Her kan man se, at min farfar Øivind Olsen, stod oppført, som: ‘Fabrikant av halvfabrikata for møbelindustrien’. Noe sånt

øivind paint

http://johncons-mirror.blogspot.no/2017/02/fler-mobilbilder_16.html

PS.

Dette stod, i: ‘Adressebok for Vestfold fylke og Drammen. 1964/65 : med skatteligninger’:

adressebok for vestfold fylke og drammen paint

(Samme link som ovenfor).

PS 2.

Disse halvfabrikataene, var nok antagelig, (for det meste), det som min far og farfar kalte ‘elementer’, til Jensen Møbler, sine madrasser.

Min far fortalte meg, på telefonen, (mens jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool), at min farfar, begynte med, å snekre fruktkasser, (for de lokale bøndene, i Strømm/Svelvik).

(Etter å ha jobbet, i mange år, for Jebsen sine tekstilfabrikker, osv.

Borte på Berger).

Så det som har skjedd, er antagelig, at Jensen Møbler, så har henvendt seg, til min farfar, og spurt han, om han istedet, kunne begynne, å lage halvfabrikata, for dem.

(Noe sånt).

Men min far, ville nok heller, lage køyesenger, kanesenger og vannsenger.

(Jeg husker at min far, sa til Øivind, at han ikke var så begeistret for, disse elementene, til Jensen.

Noe sånt).

Så Jensen sluttet, å kjøpe halvfabrikata, fra vår slektsbedrift Strømm Trevareindustri/Strømm Trevare A/S, på cirka den samme tida, (på første halvdel, av 80-tallet), som han ble naboen, til vår slektsbedrift, (og mine besteforeldre sitt hus), på Sand.

(For Jensen Møbler holdt opprinnelig til, i Svelvik, mer enn en halv mil, unna Sand).

For min far, syntes kanskje, at de ble kjedelig, å bare produsere, disse elementene.

(Noe sånt).

Og jeg selv tenker, at å kun produsere, for et firma.

(Nemlig Jensen Møbler).

Det virker kanskje, litt ‘klamt’.

Da er det nesten som, at man jobber, for Jensen Møbler.

(Må man vel si).

Og man må vel da si, at Jensen Møbler, nesten bestemmer lønna ens.

For da kan man lett havne, i en situasjon, hvor man blir skviset, på prisen, (for disse elementene).

(Kan jeg forestille meg, ihvertfall).

Og køyesengene, de var det jo konkurranse om, på markedet.

(Ikea blant annet, selger vel billige køyesenger).

Og vannsenger, var jo liksom, en boble.

(Et 80-talls-fenomen.

Må man vel si).

For hvem har vannseng, i ‘våre dager’, liksom.

Og salget av kanesenger, var kanskje ikke, så høyt.

Så det var kanskje fornuftig, av min far, (og hans yngre bror Håkon), å gradvis avvikle driften, til Strømm Trevare, (på Sand).

Og istedet begynne, å drive møbel/madrass-butikk, (sammen med sin samboer Haldis Humblen), i Drammen.

(Og dermed heller bruke, sin ‘know-how’, (om møbler/senger/madrasser/drift/leveringer/salg/ledelse/direksjon, osv.), og sin bransje-kunnskap og sitt nettverk, i/for den butikken).

Noe sånt.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Med hilsen

Erik Ribsskog