Det var også sånn, på Arvato MSPA, at det jobba ei fra Færøyene der, (mener jeg å huske), den første tida, som jeg jobba der.
(Jeg begynte der, i august 2005, var det vel).
Og hu færøyiske, ville de norske damene der, at jeg skulle hilse på da, (sånn som jeg husker det).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Judith Godwin, (fra Skottland), sommeren 2006, hadde fått høre, at jeg hadde flytta, og fått noe for meg selv, (i Leather Lane).
Og da, så sa Judith Godwin, (til meg), på jobben, (husker jeg), at: ‘You’ve waited soooo long for that, haven’t you’.
(Noe sånt).
Men det syntes jeg, at ble, som noe dumt, (for å si det sånn).
For jeg har jo bodd aleine, siden jeg var ni år, (som jeg har skrevet om, i Min Bok).
Så at jeg skulle ha venta, så lenge/mye, på å bo aleine.
Nei, det ble som noe veldig dumt, (må man vel si).
(Noe sånt).
For det var jo ikke sånn, at jeg hadde bodd, sammen med andre folk, hele livet, (sånn som det kanskje kunne virke som, på denne kommentaren, fra Judith Godwin), da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når det gjaldt visningen, i Leather Lane.
Så var det sånn, at jeg ringte, til Imperial Properties/T. J. Thomas.
(For dette eiendomsfirmaet hadde visst to navn, av en eller annen grunn, da).
Og da, så ble jeg bedt om, å bare dukke opp, like ved Rigbys Pub, i Dale Street.
(En pub som lå cirka fem minutter, å gå, fra Cunard-bygningen, hvor jeg jobba).
Og dit gikk jeg, i en lunsj-pause, (husker jeg).
Og en kar, i 30/40-årene, (i dress og med mørkt hår, i en slags litt ‘kråkereir-aktig’ frisyre), dukka opp.
Dette var Kieron Grimes, som jobba, for Imperial Properties/T. J. Thomas, da.
Og det var også en brite, (i 20/30-årene vel), som skulle være med, på denne visningen, (av en eller annen grunn), husker jeg.
Leiligheten, (som lå i andre etasje), var litt rotete, vel.
Det lå noen planker, (var det vel), i gangen, osv.
(Noe sånt).
Og Mr. Grimes fortalte, at det var en del støy, fra utesteder der.
Og han sammenlignet bygården, med en annen bygård, (i Hope Street vel), som Imperial Properties/T. J. Thomas hadde.
Men den bygården, (som lå i en annen del, av Liverpool sentrum), var mest for studenter, (sa Kieron Grimes).
(Noe sånt).
Og jeg hadde ikke hørt om den bygården før.
(Den bygården, (i Hope Street), stod vel ikke nevnt, i den annonsen, som var, i den utgaven av Liverpool Echo, som jeg hadde lest).
Og å begynne, å ‘surre’, med en ny leilighet, på denne tida.
(Etter at jeg først, hadde kommet meg, på en visning).
Det ble litt rart, det og.
Og det var også sånn, at Marianne Høksaas, (og hennes samboer Kjell Ove Knutsen), og Katarina Murie, (og hennes samboer vel), også bodde, i Liverpool sentrum, (sånn som jeg forstod det).
Eller Marianne Høksaas, (og Kjell Ove Knutsen), hadde jo flytt hjem, til Norge.
Men Katarina Murie bodde fortsatt i Liverpool sentrum, da.
Så jeg ønsket vel kanskje ikke, å bo, like ved, der de bodde/hadde bodd.
(Uten at jeg visste nøyaktig, hvor de bodde/hadde bodd.
Men Marianne Høksaas pleide å gå rett fram, (i retning av Hanover Street).
Når hu gikk hjem, (til der hu og Kjell Ove Knutsen og Katarina Murie bodde), etter jobb, (de gangene, som vi gikk sammen, til/mot Tesco), husker jeg.
Så jeg ville vel helst bo, på den andre siden, av Hanover Street, enn der Katarine Murie og dem bodde, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og disse opplysningene, (om den bygården, i Hope Street), kan ha vært myntet på, han briten, som også var, på denne visningen, da.
Men det endte med, at jeg fikk leie, denne leiligheten, (i et bygg som ble kalt Hope Chambers), da.
Etter at jeg kontaktet min første husvert.
Og kona hans, skrev en attest, (som jeg henta, en fridag vel, i brukt-møbel-butikken deres, i Anfield/Breck Road, vel).
(Etter å først, ha tatt en taxi, til 6 Priory Road vel, (som var adressen, på visitkortet deres).
Men der forklarte en svær brite, (som så ut cirka som Skippern, eller om han var enda større), at jeg måtte dra, til butikken deres, (som lå, (ikke så langt unna vel), i 68 Breck Road), da).
Og da, (etter at jeg tok den samme drosjen videre, til kontoret, til Imperial Properties/T. J. Thomas), så ville Kieron Grimes, (av en eller annen grunn), ha originalen, av denne attesten, (som forresten var full av skrivefeil/dårlig engelsk), husker jeg.
Og så fikk jeg vel nøklene, til Flat 3, 5 Leather Lane, da.
(Og jeg fikk fritak, for cirka en ukes husleie, (sånn som jeg husker det).
Siden at det var ganske møkkete der, da.
Selv om de vel hadde fjernet, de nevnte plankene).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det var ikke strøm der, (i Leather Lane), da jeg flytta inn, (husker jeg).
Så jeg måtte ringe Scottish Power, for å få et slags ‘strøm-kort’, i posten, (noe man trengte, for å kjøpe ‘strøm-billetter’, som ble solgt, i enkelte matbutikker/kiosker).
Og det tok en del dager, å få dette ‘strøm-kortet’, i posten, så de første dagene, i Leather Lane, så hadde jeg ikke strøm/varme da, (for å si det sånn), husker jeg.
Og jeg husker, at jeg liksom ikke var meg selv, på jobb heller, (på denne tida).
For jeg følte meg, litt ‘tufs’ da, (må man vel si).
(Muligens på grunn av, at jeg ikke hadde strøm/varme hjemme, (i Leather Lane).
Og derfor gikk, og småfrøys en del osv., (i denne dårlig isolerte leiligheten).
Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Da jeg flytta, fra Mandeville Street til Leather Lane.
Så gjorde jeg det, uten å si hadet, til de folka, som jeg bodde sammen med, (husker jeg).
Jeg bare pakka tingene mine, i søppel-sekker.
Og så fikk jeg en drosje, til å vente utafor 72 Mandeville Street.
Mens jeg bar ned de nevnte søppel-sekkene, (og TV-en osv.), da.
Og så kjørte drosjen, til Leather Lane.
Den stoppet ikke, i Dale Street.
Men den kjørte i Tithebarn Street, vel.
Og så slapp den meg av, i motsatt ende, av Leather Lane, enn der Dale Street ligger, da.
Og så fikk jeg såvidt lov til, å hive ut tingene mine, av drosjen.
(Drosjesjåføren ville ikke vente, mens jeg bar inn tingene mine, virka det som).
Og så måtte jeg la tingene mine ligge, i/ved smuget/gaten.
Mens jeg bar tingene mine, inn hovedinngangen, til Hope Chambers, (i etapper liksom), da.
Og så bar jeg tingene mine, opp til Flat 3 etterhvert, da.
(For å si det sånn).
Så denne flyttingen, ble rimelig slitsom da, (må jeg si).
(Siden at drosjesjåføren, ikke ville vente, (og passe på tingene mine liksom), mens jeg bar de inn.
Selv om jeg selvfølgelig, hadde tenkt til, å betale ekstra, for den tida, som drosjesjåføren måtte vente.
Men men).
Og noen homser, (mistenkte jeg, at det var, ihvertfall), spilte kjempehøy musikk, (av en eller annen grunn), fra Flat 4, (eller noe sånt), den dagen, som jeg dreiv og flytta inn, (var det vel), husker jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Det var også sånn, en gang, (sommeren 2006), på Arvato.
At Team Leader Line Sletvold, (av en eller annen grunn), spurte meg, om hvor jeg skulle flytte.
(Noe sånt).
Og da svarte jeg: ‘Leather Lane’, (husker jeg).
(Noe sånt).
Og da, så visste hu Line Sletvold, hvor dette var, (husker jeg).
(Hu kalte det: ‘Rigby’s Buildings’, (som mer eller mindre, er samme bygning, (og som har samme husvert-firma), må man vel si), vel.
Noe sånt).
For hu og den britiske kjæresten hennes, hadde vært, og sett på bolig, akkurat der, (forklarte Line Slettvold).
Men de hadde bestemt seg for, å ikke flytte inn der, (forklarte Line Sletvold).
Men hvorfor Line Sletvold og kjæresten hennes, ikke ønsket, å bo, i Hope Chambers/Leather Lane/Rigby’s Buildings.
Det forklarte hu ikke noe om.
(Selv om jeg vel prøvde, å lirke det ut av henne, liksom.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Husverten min, (John Sawtell), fra Mandeville Street, har visst blitt dømt til fengsel, (etter å ha blitt utsatt, for lignende ‘tulling’, som jeg selv har blitt utsatt for, de siste årene, i England og Norge):
http://www.liverpoolecho.co.uk/news/liverpool-news/city-bistro-boss-jailed-attack-3507690
PS 4.
Her kan man se, at jeg egentlig ikke likte, denne husverten, noe særlig, (for jeg sendte tilbake nøklene, til Mandeville Street, per post, for å slippe, å ha noe mer, med de å gjøre):
PS 5.
Husverten hadde to sønner, (som jeg noen ganger, ble bedt om, å levere husleie-pengene til):
http://www.thefreelibrary.com/Man+in+court+for+threats.-a0179722916