig.

    De bare tuller med meg, synes jeg, at det virker som.

    De hadde visst sendt husleia, men ikke livsopphold-pengene.

    Må jeg kaste en ny brostein i dag, lurer jeg.

    Hm.

    PS 2.

    Bøhn het visst forresten, hun Nav Bærum-lederen, (hvis jeg husker riktig).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    I går, etter at jeg knuste, den ruta, på Nav.

    Så var det to politifolk der, (en nordmann og ei afrikansk dame vel).

    Og to Securitas-vektere, (en med grått skjegg og en pakistaner).

    Og Bøhn, (var det vel), begynte liksom å forhøre, han pakistaneren, da.

    Og han ‘klarte ikke’, en eller annen da, (var det vel).

    (Det må vel ha vært meg antagelig, (som han pakistaneren, ikke kunne fordra).

    Noe sånt.

    Men de var muligens, litt vage, da.

    Noe sånt).

    Så jeg ble litt fremmedgjort der da, (må jeg si).

    (På grunn av at de snakket om noe, (med han pakistanske Securitas-vekteren), som jeg ikke forstod, så mye av, (må jeg innrømme).

    Så de hadde en slags ‘seanse’ der da, (må man vel si), hvor de snakket, om følelser, (eller noe i den duren).

    Noe sånt).

    Og så spurte de meg, (det var den norske politimannen vel), om jeg ville bli der, (og gjøre et eller annet vagt, (må jeg si)), etter at jeg fikk tilbake førerkortet.

    Men jeg ville bare på Rema, (og hjem), må jeg innrømme.

    (For det ble litt klamt der, med han pakistanske vekteren, (som muligens var litt ustabil, eller noe i den duren), må jeg si.

    Noe sånt).

    Og så sa jeg, at jeg ville dra tilbake dit, (til Nav Sandvika), i dag.

    (Som tidligere avtalt, med hu Mary, da).

    Så jeg får se, om jeg får penger, (inn på kontoen), nå klokka 11.45.

    (For Nordea har sånne bestemte ‘tidspunkter’, for når penger, blir overført.

    Og det neste, av de ‘tidspunktene’, er klokka 11.45, da

    Ser jeg i min syvende sans-bok her).

    Og RBS har en filial, ved rådhuset, i Oslo.

    Så det er mulig, at jeg drar innom der og.

    For jeg prøvde å chatte, fra RBS sitt nettsted, i går.

    Men det var lettere sagt enn gjort, (med en litt ustabil internettlinje, og masse rare kontrollspørsmål, som ikke var så lett å svare på, siden at jeg nå bor, i Norge, og har ny lommebok osv., med litt andre papirer i, for å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Bærum

    I dag, så var jeg, på Nav Sandvika, cirka klokken 12.

    For jeg fikk ikke penger, (til livsopphold), som jeg hadde forventet, i går.

    Jeg fikk snakke, med ei Mary, i resepsjonen.

    Men min saksbehandler fikk jeg ikke snakke med.

    Men jeg avtalte med Mary, at jeg skulle gå, til biblioteket, (som vanlig), og vente på, å få snakke, med en saksbehandler, (på telefonen).

    (Ei Heidi).

    Men de ringte ikke.

    Og cirka klokken 14.45, så gikk jeg tilbake igjen, til Nav.

    (Etter å ha først sjekket saldoen, i en minibank, på Sandvika Storsenter).

    Men da sa Mary, at det tok 48 timer, før de ringte.

    Og jeg fikk ikke noe rekvisisjon, (til mat), engang.

    (Enda jeg bare har noen mynter igjen, av mai-pengene).

    Og jeg måtte ut av biblioteket, for å få meg litt luft.

    (Og det er noe om, at man bare får bruke internett, en time, av gangen der.

    Noe sånt).

    Og da klikka jeg litt, (og jeg hadde fått litt solstikk, av å være ute, i sola).

    Så da jeg måtte gå forbi Nav, en gang til, (da jeg skulle til Rema, for å kjøpe en flaske billig Taffel-vann, (for noen av mine siste mynter)).

    Så klikka det litt for meg, og jeg kasta en brostein, (som lå på fortauet), gjennom et vindu der.

    For å gå, i to dager, uten mat og drikke, i denne varmen.

    Det er ikke så lett, (vil jeg si).

    Og de hører liksom ikke på meg heller, på Nav, (vil jeg si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Erik Ribsskog

    PS.

    En Securitas-vekter, skjønte at det var meg, som hadde kastet steinen.

    Og jeg sa beklager til han, og ble med, bort til der den knuste ruta var.

    Og jeg sa beklager til politiet og til Nav-sjefen, (og muligens gårdeieren, som også var der).

    (Det var ei Blom, tror jeg, at hu Nav-sjefen het.

    Og hu ga meg også, et glass vann.

    Noe som var bra, for jeg ble litt tørr i munnen, mens jeg prata, med politiet der, (må jeg si).

    Og hu Mary, ville ikke si navnet, på Nav Bærum sin sjef.

    Da jeg spurte henne om det navnet.

    Like før klokka 15.

    Siden at jeg ikke fikk noen penger, til mat og drikke, osv.).

    Og så skal jeg tilbake dit, (til Nav), i morgen, da.

    (For å se om jeg får noen penger, til mat og drikke, (og trening), osv.).

    Sa jeg, til ‘hele gjengen’ der, (etter at jeg fikk førerkortet mitt tilbake, fra politiet).

    (For jeg ble anmeldt, da).

    Og så gikk jeg til Rema, (for å kjøpe, en flaske vann), og så hjem, da.

    (Og jeg så en Kiwi-butikkleder, som løp, nedover en vei, (av en eller annen grunn).

    Mens jeg gikk hjemover).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 10 – Kapittel 11

    Når det gjelder hu Janine England.

    Så jobba hu, i en periode, på Arvato, (som meg), husker jeg.

    Men hu jobba vel, på Arvato sin kampanje/avdeling, for mobilfirmaet ‘3’.

    (Noe sånt).

    Og ikke, på Arvato sin kampaje/avdeling, for Microsoft Scandinavian Product Activation, (som meg).

    (For å si det sånn).

    Og hu Janine, jobba også, (noe seinere vel), på en DIY-store, (altså en Do It Yourself/gjør det selv-butikk).

    (Mener jeg å huske, at hu sa, en morgen, (var det vel), som vi gikk, cirka samtidig, mot bussholdeplassene, i County Road.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Melissa M’Betsa, hu jobba, på et inkassobyrå, som lå, rett rundt hjørnet, for Cavern Club, (i/ved Mathew Street).

    (Og der hadde hu, en slags mellomleder-jobb, sånn som jeg forstod det.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Steven Norris jobba, på en flyfabrikk, (et stykka utafor Liverpool), hvis jeg forstod det riktig.

    Og Sarah jobba, på reise/turist-informasjonen, like ved St. Johns-kjøpesenteret.

    (Sa hu selv, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg begynte, å isolere meg, en del, (i Mandeville Street), etter at Melissa sa, at hu kjente, masse Everton-spillere.

    (For jeg ville liksom ikke, stå for mye i gjeld, til Melissa, da.

    For å si det sånn).

    Så hva han polske Daniel, (som flytta inn, noen måneder før, at jeg flytta derfra), jobba med.

    Det fikk jeg vel ikke med meg, (vil jeg si).

    Men jeg husker, at jeg en dag, lå på rommet mitt, og prøvde å sove ut litt, (på en fridag, fra Arvato).

    Og da, så banka det plutselig, på døra mi.

    Og det var han Daniel og en kamerat av han, (som vel også var polsk), da.

    (Noe sånt).

    Og de klarte da ikke, å gjøre rede for, hvorfor de banka, på døra mi, (må jeg si).

    Så jeg lurer på, om de kan ha trodd, at jeg var på jobb, og at det var dama mi, (eller noe sånt), som de hørte, inne på rommet mitt.

    Og så skulle de liksom prøve, å stjele, det som de trodde, at var dama mi, (mens jeg var på jobb), da.

    (Noe sånt).

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.
     
    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.  

    PS.

    Det er også mulig, at hu Janine England, kan ha jobba, på Arvato sin kampanje/avdeling, for Carphone Warehouse.

    Men mest sannsynlig, var det, at hu jobba, på vegne av ‘3’, (på Arvato), vil jeg si.

    For ‘plutselig’, så ble ‘3’-kampanjen lagt ned.

    Og flere hundre, (var det vel), lokale folk, mista jobben, da.

    (Noe sånt).

    Og det forklarer jo, isåfall, hvorfor hu Janine England, etterhvert begynte å jobbe, i en DIY/hardware-store.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 10 – Kapittel 10

    Det var også sånn, at Margrethe Augestad, (fra Arvato, Ica og Gullskogen/Drammen), en gang, (høsten 2005, var det vel), inviterte meg, på en fest, hos noen svenske søstre, som jobbet, med å ha ‘Abba-show’, (på puber), osv.

    Disse ‘Abba-søstrene’, het Charlotte, Ellinor og Elisabeth Liljegren, (mener jeg å huske).

    Og de bodde vel også sammen, med ei Malin, (som jeg vel såvidt nevnte, i Min Bok 9).

    Og muligens også sammen, med ei svensk dame, som var adoptert, fra Asia, (eller noe i den duren).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Margrethe Augestad skulle dra på denne festen, sammen med ei Hege, (het hu vel), fra Gulskogen/Drammen.

    (Noe sånt).

    Og dette var ei høy Hege, (som hadde brunt hår, vel).

    (Og hu visste vel ikke engang, hvem hu blonde Hege Snoghøj f. Lund var, (som giftet seg, med min fars stesønn Jan Snoghøj, på Geilo, sommeren år 2000), hvis jeg forstod det riktig.

    Selv om Hege Snoghøj f. Lund, også er, fra Gulskogen/Drammen).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Margrethe ville, at jeg skulle møte henne og Hege, på et lite torg, som lå, cirka midt i, en gate, (i/ved ‘party-distriktet’, i Liverpool).

    Og så gikk vi derfra, til Bargain Booze, (en ‘alkohol-butikk’), nederst i Hardman Street, (var det vel).

    (Noe som var, en ganske kort vei).

    Og der, så møtte vi Hege Blomli Johnsen, (vår Arvato-kollega), som lurte på, hva vi skulle, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Og jeg kjøpte vel med meg, en six-pack, (med øl), selv om jeg hadde drukket, i mange timer allerede, foran TV-en, (i Mandeville Street), sånn som jeg husker det.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Vi tok en drosje, til de svenske Abba-damene.

    Og Margrethe viste drosjesjåføren adressen, (som hu hadde skrevet ned, vel).

    Og disse Abba-søstrene, bodde ikke så langt unna, University of Liverpool, (og den katolske katedralen), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På festen, (var det vel), så møtte Margrethe igjen, en brite, ved navn James, (som hu hadde blitt kjent med, et eller annet sted).

    Og de skulle, på tur, til Snowdonia, i Wales, (var det vel).

    (Hvis det ikke var sånn, at de allerede, hadde vært der.

    Hm).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Margrethe og Hege pratet mest, med han James, (sånn som jeg husker det).

    Så jeg ble litt fryst ut der, (må man vel si).

    Og jeg ble heller ikke invitert, til å bli med de tre, (Margrethe, Hege og James), på nachspiel, (eller hvor de skulle), da de forlot festen, (etter noen få timer), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Charlotte Liljegren, (som var den eldste ‘Abba-søstra’).

    Fortalte meg, (på festen), at de til og med, hadde en bil, (i England), som de kjørte rundt med.

    (Noe sånt).

    Og hu fortalte også, at de pleide, å opptre ganske ofte, (på puber), i Walton, (som var den bydelen, som jeg bodde i).

    Så vi avtalte vel, sånn halvveis, at jeg skulle dra, og se på, deres Abba-show, en gang, som de skulle opptre, i Walton.

    (Noe sånt).

    Men hu Charlotte, visste vel ikke, når det var, (og på hvilken pub), som de skulle opptre, (med deres Abba-show), neste gang, (i Walton).

    Så det ble ikke til, at jeg avtalte, (på en konkret måte), å se dem, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at en slank brite, (med mørkt hår vel), i 20-åra, var på denne festen, (husker jeg).

    Og da han fikk vite, at jeg jobba, på Arvato.

    Så spurte han meg, om jeg trodde, at det var mye å gjøre, som Team Leader, på Arvato.

    Og det sa jeg vel, at jeg trodde, at det var.

    (For jeg hadde jo jobba, i mange år, som butikkleder/sjef, i Rimi/Hakon-gruppen.

    Så jeg visste, at det var en del å gjøre, (som leder), i det firmaet, da).

    Men det var det visst ikke, sa han unge briten.

    For han hadde jobbet, som Team Leader, på Arvato, (og muligens også, på den samme avdelingen, som meg, nemlig Microsoft Scandinavian Product Activation), fortalte han.

    Og det var visst veldig lite, å gjøre, i den jobben, (som Arvato-Team Leader), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etterhvert, (på rundt den tida, som Margrethe og de dro, vel).

    Så begynte hu mellomste ‘Abba-søstra’, (nemlig Ellinor, som var ei blondinne), å prate med meg, (husker jeg).

    Og også hu asiatisk-svenske, begynte å prate, med meg.

    (Mens hu satt, på gulvet vel, foran meg, (som satt i en sofa).

    Noe sånt).

    Og disse to, var en del hyggeligere, enn Margrethe og dem, (som var ganske kjølige da), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var forresten, kjempemange britiske menn, på denne festen, (sånn som jeg husker det).

    Og jeg hadde vel ikke, sett noen av de, fra før.

    Men en av de spurte, om jeg skulle ha noen øl, når de ringte, etter en slags bil, som leverte øl, om natta.

    (Noe sånt).

    Og da bestilte jeg, en six-pack, (var det vel), siden at jeg gikk ganske raskt tom, for øl, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at hu Malin, (som vel jobba, på Cavern Club eller Cavern Pub), satte på noe U2-musikk, (som hu på en eller annen måte visste, at jeg likte, muligens).

    (Arvato-damene skjønte kanskje, at jeg likte U2.

    For den første helgen, som jeg jobba der.

    Så hadde et ‘U2-kopi-band’, hatt konsert, rett utenfor Cunard Building, (hvor vi satt, og svarte telefoner, på vegne av Microsoft).

    Siden at det var Mathew Street Festival, (en gratis musikk-festival), den helgen, da).

    Og det var også sånn, at hu yngste Liljegren-søstra, (nemlig Elisabeth), begynte å flytte rundt, på noen bord osv., i stua der.

    For hu ville, at hun selv, Ellinor og meg.

    Skulle sitte, på en bestemt måte, (litt trangt vel), rundt et stuebord da, (mens vi chatta).

    (Noe sånt).

    Og Ellinor viste seg forresten, å være, en flink musiker.

    For mens vi egentlig satt, og chattet, (var det vel).

    Så ble hu enig, med noen andre folk der, (noen briter og/eller svensker vel).

    Om at hu skulle spille, en låt, på gitar.

    (Noe sånt).

    Og det var en sang, som het: ‘Herr Fredrik Åkare och den söta fröken Cecilia Lind’, av Cornelis Vreeswijk, (som forresten, er en av min halvbror Axel, sine favoritt-artister), fant jeg seinere ut, (ved å søke, på sang-teksten, (eller det jeg husket av den), på Google, var det vel).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg etterhvert, skulle gå hjem, fra denne festen.

    Så gikk jeg ut, til porten.

    (Disse svenske damene bodde, i et slags boligkompleks, i rød murstein, var det vel).

    Og ingen hadde fortalt meg, hvordan jeg åpna porten.

    Og jeg hadde ikke lyst til, å gå inn igjen, til alle de svenske damene og britiske menna.

    Så det endte meg, at jeg klatra, over porten, da.

    Og den porten, hadde en sånn slags rulle, på toppen.

    (Nettopp for at folk ikke, skulle klatre over, vel.

    Noe sånt).

    Og til sammen, så hadde jeg nok drukket, minst fire six-packer, med øl, denne dagen.

    Så at jeg kom meg over den porten, uten å skade meg.

    Det var bare flaks, (må jeg si).

    Så jeg synes vel fortsatt, at disse svenske ‘Abba-damene’, skulle ha forklart meg, hvordan jeg kom meg ut, (på en vanlig/ordentlig måte), da jeg gikk, fra festen deres.

    (En gang på morgenkvisten, må man vel si, at det var).

    Så det var litt dårlig gjort, at de ikke gjorde dette, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var forresten, en brite, (med svarte klær vel), på fortauet.

    Da jeg hoppet ned, fra den nevnte porten.

    (Så han skjønte nok, at jeg hadde klatret over, da.

    Noe sånt).

    Og så tok jeg vel etterhvert, en taxi hjem.

    Og jeg fikk ikke sove ut, dagen etter.

    For hu Janine England, kom på døra mi, (og vekte meg), når jeg hadde sovet, i noen få timer.

    Og hu ville absolutt, at jeg skulle ta henne med, for å spise, en: ‘Fry-up’.

    (Noe sånt).

    Og det viste seg, å være, en engelsk frokost, (altså stekte egg og stekte pølser osv.).

    (Noe sånt).

    Og på veien, til County Cafe, (het vel den kafeen, som Janine ville på, (i County Road)).

    Så møtte Janine og jeg, en søppelplukker, (husker jeg).

    Og han glemte, å ta med seg, en røyksneip, (husker jeg).

    Og da sa jeg, til Janine, (for å tulle), at hu skulle si til mannen, at han glemte, å ta med, den sigarettsneipen.

    Men det ville ikke Janine da, (husker jeg).

    Så hu var ikke _så_ barnslig da, (må man vel si).

    Og på den kafeen, så orka ikke jeg, å spise noe.

    For jeg var så fyllesyk, da.

    (Etter å ha drukket mye, dagen før.

    Og uten å ha fått sove noe særlig, (for å si det sånn)).

    Og hu Janine, spurte meg, om hva som hadde skjedd, på den festen jeg var på, da.

    (Noe sånt).

    Men jeg svarte vel ikke, så mye.

    (For jeg mistenkte vel, at hu Janine, spionerte for noen, (eller noe i den duren).

    Noe sånt).

    Og hu Janine, spurte meg, om hvor jeg hadde funnet, et magasin, (eller om det var en avis), som jeg leste i, mens hu bestilte, (og spiste), da.

    (Noe sånt).

    Og det viste jeg henne, på vei ut, at var en hylle, på veggen.

    Og Janine, (som var så liten, av vekst), spiste ikke hele ‘menyen’ sin, (husker jeg).

    Men siden, at hu var så lav/petite, så ble vel dette likevel, som et stort måltid, (for henne), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.    

  • Min Bok 10 – Kapittel 9

    Steven hadde også, en ‘snickers-pistol’, liggende oppå kjøleskapet, (i Mandeville Street), husker jeg.

    Steven fortalte, at dette var et plombert våpen.

    Som han hadde fått noen, til å borre ut, (eller hva det heter), for han.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Steven pleide også, å stå, på kjøkkenet, i mange timer, (må man vel si), på søndagene, (husker jeg).

    Da pleide han, å lage, en slags suppe, (hvis jeg forstod det riktig), som bestod, av mange forskjellige grønnsaker.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, som jeg tok bussen, (en dag, som jeg hadde fri, fra Arvato), til Everton Valley, (heter det vel), for å begynne, å trene, (på Lifestyles Gym der).

    (For jeg var så anspent, (på den her tida).

    Like før jul, i 2005, var det vel.

    At jeg ønsket, å begynne, å trene igjen da, (husker jeg)).

    Så møtte jeg Steven og Janine, som var ute, og handla mat, på en matbutikk, (muligens Iceland), like ved Lifestyles.

    (Så de gikk, rimelig langt, for å handle, da.

    Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På Lifestyles, (i/ved Everton Valley), så var det sånn, at jeg måtte ha, en ‘induction’, (sa de vel), for å begynne, å trene.

    Så derfor, så dro jeg heller, til et hotell, (like ved the Mersey), som samarbeidet, med Arvato, om trening.

    For på Arvato, så hadde vi fått en brosjyre, fra dette hotellet.

    Og de hadde rabatt, for Arvato-folk, da.

    Men da jeg henvendte meg, i resepsjonen, (til dette hotellet, som holdt til, i et høyt bygg, må man vel kalle det).

    Så svarte de bare, at det ikke var mulig for meg, å trene der.

    (Noe sånt).

    Så det var ikke så lett, å begynne å trene, (i Liverpool), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og dette, (angående å begynne trene), chattet jeg også, med ei Karianne Kynbråten om, på jobben.

    Hu Karianne, var fra Hedmark.

    Og hu nevnte, at man kunne trene, på et treningsstudio, i Victoria Street.

    (Og også, på Adelphi Hotel, blant annet).

    Så jeg gikk, til Lifestyles Gym, i Victoria Street.

    Like etter nyttår, (var det vel), i 2006.

    (Etter at jeg hadde barbert av meg helskjegget, (som jeg hadde fått meg, mens jeg bodde, på Løvås), var det vel).

    Og der, (ved resepsjonen), så møtte jeg Arvato-Team Leader Marianne Høksaas.

    Som var der, sammen med sin kjæreste/samboer/Arvato-kollega Kjell, (et navn hu uttalte: ‘Shell’), husker jeg.

    (Disse to gikk inn der, mens jeg stod og venta, (nesten forgjeves), på å bli betjent, da.

    Noe sånt).

    Og Marianne Høksaas fortalte, at hu likte best, å trene aerobic, (var det vel), og ikke styrke.

    (Noe sånt).

    Men jeg tror ikke, at de to, begynte å trene der.

    Men jeg selv, begynte å trene der, noen dager seinere da, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.