Jeg får si takk for fighten, til Ingvar Kamprad. Jeg hadde jo en ide, om hvordan min far og hans kompanjonger, skulle få suksess, for sin Slependen-møbelbutikk Neptun Trading, på midten av 80-tallet, (nemlig ved å bruke reklame-luftskip, som kunne sees, fra E18), og liksom slå Ikea, (for å fleipe litt). Men det ble en ganske kort fight, og Ikea vant, (for å si det sånn). Og reklame-luftskipet ble det aldri noe av. Men men

takk for fighten

https://www.nettavisen.no/na24/ingvar-kamprad-er-dd/3423410340.html

PS.

Det var også sånn, at min mor Karen Ribsskog og stefar Arne Thomassen.

De dro med min lillesøster Pia og meg, til Ikea Slependen, i 1974, (må det vel ha vært).

(Vi kjørte dit, fra Østre Halsen, (i Larvik).

Et sted, som lå drøye ti mil sør, for Ikea Slependen.

Blir det vel).

Og da skulle Pia og jeg, liksom leke, i et lekeland, for små unger, da.

(Noe sånt).

Mens vår mor og stefar, skulle shoppe, da.

(Bestemte de vel).

Og ‘Ikea-tantene’ tulla fælt, (må jeg si).

De satt på et 2-tall, på meg.

(Dette var et slags plagg, som var noe lignende av et startnummer, (som folk for eksempel har, i ski-konkurranser).

For å si det sånn).

Og så satt de vel et 4-tall, på min lillesøster Pia.

(Noe sånt).

Men det startnummer-tallet skulle visst bety alderen, på ungene.

(Virka det etterhvert som).

Og jeg ble så traumatisert, av å bli mobba, av disse Ikea-tantene.

(Som bytta på alderen, på Pia og meg.

Hvis jeg ikke tar helt feil).

At jeg tilslutt bare gikk ut, av lekelandet.

Og der stod det en gubbe, (som godt kan ha vært Ingvar Kamprad).

(Noe sånt).

Og så dukka min mor og stefar også etterhvert opp der.

(Av en eller annen grunn).

Og jeg tilbake igjen, til lekelandet.

Og jeg ‘hata’, som vi sa, i militæret.

Og kunne ikke komme ut, av dette lekelandet, (og denne Ikea-butikken), fort nok, (etter denne ydmykelsen), da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog