johncons

Måned: mai 2018

  • Beger-cola

    Da jeg vokste opp, på Bergeråsen, på 80-tallet.

    Så hadde jeg en kamerat, som het Kjetil Holshagen.

    Og han hadde en mor som jobba, (på laboratorium), hos Aass bryggeri, i Drammen, (cirka tre mil nord for Bergeråsen).

    Og Kjetil Holshagen fortalte meg, at den colaen, som man fikk, på restaurant, var den beste.

    For restaurantene fikk den cola-sirupen, som var i bånn, og som derfor var tjukkest, vel.

    (Noe sånt).

    Og da jeg jobba, på OBS Triaden, (hvor jeg jobba fra høsten 1990 til høsten 1992).

    Så heiv butikksjef John Ellingsen inn en liten beger-brusmaskin, (fra Coca-Cola), inn på spiserommet.

    Og så sa han, at det ikke var lov å drikke flaskebrus lenger, (på jobb).

    For det var antagelig mange ansatte, som stjal brus, da.

    (Noe sånt).

    Og denne beger-brusen til John Ellingsen, kosta vel fem kroner, (per beger), sånn som jeg husker det.

    Men OBS Triaden fikk ikke til rutinene, for beger-brusmaskinen, (vil jeg si).

    De lærte meg faktisk å sette på kaffetrakteren der, (sånn som jeg husker det).

    (For jeg heiv noen ganger i meg en halv kopp kaffe, om morgenen.

    For å våkne opp litt.

    Og da måtte jeg også sette på kaffetrakteren, (når jeg var der først).

    Mente noen av mine kolleger, (fra ferskvareavdelingen vel).

    Noe sånt).

    Men brusmaskinen kunne bare John Ellingsen fikse.

    For man måtte ha en nøkkel, vel.

    (Og brusen var ikke gratis, som kaffen.

    Brusen kosta fem kroner, per beger, mener jeg å huske).

    Og jeg var stadig innom kontoret til John Ellingsen, og ‘maste’ på han, om at brus-maskinen ikke virka, (i pausene mine), husker jeg.

    Men andre ansatte ville kanskje kvie seg, for å mase sånn, på butikksjefen, (tenker jeg nå).

    (Dette lærte jeg litt om, i Rimi.

    Hvor distriktsjef Anne-Kathrine Skodvin forklarte meg, at ansatte ikke turte å si hva de mente, til butikksjefen.

    Og da jeg var på en HV-rep, våren 2001, så var det sånn, at en Norgesgruppen/Meny-ferskvareleder, som hadde klengenavnet ‘Titten Tei’, mente noe lignende, (at ansatte kun turte å si hva de mente til butikksjefen/butikklederen, hvis de var minst to i lag).

    Noe sånt).

    Og så ville de OBS Triaden-ansatte kanskje istedet bli litt dehydrerte og ‘tufsete’, (på jobb), da.

    (Dette lærte jeg om under førstegangstjenesten i infanteriet.

    Kompanisjef Isefjær og troppsjef Frøshaug, (var det vel blant annet), fortalte ‘hele tida’ om hvor viktig det var å få i seg nok væske, siden at vi drev med fysisk anstrengende arbeidsoppgaver.

    Og det må man vel også si, at hypermarked-arbeid, (som på OBS Triaden), også er.

    Siden at man ofte hadde mer enn 100.000 i kassa, (etter en vakt), for eksempel, (og det hadde kvinnfolka også ofte, så oss karene stod kanskje på litt ekstra, (og rydda brorparten av vognene), for å ikke virke for ‘kvinnfolk-aktige’ da, som kassamedarbeidere).

    Og det var også lange og slitsomme dager, (med mye ståing), i ferskvareavdelingen, (hvor jeg etterhvert ble bedt om å jobbe, på lørdagene)).

    Så dette med å forby folk å drikke flaskebrus på jobb.

    Det var kanskje ikke en av John Ellingsen sine beste ideer, (selv om colaen/brusen nok var god, de ‘få’ gangene liksom, som maskinen virka, som den skulle).

    Dette, (å bli avbrutt mye, for å fikse brusmaskinen), gikk kanskje utover arbeidsroen, til John Ellingsen.

    Sånn at han ble stressa, og ikke fant ut av ting, liksom.

    (Noe sånt).

    Men dette, (at OBS Triaden fikk beger-brusautomat, i 1991 eller 1992), viser at kampen mot svinn.

    Den kampen tok butikkene alvorlig, allerede på 80/90-tallet.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det var også sånn, at jeg fikk, en sånn Soda Stream-brusmaskin.

    På 80-tallet.

    (Det andre stedet min far tvang meg til å vokse opp alene.

    I Leirfaret 4B, på Bergeråsen).

    Så jeg smakte med en gang, hvis det var noe feil, med den cola-maskinen til John Ellingsen.

    Det kunne være at det var for lite konsentrat/sirup, (for eksempel).

    (Da smakte colaen selters.

    For å si det sånn).

    Og det kunne være for lite kullsyre.

    (Da smakte colaen tamt/flatt.

    For å si det sånn).

    Og jeg hadde også tatt ‘the Pepsi-challenge’, mange ganger, i Arkaden, det første året jeg var student i Oslo, (studieåret 1989/90).

    (For der pleide Pepsi, å ha noen folk, som ‘alltid’ spurte meg, om jeg kunne smake forskjell på Pepsi og Coca-Cola.

    Noe jeg etterhvert lærte meg.

    For Pepsi er søtere, (sånn som jeg husker det).

    Noe sånt).

    Så derfor ble det kanskje til, at det ‘alltid’ var meg, som måtte hente John Ellingsen.

    (På kontoret til han og assisterende butikksjef Claus).

    Og få han til å fikse beger-brusmaskinen, da.

    Og det var vel også noe med myntene, noen ganger.

    (Mener jeg vagt å huske).

    Det var kanskje sånn, at maskinen var helt full av femmere.

    Og derfor ikke virka lenger.

    Og maskinen juksa kanskje noen ganger, med femmerne.

    (Eller at femmerne gikk rett igjennom maskinen.

    Og at man derfor ikke fikk kjøpt brus).

    Og man måtte også, hele tida, passe på, at man hadde femkroninger, i lommeboka.

    (For å si det sånn).

    Når man handla lunsjen sin, osv.

    Så man måtte altså hefte sine kasserer-kollegaer litt, om dette.

    (Må man vel si).

    For det var ikke sånn, at det stod en veksleautomat, ved siden av beger-brusmaskinen, (til John Ellingsen), liksom.

    (For å si det sånn).

    Og det var heller ikke sånn at det var kobla en kort-automat til den beger-brusmaskinen.

    Det var faktisk sånn, at kun ‘partall-kasser’, (på OBS Triaden), hadde kortautomat.

    (Av en eller annen grunn).

    Og på CC Storkjøp, (hvor jeg jobba, et drøyt år før jeg begynte på OBS Triaden).

    Så hadde vi ikke kortautomater.

    (Der gikk det bare i sjekker og kontanter, husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    https://cocacolaclub.no/om-coca-cola/coca-cola-i-norge/

    PS 3.

    Den spiserom-brusmaskinen til John Ellingsen/OBS Triaden, var noe lignende av dette, (bare at man måtte legge på en femkroning, for å få den til å virke, (noe den ofte ikke gjorde likevel)):

    https://www.cokesolutions.com/equipment/fountains

  • Nå som penger ikke lenger er knyttet opp mot gull, og nå som man også har gått mye bort fra kontanter, (og heller bruker betalingskort osv.), så kan visst bankene lage så mye penger de vil. Dette gjelder nok også de kinesiske bankene. Så man kan kanskje si at vi gir bort dette firmaet til kineserne, (hvis vi selger det). Når vi nordmenn så prøver å bruke våre penger, så blir vi nemlig tulla med til den store gullmedaljen, av ‘gateteater-folk’ osv., (i trange og fæle butikker). Så det er ikke bare-bare å bruke pengene heller. Så hvis man kaller penger for glansbilder og glassperler, så blir det kanskje klarere. Noe sånt

    https://e24.no/boers-og-finans/ekornes/forsker-etter-kinesisk-ekornes-bud-norge-er-tilbake-i-varmen/24340409

    PS.

    Og det som er vanlig, når et firma kjøper opp et annet firma.

    Det er ikke at det går så bra, med det oppkjøpte firmaet.

    (Som en forsker visst vil ha det til ovenfor).

    Det vanlig er, at det nye firmaet først heter Uni-Storebrand, (for eksempel).

    Og så, (når man har roet ned de ansatte), så blir det bare Storebrand.

    (Man kan også se på Nidar-Bergene, for eksempel).

    Og det som er vanlig, (vil jeg si), er at man legger ned arbeidsplassene, i høykostland, (som Norge), og så flytter arbeidsplassene til lavkostland.

    (Jeg er fra Berger i Vestfold.

    Så jeg tenker da først på Berger-pledd, (som nå blir produsert i Baltikum vel).

    Men det finnes også mange andre eksempler.

    Som man har lest om, (i pressen), de siste årene/tiårene).

    Så man bør vel ikke se bort fra, at det også kan skje, med Ekornes/Stressless.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en e-post til Sivilombudsmannen

    Erik Ribsskog

    Klage/Fwd: Din klagesak

    Erik Ribsskog  23. mai 2018 kl. 19:30
    Til: “post@sivilombudsmannen.no”

    Hei,

    kan dere se på dette her?

    Er det riktig at det skal være masse passord osv., for å lese e-posten?

    Det kan jeg ikke huske å ha vært borti før.

    Er dette noe tullball, lurer jeg.

    Erik Ribsskog

    ———- Videresendt e-post ———-
    Fra: Øksnes, Hanne Reitan <fmtlhok@fylkesmannen.no>
    Dato: 7. mai 2018 kl. 13:15
    Emne: Din klagesak
    Til: “eribsskog@gmail.com” <eribsskog@gmail.com>

    Hei!
    Vedlagt følger vårt svar på din klage.
    Filen er kryptert. Passord for å åpne filen kommer i egen epost.
    Med vennlig hilsenHanne Reitan Øksnes | Fagkoordinator nav/sosiale tjenesterFylkesmannen i Trøndelag | Oppvekst- og velferdsavdelingen
    Tlf: +4774168098 | www.fylkesmannen.no/trondelag
    Vennligst tenk på miljøet før du skriver ut.


    klage på NAV Falkenborg.pdf
    34K
  • Mer fra Oslo

    I går ettermiddag gikk jeg ut, for å handle mat og vaske klær.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    På Burger King Klingenberg.

    Så var det noen som lukta vondt, (husker jeg, at jeg lukta).

    Men folk svirrer så mye fram og tilbake der.

    (Siden at de har selvbetjent brus-maskin, osv.).

    Så hvem som lukta vondt, det er jeg ikke sikker på.

    Men mens jeg stod og fylte opp brus-begeret, osv.

    (Mens jeg venta på maten).

    Så ble jeg nesten gått ned, av ei gammel amerikansk dame.

    Hu gikk bare rett mot meg, som en maskin.

    (Må man vel si).

    Uten å ta et hvile-skritt, liksom.

    (For å markere at hu så, at jeg stod der.

    For å si det sånn).

    Så jeg måtte bare rømme, liksom.

    (Ved å ta et skritt til siden.

    Med det venstre beinet mitt.

    Hvor jeg har en kneskade, som legene ‘kveme-nekter’ å fikse.

    Må jeg si).

    Og da holdt jeg på å snuble, i en forhøyning, som de har, (for at rullestol-folk skal kunne handle, er det vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Det var også noen folk, som venta utafor restauranten, (på at maten deres skulle bli ferdig).

    Så de syntes antagelig også, at det lukta vondt der, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    På myntvaskeriet i Ullevålsveien.

    Så lukta det veldig rart, (må jeg si).

    Jeg tror det må ha vært noen som vaska, en sånn sjømanns-brud sex-leke.

    (For det testa jeg litt, da jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool.

    Men da hadde jeg min egen leilighet.

    Og min egen vaskemaskin.

    For å si det sånn).

    Og den lukta, (av sjømannsbrud og sperm), var så jævlig.

    At jeg er kvalm enda, (nå mer enn døgn seinere), må jeg si.

    Og det virka som, at det var en gammel gubbe, som hadde vasketøy, som det lukta sånn av.

    (Selv om det også var noen med en hvit Citroen Berlingo der blant annet, som vaska klær.

    Så det kan muligens ha vært de også.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    PS 6.

    Etter dette så dro jeg, til Matkroken Bogstadveien, for å handle mat.

    En butikk-vietnameser svirra rundt meg der, til den store gullmedaljen.

    Så det ble, rimelig ekkelt, (må jeg si).

    Og de var utsolgt for Sørlandschips spansk paprika, osv.

    (Og de hadde kun en flaske stor Xtra selters med sitron/lime.

    Og den flasken stod helt innerst, på den nederste hylla, (en hylle som var nokså lav).

    Så det var umulig, å fiske fram den selters-flaska.

    Uten å plassere rumpa i været, liksom.

    For å si det sånn.

    Så her hadde de ikke trekt fram varer.

    Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Da jeg skulle betale.

    Så begynte ikke kassereren å pakke varer, (som dagen før).

    Så jeg begynte å pakke varer selv, (mens kassereren slo inn).

    Men da jeg skulle betale.

    Så stod ei dame, som en ‘bestefar-klokke’, foran kort-automaten.

    Og jeg sa høyt, til kassereren, (for å få hu dama til å flytte seg), at: ‘Hvor er kortautomaten?’.

    Og: ‘Er kort-automaten der?’.

    (Noe sånt).

    Men hu dama, (som hadde en bag, som det stod Tromsø filmfestival på, så jeg seinere, for hu sykla forbi meg, da jeg gikk tilbake til t-banen).

    Hu flytta seg ikke.

    Hu lot som at hu forstod, (virka det som).

    Så jeg måtte betale med kontanter.

    Så disse ‘kiosk-kassene’ er en uting, i matbutikker, (vil jeg si).

    Her burde Coop/Matkroken hatt konvensjonelle kasser, (med to pakke-båser), vil jeg si.

    Og de har visst ikke noe fast opplegg, når det gjelder hvem som skal pakke varene.

    (Er det kunden eller kassereren sin jobb, liksom).

    Så her tuller Coop, (vil jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om hu ‘idiot-dama’, (som ikke ville flytte seg):

  • Jeg sendte en e-post til LO

    Erik Ribsskog

    Attest for jobbing på CC Storkjøp

    Erik Ribsskog  22. mai 2018 kl. 15:07

    Til: LO Postkasse Organisasjon

    Kopi: post@hkinorge.no, Akademikerforbundet , Politikk Høyre , Einar Staff , LO Postkasse LO

    Hei,

    takk for svar!

    Jeg får sende en kopi til de, så kanskje de kan hjelpe meg, med mine arbeidssaker mot CC Storkjøp/Staff-gruppen, OBS Triaden/Coop og Rimi/Hakon-gruppen/ICA.

    Igjen takk for svar!

    Mvh.


    Erik Ribsskog

    PS.

    Dere burde forresten endre den e-post-adressen: ‘post@hkinorge.no‘.

    For jeg ser at det står: post@hKINOrge.no.

    Det står altså ‘kino’, inni e-post-adressen.

    Og da ser det ut som at det er noe med kino, (og ikke fagforening).

    For jeg husker da jeg fikk internett, (fra Schibsted), i 1996.

    Da var min e-post-adresse noe med ‘ribssko’.

    Og da mente min tidligere klassekamerat Magne Winnem, at det så ut som, at det var e-post-adressen til en skobutikk, (husker jeg).

    Så han mente at jeg da burde endre den e-post-adressen.

    Men jeg hadde gått på NHI, hvor de vel kalte meg ‘riberi’.

    (‘riberi’ var de tre første bokstavene fra etternavet, etterfulgt av de tre første bokstavene fra fornavnet).

    Så jeg var vant til lignende ‘navn-surr’, da.

    Og jeg mente at det ikke så ut som e-post-adressen til en skobutikk.

    Og jeg lo derfor litt av Magne Winnem, da.

    Men dere får se på det, eventuelt.


    22. mai 2018 kl. 12:41 skrev LO Postkasse Organisasjon <organisasjon@lo.no>:

    Hei igjen!
    Er du medlem eller har vært medlem av Handel og Kontor kan de kontaktes på post@hkinorge.no Det er Handel og Kontor som organiserer innen varehandel.
    Med vennlig hilsen
    Tonje Herlufsen   |   Kontorsekretær
    th@lo.no 
    Landsorganisasjonen i Norge
    Organisasjonsavdelingen
    Sentralbord 23 06 10 00
    cid:image001.gif@01CF5885.3D63D080
    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
    Sendt: 16. mai 2018 21:38
    Til: LO Postkasse Organisasjon
    Kopi: Akademikerforbundet; Politikk Høyre; Einar Staff; LO Postkasse LO
    Emne: Re: Attest for jobbing på CC Storkjøp
    Hei,

    jeg bare sendte en kopi til deres orientering, som det vel heter.

    Jeg kjenner faktisk såvidt en ‘LO-pamp’, (som er død nå, men likevel), som het Liv Undheim.

    Hu var lesbisk samboer med en av mine Rimi-butikksjefer, (Elisabeth Falkenberg), før jeg ble Rimi-butikksjef selv etterhvert.

    Så da var liksom bare LO for kvinnfolk, da jeg jobba på Rimi Nylænde.

    Så da må jeg nesten regnes som medlem, siden at jeg ble fryst ut av ‘lesbe-klubben’, vil jeg si.

    Så her får dere skjerpe dere.

    (Og hjelpe meg med mine arbeidssaker, osv.).

    Erik Ribsskog

    16. mai 2018 kl. 11:14 skrev LO Postkasse Organisasjon <organisasjon@lo.no>:
    Hei og takk for din henvendelse!
    LO organiserer arbeidstakere innenfor alle bransjer og sektorer. LO består av 26 forbund som ivaretar medlemmene innenfor sine respektive fagområder. Det er i et av LOs forbund man blir medlem og vil gjennom dette medlemskapet være kollektivt tilknyttet LO.
    Når det gjelder attest fra tidligere arbeidsgiver anbefaler jeg deg å ta kontakt med daglig leder. LO eller forbunda har ikke noe system hvor man kan etterspørre attest fra arbeidsgiver dessverre
    Med vennlig hilsen
    Tonje Herlufsen   |   Kontorsekretærth@lo.no 
    Landsorganisasjonen i Norge
    Organisasjonsavdelingen
    Sentralbord 23 06 10 00
    cid:image001.gif@01CF5885.3D63D080
    Fra: Nina Hegli På vegne av LO Postkasse LO
    Sendt: 16. mai 2018 08:00
    Til: LO Postkasse Organisasjon
    Emne: VS: Attest for jobbing på CC Storkjøp
    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
    Sendt: 16. mai 2018 01:31
    Til: einar@staffholding.no
    Kopi: LO Postkasse LO; Akademikerforbundet; Politikk Høyre; sande.vgs
    Emne: Attest for jobbing på CC Storkjøp
    Hei,

    jeg jobba deltid på CC Storkjøp i Drammen, ved siden av skolen, (Gjerdes handelsskole), skoleåret 1988/89.

    (Jobbet også heltid sommeren 1989, litt mot min vilje.

    Jeg ble bare satt opp til å jobbe heltid, av ei lederdame fra Bergeråsen, (hu bodde i Havnehagen 4, mener jeg å huske), som ikke hadde så god greie på ferieplaner, virka det som.

    For de godkjente ikke ferie før ferien begynte, var det vel.

    Så å feriere i slutten av juni, (som min søster og hennes venninne Cecilie Hyde dro meg med på), det var ikke mulig, (uten å få kjeft), virka det som.

    Så det var som noe tullball, må jeg si).

    Jeg hadde tidligere en slags arbeidsbekreftelse for denne jobbinga.

    Men i 2005, så bodde jeg hos en onkel i Kvelde, (som jeg hjalp med gårds/skogsarbeid), og jeg måtte rømme derfra, (lang historie).

    Og jeg fikk ikke med meg mine viktige papirer, i farta.

    (Og mine slektninger nekter å sende disse).

    Så hvor kan jeg få tak i en ny attest/arbeidsbekreftelse for denne jobbinga fra, (lurer jeg).

    Det var vel Staff/Favør som eide ‘erteris-butikkene’ CC Storkjøp og CC Matsenter på den tida.

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Dansker er visst veldig snusfornuftige. Det er en del av EØS-avtalen at nordmenn kan studere i Danmark, på samme måte som dansker/EU-borgere. Så Norge betaler mange milliarder, hvert år, til EU, for at nordmenn skal få disse rettighetene. Dessuten regnes Norge og Danmark for å være to søstre, (etter andre verdenskrig), og det er vel en bra ting, (skulle man vel tro), at disse søstrene da ikke blir som to ‘Tore på sporet-søstre’, (for å si det sånn). Men sånn tenker man visst ikke i Danmark

    PS.

    Det er også sånn, at vi i Norden, har en passunion.

    (Fra årene etter andre verdenskrig, vel).

    Og den passunionen sier også, at statsborgerne i de nordiske land, kan bo hvor de vil, i Norden.

    Så dette at nordmenn kan studere i Danmark, (og betale det samme som dansker), er vel del av denne pass-unionen også.

    Men denne avtalen, (som er i regi av Nordisk Råd vel), har nok gått i glemmeboka, i Danmark.

    For da jeg prøvde å etablere meg i København, våren 2015.

    Så fikk jeg ikke dansk personnummer, (av den danske arbeidsformidlingen).

    Og da skyldte de på, at jeg ikke hadde pass.

    (Jeg hadde kun førerkort).

    Men i en passunion, så blir det bare latterlig, å si.

    (Vil jeg si).

    Så spørsmålet er, om danskene nå, tror at de er tyskere liksom, (etter at EF ble til EU osv.).

    Og at derfor glemmer sin ‘nordiske fortid’.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Dessuten så er det vel mange danske statsborgere, som studerer gratis, i Norge.

    (På samme måte).

    Og dette tenker visst ikke han Rasmus Dahl, (på TV2), på.

    Så dette blir mest, som noe surt oppgulp, fra en lokal narr, (i Danmark), kan det virke som.

    Så hva grunnen er, til at media slår opp om dette, det kan man kanskje lure på.

    Og det er vel antagelig sånn, at de norske studentene, knytter livsvarige vennskapsbånd, til mange danske ‘søstre’, i de årene, som de studerer, i Danmark.

    Og dette vil knytte våre to ‘søster-folk’ nærmere hverandre.

    (Må man vel si).

    Og det samme skjer vel, med de danske studentene i Norge.

    Så å angripe denne ordningen, det blir som noe hatsk, mot Norge, (kan det virke som).

    (Hvis det ikke bare er snusfornuft/dumskap, da).

    Dahl gjør et poeng av, at Norge er et velstående land.

    Men dette blir det kompensert for, i forbindelse med EØS-avtalen.

    Norge sender mange milliarder, til EU, hvert år, for å hjelpe de fattige EU-landene/borgerne.

    (Blant annet Liverpool/Merseyside fikk mange penger, fra EU, i støtte.

    Husker jeg fra da jeg bodde, i England, (noe jeg gjorde fra 2004 til 2014 og høsten 2017)).

    Og Danmark er vel ikke et fattig land i Afrika, liksom.

    Danmark er også et velstående land, (og ikke et utviklingsland), for å si det sånn.

    Så dette virker som å være ny rekord i snusfornuft, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Man kan kanskje si, at dette er et nazistisk utspill, fra denne Dahl.

    Ellers blir det så dumt, (synes jeg).

    Men hvis det er sånn, at dette er danske nazister, (som gir utrykk for sine meninger).

    Så henger det mer på greip.

    (Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Og hvis det virkelig er et stort problem, at norske studenter studerer gratis i Danmark.

    Så må EU ta opp dette, når man skal re-forhandle EØS-avtalen.

    Og så må de si at: ‘Dere nordmenn sender så mange studenter til Danmark, så dere må betale en milliard mer i støtte’.

    Og så sier nordmennene, for eksempel, at: ‘Men dere fisker for mye fisk, ved Smutthullet, så vi trekker derfra fra to milliarder’.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Nå glemte jeg Nordisk Råd igjen.

    (I PS 4).

    Siden at dette er del av en ‘Nordisk Råd-avtale’, (at nordmenn kan studere gratis i Danmark).

    Så må vel danskene ta opp dette, i Nordisk Råd, da.

    (Skulle man vel tro).

    Men dette viser at det blir komplisert.

    Nå som vi har både Nordisk Råd og EØS-avtalen.

    Og når man blir tullet med.

    (Som jeg ble, i Danmark, i 2015).

    Så er det helt umulig å bli hørt, (som vanlig borger), vil jeg si.

    For dansker er ofte veldig sta og umedgjørlige.

    (Jeg har vokst opp, med en mormor, som er danskfødt).

    Og de er også sneversynte.

    Og nekter å se ting, på annet enn sin ‘forstokkede’ måte, da.

    (For å si det sånn).

    Og derfor ble jeg nektet dansk personnummer, (som jeg trengte for å etablere meg i Danmark, i 2015).

    Selv om jeg hadde rett til å få dette, (som norsk statsborger).

    Og ting blir så kompliserte nå, at ikke engang Nordisk Råd-folk forstår noe lenger.

    Så det hjalp ikke å klage til Nordisk Råd heller, (i 2015).

    Så dette ‘EØS-greiene’, blir som noe tull ofte, (vil jeg si).

    Og det er vel mest for å hjelpe næringslivet, (til å bli konkurransedyktige i EU).

    Men nordmenns borger-rettigheter forsvinner litt i dette, (vil jeg si).

    Og de er ikke mye verdt.

    (Kan det virke som).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Og dette næringslivet som skulle bli konkurransedyktige i EU.

    De blir vel mer og mer kjøpt opp, (fra EU).

    Og det er vel snart bare Ekornes igjen, som vil selge stoler, til tyskere, osv.

    Og de sunnmøringene er jo sta, de og.

    Og de vil vel ikke miste sitt marked, i Europa.

    Så de ofrer nok sikkert, noen østlendinger sine rettigheter.

    For å beholde sine markedsandeler, på kontinentet.

    (For sunnmøringer, de drar nok uansett ikke så ofte, til Danmark/England, (for å etablere seg).

    For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    http://picbear.online/media/1768531007310606490_3645231496

    PS 8.

    Da jeg rømte fra sinnsykehuset Blakstad, til Danmark, i 2015.

    Så ville ingen av mine slektninger hjelpe meg, å etablere meg, i Danmark.

    Så jeg endte opp, hos den norske kirke, i København.

    Og de hadde ‘grøt-lørdag’, (som vanlig vel).

    Og til slutt, så var det bare meg, og en prest som het Magne igjen der.

    Og han presten viste meg, en miniatyr-statue, (var det vel), av kunstverket ‘To søstre’, da.

    Og fortalte at Norge og Danmark liksom var to søstre, da.

    (Noe sånt).

    Men jeg visste ikke, at ‘To søstre’ også stod utafor sinnsykehuset Blakstad.

    (Hvor jeg nettopp hadde rømt fra).

    Jeg var der om vinteren/våren.

    Og jeg hadde aldri hørt om dette sinnsykehuset, før jeg ble tvangsinnlagt der, (i februar 2015).

    Men det var litt ‘merksnodig’, (for å si det sånn).

    For jeg fortalte ikke til de norske ‘kirke-folka’, i København, at jeg hadde rømt fra Blakstad.

    (For det syntes jeg, at ble for flaut.

    Og jeg rømte fra noen slags ‘lobotomerings-planer/trusler’, da.

    For å si det sånn).

    Så det var litt ‘merksnodig’, (må jeg si).

    (At dette kunstverket også står utafor Blakstad sinnsykehus).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    https://www.sjomannskirken.no/kirke/koebenhavn/vaare-aktiviteter/loerdagsgroet/