Her glemmer Aftenposten at min morfar Johannes Ribsskog, liksom formet den norske folkesjelen, etter krigen, med sine tanker, om en sunn sjel i et sunt legeme, (som han spredde, i nesten alle datidens medier). Dette var muligens, for at nordmenn skulle få tilbake sin stolthet, etter å ha blitt utsatt for, en ydmykende okkupasjon, av Tyskland, under andre verdenskrig. Noe sånt

https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/m68mGE/Norske-gullmedaljer-Det-skyldes-geografien-Og-velstanden-Og-kulturen–Kacper-Szulecki

PS.

Jeg husker at vi var med min morfar Johannes, på hyttetur, (på hytta til en Arbeiderparti-kollega av han vel), i Telemark, påsken 1977, (mens vi bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen), var det vel muligens.

Og da skulle min morfar, absolutt arrangere ski-konkurranse, (vi stod på langrenn-ski ned en bakke), for min lillesøster Pia og meg, hver dag.

Og det var muligens litt morsomt, den første dagen.

(Jeg slo heldigvis Pia.

Sånn som jeg husker det).

Men når vi skulle ha akkurat den samme ski-konkurransen, også den neste dagen.

Da gikk jeg, og gjemte meg, på utedassen der, (husker jeg).

For det var grenser for hvor morsomme disse ski-konkurransene var.

(Må jeg si).

Og det var ikke mye ære, å hente i de, for meg.

For hvis jeg slo Pia, så var det bare som forventet, (siden at jeg var storebroren).

Men hvis jeg hadde tapt en dag, så hadde nok det vært det eneste de hadde husket.

(For å si det sånn).

Og så hadde jeg nok blitt dummet ut mye.

(Hvis jeg skulle tippe).

Så å være med han ‘folkesjel-former-morfaren’ min, på hyttetur.

Det var ikke så veldig artig, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Det var også sånn.

At min morfar Johannes.

Han dro meg med, nederst i ‘konkurranse-bakken’.

(Dette må ha vært den første ‘konkurranse-dagen’ der, vel).

Akkurat da min mor skulle ned bakken, på noen nye glassfiber-ski, (som hu hadde tigget til seg, av min morfar vel).

Og så stod vi liksom, (min morfar og meg), og luska da, (akkurat der bakken slutta, og det var en brå sving til venstre).

Og plutselig så kom mora mi kjørende.

(Noe min morfar skjønte, vel).

Og hu endte opp, (i en nokså moderne/trang skidrakt vel), i en haug liksom, nederst i bakken der.

(Noe min morfar, (som muligens hadde lagd skiløypa), hadde forventet, vel).

Og så klagde min morfar, på min mor, (som lå på alle fire, i snøen), over at hu var så dum, som absolutt skulle ha glassfiberski, (som hu ikke mestret å kjøre på), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Her er mer om dette: