Her kan man se min far Arne Mogan Olsen i 1990, (da han var i midten av 40-åra)

IMG_20180418_145516

PS.

Her er mer om dette:

IMG_20180418_145520

IMG_20180418_145527

IMG_20180418_145546

IMG_20180418_145637

IMG_20180418_145642

IMG_20180418_145651

IMG_20180418_145657

IMG_20180418_145702

IMG_20180418_145708

IMG_20180418_145719

IMG_20180418_145728

IMG_20180418_145742

IMG_20180418_145746

IMG_20180418_145749

IMG_20180418_145751

IMG_20180418_145819

IMG_20180418_145822

IMG_20180418_145842

PS 2.

Det husprosjektet som faren min siteres om, i artikkelen ovenfor.

Det var det prosjektet, i Sandsveien, hvor blant annet Andre Tangerud, (som er direktør i Asko vel), kjøpte bolig.

(Jeg måtte hjelpe min far, med å spikre parkett, i stua, i en av disse boligene.

Da jeg var på sommerferie på Sand/Roksvold, sommeren 1991.

Enda jeg hadde med meg min unge halvbror Axel.

Som jeg da ikke fikk prata så mye med den ferien.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Min far nevner i artikkelen at han har hatt flinke jenter der før.

Og det må vel ha vært hu ungdomsskolejenta, som jobba der, (sammen med Erik Thorhallsson), på begynnelsen/midten av 80-tallet.

(Hu som ble kidnappa liksom, av en gjeng unge menn, (som kom kjørende etter oss).

Etter å ha vært med Stena Saga, på Strømm Trevare-firmafest-tur, (sammen med min far, Erik Thorhallsson og meg).

Dette var ei som var utplassert fra Svelvik ungdomsskole i niende klasse, vel.

Og hu var vel fra Svelvik, (ikke så langt fra der Cecilie Hyde bodde, ved ungdomsskolen), og ikke fra Berger/Sand, (hvis jeg ikke tar helt feil).

Og dette, (at hu jobba for Strømm Trevare), var vel mens jeg gikk i sjette klasse, (eller noe sånt), på Berger skole.

Noe sånt).

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

Min far solgte forresten Strømm Trevare sine maskiner billig, (må man vel si), til sin samboer Haldis Humblen, noen måneder etter at denne artikkelen ble skrevet.

(Selv om Haldis ikke har jobbet med noe innen industri, såvidt jeg vet.

Men det var kanskje mer et slags lån.

Noe sånt).

Og jeg kan ikke huske hu Mette Meyer.

Så det er mulig at hu begynte i en annen jobb, (og ikke på Strømm Trevare).

(Noe sånt).

Men jeg bodde i Oslo, (som student osv.), fra høsten 1989.

Så jeg var bare på Sand/Roksvold i enkelte helger/ferier, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Her er mer om dette:

IMG_20180418_154811

IMG_20180418_154825

PS 5.

Det var også sånn, at min fars yngre bror Håkon.

Han jobba en del, nede på det nevnte snekkerverkstedet, (Strømm Trevareindustri/Strømm Trevare), på den tida, som artikkelen ovenfor ble skrevet, vel.

Men Håkon skadet seg, da han og min far bygde huset til deres yngre bror Runar, i Son, på begynnelsen av 80-tallet.

Håkon sovna, da han kjørte min fars bil, på Mosseveien.

Og Håkon falt også ned, en del meter, mens de bygde.

(Fra en stige, vel).

Så Håkon jobba vel aldri fulltid igjen, etter det byggeprosjektet, i Son.

Men Håkon klarte vel å produsere senger.

Og at hu Mette Meyer skulle ha alt ansvaret, for produksjonen av senger, på Strømm Trevare.

Mens min far bygde hus, en snau kilometer unna, (i Sandsveien).

Det veit jeg ikke om hadde gått så bra.

Men hvis min far hadde spist, hos min farmor, på Sand, (i nabo-bygget til trevarefabrikken).

Så kunne jo min far ha fulgt med på hu Mette Meyer, flere ganger, per arbeidsdag.

Så det kunne kanskje ha funka.

Hvis de tok en ting av gangen, liksom.

Og for alt hva jeg vet.

Så kan det ha vært sånn, at hu Mette Meyer jobba der en stund.

(På Strømm Trevare).

Men det var min søster Pia som bodde lengst, hos min farmor Ågot.

Så dette husker antagelig min søster Pia mer om.

(Hvis jeg skulle tippe).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Det er også sånn, at Drammens Tidende skriver, at det var et _lite_ snekkerverksted.

Men noe av det morsomste jeg visste, som guttunge.

Det var å kjøre rundt, med en jekketralle, nede på verkstedet.

Og det verkstedet var kanskje ikke like stort, som en fotballbane.

Men det var ikke, som en ‘snikkerbu’ eller sløydsal heller, liksom.

Det verkstedet var kanskje 10-20 ganger så stort, som sløydsalen på Svelvik ungdomsskole, (for å si det sånn).

(Noe sånt).

Og det var moderne, (og dyre), maskiner der.

Som en høvel-maskin, fra Sverige, som kosta mellom 50.000 og 100.000, på slutten av 70-tallet.

Noe som var mye penger, på den tida.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Her kan man se at den samme fabrikken ble kalt ‘stor’ i 1968:

stor i 1968

https://johncons-mirror.blogspot.no/2014/11/her-kan-man-se-det-at-min-farfar-ivind.html

PS 8.

Det står også,  PS-et ovenfor, at Strømm Trevare(industri), var så smidig og rasjonell, i/fra 1968.

Men min far dro med min lillesøster Pia og meg, ned til en lignende møbelfabrikk ved Randers, (eller om det var ved Vejle), på begynnelsen av 80-tallet.

Og da ble Pia og jeg sendt opp til sønnene i ‘industriherre-familien’.

(Og min far satt nede hos de voksne.

For å si det sånn).

Og de to danske drengene viste etterhvert Pia og meg fabrikken.

(Dette var i romjula 1982, (eller noe lignende).

Noe sånt).

Og disse danskene hadde en cirka like stor fabrikk, (som produserte sofaer), som Strømm Trevare.

(Min far hadde med en sofa-stol til de.

Som danskene skulle ‘kopiere’ vel.

Noe sånt.

Dette var noen dansker som min far hadde møtt, på en møbelmesse, på Info-Rama, vel.

Noen måneder tidligere.

Noe sånt).

Og de danske ‘drenge’, fortalte Pia og meg, om hvor rasjonelt de drev.

Råvarene kom inn, i den ene enden, av fabrikken.

Og de ferdige møblene kom ut, i den andre enden.

Og da slapp de, å bruke halve arbeidsdagen liksom, på å flytte ting, ‘rundt omkring’.

Men sånn var det ikke på Strømm Trevare.

Der kom råvarene inn den samme lagerporten liksom, som de ferdige møblene ble levert ut av.

Så Strømm Trevare var nok ikke så rasjonell.

(Ihvertfall ikke på 80-tallet).

Men den fabrikken ble kanskje sett på, som å være rasjonell, på 60-tallet.

(Noe sånt).

Ihvertfall så var den nok, adskillig mer lettdrevet, enn ‘Saga’, (som den første fabrikken til min farfar vel het.

En fabrikk som vel lå der Jensen Møbler ligger i dag.

Nærmere bestemt der Jensen Møbler vel hadde en brann, i et slags ‘plast/telt-bygg’ vel, for noen måneder/år siden.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Grunnen til at Drammens Tidende mente at Strømm Trevare var en _liten_ møbelfabrikk.

Det kan ha vært på grunn av at Jensen Møbler, (som for det meste lagde madrasser), dukket opp, ved siden av Strømm Trevare(industri), på begynnelsen av 80-tallet.

Og de hadde vel bygget ut, (og blant annet vokst sammen med Sandbu Tepper), i 1990.

Så ved siden av Jensen Møbler-bygget, så så nok Strømm Trevare ut, som en liten fabrikk, i 1990.

Men hvis Jensen Møbler ikke hadde vært der.

Så ville kanskje Drammens Tidende sagt, at det var en stor eller mellomstor fabrikk, da.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 10.

Drammens Tidende skriver også navnet på virksomheter feil.

De skriver: ‘Strøm Trevarefabrikk’.

Men det riktige skal være, (på den tida): ‘Strømm Trevare A/S’.

Min farfar startet bedriften under navnet Strømm Trevareindustri.

Men da min farfar slutta å jobbe, rundt 1980.

Så gjorde min far det om til aksjeselskap, (hvis jeg skulle tippe, så hadde vel min far og hans yngre bror Håkon like mange aksjer).

Og i ‘samme slengen’, så forkortet min far navnet på virksomheten.

Og tok bort: ‘Industri’, da.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 11.

Jeg pleide jo, å spise middag, hos bestemor Ågot, (som bodde i huset ved siden av Strømm Trevare), hver dag, etter skolen, i bortimot/cirka ti år, (fra høsten 1979).

Og fra rundt 1980, så husker jeg, at min far og farfar prata, om at de skulle få skilt, på fabrikken.

Faren min sa til min farfar, at han ville ha et stort skilt, (som det skulle stå Strømm Trevare på).

Og det skiltet skulle det være mulig, å se, fra ‘nedi lia der’, på/ved Høyen.

Når bilene kom opp den første (bratte) bakken der, (fra Grunnane), da.

(For å si det sånn).

Men denne ‘skilt-planen’, (til min far), ble det aldri noe av.

Så jeg skjønner at Drammens Tidende blanda/surra litt, når det gjaldt navnet på møbelfabrikken ‘vår’, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.