PS.
Som jeg blogget om for noen dager sider.
Så var det (såvidt meg bekjent) Sainsbury’s, som begynte med selvbetjeningskasser, i England/Europa.
Og som jeg også blogget om, så har Sainsbury’s skrevet en e-post til meg, om selvbetjeningskasser.
Og der skrev de (selv om det kanskje var ment som en spydighet) at de alltid ville ha mange ‘vanlige’ kasser (med kassadamer) tilgjengelig.
(Noe sånt).
Og noe lignende har sikkert Coop i Danmark også sagt, da de begynte med de første selvbetjeningskassene, for cirka ti år siden kanskje, i Århus (eller noe lignende).
Så her tar dette med selvbetjeningskasser helt av (vil jeg si).
Og jeg er ikke helt overbevist om, hvor bra disse systemene er (for å si det sånn).
Det er mange barnesykdommer (som at ‘vekt-platen’ ikke alltid registrerer bæreposer, osv.).
Og dette er heller ikke åpne systemer (som det vel kalles).
For kunden får bare vite at man skal legge varene sine, på et ‘bagging area’ (og det kalles ikke vekt eller ‘vekt-plate’).
Og hvordan vektene fungerer, er heller ikke lett å skjønne, for kundene.
For disse kassene får noen ganger ‘mensen’, (eller hva man skal kalle det).
Og da dukker det bare opp en person (som på Tesco).
Og den personen forklarer da ikke noe.
Men en spesiell strekkode blir scannet.
Og kunden skjønner ikke noe, liksom.
(For å si det sånn).
Og en kasserer (i en matbutikk) får mange timer/dager opplæring.
Og her lærer man nesten kundene å bli kasserere.
Men at man må ha kurs/opplæring, for å handle i butikken (og bruke ‘nerdete’ selvbetjeningskasser).
Det blir feil, mener jeg.
Samfunnet er spesialisert.
Og det betyr at folk skal være spesialiserte, på hvert sitt felt.
Og at alle da må bli kassadamer.
Da legger man en unødvendig byrde, på alle folk (vil jeg nesten si).
Så dette er ikke vestlig (tørr jeg å si).
Og for eksempel hvordan man skal slå inn bæreposer, det varierer, fra kjede til kjede og fra land til land.
Og man får kanskje kjeft i Danmark, hvis man gjør det sånn man har lært, i Norge og England (hvor man ofte ikke scanner bæreposene, men istedet får spørsmål, på en skjerm, angående hvor mange poser man vil kjøpe).
Og jeg husker også, fra da jeg jobba i butikk.
(Noe jeg gjorde fra 1989 til 2004).
At det verste man kunne gjøre omtrent, som kasserer.
Det var å slå inn sine egen varer.
Da kunne man få sparken.
Så da å gå derfra, til at alle nå plutselig, skal slå inn sine egne varer.
Da lurer jeg litt på, hva som har skjedd (i mellomtiden) for å si det sånn.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2017/10/sainsburys-som-savidt-meg-bekjent-var.html
PS 3.
Nå var det forresten sånn, at jeg bodde i København, våren/sommeren 2015.
Og den eneste kjeden som hadde selvbetjeningskasser, sånn som jeg husker det, var Føtex.
(SuperBrugsen i Nørrebrogade hadde kun en litt dårlig skiltet kasse, hvor man kun kunne betale med Dankort osv., sånn som jeg husker det.
Noe sånt).
Så det er mulig at Coop Danmark, liksom har sittet på gjerdet, siden rundt 2005 (da de første selvbetjeningskassene dukket opp).
Og så har de nå kommet, med sin ‘versjon’/visjon, når det gjelder selvbetjeningskasser, da.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Litt lenger ned i artikkelen, så kommer det fram.
At Coop Danmark ikke ønsker å ha, de ‘nerdete’ selvbetjeningskassene, (virker det som).
Men kundene skal scanne varene med mobilen, og legge de rett ned, i sin bærepose eller sitt nett (som man vel sier).
Så man slipper disse ‘vekt-platene’, da.
(For å si det sånn).
Og det må man jo si, at er, en fordel.
Men på den annen side, så kan man vel si, at Coop da er sponset, av Apple.
Siden at de baserer dette, på folks smart-telefoner.
Men andre ord, så må man ha, en (dyr) mobil, for å handle mat.
Og da ekskluderer man en del fattige folk, i denne prosessen (og hjelper Apple osv. med sin aksjekurs) vil jeg si.
Og hva med det juridiske?
Hva hvis mobilen sliter med å scanne en strekkode.
Og varen likevel havner i posen/nettet (ved en feil).
Hvem har da ansvaret?
Feilslag er/var vanlig, i butikker, på 80/90/00-tallet.
(Og kassereren oppdaget ikke alltid feilslaget.
Men kunden kom tilbake med lappen, og krevde penger tilbake).
Hvem har ansvaret, for feilslag osv., med en slik løsning.
Det virker kanskje ikke så nøye, hvem som har ansvaret.
Men her kan man forestille seg, at kjeder som Coop (med like store inntekter, som enkelte små land muligens) starter med store overvåkings-prosjekter osv. (som bryter mot personvernet).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det er også sånn, at smart-telefoner, har en tendens til, å noen ganger, få knust/sprukket skjerm, osv.
Og det er også sånn, at de noen ganger, går tom, for batteri.
Så dette ‘butikk-systemet’ til Coop Danmark, er også et sårbart system.
(I tillegg til at det er ekskluderende.
Og også ‘juridisk tvilsomt’).
For å si det sånn.
Og de i byen, kan kanskje heller gå, på Netto eller Føtex, for å handle.
Men på landsbygda, så har de kanskje bare, sin SuperBrugsen-butikk, da.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.