Det var også sånn, (på Arvato).
At en tysk direktør, var på besøk, på Arvato Liverpool.
En gang, rundt årsskiftet 2005/06, (var det vel).
(Noe sånt).
Og da, så sa Team Leader Marianne Høksaas, (til meg vel), at: ‘Vet du hvor mange ansatte som han tyske direktøren har under seg, eller?’.
(Noe sånt).
Og så sa hu: ‘Ti tusen!’, (eller noe sånt), på en barnslig måte, (må jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, på Arvato.
At en gang, våren/sommeren 2006.
(Mens vi på Arvato MSPA satt, like ved spiserommet der, vel).
At jeg sa hei, (på engelsk), til en kollega, som het Danielle Morris, (som muligens var, fra Israel, for hu hadde vel fått jobb der, (på den tida, som vi fikk israelske samtaler), fordi at hu snakka hebraisk, hvis jeg ikke tar helt feil).
Og da, så ble jeg avbrutt, av Judith Godwin, (må jeg si).
Som begynte å prate om, at Vivian Morris, var mora, til Danielle Morris, (eller noe sånt).
(Vivian Morris hadde vel også fått jobb der, (i sin tid).
Fordi at hu snakka hebraisk, (sånn som jeg forstod det).
Men hu hadde vært lenge borte, (fra jobben).
(Hu var muligens sykmeldt, eller noe sånt).
Og så kom hu tilbake igjen, (til Arvato MSPA), etter at vi hadde slutta å få, israelske samtaler.
Så hu svarte da, på norske/nordiske samtaler, på engelsk.
Og hvis det var noen norske, som ikke forstod engelsk, så bra.
Så pleide Vivian Morris, nesten alltid, overføre disse samtalene, til meg.
Så jeg fikk alltid min del, av samtaler, (og vel så det), på Arvato, (må jeg si)).
Så det var tydeligvis ikke lov, å si hei engang, til hu Danielle Morris, (sånn som jeg forstod det).
Og navnet Judith, betyr vel muligens: ‘Jødinne’.
Så jeg satt altså, ved samme bord, som tre jødinner da, (kunne det virke som).
Og de var nesten som muslimer, (kunne det virke som), for de tålte ikke, at man prata, til deres unge damer osv., da.
(For å si det sånn).
Og nå var det egentlig ikke sånn, at jeg syntes, at hu Danielle Morris, var så utrolig attraktiv, akkurat.
Det var vanskelig å tro, at Vivian Morris, var mora hennes.
(For å si det sånn).
For mora var egentlig penere, (enda hu var eldre), vil jeg si.
Men det var vel bare sånn, at jeg sa hei, siden at det var vaktskifte, (det vil si, at seinvakta nettopp hadde dukka opp, på jobb).
Og det var vel skikken, på Arvato, (å si hei, til de kollegaene, som dukka opp, på jobben), som jeg forstod det.
(Noe sånt).
Så hu Judith Godwin, var ikke lett, å forstå seg på, da.
(Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Marianne Høksaas, fortalte også til meg, en gang, (før hu ble Team Leader vel).
At i hjembyen hennes, (som vel var Risør eller Grimstad).
Så hadde han ‘Sleggemannen’, fra Nokas-ranet, (nemlig Erling Havnå), vært fra.
Og Marianne Høksass, hadde vært venninne, med dattera til Sleggemannen, (fortalte hu).
(Noe sånt).
Og Erling Havnå hadde visst sagt, at han var med, på Nokas-ranet, for å få noe å fortelle om, til barnebarna.
Og det hadde visst ikke, hu dattera syntes, at var noe særlig, (å få høre), da.
(Noe sånt).
Men hvorfor Marianne Høksaas, fortalte meg det her.
Det veit jeg ikke.
(Må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.