Måned: juni 2018

I dag har jeg flytta fra Rønningen vandrerhjem.

Og så har jeg flytta inn på et nytt hotell.

Og nå nettopp, så skulle jeg ut, for å handle mat, osv.

Og da jeg skulle ut av hotellrommet.

Så kom jeg ikke ut døra.

En middelaldrende/eldre kineser, (som var i lag med kona, var det vel antagelig), hadde satt sin bagasje, (blant annet en koffert), rett utafor døra, til mitt hotellrom.

Så jeg fikk bare åpna døra på gløtt.

Og det var en ting.

Men kineseren bare stod å så på, at jeg ikke kom ut døra.

Han gjorde ikke antydning til å flytte kofferten.

Så det er noe av det mest uhøflige, som jeg noengang har opplevd, (må jeg si).

Og jeg måtte faktisk si ‘ching-chang’ mange ganger, for at kineseren skulle gidde, å flytte bagasjen sin.

Er det mulig.

De har tydeligvis veldig mangel, på oppdragelse, i Kina, (må man vel si).

Det kan vel ikke gå an, (at folk oppfører seg sånn).

Så dette var antagelig noe gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Med hilsen

Erik Ribsskog

PS.

I den butikken, som jeg handla i.

Så var det en neger i kassa, som stod istedet for å sitte.

Men jeg hadde en vare til, på handlelappen.

Så jeg gikk en runde til.

Og da jeg kom tilbake igjen, til kassa, så satt faktisk negeren i kassa.

Så det er mulig, at det er sånn som noen sier, at det er bra for kroppen, å variere arbeidsstilling.

Men dette var jo sånn som hippiene var opptatt av, på 60/70-tallet, (med fotformsko, osv.).

Så dette med at folk står i kassa, er muligens, noe slags ‘hippie-revival-fenomen’, da.

(Noe sånt).

Men de fleste kassene er ikke laget, for å stå i.

Så dette blir som noe gæernt som ikke er riktig, (vil jeg si).

Og sjansen for feilslag osv., er nok en del høyere, når man bruker kassa, på feil måte.

(For å si det sånn).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

På vei fra hotell A til hotell B.

Så dro jeg innom blant annet Nasjonalbiblioteket.

(Etter å ha hivd mitt ‘flyttelass’, (må man vel kalle det), inn i en oppbevaringsboks).

Og da jeg skulle bruke en PC der, (i første etasje).

Så hang det tre folk, (som muligens var ledere på Nasjonalbiblioteket), utafor den ‘forsker-salen’, (eller hva man skal kalle det), hvor de har microfilm og surfe-PC-er, osv.

(Tidligere hadde microfilm sitt eget rom, i andre etasje.

Men han Aslak Sira Myhre har brukt mye tid/penger på å bygge om der).

Han ene, (en litt eldre kar), sa at han hadde vaska et rom.

(Noe sånt).

Og en kar som så litt pedo ut, (Aslak Sira Myhre?), stod også der.

Og tre av fire PC-er var opptatt.

Og jeg tok den fjerde.

Så gikk det X antall minutter.

Og ei dame som satt ved en av de tre nevnte PC-ene henta en ansatt, i resepsjonen.

Og han sa, at de hadde sagt fra til IT-folkene mange ganger.

Men de hadde ikke fiksa PC-en.

(Noe sånt).

Så IT-folkene til Nasjonalbiblioteket er tydeligvis idioter.

(Noe sånt).

Her burde noen ta sin hatt og gå, (mener jeg).

(Hvis de har ansatt masse idioter).

Dette var også teatralsk, (vil jeg si).

Det var som at hu ‘feil med PC-dama’ venta på meg.

For jeg har jo gått datalinja og NHI, osv.

Så jeg har nesten vokst opp på datasaler, (må man vel si).

Og jeg la ikke merke til, at noe var galt, på hu ‘feil med PC-dama’, da jeg gikk inn der.

Og det var ikke sånn at hu gikk inn der, rett før meg, heller.

Så hu satt og venta på meg, (må jeg nesten si).

For å liksom skvise meg.

(Eller noe i den duren).

For da skulle jeg liksom ha sagt, at hu fikk min PC, da.

(Kunne det virke som).

Men jeg har vært mye i datasaler osv., og også brukt PC mye på biblioteker i England.

Så det virka ikke naturlig, for meg, å si noe sånt.

Men her var det muligens at man prøvde å stigmatisere meg, (vil jeg si).

Og noen burde ta sin hatt og gå der, hvis disse IT-folkene, (til Nasjonalbiblioteket), er så idioter.

Så her burde de heller få inn noen nye, (som direktører), enn han ‘kommunist-mafia-fyren’, (tørr jeg nesten å kalle han), Aslak Sira Myhre.

(Som også har startet, en ‘surre-bar’ der.

Sånn at ingen lenger liksom kan si, om det er åpent eller stengt der, (på Nasjonalbiblioteket).

For å si det sånn).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

De hadde også slått av lyset, på kopirommet, (hvor printeren står).

Og det virka som noe slurv, (må man vel si).

Og ødelagte sparepærer, ligger og flyter der.

(På en benk, som står langs veggen, i gangen, som går fra kopirommet til surfe-PC-ene).

Ihvertfall så var det sånn, forrige gang jeg var der, (og gangen før det igjen), mener jeg å huske.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

På Nav Sandvika, så var det gateteater-bonanza, (må man vel si).

En hvit kar med tatoveringer og krykker, (som virka litt sånn ‘Ole-bole’, liksom).

Han stod ved kopimaskinen.

Og jeg lurte på om han var uro-politi, (husker jeg).

Og etter han, så var det en ‘pakkis-gjeng’, som brukte kopimaskinen.

Og så en slags russer.

Og russeren la ikke ned lokket, på kopimaskinen.

(Etter at han var ferdig).

Det var tydeligvis for fysisk anstrengende for han.

Og det var også sånn, at han russeren, (eller om han egentlig var araber), plutselig tok en ‘nærgåenhet-sving’, innom der jeg stod, (ved kopimaskinen).

Etter at han først hadde gått bort fra kopimaskinen.

(For å si det sånn).

Så det var rimelig ekkelt, på Nav.

(Må jeg si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Her er mer om dette:

PS 6.

For noen uker/måneder siden.

Så hadde Bærum kommune bolig-kontor, der hvor den hvite døra, på bildet ovenfor er.

(Og i 2015 så hadde de vel kontor, i under-etasjen, hos Nav).

Men for cirka to uker siden.

Så flytta boligkontoret til Rådhustorget 5.

(Var det vel).

Og Nav-dama sa til meg, (da hu ringte, tidligere denne uka), at jeg burde ringe Bærum kommune.

Angående min søknad om kommunal bolig.

Og så ga hu meg et telefonnummer.

Men siden at Larvik forliksråd ødela min kredittverdighet/kredittfil, bak min rygg, mens jeg bodde, i England, den første perioden, (fra 2004 til 2014).

Så får jeg ikke mobil-abonnement.

Kun kontantkort, kan jeg da bruke.

Og derfor er det ikke noe særlig fristende, å ringe.

For noen nummer koster jo flesk å ringe, også.

Så ‘plutselig’, så har man null kroner, i ringe-saldo.

Og det skjer gjerne midt i en samtale.

Sånn at man fremstår som helt ‘dust’, liksom.

Og det er også enklere å kommunisere, ansikt til ansikt, (vil jeg si).

Og da blir man gjerne mer ordentlig behandlet.

I vår moderne verden, så begynner folk gjerne, å kveme, hvis man ringer fra mobil.

Og så sier de, at det er dårlig linje, osv.

(Hvis det er noen de ikke liker, som ringer.

For eksempel).

Så derfor gikk jeg heller, til boligkontoret, (istedet for å ringe), etter å ha vært på Nav.

Og i rådhuset der, (som Google Maps vel ‘markerte’ på, da jeg tasta inn adressen, som jeg fant på Gule sider vel, etter å ha tasta inn telefonnummeret), så het dørene ‘A’, ‘B’ og ‘C’.

Og jeg fant ikke ‘A’ med en gang.

Muligens fordi at det stod et par, og kvema, (eller hva man skal si), på fortauet.

Men da jeg fant ‘A’.

Så sa de i resepsjonen der, at boligkontoret holdt til, over gata.

(I et slags ekstra-bygg.

Som fremstod litt som ei rønne.

Ved siden av det flotte/hvite/høye rådhus-bygget.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Jeg er ikke fra Bærum.

Så jeg hadde nesten nok med å finne ‘rønna’.

(Etter å ha vært i ‘sjølveste’ rådhuset der).

Så jeg glemte først, at ‘A-resepsjons-dama’, hadde sagt, at boligkontoret lå i andre etasje.

For jeg måtte jo først finne bygget.

Og så gjorde jeg vel som vanlig, når jeg så etter et kontor, (i et bygg)

Nemlig at jeg så på skilt-tavlen osv., (i første etasje), for å finne kontoret.

Men på skilt-tavlen.

Så stod det ikke noe, om noe boligkontor.

Så det var dårlig/lugubert, (må jeg si).

Og de hadde også brukt teip og papir, (istedet for å ha et ordentlig skilt), for et annet kontor der.

(For noen måneder/år tilbake, muligens.

Hadde de laget denne harry løsningen.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Her er mer om dette:

PS 9.

Det stod heller ikke noe skilt, på døra, til kontoret.

Så det ble sånn, at jeg liksom måtte prøve meg fram der.

Noe som ikke var så lett.

For før man kom fram til resepsjonen, i andre etasje der.

Så var det sånn, at to ‘gubber’, (i skjorter vel), dreiv og svirra, fram og tilbake der, (ved noen slags ‘vente-bord’, eller hva skal kalle det).

Dette var to gubber, som jobba der, (virka det som).

For etter at de hadde ‘gubba’ fram og tilbake der.

Så trakk de seg tilbake, til kontorene sine, (innerst i lokalet der), virka det som.

Etter å ha spist iskrem, (var det vel, at hu ene resepsjonsdama sa).

Jeg var der, cirka 14.35.

Og offentlige kontorer stenger vel ofte klokka 15.

Så det er mulig, at disse var leie, og ville hjem.

Så det var en slags fredagskveld-stemning der, (vil jeg si).

(Siden at de mer eller mindre hadde tatt helga, liksom.

For å si det sånn).

Og det var sånn, at de som jobba der, virka misfornøyde, med at noen dukka opp der, etter at de hadde ‘nesten-stengt’.

(Eller hva man skal si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 10.

Det satt to resepsjonsdamer der.

Og de to ‘svirre-gubbene’ gjorde at det var kaos der, (vil jeg si).

Men det var muligens sånn, at hu ene resepsjonsdama, ba meg snakke med hu andre.

(Noe sånt).

Og jeg forklarte hva jeg gjorde der.

Og da ble jeg bare bryskt avvist.

Så hu resepsjonsdama var ikke god, (vil jeg si).

Jeg er ikke vant til å bli behandla på den måten.

Jeg måtte forklare igjen, og gjøre et poeng av, at Nav-dama hadde bedt meg kontakte de.

Og da ringte hu.

Og så var det opptatt.

Og så ringte hu igjen.

Og det var opptatt.

Og så ringte hu igjen.

Og Nav-dama hadde visst fått et brev, som jeg ikke hadde fått.

Og resepsjondama hadde ikke noe brev til meg.

(Eller på PC-en).

Og hu ringte om dette, og kunne ikke svare noe klart.

Hu skulle sende meg et brev, sa hu.

(Etter å ha fått fødselsdatoen og navnet mitt).

Men jeg har jo ikke noe fast adresse.

Så det var jo som det mest idiotiske i verden liksom, (må jeg si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 11.

Resepsjonsdama ba meg så om telefonnummeret mitt.

Og hu la om til trønder-dialekt.

Og jeg ble da litt provosert.

(For trønderne tulla så mye med meg, da jeg bodde i Trondheim, fra februar til april).

Så jeg klagde, på at det ikke var skilta der, (hverken nede eller på døra).

Nei, de hadde bytta dørene, (sa/løy hu).

(Noe sånt).

Og de hadde nettopp flytta dit.

Noe som jo er idiotisk å si.

For de kan vel ikke flytte inn i et bygg, uten å først skilte det for publikum.

(Og det var jo to uker siden at de flytta inn der og.

Og det var jo ikke skilta på tavla nede heller).

Det er jo så dumt/skandaløst, at det ikke går an.

Hu sa da beklager.

(Etter at jeg hadde bedt henne om å beklage).

Og ei bergenser-dame, (som sa at hu het Gro, og som hadde ‘gjemt seg’, som en slags Gollum nesten, i bakgrunnen der), begynte så å skrike til meg.

Jeg måtte ikke komme der og ‘bruke meg’ på de.

(Noe sånt).

Jeg syntes at den dialekten hennes var så latterlig/’sytete’/komisk.

At jeg bare jatta med henne.

Og hu mente at jeg måtte jekke meg ned, osv.

Det sa jeg meg enig i.

(For jeg orka ikke å krangle mer med de).

Men i det boligkontoret, (til Bærum kommune), på Nav.

(Hvor de hadde, ei ‘fleskete hespetre-dame’).

Så var det bare en ansatt.

Men her hadde de minst 5-6 ansatte, (virka det som).

Og uten noe skilting.

Så man kan jo begynne å lure på, hva som foregår, (vil jeg si).

(Noe sånt).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 12.

Grunnen til at jeg ble provosert, av hu trønder-dama, (som sa at hu het Marte, da hu prata på telefonen der).

Det var forresten på grunn av.

At hu ikke ville si navnet, på den saksbehandleren, som hu hadda prata med, (på telefonen), om meg/min sak.

(Mens jeg stod der).

Det mener jeg, at de ikke kan holde hemmelig.

Det skal vel være åpenhet i samfunnet, osv.

Og sånn hemmelighetskremmeri, når det gjelder saksbehandlere/byråkrater.

Jeg er ikke vant til å bli behandla, på en så dårlig måte, (må jeg si).

Så dette var uhøflig oppførsel mot meg.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 13.

Da jeg søkte på Google Maps, om Rådhustorget 5, (i Sandvika).

Så bodde jeg på Rønningen vandrerhjem.

Hvor blant annet wifi-en ikke virka.

Så jeg måtte bruke Telenor kontantkort, for å surfe.

Og det går veldig tregt.

Så det kan være, at jeg har blingsa, på Google Maps.

(Og blanda rådhuset og den nevnte ‘rønna’.

For å si det sånn).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 14.

Hvis jeg hadde behandla en kunde, sånn som hu Gro behandla meg.

(Da jeg jobba i butikk.

Noe jeg gjorde i femten år cirka, fra 1988 til 2004).

Så ville jeg nok fått sparken, (vil jeg si).

For Nav-klienter osv. skal behandles som kunder nå, (gjorde britene et poeng av, i en ‘tulle-rettsak’ mot meg der, for noen år tilbake).

Men man kan ikke ‘strekke’ kunder, på den måten, som hu Gro gjorde.

(Og hu avbrøt/blanda seg også.

Eller ihvertfall så trakasserte hu meg.

For jeg var egentlig ferdig der, og på vei ut.

Men hu Gro var i bakgrunnen der da, og venta til akkurat riktig sekund liksom, for å blande seg/kaste seg over meg.

Noe sånt).

For kunden har alltid rett, (heter det seg).

Jeg husker fra da jeg jobba, på Matland/OBS Triaden.

(Hvor jeg jobba fra 1990 til 1992).

Da fortalte noen kvinnelige kollegaer, (var det vel), om ei kassadame, som hadde fått sparken.

(Dette var noe som hendte før jeg begynte der).

Hu hadde klappa til en kunde.

Og så sa hu, (på nordlandsk vel), at: ‘Han pusta meg i nakken’, (om han kunden).

(Noe sånt).

Men hu fikk sparken.

Så kundebehandlere må tåle å ta imot klager, fra publikum.

(Uten å begynne å ‘lynsje’ dem, liksom).

Men det er visst veldig stor forskjell, på næringslivet og offentlig sektor.

De i offentlig sektor, er vant med, å hersje med borgerne/kundene, (kan det virke som).

Og disse, (som hu Gro), ville nok fått sparken, ganske raskt, i næringslivet.

(Hvis jeg skulle tippe).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 15.

Her er mer om dette:

PS.

Her er mer om dette:

PS 4.

Sånn så det ut, da OBS Triaden åpna, (fra Romerikes Blad 20. november 1990):

https://strommensparebank.no/omoss/ansatte

På mandag flyttet jeg fra Thon Hotel Linne, (i Groruddalen).

Jeg dro til et annet hotell, (som var litt billigere).

Og der kvema ei resepsjons-dame til den store gullmedaljen, når det gjaldt prisen.

Enda jeg hadde en kvittering, hvor det stod.

Men jeg måtte ta ut Visa-kortet to ganger.

For beløpet ble slått inn for høyt, (med flere hundrelapper), to ganger på rad.

Og hu resepsjons-dama begynte også å spørre en ‘random’ gjest, om råd, (kunne det virke som).

(Noe sånt).

Så dette var bånn i bøtta, (og antagelig noe gateteater).

(Hvis jeg skulle tippe).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Det var også sånn, at det var omtrent umulig, å kjøre trille-kofferten, inn i resepsjonen.

For hotellet hadde satt blomsterpotter, på hver sin side, at ‘trille-delen’, av trappa.

(Som en slags ‘promille-test’.

Eller noe i den duren).

Og hu resepsjons-dama, ‘gjemte’ seg også, ved et skrivebord, som var, rett innenfor døra.

Og så ‘hoppa’ hu bort, til et annet skrivebord, (noen meter unna), når hu skulle booke meg inn, da.

Så det virka rimelig åndssvakt, (må jeg nesten si).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

På Thon Hotel Linne, så hadde de ‘russiske’ vochere.

De hadde new age ‘ikke forstyrr-skilt’.

Disse var grønne og ikke røde.

(Og dette skiltet lå på senga.

Og hang ikke sammen med de konvensjonelle skiltene.

Og brorparten av rommene, i niende etasje, brukte dette nye skiltet.

La jeg merke til.

Og ingen brukte det konvensjonelle ‘ikke forstyrr-skiltet’.

Virka det som for meg).

Og hvis man brukte dette skiltet, (det vil si at man hang det på utsiden av døra), så fikk man et gavekort, på 50 kroner, (per døgn).

Men det gavekortet kunne man kun bruke i baren/restauranten, (viste det seg etterhvert).

(Og ikke for å betale for ting man tok fra minibaren.

For eksempel).

Og ikke nok med det.

Men man måtte bruke dette gavekortet, den samme dagen, som man mottok det.

(Datoen ble skrevet på, med kulepenn).

Så det ble jo som noe slags ‘hilse/oppmøte-plikt’, i baren/restauranten, (vil jeg si).

(Noe sånt).

Og jeg skjønner hvorfor nordmenn har måttet ‘finne opp’ nyordet klein.

Og det er for å beskrive ting som gavekortet til Thon Hotel Linne.

(Kan det virke som).

For det er de kleineste vocherne jeg har sett, (etter å ha bodd 10-11 år i England osv.), må jeg si.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Det manglet også prisliste for minibaren, på rommet.

Og bakenfor resepsjonen, så hadde Thon-hotellet en maskin.

Og den var for ekspress-utsjekking, blant annet.

(Mange hoteller, har bare en kasse, hvor man legger nøkkelen, for å ekspress-utsjekke).

Og da jeg skulle prøve denne maskinen, (på mandag morgen, da jeg sjekket ut).

Så stod det bare noe om å scanne en sånn ‘nymoderne’ strek-kode, som er ‘for mobiler’.

Og det stod ikke noe om å sjekke ut.

Så jeg klagde til ei blondine i resepsjonen.

Men hu var på opplæring sa hu.

Og jeg måtte vente til ei annen Thon-blondine var ferdig med å skravle i telefonen.

Og så sa hu at den maskinen var for å sjekke inn.

Men det stod også på den, (på engelsk), at den var for å sjekke ut.

Så det var bånn i bøtta, (vil jeg si).

Og da jeg jobba i Rimi, så fikk de som var på opplæring, et navnskilt, hvor det stod, at man var på opplæring.

(Noen ganger står det på de skiltene: ‘Jeg er på opplæring, spør meg likevel’.

Så disse navnskiltene finnes også i ‘morsomme’ utgaver’).

Men sånne navnskilt har visst ikke Thon hørt om, (kan det virke som).

(Noe sånt).

Og det var også tomt for flytende håndsåpe der, (i dispenseren), da jeg flytta inn på hotellrommet.

Så jeg måtte kjøpe billig håndsåpe, på Rema.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Det manglet også lyspærer, i taket, på badet.

Og det kunne godt ha vært en musikkvideo-kanal, blant TV-kanalene.

(Må jeg si).

Og kanskje en film-kanal.

Men så ikke.

Og døra til badet knirka fælt.

(Noe badedøra hos Holtekilen vandrerhjem også gjorde).

Så det er visst ikke bare Statoil som vil slutte med olje, for tida.

(For å fleipe litt.

Men likevel).

Og det var også byggestøy, på hotellet.

Og staten/kommunen bidro, ved at de hadde fjernet, en del meter asfalt, mellom hotellet og t-banestasjonen.

(For å si det sånn).

For de skulle fjerne noen høyspent-ledninger, (var det vel), stod det, på et skilt.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Det var også sånn, at vasken, (på badet), var for grunn, (til å vaske hendene på vanlig måte), vil jeg si.

Og doen var ‘genial’, på den måten, at man måtte legge ned dolokkene, for å kunne ‘dra i snora’, (som egentlig var to knapper, på veggen).

Så det ble litt uhygienisk, (vil jeg nesten si).

Siden at man da ‘hele tida’ måtte ta på dolokkene.

(Noe man vanligvis ikke behøver å gjøre.

Vil jeg si).

Og noe slags kart over hotellet.

(Hvor det stod forklart, hvor treningsrommet var.

For eksempel).

Det så jeg ikke, før jeg skulle sjekke ut.

(For jeg begynte å bla i en brosjyre, som stod i et display, i resepsjonen.

Mens jeg venta på at hu nevnte blondina, skulle bli ferdig, med å prate i telefonen.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

I dag, (tirsdag kveld), så fant jeg en Prix-butikk, på vei til bussen/trikken.

Og jeg hadde skrevet opp Telenor-kontantkort, på handlelista.

For på noen hotell, så er det ‘russisk’ wifi.

(For eksempel så virker Anker Apartment sin wifi, kun opp til fjerde etasje, var det vel.

Og Scandic sin wifi, må man registrere seg, (med navn, telefonnummer og e-post vel), for å bruke.

Noe sånt).

Og her var wifi-passordet feil.

(Fikk jeg beskjed om.

Da jeg prøvde å koble meg til internett.

På mandag ettermiddag/kveld).

Så derfor bruker jeg smart-telefonen min, til å surfe med.

Og den kjøpte jeg nytt kontant-kort til, (fra Telenor), mens jeg bodde på Scandic.

(Hvor jeg bodde fra 16. til 18. mai).

Men det kontantkortet, ble plutselig ‘dødt’.

Og det vet jeg ikke hva skyldes.

Men de koster bare 49 kroner.

Og så få man ringetid for 50 kroner.

Og Telenor har maks-pris på internett.

Så 50 kroner ringetid, varer i fem dager, da.

(For det er maks ti kroner per dag).

Men ‘plutselig’ var kontantkortet, (til smart-telefonen), helt dødt, (virka det som).

Så jeg måtte åpne Nokia-mobilen, (på mandag), og pirke ut sim-kortet, og sette det i smart-telefonen.

(For Nokia-telefonen er veldig gammeldags.

Så den kan man ikke bruke for å surfe på nettet, da).

Og så venter jeg telefon, fra Nav-dama, seinere denne uka.

Så jeg vil gjerne ha ‘mobil-sim-kortet’ over i Nokia-telefonen igjen.

(For jeg bruker den til å ringe med, da.

Og hvis jeg skal passe smart-telefonen, ‘halve uka’.

Så kan jeg vel ikke bruke smart-telefonen som modem, muligens.

Jeg er ikke vant til å gjøre det, ihvertfall.

Jeg synes den Nokia-telefonen er enklest å bruke, som telefon.

Jeg er mest vant til å bruke den, ihvertfall.

Smart-telefonen har ikke noe ‘mikrofon-hull’, ser det ut som.

Men det har Nokia-telefonen, da.

For å si det sånn).

Og jeg la Telenor kontantkortet på kassabåndet, sammen med de andre varene.

Og kassadama, (som minna om Aziza fra Rimi Kalbakken).

Hu la kontantkortet, ved siden av en slags ‘cash-guard’, (langt inne i kassa), kan det vel kanskje ha vært.

Og så slo hu inn varene.

Og jeg ba om kvittering.

Og så ga hu meg kvitteringa.

Og så stirra hu på kontant-kort-pakken.

For den har et hull, som man kan se mobil-nummeret i.

Og så ga hu meg kontant-kortet.

Og jeg spurte om det var noe galt med det.

Siden at hu ikke hadde lagt det, på ‘egg-plassen’, (i båsen sammen med de andre varene).

Nei, hu ville gi meg kvitteringen og kontantkortet sammen, sa hu.

(Noe vi lærte, på Matland/OBS Triaden, at var feil.

Man skulle ikke gi pengene og kvitteringen samtidig, ihvertfall.

I tilfelle kunden da forla kvitteringen i lommeboka, (bak noen sedler osv.), var det vel.

Noe sånt).

Jeg sa også, at det var rart, at hu brukte en plass bak henne i kassa, til å ‘mellom-lagre’ kontantkortet på.

Det virka som om hu gjorde det for å kveme, (eller spille gateteater), vil jeg si.

Og jeg spurte også, om hvorfor hu så på/pugga, det nye mobilnummeret mitt.

Om det var fordi at hu ville ringe meg, fordi hu ville bli bedt ut på kino.

(Dette var ei mellom-amerikansk/pakistansk dame, som var ganske stor/feit.

Og hu var heller ikke så særlig pen, vil jeg si.

Og hu var også helt humørløs, virka det som).

Hu lo ikke engang av dette.

Så hu prøvde ikke å roe det ned, (vil jeg si).

Men det var noen norske kunder der.

Så jeg sa noe mer, for å prøve å forklare denne ‘jihadist-spioneringa’ for de andre kundene.

Så jeg sa, at jeg hadde hatt en lærer en gang, (Arne Karlsen), som hadde sagt, at jeg hadde ‘fyrstikk-øyne’.

Men at han var drammenser.

Og at man kanskje ikke prata om fyrstikk-øyne i Oslo.

(Noe sånt).

Og dette var forresten ei kassadame, som stod i kassa, istedet for å sitte.

(Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Her er mer om dette:

PS 8.

Enda mer om dette:

PS.

Her er mer om dette:

PS 3.

Det var jo sånn.

At det lå en stor hage, (som var inngjerdet), utafor lærerboligen, på Berger, (på 50/60-tallet).

Og min far og de bodde i andre etasje, i denne boligen.

Og lærerparet og deres datter Ingeliv, bodde i første etasje.

Men det var nok bare Ingeliv, som fikk lov til, å leke, i den hagen, (hvis jeg skulle tippe).

For eller hadde hu nok antagelig, vært raskere til å løpe.

(Hvis hu var vant til, å ha min far, og hans brødre, løpende etter seg.

For å si det sånn).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog