PS.
Men etterhvert, så begynte hu Helene, å pirke, på meg.
(Når jeg åt smågodt).
For hu sa, at det var bare lov, å ta noen få.
Og hu mente, at jeg tok, for mange, da.
(Noe sånt).
Men det ble aldri sagt noen grense, liksom.
(Sånn som jeg husker det).
Så dette ble litt sånn: ‘Goddag mann økseskaft’, (vil jeg si).
Og hvis det ikke hadde vært for, at hu Helene, begynte å si, at vi kunne ete smågodt, (etter stengetid, på lørdager).
Så ville jeg aldri ha funnet på, å røre, det smågodtet, (for å si det sånn).
Så dette ble, som noe rimelig idiotisk, (fra hu kassalederen Helene), da.
(Vil jeg nesten si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog