Måned: mai 2018

I dag var jeg blant annet på Nasjonalbiblioteket.

Og jeg fant ut, at hu nordnorske, som ble myrda, i Gamlebyen, våren 1993, (av en iraker med ‘disko-sveis’).

Det var muligens hu, som hadde Ungbo-rommet mitt, før meg, (på Ellingsrudåsen).

(Noe sånt).

Det kan stemme med, at alle de andre.

(Det vil si Per, Anne Lise og Wenche).

De flytta fra bofelleskapet, før jeg var ferdig med førstegangstjenesten.

(Noe jeg var sommeren 1993).

Så det var sånn, at jeg hadde hele Ungbo-leiligheten for meg selv, i noen uker.

(Var det vel).

Før min yngre søster Pia flytta inn hos ‘meg’, (siden at hu var hjemløs), i juni/juli 1993, (var det vel).

(Noe sånt).

Og hu Wenche, hadde også latt sin katt Sara bli boende der.

(Av en eller annen grunn).

Så jeg måtte ‘plutselig’ begynne å handle kattemat og kattesand også.

(Var det vel).

Og den kassa pissa også, på en ganske dyr (grå) skinnjakke.

Som jeg hadde kjøpt meg, (på KappAhl), et par år tidligere.

Sånn at det ikke gikk an å bruke den skinnjakka mer, (på grunn av lukta), da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Med hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Her er mer om dette, (fra VG 11. mars 1993):

PS 2.

Enda mer om dette, (fra samme avis-artikkel):

PS 3.

Og enda mer om dette, (også fra samme VG-artikkel):

PS 4.

Jeg fant også ut, at min tidligere klassekamerat Andre Willassen sin lillebror.

(Som Magne Winnem en gang sa om, (han fortalte noen ‘halvkvedede viser’, må man vel si), at det var noe ‘skummelt’ ved.

En gang, (i klasserommet vårt), på Gjerdes handelsskole, (hvor jeg var utvekslingselev), skoleåret 1988/89).

Han heter visst Stefan Willassen.

(Noe sånt).

Så sånn er visst det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Her er mer om dette, (fra Røyken og Hurums Avis 28. mai 2009):

PS.

Annonsen ovenfor, hadde kanskje passa bedre, i Aftenposten, enn i Drammens Tidende og Buskerud Blad.

For DT/BB er jo en avis, for Drammensregionen.

Så hvor interessant er det, for Buskerud/Nordre Vestfold-folk, å lese om, hvor langt det er, mellom Larvik og Drammen?

Nei, ‘alle’ i Buskerud og Nordre Vestfold, veit hvor langt det er til Drammen, (vil jeg si).

Så det temaet ville kanskje ha passet bedre, (å bruke som reklame), i Aftenposten.

(For å si det sånn).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Man kan se, at CC Matsenter, også ble hadde navnet: ‘Favør Kjøp’.

Og Favor Kjøp var eiet av Staff-gruppen.

Og Staff-gruppen var en aktør/gruppering, i dagligvarebransjen, i Norge, fram til cirka på den tida, som jeg begynte, som Rimi-leder.

(Noe som var våren/sommeren 1994).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Mer om at Staff Gruppen eide CC Matsenter, (fra Aftenposten 21. mai 1984):

PS 4.

I PS 3, stå står det, at Staff-gruppen er kontroversiell, fordi den har gått inn i detaljhandelen, (i tillegg til å ha være grossist).

Og det samme kan sies om NorgesGruppen/Jo-Jo.

De er også en grossist som har gått inn i detaljhandelen.

Og unnskyldingen til Staff er, at de ikke er en sentralisert gruppe.

(Så her slipper kundeservicen liksom å lide.

Fordi at man undrer seg over hvordan fisketrålerne ens gjør det osv., (i styre-møtene og på hovedkontoret).

Som i våre dager, med kjedene sine egne merkevarer, (og fabrikker/trålere)).

Men ‘Jo-Jo-imperiet’ har kanskje den samme unnskyldningen, (at de ikke er sentralisert).

(Eller med ‘EMV-varene’, så må jo både produsent-ledd, grossist-ledd og detaljist-ledd være sentralisert, (ihvertfall i teorien).

Må man vel si).

Men når jeg går og handler på Kiwi.

Så ser jeg masse rar informasjon, som ikke er ment for kundene, (men for de ansatte).

(Det var noe informasjon på topphyllene, (på Kiwi St. Olavs Plass), om at det kun skulle være 20-30 kilo varer, på hver topphylle.

Noe sånt).

Så da blir det klart, at man handler, hos en grossist, som har blitt detaljist.

(Vil jeg si).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Det nevnes også, i PS 3, at CC Matsenter noen ganger hadde mer enn en million, i dagsomsetning.

Og sånn var det også, på Matland/OBS Triaden, (i Lørenskog), hvor jeg jobbet, fra høsten 1990 til høsten 1992.

(6-7 år etter at artikkelen i PS 3 ble skrevet).

Og når omsetningen gikk over en million.

(Noe som oftest skjedde på lørdager, vel.

Sånn som jeg husker det).

Da var det ‘hæla i taket’, liksom.

Og alle kassamedarbeiderne fikk lov til å ta smågodt, for å ferie dette.

(Av kassaleder Helene).

Og da var det liksom litt sånn, at hvis man ikke feiret, (ved å ta en smågodt).

Så var man liksom en spion fra konkurrenten Maxi, (som lå noen hundre meter unna), eller noe lignende.

Og jeg som hadde vært på Rimi Strøket-fester og Rimi-leder-bowling osv., med Magne Winnem.

Jeg tok kanskje da mange sjokolader, for å liksom markere, at jeg var ‘Matland/OBS Triaden-patriot’.

(Og ikke holdt med Rimi, (eller min tidligere arbeidsgiver CC Storkjøp), liksom).

Men da var det feil og.

Så mye skulle man ikke feire, (at vi hadde mer enn en million, i omsetning).

Man skulle bare ta _en_ smågodt, når man feiret sånn, sa etterhvert, (etter X antall sånne feiringer), min kassaleder Helene, (som var fra Finland, og snakka svensk).

Så det ble litt spesielt, at når man liksom var lojal, og feiret at man klarte målet/prestasjonen, om en million, i dagsomsetning.

Så fikk man kjeft, fordi at man liksom ikke fulgte instruksen, for ‘smågodt-spise-feiring’.

Men den instruksen var ikke kjent.

(Den var ihvertfall ikke skriftlig).

Det var noe hu Helene hadde babla om, på sitt ‘finsk-svensk’.

(På slutten av dagen.

En gang vi fikk mer enn en million, i dagomsetning).

Så at jeg skulle få kjeft, for at jeg feiret for mye liksom, (når det gjaldt smågodt-spise-feiring).

Det var litt rart, (og nesten som noe illojalt), fra hu kassaleder Helene, (vil jeg si).

Og denne ‘feire-kjeftinga’ hennes ødela også arbeidsmiljøet/bedriftskulturen der, (til en viss grad), må man vel si.

Den ‘feire-kjeftinga’ tok liksom humøret vekk, fra de situasjonene, hvor ‘vi’ klarte mer enn en million, i dagsomsetning.

(Må man vel si).

Men dette var kanskje et tegn på, at kassaleder Helene, hadde gått lei, og ville bort fra OBS Triaden, (etter at hennes tidligere sjef Paulsen, (som var Matland-gründer vel), hadde slutta).

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

CC Storkjøp skulle man liksom handle på, i _kombinasjon_ med CC Matsenter, (fra DT/BB 16. mars 1992):

PS 7.

Jeg handla ikke så mye, (annet enn lunsj-mat, de første ukene/månedene), på CC Matsenter, (husker jeg).

Men de hadde billig middagsmat på CC Storkjøp.

(Jeg måtte handle til min lillesøster Pia og.

Første halvår av 1989.

For hu hadde flytta opp til ‘meg’ i Leirfaret).

Og jeg kjøpte enten billige sodd-hermetikkbokser eller billig Grandiosa, (sånn som jeg husker det).

(Noe sånt).

Så da jeg flytta til Ila-komplekset, høsten 1989, (for å studere på NHI).

Så var jeg vant til å jobbe, på kanskje den billigste matbutikken, i Norge, (nemlig CC Storkjøp).

Og så var det bare sånne butikker/storkiosker, som Matcompagniet, osv.

På Ila/Kiellands-plass.

(Noe jeg nevnte, for Magne Winnem, (en gang han var innom der), husker jeg).

Så jeg fikk litt bakoversveis, av mangelen på billig-butikker, i Oslo.

(Selv om det nå kryr av billig-butikker, i det samme området).

Og jeg begynte etterhvert å handle, på Oluf Lorentzen, i kjelleren, på Oslo City.

Men det var vel mens jeg bodde på Abildsø, (i en hybel, i en sokkel-etasje), hvor jeg bodde, fra september 1989.

Men der fikk jeg ikke lov å lage middagsmat, (for kona i huset, tålte visstnok ikke matlukt).

Så jeg spiste mye på hamburger-restauranter, det studieåret.

Og jeg klarte ikke å handle like billig, på Oluf Lorentzen, som på CC Storkjøp.

Noe som vel ikke var så rart.

Siden at Oluf Lorentzen nok hadde høyere priser, og ikke de samme varene, som CC Storkjøp.

(Selv om Oluf Lortenzen hadde store flasker Pepsi, til 9.90, vel.

Noe som var nesten halv pris, av ‘vanlig’ cola, (sånn som jeg husker det).

Så derfor gikk det mye i Pepsi-cola, (istedet for Coca Cola), det studieåret.

For jeg prøvde å være økonomisk, da.

Selv om det var vanskelig, når man handlet, på Oluf Lorentzen, hvor de hadde fin ferskvaredisk, (med gode pålegg i), osv.).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Jeg mener også å huske, fra da jeg jobba på CC Storkjøp.

At butikksjef Karin Hansen ‘okka seg over’, at de og de varene, var CC Storkjøp sine.

CC Storkjøp skulle liksom selge økonomi-pakninger.

Og så var det sånn, at CC Matsenter da, ikke skulle selge den varen.

Eller om det var sånn, at CC Matsenter ikke da, skulle ha tilbud, på den varen, (som CC Storkjøp hadde).

Så da nye butikker/kjeder som AKA og Maxi dukket opp/vokste.

Så ble kanskje CC Matsenter/CC Storkjøp litt ‘kronglete’.

For på Maxi og AKA, så kunne man finne alle varene.

Men CC Matsenter hadde muligens ikke alle økonomi-pakningene.

For da ble CC Storkjøp sin butikksjef Karin Hansen sur, og sa at det var CC Storkjøp sin vare.

(For de hadde møter der, (en eller flere ganger i uka), om tilbud, osv.

Og da måtte liksom CC Storkjøp og CC Matsenter sine butikksjefer samarbeide, da.

For å si det sånn).

Så CC Storkjøp ødela kanskje litt, for CC Matsenter.

For folk jobbet kanskje mer og mer.

Og hadde kanskje ikke tid til, å handle, i to butikker.

Og derfor ble kanskje CC Drammen sin løsning kronglete.

Med to unike butikker, som hadde et slags ‘kombinert’ konsept.

Det var vel ikke sånn fra begynnelsen av, (det så ikke sånn ut, fra reklamene, fra 60-tallet, (helt øverst i bloggposten), da var kun CC Matsenter nevnt).

Så det er mulig at CC Drammen dummet seg litt ut, da de begynte, med CC Storkjøp, (i sin tid).

Selv om både CC Matsenter og CC Storkjøp var morsomme butikker, (vil jeg si).

Sånn som jeg husker det, fra 80-tallet.

(Da jeg pleide å bli dratt med, av min fars samboer Haldis, til CC Drammen, på lørdager, (sammen med hennes datter Christell og diverse andre unger).

For Haldis jobba, på CC Elektro, (i etasjen over CC Matsenter og CC Storkjøp), da.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

I dag så våkna jeg først, i 10-11-tida.

(Noe sånt).

Og så sovna jeg igjen.

(For jeg flytta igjen i går.

Og jeg har ikke råd til å ta taxi overalt.

Så det er litt slitsomt, å dra på alle tingene mine, (som jeg fikk med på flyet tilbake fra England), overalt.

Så derfor trenger jeg en del søvn, (kan muligens grunnen være)).

Og så gikk jeg ut nå, litt etter klokken 23.

Og Burger King stenger ved midnatt, (utenom i helgene), er det vel.

Så jeg gikk på Bislett Kebab House på Nedre Grunerløkka.

Og en neger stod sånn, at jeg ikke så han, (på grunn av at man får tunnelsyn, når man går inn i en butikk, noe jeg lærte i Rimi, da jeg hadde min lederkarriere der).

Og jeg så han, og stilte meg bak han.

Men han skulle visst ikke ha noe.

Og jeg bestilte en stor kebab med cola.

‘Flaske’, spurte tyrkeren, (eller hva han var).

‘Ja’, sa jeg bare.

(For jeg er vant til at man får flaske-brus, (istedet for 0.8 liter brus), i denne kebabsjappa, (av en eller annen grunn).

For jeg var der en del, i januar, etter at jeg flytta tilbake fra England).

Og så kjefta tyrkeren på en pakistaner, (eller noe), og han måtte gå ut med noe garnityr eller saus.

Så det virka som noe gateteater, (må jeg si).

Og så spør han tyrkeren, etter at jeg har betalt, om jeg vil ha boks.

Og da kvemer de, (vil jeg si).

For det må de spørre om, (om man vil spise inne), før man betaler, (vil jeg si).

For prisen blir ti prosent høyere, hvis man skal spise hos restauranten, (er det vel).

(Noe sånt).

Så der tulla de.

Og en nordmann som hørte på walkman, stod like foran brus-skapet.

Så jeg venta med å hente brus.

For det ble som noe klamt/nærgående, å hente brus, når han ‘walkman-homsen’ stod så klamt plassert.

Så jeg venta til jeg fikk kebaben.

Sånn at ‘walkman-homsen’ vel må ha skjønt hva som skjedde, (selv om han hørte på musikk), da jeg gikk mot brus-skapet.

Men ‘walkman-homsen’ markerte ikke, at han ikke var homo, ved å gå et eller flere skritt bakover.

Sånn at det ble mindre klamt/intimt, å hente brus.

Så dette var en ekkel opplevelse, (må jeg si).

Men jeg kan jo ikke slå ned alle uforskammede/uoppdragne gateteater-folk, heller.

For da får vel jeg skylda ‘åkke som’, liksom.

Og jeg har aldri slått ned noen, heller.

Så jeg er ikke noe ekspert på det, (for å si det sånn).

Så hva man skal gjøre med disse klamme ‘apekattene’.

Det kan man kanskje lure på.

Hm.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tentke på.

Med hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Og tomatene var veldig blaute og ekle, hos denne kebab-restaurant-kjeden, igjen.

Og fikk jeg virkelig stor kebab?

Mett ble jeg ikke, ihvertfall.

Jeg er fortsatt sulten nå.

Og det er bare noen minutter siden jeg åt denne såkalt store kebaben.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Her er mer om dette:

PS 3.

Enda mer om dette:

PS 4.

Etter dette, så dro jeg, til Bunnpris Thorvald Meyers gate.

Her skulle jeg ta en vanlig handlekurv, (jeg ville ikke ha de med hjul, blant annet fordi at denne butikken er så liten og trang, at det er bedre med vanlige ‘bære-handlekurver’, vil jeg si).

Men enden av en tørkepapir-rull, lå halvveis oppi handlekurven.

(Tørkepapir-rullen stod i/ved kassa.

Som er til venstre like etter inngangen).

Så dette var rimelig ‘merksnodig’, vil jeg si.

Derfor tok jeg den nest øverste kurven, (og ikke den øverste).

Og så skulle jeg ta en flaske ‘billig-vann’, ved inngangen.

Men en neger, (som kom inn i butikken), gikk på meg, (må jeg si).

Så jeg måtte rømme inn i butikken.

Og inn i en ‘øde’ midtgang.

Men negeren skulle absolutt inn den samme midtgangen, som meg.

(Av en eller annen grunn).

Men jeg skulle egentlig ikke ha noe der.

Jeg skulle bare la den innpåslitne negeren passere.

Og så gikk jeg tilbake til ved inngangen.

Og fant en flaske vann.

(Selv om de var utsolgt for billig-vann med Lime-smak.

Som jeg egentlig så etter, i den hylla).

Og i mellomtiden, så var det sånn, at en albaner, (eller noe sånt), i kassa.

Han gikk bort til negeren og tilbake.

Som for å plage meg.

Som stod i mellom kassa og negeren.

Så det ble jo som noe stress, å handle, i denne trange butikken.

(Må jeg si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Det er ikke kjøleskap/minibar på hotell-rommet.

Så jeg gikk inn på kjølerommet, (til denne butikken), for å finne noe kald brus/selters.

Og da fulgte negeren etter meg dit og.

Og ei nordlending-dame, (var hu muligens), skulle absolutt inn på kjølerommet hu og.

Så det ble rimelig folksomt der da, (for å si det sånn).

Og da jeg skulle i kassa.

Så var det gateteater der og.

Albaneren stod og chatta, med en cirka atten år gammel norsk gutt, som prata om teori-eksamen, (hørtes det ut som).

(Ved midnatt).

Men han gutten, virka for bondsk, til å bo, på/ved Grunerløkka, (vil jeg si).

Og han flytta seg heller ikke, da jeg skulle ut av butikken.

(For å si det sånn).

Så det ble som noe klamt/’homsete’ igjen, (må jeg si), da jeg måtte trenge meg forbi denne ‘pjokken’.

(For å komme meg ut av butikken).

Så jeg må si at det virker som at Nedre Grunerløkka er noe slags ‘gang-land’, fullt av gateteater.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS.

Her er mer om dette:

I dag har jeg flytta fra Bjørvika Apartments, (i Mandalsgata), og til et hotell i Oslo sentrum.

Og mens jeg venta på, at det skulle bli tid for å sjekke inn, på hotellet.

Så dro jeg en tur, til Nasjonalbiblioteket, (blant annet).

Og jeg leste der om min tidligere sjef Karin Hansen, på CC Storkjøp, (i Drammen).

(Hvor jeg jobba deltid, fra høsten 1988 til høsten 1989).

Og hu slutta visst som CC Storkjøp-sjef.

Og så begynte hu klesforretning, for unger, i Mjøndalen.

(Noe sånt).

Så sånn var visst det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Jeg fant også ut, (hos Nasjonalbiblioteket), at min tidligere klassekamerat, (det året jeg gikk på skole i Drammen, og jobba på CC Storkjøp), Tim Jonassen.

Han var med i et sjekkeprogram, på TV3.

Som het ‘Blind Kjærlighet’, vel.

På slutten av 90-tallet.

(Noe sånt).

Det er mulig at en del folk husker Tim, fra det TV-programmet.

Men det TV-programmet fikk ikke jeg med meg.

(Må jeg innrømme).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Her er mer om dette, (fra Fremover 1. februar 1999):

PS 3.

Det i det forrige PS-et.

Om at Tim Jonassen har vært i Norgestoppen i road racing.

Det er også nytt for meg.

(Må jeg innrømme).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Mer om Karin Hansen, (fra DT/BB 27. november 1992):

PS 5.

Jeg synes at denne Karin Hansen, (fra DT/BB 18. oktober 1995), ser litt ‘mildere’ ut, enn CC Storkjøp sin butikksjef Karin Hansen, (men det kan kanskje være på grunn av at hu har bytta frisyre, eller noe lignende):

PS 6.

Farfar på Curacao, det er nok herr Cras, som var Karin Hansen sin partner/samboer/ektemann, på den tida jeg jobba, på CC Storkjøp, (fra Drammens Tidende 5. januar 2008):

PS 7.

Karin Hansen og herr Cras, de hadde en datter, som het Nancy, som var et par år eldre enn meg.

Hu jobba også på CC Storkjøp.

(Det var vel hu som lærte meg opp der.

I kassa).

Og hu spurte meg en gang, om jeg trodde, at de skulle bo i bambushytter, i Afrika, (i en ferie).

(Noe sånt).

Men de ville kanskje ikke innrømme, at de var etterkommere, av negerslaver, fra Karibien, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Her ser vi at ‘mulatt-jenta’ ovenfor også får gratulasjon fra farmor Karin Hansen, (som vel da må ha skilt/separert seg fra herr Cras, en gang etter 1988/89, og istedet fått seg en Herulf):

PS 9.

Karin Hansen var også gift, før hun ble sammen med herr Cras.

Hu fikk visst to unger med herr Cras.

Nemlig Nancy og fotballspilleren Chandler Cras, (som er gift med Kate).

Og Karin Hansen hadde muligens unger med en nordmann, (før hu møtte herr Cras).

Og disse bytta muligens etternavn til Cras, etter at mora deres ble sammen med herr Cras.

For det finnes to kjente bandy-spillere, (som er hvite, og ikke mulatter, vil jeg si), som heter Cras, (i Nedre Eiker).

Disse er muligens barnebarn av Karin Hansen og en lagerarbeider Roar Paulsen.

Og disse har liksom fått ‘negerslave-etternavn’ uten å egentlig være etterkommere av negerslaver, da.

(Kan det virke som).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 10.

Chandler og Kate hadde også eldre unger, (Kristian, Robin og Alexander vel), enn hu på bildet, i PS 6.

Og jeg husker at Nancy noen ganger skulle sitte barnevakt.

(Dette var muligens da jeg ble dratt med på Rimi Strøket-fest, i Blommenholm, av min klassekamerat Magne Winnem.

En gang skoleåret 1988/89.

Magne Winnem ringte nok da til CC Storkjøp om dette.

Noe sånt).

Og da skulle nok Nancy sitte barnevakt for Chandler sine unger.

Og jeg klarte å spørre om hu da skulle få sjokolademus.

(Nancy må ha spurt meg, om hvem som ringte, og om hvor festen var.

Og så spurte muligens jeg, om hva hu selv skulle gjøre, på lørdagskvelden, da.

Noe sånt).

For jeg husker at min lillesøster Pia og jeg, fikk et fullt kremmerhus hver, med sjokolademus, den første gangen vi møtte vår stefar Arne Thomassen, (i Urdheim, i Rømminga, i Vestmarka, utafor Larvik), på første halvdel av 70-tallet.

(Jeg var nok litt stressa, da jeg sa dette.

Dette var etter at vi var ferdige med å telle kassene.

Og vi skulle skifte, (i fellesgarderoben), uten at Nancy, (som ikke likte å bli glant på av mannfolk, husker jeg fra den første dagen min der), skulle bli sur, da.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 11.

Mer om han som muligens var Karin Hansen sin første ektemann/samboer/partner, (fra DT/BB 1. november 1967):

PS 13.

Her er mer om dette, (fra DT/BB 21. desember 1992):

PS 14.

Nancy fra CC Storkjøp fyller 50 år om noen dager, (fra Drammens Tidende 16. mai 2008):

PS 15.

Er dette faren til Nancy tro, (fra DT/BB 14. juli 1992):

På toppen av at det utleie-firmaet som jeg leier av nå.

Sender meg til feil leilighet, (hvor det antagelig bodde noen ‘pakkiser’).

Og de har noe slags ‘byfornyelses-prosjekt’, som de på klamt vis, hefter nye gjester med.

I tillegg til dette, så har de også, en annen uskikk.

De maser til den store gullmedaljen; (må jeg si), per e-post og per tekstmelding.

Om når, (på minuttet, for å si det sånn), som man kommer til å sjekke inn og ut.

I gamle dager, (eller var det i fjor), så sa man bare hvilken dato man skulle sjekke inn og ut.

Men nå har dette tatt av, (virker det som).

Så hotellene, (i Norge), skal vite akkurat når man har tenkt til å sjekke inn og ut.

Og det er vel ikke sånn, at man regner ut dette, på minuttet.

Man tenker heller at man har en ‘time-slot’ mellom klokken 15 og klokken 23, (for eksempel).

(Når man skal sjekke inn).

Det blir som noe stress, (mer eller mindre), vil jeg si, når hotellene maser, (per e-post og per tekstmelding), om at man må ‘forminske’ denne time-slot-en.

Da er det ikke kundeservice, som de tenker på, (vil jeg si).

Da er det sånn at kundene er til for virksomheten, (og ikke omvendt), for å si det sånn.

Og det er en uting, (vil jeg si).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Med hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Her er mer om dette:

PS.

Her er mer om dette: