Måned: september 2016

I dag, (torsdag kveld), så dro jeg, inn til Oslo, for å handle mat.

Jeg tok t-banen til Majorstua, (fra Nationalteateret).

Og jeg var, på Majorstua, like etter klokka 23.

Og så gikk jeg, til Rema Industrigata, (som stenger, klokka 24).

I kassa, så satt det, ei dame, fra Island, (eller noe sånt).

Kunden før meg i køen, var en ung mann, i 20/30-åra, som hadde, en smart-telefon.

Og han sa at: ‘Jeg må ha internett for å betale’.

(Noe sånt).

Og så sa kassadama, at: ‘Vi har Rema-internett her’.

(Noe sånt).

Og så sa etterhvert kunden, at: ‘Jeg må logge inn’.

(Noe sånt).

Så det var jo bare tull.

Jeg sa da, (til kassadama), at: ‘Kanskje dere kan åpne en ny kasse’.

Kassadama sa da, at: ‘Det er bare meg her’.

(Noe som åpenbart var en løgn, vil jeg si.

For det var nok en leder, inne på lageret, eller noe sånt.

Jeg har aldri hørt om, en kjede-matbutikk, (som Rimi/Rema osv.), som bare har en ansatt, på jobb, ihvertfall.

For å si det sånn).

Jeg sa likevel, at: ‘Dere får si til Reitan, at det burde være fler folk, på jobb, da’.

(For det stod en ‘gamling’ bak meg i køen og.

En som muligens spilte gateteater, for alt hva jeg vet.

For hvor mange gamlinger handler, etter klokka 23, liksom).

Og da sa kassadama, at: ‘Det er ikke sjefen, som bestemmer, det er hovedkontoret’.

Så det var jo helt goddag mann økseskaft.

Fo Reitan er vel ikke butikksjef der.

Reitan er jo sjef for Rema sitt hovedkontor, (eller hva de kaller det).

Så det var jo bare tull der, (på Rema Industrigata), vil jeg si.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Med hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Jeg kjøpte bare en to-pakning frossenpizza, i denne butikken.

(For jeg skulle tømme saldoen, på kortet.

For Nav setter ikke inn pengene før den første, vanligvis.

Og Nordea belaster ofte kontoen for gebyrer, før pengene fra Nav, kommer inn.

Så noen ganger, så ‘forsvinner’ plutselig saldoen min, på slutten av måneden).

Og så gikk jeg, til Rema Sporveisgata, (som ligger, noen få hundre meter unna).

Der var det fire-fem ansatte på jobb, (virka det som).

Så det var jo dumt det og, (må jeg si).

For da syntes jeg, at det ble for mange ‘tullinger’ på jobb, liksom.

Jeg vet ikke om de også tulla.

For hvis de kunne vært to-tre på jobb, i hver butikk.

Istedet for å være en på jobb, i den første butikken.

Og fem på jobb, i den andre butikken, liksom.

Jeg tror ikke at den andre Rema Sporveisgata, er fem ganger så stor, som Rema Industrigata, liksom.

(Selv om Rema Sporveisgata nok er litt større).

Så dette lukta litt ‘uglemoser’, (for å si det sånn).

Det var som at de spilte, at klokka var cirka 17, (og ikke 23), for å si det sånn.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Det var også sånn, da jeg gikk inn, på Rema Sporveisgata.

At det kom en mann, i 40/50-åra, rett bak meg.

(En som ikke enset meg.

Og som jeg lurte på, om spilte noe gateteater, for eksempel.

For han stressa meg, (med vilje, virka det som), må jeg si).

Og så starta det, en sirene, ved inngangen.

(Når jeg hadde kommet meg, litt inn, i butikken).

Og det brydde de seg visst ikke om, (overhørte jeg, at to Rema-ledere, (var det vel), sa til hverandre).

(Noe sånt).

Og det stod også, en svær/tjukk kar, og hang liksom, innerst i butikken.

Så det var trangt, å handle, i denne butikken, (selv om den er kanskje dobbelt så stor, som Rema Industrigata).

Og mens jeg stod og venta på, at en av de cirka fem ansatte, skulle flytte seg.

(For han tjukken, stod og hang, innerst i butikken.

Så jeg kunne ikke gå rundt).

Så sa han Rema-ansatte, (som virka homo, må man vel si), ‘hei’ til meg.

Enda jeg ikke kjente han.

Dette var et tema, på Rimi, da jeg jobba, som butikksjef der, (husker jeg).

Og det er av sikkerhets-grunner, at man skal si ‘hei’, til alle kundene.

For da blir det færre ran.

(Fordi at ranerne da forstår, at de blir observert.

Var det vel at Rimi sin sikkerhetsavdeling sa, rundt årtusenskiftet.

På Rimi Lambertseter og på hovedkontoret, (var det vel).

Noe sånt).

Men jeg svarte ikke noe.

For det er jo en fornærmelse, å bli behandla, som en potensiell raner, (vil jeg si).

(Noe sånt).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.