I dag, så var jeg, i forskjellige klesbutikker, og handla, noen nye klær.
(For jeg hadde bare med meg en koffert, tilbake fra England.
Og det var sånn at jeg heller tok med PC-en enn skittentøy, liksom.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
På H&M i Karl Johan.
Så hadde de ikke, noen sånne sokker, (av bra kvalitet), som jeg skulle ha.
De hadde kun en pakke, (med forskjellige farger), som hadde en løsnet etikett på.
(Av det slaget, som jeg skulle ha).
Og jeg kjøpte ikke, to karer, som gikk rundt der, og prata piss.
Det virka litt som noe gateteater.
Og det samme når det gjaldt en ekkel ‘filur’, som liksom hadde forvillet seg inn der.
Uro-politi kan dette muligens ha vært.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
På Dressmann XL på Oslo S.
Så var det gateteater-bonanza.
Jeg hadde kjøpt sokker på H&M ved siden av Oslo City.
Men jeg skulle ha underbukser, t-skjorter og tennis-skjorter.
Og jeg la tilfeldigvis merke til.
(Mens jeg leita etter det jeg skulle ha).
At de hadde tilbud, på noen enkle jakker, til 300 kroner.
Og den Asda-jakka er kanskje litt spesiell.
(Og den er også rimelig varm).
Så jeg tenkte at det var billig, med 300, for en ganske varm jakke til.
(For jeg tok også med meg en Matalan-jakke, (hjem fra England).
Men den er veldig tynn.
Så den kan jeg ikke bruke i Norge, om vinteren, vil jeg nesten si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Mens jeg dreiv og så på, hvordan klær de hadde, i klesbutikken.
Så ropte ei Dressmann-dame til meg, om jeg trengte hjelp.
Og jeg sa vel at jeg klarte å si fra, hvis jeg trengte hjelp.
(Noe sånt).
Og like etter, så ropte enda ei Dressmann-dame til meg, (ei mørkhuda ei), om det samme.
Og jeg forklarte at kollegaen hennes, hadde spurt meg, om det samme.
(Og det er veldig slitsomt, med sånn skriking.
Vil jeg si.
Her trakasserer Dressmann kundene, (vil jeg si).
Og det har de også pleid å gjort tidligere, (at de liksom kaster seg over kundene, og skriker til de), sånn som jeg husker det.
Istedet for å la kundene være i fred, liksom).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Da jeg hadde sett igjennom det de hadde, av klær der.
Så gikk jeg til kassa.
Og hu mørkhuda skreik da til meg, at hu kunne slå det inn.
Men der hu stilte seg, så stod det, noen kunder.
Det var en kjempesvær nordmann.
Og ei sigøyner-dame.
Og ei sigøyner-jente.
Og muligens enda en kunde.
Som stod foran kassene.
Så det var jo ikke noe plass for meg, foran disken der.
(Selv om det var plass, til hu farga Dressmann-dama, bak disken).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Jeg begynte å forklare.
(Siden at det ble så åndsvakt).
At det var propp der.
Og han ene ‘gateteater-kjempen’ begynte da, å svirre rundt der.
Han gikk liksom en runde, foran kassadisken, før han gikk ut, av butikken.
Og sigøyner-dama og sigøyner-jenta, bare stod og glante, (virka det som).
Så hva de gjorde der.
Det kan man kanskje lure på.
Og jeg klagde også på, at dette jo var Dressmann XL.
(Det vil si en butikk for storvokste folk).
Så da kunne de kanskje hatt, litt bedre plass, foran kassene, (klagde jeg).
(For det var enda en kjempe der.
Etter at han første, hadde gått ut.
Og en av kjempene måtte jeg rømme fra.
For han gikk bare bort til der hvor jeg stod, (og så på klær).
Som om jeg ikke var der.
Så dette var nok uro-politi, (hvis jeg skulle tippe).
Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Jeg betalte.
Men jeg måtte finne fram to 500-lapper.
(Selv om jeg først hadde finni fram 800 kroner).
Og så gikk jeg gjennom Oslo S.
Og så så jeg etterhvert, på kvitteringa.
Og de hadde slått inn for mye, for underbukser.
(Det var snakk om en femtilapp).
Så jeg gikk tilbake igjen, til Dressmann.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Her er mer om dette:
PS 8.
Da jeg kom tilbake, til denne Dressmann-butikken.
Så var det ingen kunder i kassene.
(Hverken av sigøynere eller kjemper).
Og hu farga Dressmann-dama dreiv og jobba, med noen klær, en god del meter, fra kassene.
Og jeg klagde på at hu hadde slått inn 50 kroner for mye.
Og hu sa at det stod den dyreste prisen, ‘borti der’.
Og det veit jeg ikke om det gjorde.
Men det skal være den billigste prisen som gjelder.
(Lærte jeg da jeg jobba, på Matland/OBS Triaden.
Hvor jeg jobba, fra høsten 1990 til høsten 1992).
Men hu farga Dressmann-dama begynte å krangle.
Hu mente visst at det var den dyreste prisen som gjaldt.
(Noe sånt).
Og jeg forklarte at jeg hadde jobba mange år i butikk, og at jeg visste hva som var riktig, (når det gjaldt surr med priser), osv.
Og jeg klagde også på maset deres, (at begge spurte meg, om det samme).
Hu hadde kommet fra pause, forklarte hu farga Dressmann-dama.
Og jeg sa at da kunne vel ha prata med sin kollega, før hu begynte å skrike.
For det ble som noe mas, med all den skrikinga, sa jeg.
Og hu sa at: ‘Det er synd at du opplever det sånn’.
Opplever det sånn?
Hu ville altså ikke innrømme, at det var sånn.
Dette var visst bare sånn jeg opplevde det.
Så her var hu farga Dressmann-dama kjempefrekk, (vil jeg si).
Men jeg prøvde å beherske meg.
Hu måtte ut og finne sin norske kollega.
(For hu visste ikke hvordan man slo retur.
Så hu hadde visst fått dårlig opplæring.
Så hvordan butikkdame var dette, liksom.
Var det uro-politi.
Hm).
Og hu forklarte meg, at hu mest erfarne Dressmann-dama, var på do.
(Av alle ting).
Da sa jeg, at da fikk hu heller gi meg den femtilappen.
Og så heller prate med hu ‘do-dama’, (om hvordan de skulle slå inn retur), når hu var ferdig.
(Sånn at jeg slapp å stå der, resten av dagen, liksom).
Men da skjønte visst hu farga Dressmann-dama plutselig hvordan hu skulle slå retur, likevel.
Og så fikk jeg femtilappen min, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Her er mer om dette:
PS 10.
Fler mobilbilder:
