I går så dro jeg til Skattekontoret i Sandvika, for å melde adresseforandring.
(Eller, man må ha time-avtale, for å gjøre dette, i ‘våre dager’.
Så jeg skulle på ‘adresseforandring-møte’, da.
For å si det sånn).
Jeg skulle også innom Nav Sandvika, med noen Ikea-kvitteringer, osv.
Og på veien dro jeg innom Deichman Majorstua, for å kopiere kvitteringer.
Det var en utfordring å komme seg inn på biblioteket.
Det gikk greit å gå fram til resepsjonen.
Men der stod det, ei middelaldrende/eldre dame, (som var kraftig), som svirra rundt, (som en robot), midt i gangen, som ledet forbi resepsjonen.
Så jeg måtte bare stoppe opp, og vente på, at ‘spetakkelet’ skulle bli ferdig.
Og jeg lurte på, om jeg ville bli nødt til, å ta, en slags fotballtakling, på gamla, (for å komme meg forbi henne), hvis hu ikke slutta, å spille åndsfraværende.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Jeg har handla mye, (eller ihvertfall ved flere anledninger), til leiligheten, (og jeg trengte også kopi av passet, som vedlegg til adresseforandring-skjemaet).
Så det ble fjorten kopier.
(Og kopiene, (bortsett fra den første vel), kom på feil side av arket.
Mener jeg vagt, å huske.
Så det er mulig at noen har programmert kopi-maskinen til å bli ‘rabiat’, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Da jeg skulle betale.
Så stod det, en ung mann, med Kevin Keegan-frisyre, bak disken.
Og jeg sa at jeg hadde tatt fjorten kopier.
Og da sa ‘Kevin Keegan’ noe med ‘tredve’.
Jeg ga han en tohundrelapp.
Men da måtte jeg betale med kort.
For de hadde ikke vekslepenger sa ‘Kevin Keegan’.
Og jeg måtte også regne for han, og forklare at fjorten kopier ganger to kroner, ble 28 kroner.
(Og ikke noe med 30).
Og de spurte ikke om jeg ville ha kvitteringen.
Så dette virka veldig uprofesjonelt fra Deichman.
Enten så aksepterer de vel kontanter, eller så gjør de vel ikke det.
Kanskje de burde hatt en sånn kopimaskin, som Arbeidsformidlingen Schous plass hadde, i 1993.
Den kostet det en krone, (eller noe sånt), å ta kopi på.
Og da måtte man legge på mynter, på maskinen, (husker jeg).
Og da fikk man ikke ‘rabiate scanne-kopier’ heller.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Med ‘Kevin Keegan-frisyre’.
Så mener jeg Kevin Keegan som fotballspiller liksom, (og ikke som ‘manager’ osv.).
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
På Skattekontoret, (i Sandvika), så var det, som en barnehage, (må jeg si).
Det var to kvinnfolk med barnevogner der.
Og den ene ungen sa ‘mamma’ hele tida, til sin fargede/asiatiske mor.
Og denne ‘ekvipasjen’ stod rett under kø-nummer-skiltene, (som var over ‘plassene’, som de kalte det), som man måtte følge med på.
Selve ‘hoved-kø-nummer-tavla’, var ikke synlig, fra sitte/vente-plassene.
Så ungen ble muligens redd.
Siden at de voksne måtte se like ved/over ungen, for å skjønne når det var ens kønummer sin tur.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det var også en gruppe, på cirka fem vietnamesere der.
Og de skjønte ingenting.
(Av det innviklede kø/timeavtale-systemet).
Og det var ingen ansatte, som informerte de som var forvirret.
Så de svirret rundt der, og maste på de ‘innfødte’ borgerne.
Og de snek også, når det ikke var deres tur.
(Kunne det virke som).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Da det ble min tur.
Så ville de ikke ta imot skjemaet mitt, (som stod i en perm jeg fikk, fra kommunen, da jeg signerte leiekontrakten).
For jeg hadde ‘utvandret’ sa de.
Så jeg måtte fylle ut et annet skjema.
Jeg forklarte at det utvandrings-skjemaet, var noe, som noen hadde fylt ut, i mitt navn.
(Noe jeg også har forklart Skatteetaten om mange ganger tidligere).
Men det ble bare ignorert.
(Må jeg si).
Og jeg spurte om jeg da måtte laste ned det andre skjemaet, fra deres nettsider.
Men jeg ble da gitt et nytt skjema, (som jeg fylte ut, ved en skranke, ved ‘hoved-kø-nummer-tavla’).
Og så leverte jeg det skjemaet, etter 5-10 minutter.
Og så forsvant ‘plass 3-karen’.
Og ‘plass 2-dama’ brukte en kopimaskin, som stod bak plassene.
Men han ‘plass 3-karen’ var inne på et ‘bak-kontor’.
Og dreiv med et eller annet.
Men etter 5-10 minutter så dukket han opp igjen.
Og jeg spurte om jeg fikk noe skriv i posten, (angående dette møtet, eller hva man skal kalle det).
Og det ville ta 3-5 uker, sa ‘plass 3-karen/gubben’.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
På Rema Parkveien.
Så var det utsolgt for Prima kneip.
Og brødkutter-maskinen var i ustand.
(Det lyste gult, (blant annet), på den maskinen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
På Kiwi Hegdehaugsveien.
Så tok jeg en handlevogn.
Og jeg la bagen min oppi, (sammen med Rema-varene).
Og så skulle jeg ta en billig frossenpizza.
Og da gikk jeg litt forbi pizza-ene, (muligens fordi at jeg så på handlelista mi).
Og så lot jeg handlevogna stå, (noen få meter unna pizza-ene).
Og så henta jeg en pizza.
Og akkurat da, så dukka det opp, to unge brunetter.
Og de spilte åndsfraværende, (vil jeg si).
(Mens de så på noe pasta eller sauser, eller noe).
Så jeg fikk ikke kommet bort, til handlevogna mi igjen.
De bare stod der, og lot som, at de ikke så meg.
(Så de sperra veien for meg, da.
Må man vel si).
Men ei Kiwi-dame dukka opp.
Og da skjerpa de seg litt, (må man vel muligens si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Da jeg skulle ut av butikken.
Så var det mye rot, med tomme handlevogner osv., i gangen langs kassene.
Så jeg tok med varene bort til handlevognene.
Og pakket varene der.
(For at det ikke skulle bli så stressende/folksomt, da.
Og sånn gjør folk det, på Aldi.
At de pakker varene ved en hylle, istedet for i kassa.
Så jeg er litt vant med det, da.
For å si det sånn).
Og da gikk det en farget mann, sammen med en jente, (som satt i barnevogn vel), inn i butikken.
Og jenta sang da: ‘Ja vi elsker dette landet’.
Og den fargede mannen sa: ‘Du er duktig’, (på ‘svorsk’, virka det som).
(Noe sånt).
Så det virka som noe gateteater, (vil jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
På Majorstua t-bane-stasjon.
Så stod det, ei kraftig dame med mørkt hår, som var middelaldrende.
Hu var utagerende.
Og hu kasta en innpakket iskrem-pinne, (var det vel muligens), opp i lufta, hele tida.
Og hu satt også på t-banen.
Og hu gikk av på samme stasjon som meg.
Så hu spilte muligens gate-teater, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Han ‘plass 3-gubben’.
Han spurte meg også, flere ganger, om: ‘Arbeidskontrakt’.
Men jeg er jo norsk statsborger, og født og oppvokst i Norge.
Så at man må ha arbeidskontrakt, for å flytte tilbake, til Norge.
Det er ikke åpenbart, for meg.
(For å si det sånn).
Så her var det noe masing, fra Skattekontoret, (vil jeg si).
De hadde også et mye trangere lokale nå, enn da de holdt til nærmere jernbanestasjonen.
(Hvor de holdt til, i 2015, da jeg besøkte de sist.
I forbindelse med at jeg flytta inn på Narverud).
Så det ble som en klam/ekkel opplevelse, å besøke de, (må jeg si).
Så her har myndighetene/staten gjort noe som fungerte greit, til noe ‘dritt’, (må jeg nesten si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.