Da jeg vokste opp, på Bergeråsen, på 80-tallet.
Så hadde jeg en kamerat, som het Kjetil Holshagen.
Og han hadde en mor som jobba, (på laboratorium), hos Aass bryggeri, i Drammen, (cirka tre mil nord for Bergeråsen).
Og Kjetil Holshagen fortalte meg, at den colaen, som man fikk, på restaurant, var den beste.
For restaurantene fikk den cola-sirupen, som var i bånn, og som derfor var tjukkest, vel.
(Noe sånt).
Og da jeg jobba, på OBS Triaden, (hvor jeg jobba fra høsten 1990 til høsten 1992).
Så heiv butikksjef John Ellingsen inn en liten beger-brusmaskin, (fra Coca-Cola), inn på spiserommet.
Og så sa han, at det ikke var lov å drikke flaskebrus lenger, (på jobb).
For det var antagelig mange ansatte, som stjal brus, da.
(Noe sånt).
Og denne beger-brusen til John Ellingsen, kosta vel fem kroner, (per beger), sånn som jeg husker det.
Men OBS Triaden fikk ikke til rutinene, for beger-brusmaskinen, (vil jeg si).
De lærte meg faktisk å sette på kaffetrakteren der, (sånn som jeg husker det).
(For jeg heiv noen ganger i meg en halv kopp kaffe, om morgenen.
For å våkne opp litt.
Og da måtte jeg også sette på kaffetrakteren, (når jeg var der først).
Mente noen av mine kolleger, (fra ferskvareavdelingen vel).
Noe sånt).
Men brusmaskinen kunne bare John Ellingsen fikse.
For man måtte ha en nøkkel, vel.
(Og brusen var ikke gratis, som kaffen.
Brusen kosta fem kroner, per beger, mener jeg å huske).
Og jeg var stadig innom kontoret til John Ellingsen, og ‘maste’ på han, om at brus-maskinen ikke virka, (i pausene mine), husker jeg.
Men andre ansatte ville kanskje kvie seg, for å mase sånn, på butikksjefen, (tenker jeg nå).
(Dette lærte jeg litt om, i Rimi.
Hvor distriktsjef Anne-Kathrine Skodvin forklarte meg, at ansatte ikke turte å si hva de mente, til butikksjefen.
Og da jeg var på en HV-rep, våren 2001, så var det sånn, at en Norgesgruppen/Meny-ferskvareleder, som hadde klengenavnet ‘Titten Tei’, mente noe lignende, (at ansatte kun turte å si hva de mente til butikksjefen/butikklederen, hvis de var minst to i lag).
Noe sånt).
Og så ville de OBS Triaden-ansatte kanskje istedet bli litt dehydrerte og ‘tufsete’, (på jobb), da.
(Dette lærte jeg om under førstegangstjenesten i infanteriet.
Kompanisjef Isefjær og troppsjef Frøshaug, (var det vel blant annet), fortalte ‘hele tida’ om hvor viktig det var å få i seg nok væske, siden at vi drev med fysisk anstrengende arbeidsoppgaver.
Og det må man vel også si, at hypermarked-arbeid, (som på OBS Triaden), også er.
Siden at man ofte hadde mer enn 100.000 i kassa, (etter en vakt), for eksempel, (og det hadde kvinnfolka også ofte, så oss karene stod kanskje på litt ekstra, (og rydda brorparten av vognene), for å ikke virke for ‘kvinnfolk-aktige’ da, som kassamedarbeidere).
Og det var også lange og slitsomme dager, (med mye ståing), i ferskvareavdelingen, (hvor jeg etterhvert ble bedt om å jobbe, på lørdagene)).
Så dette med å forby folk å drikke flaskebrus på jobb.
Det var kanskje ikke en av John Ellingsen sine beste ideer, (selv om colaen/brusen nok var god, de ‘få’ gangene liksom, som maskinen virka, som den skulle).
Dette, (å bli avbrutt mye, for å fikse brusmaskinen), gikk kanskje utover arbeidsroen, til John Ellingsen.
Sånn at han ble stressa, og ikke fant ut av ting, liksom.
(Noe sånt).
Men dette, (at OBS Triaden fikk beger-brusautomat, i 1991 eller 1992), viser at kampen mot svinn.
Den kampen tok butikkene alvorlig, allerede på 80/90-tallet.
(For å si det sånn).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Det var også sånn, at jeg fikk, en sånn Soda Stream-brusmaskin.
På 80-tallet.
(Det andre stedet min far tvang meg til å vokse opp alene.
I Leirfaret 4B, på Bergeråsen).
Så jeg smakte med en gang, hvis det var noe feil, med den cola-maskinen til John Ellingsen.
Det kunne være at det var for lite konsentrat/sirup, (for eksempel).
(Da smakte colaen selters.
For å si det sånn).
Og det kunne være for lite kullsyre.
(Da smakte colaen tamt/flatt.
For å si det sånn).
Og jeg hadde også tatt ‘the Pepsi-challenge’, mange ganger, i Arkaden, det første året jeg var student i Oslo, (studieåret 1989/90).
(For der pleide Pepsi, å ha noen folk, som ‘alltid’ spurte meg, om jeg kunne smake forskjell på Pepsi og Coca-Cola.
Noe jeg etterhvert lærte meg.
For Pepsi er søtere, (sånn som jeg husker det).
Noe sånt).
Så derfor ble det kanskje til, at det ‘alltid’ var meg, som måtte hente John Ellingsen.
(På kontoret til han og assisterende butikksjef Claus).
Og få han til å fikse beger-brusmaskinen, da.
Og det var vel også noe med myntene, noen ganger.
(Mener jeg vagt å huske).
Det var kanskje sånn, at maskinen var helt full av femmere.
Og derfor ikke virka lenger.
Og maskinen juksa kanskje noen ganger, med femmerne.
(Eller at femmerne gikk rett igjennom maskinen.
Og at man derfor ikke fikk kjøpt brus).
Og man måtte også, hele tida, passe på, at man hadde femkroninger, i lommeboka.
(For å si det sånn).
Når man handla lunsjen sin, osv.
Så man måtte altså hefte sine kasserer-kollegaer litt, om dette.
(Må man vel si).
For det var ikke sånn, at det stod en veksleautomat, ved siden av beger-brusmaskinen, (til John Ellingsen), liksom.
(For å si det sånn).
Og det var heller ikke sånn at det var kobla en kort-automat til den beger-brusmaskinen.
Det var faktisk sånn, at kun ‘partall-kasser’, (på OBS Triaden), hadde kortautomat.
(Av en eller annen grunn).
Og på CC Storkjøp, (hvor jeg jobba, et drøyt år før jeg begynte på OBS Triaden).
Så hadde vi ikke kortautomater.
(Der gikk det bare i sjekker og kontanter, husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Her er mer om dette:
https://cocacolaclub.no/om-coca-cola/coca-cola-i-norge/
PS 3.
Den spiserom-brusmaskinen til John Ellingsen/OBS Triaden, var noe lignende av dette, (bare at man måtte legge på en femkroning, for å få den til å virke, (noe den ofte ikke gjorde likevel)):
