I dag, så var jeg, i Oslo, for å handle mat.
Og jeg var blant annet på Bunnpris, i Therese gate, (på/ved Bislett).
Og da skulle i kassa, så sa kasseren: ‘Hei’, vel.
Og jeg sa, at jeg skulle ha to poser.
Og kassereren spurte så, om hvordan jeg hadde tenkt, å pakke varene.
Hvordan tror du, (sa jeg da).
For jeg har jobbet, som kasserer, i mange år, (på CC Storkjøp, Matland/OBS Triaden og i Rimi), og aldri spurt noen kunde, om noe lignende.
Og da begynte kassereren, (som var en ganske ung og svær neger, som stod i kassa, istedet for å sitte), å prøve å forklare noe, (på sitt vel litt dårlige norsk).
Mener du om jeg skal ha en pose i lomma, (spurte jeg).
For kassereren klarte ikke å gjøre rede for seg, (må jeg si).
Nei, han begynte å si noe mer uklart.
Han mente vel, om jeg skulle ha to poser utapå hverandre.
Eller om jeg skulle ha varene pakket, i to poser.
Noe sånt.
Men dette klarte ikke kassereren, å forklare ordentlig, (vil jeg si).
Og jeg hadde heller ikke bedt kassereren, om å pakke varene mine.
Så dette var noe tull, (må jeg si).
Så jeg sa bare: ‘Nei’.
Og begynte å sette inn Visa-kortet, i bank-terminalen, (siden at kasserern var ferdig, med å slå inn varene).
Men dette var noe slags kveming, (må jeg si).
Det irriterer meg, at jeg må liksom skrive en hel bok, hver gang jeg går ut døra.
Landet har gått hundene, (vil jeg si).
(Noe sånt).
Erik Ribsskog