Nå har jeg mottatt kvittering om tilbakeflytting fra Storbritannia, (selv om utvandring-skjemaet var en forfalskning)

PS.

Det står at min far er min nærmeste slektning, men han har jeg en omsorgssvikt-sak mot:

http://johncons.angelfire.com/omsorgssviktsak.html

PS 2.

Det fremgår heller ikke, av oversikten øverst i bloggposten.

At jeg fikk meg, mitt eget familienummer, i 1990.

(Jeg ville ha det.

For jeg var ikke sikker på, at jeg fikk post, som ble sendt, til Haldis/min far, osv.

For å si det sånn.

Det var ihvertfall grunnen jeg da oppga, til Folkeregisteret).

Så det er mulig, at Folkeregisteret, har gått bort fra famillienummer igjen, (i årene etter 1990).

(Som del av en slags klam ‘islamifisering’ hos dem.

For å si det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Med hilsen

Erik Ribsskog

PS 3.

Det var også sånn, at den kvitteringen ovenfor.

Det var noe jeg fikk, per ‘russisk’ e-post.

Jeg skulle egentlig få et brev i postkassa om dette, (sa Skattekontoret, da jeg var der).

Men istedet så fikk jeg noe, i en e-post-kasse, som man må bruke bank ID, for å logge inn på.

Og jeg fikk en varsel om dette, til min ‘vanlige’ e-post-adresse.

Og i den ‘russiske’ e-post-kassen.

Så var det sånn, at man skal trykke, for å sende kvittering, for at man har fått kvittering.

Så det blir jo som noe kjempe-russisk, liksom.

(Må man vel si).

Det ble rimelig klamt, (må jeg si).

Og er det greit i forhold til personvernet, at staten skal vite ens mobilnummer og e-post-adresse.

(Og lagre dette, i et sentralt register).

Det er ikke jeg overbevist om.

Dette blir som noe fra romanen ‘1984’, (må man vel si).

Sånt burde vært på en ‘need to know-basis’.

(For det har med personvernet å gjøre.

For å si det sånn).

Så her burde man heller fått dette i posten, (på en hverdag).

Istedet for å få e-post, (på en fridag).

(For å si det sånn).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.