I dag var jeg på Nav Skullerud.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg så på Nav sitt nettsted, i går.
Og det så ut som, at for de som ikke var folkeregistrert i Oslo.
Så skulle de som var født den tjuefemte, møte på dette Nav-kontoret.
Det var også sånn, at jeg ble sendt, fra Nav Grunerløkka til Nav Skullerud, i 2014.
(I forbindelse med at jeg flytta tilbake fra England).
Men grunnen til at jeg da måtte, til Nav Skullerud, ble jeg ikke forklart.
Men det kan ha vært den samme årsaken den gangen
(For å si det sånn).
Bare at ingen forklarte meg om dette ‘merksnodige’, da.
(Eller hva man skal kalle det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Jeg gikk mot en av to resepsjons-luker.
Og en ‘vimse-resepsjonist’, (en svær nordlending), sa at jeg måtte gå bort til en annen skranke.
Og så gikk han selv bak det skrivebordet.
Og jeg forklarte hva det gjaldt.
Og nordlendingen sa at jeg skulle få prate med en veileder.
Og ga meg en nummerlapp.
Men det viste seg at nordlendingen hadde kødda, (må jeg si).
For jeg hadde ikke fått en nummer-lapp for veileder-time.
(For å si det sånn).
Jeg hadde bare fått en kølapp til resepsjonen.
(Disse kølappene kunne man ikke trekke selv, forresten.
For nummerlapp-maskinen stod gjemt/skjult bak den nevnte skranken, da.
For å si det sånn).
Og da måtte jeg ha ny lapp.
For de ropte ikke opp i resepsjonen heller.
De bare trykte på en knapp, sånn at det ble den neste personen sin tur, (med en gang), liksom.
(Og jeg venta på at en veileder skulle dukke opp der.
For å si det sånn).
Så dette var som noe ekstremt russisk/kafka-aktig, (å besøke Nav Skullerud), må jeg si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Da det ble min tur, (i resepsjonen).
Så forklarte jeg det igjen, for ei Aisha, i den ene resepsjons-luka.
Og hu ropte på ei Camilla.
Og så måtte jeg forklare det for tredje gang, (til hu Camilla), da.
Og hu Camilla ville at jeg skulle bruke mine siste 400 kroner på å dra til Trondheim.
Siden at jeg har Nav-møte der, i morgen tidlig.
Men bussen ned til Østlandet kosta tusen kroner.
Og jeg hadde trodd at det bare var å bytte til Nav Oslo, liksom.
Og hu Camilla ville at jeg skulle printe ut en kontoutskrift.
Og da begynte ei somalisk dame, som ikke jobba der, å snoke i den utskriften, når det kom ut av printeren.
(Vil jeg si).
Og hu Camilla var ikke fornøyd med kontoutskriften.
Men hu ville at jeg skulle printe ut en utskrift til, som skulle være sånn og sånn, da.
(Noe sånt).
Og mens jeg holdt på med det.
Så gikk hu Camilla bort til meg, (ved PC-en).
Og sa at jeg måtte ringe Nav Trondheim og be de sende flytte-penger til meg.
(Siden at jeg hadde sak der, så måtte jeg ha med de å gjøre, mente hu.
Noe sånt).
Og jeg forklarte at jeg kun hadde ti kroner på kontantkortet.
Men hu Camilla sa da ikke at jeg kunne få låne en telefon der.
Så det ble til at jeg sendte en tekstmelding, til Nav Trondheim.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
PS 5.
Enda mer om dette: