Måned: september 2018
-
Mer om min klasseforstander, (fra Svelvik ungdomsskole), Jan Aakvåg
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Man kan se, at Jan Aakvåg, var en realfag-student.
(På universitetet).
Og det er sånn jeg husker Jan Aakvåg.
En litt sliten kar, som ikke trivdes så godt, i sin rolle, som lærer/klasseforstander.
Hvis Aakvåg hadde gått lærerhøyskolen, så hadde han kanskje mestret bedre, sin rolle, som lærer/klasseforstander.
For det skortet vel muligens litt, på pedagogikken, (og menneskekunnskapen), sitt felt.
(Noe sånt).
Så det var litt, som den kjente situasjonen, da BBC, (var det vel), intervjuet, en vilkårlig neger, om et eller annet.
Her er det noen, som bare har hevet, en person, inn i et klasserom.
(Kan det virke som).
Og det er kanskje en ting.
Men å gjøre vedkommende til klasseforstander, for en Berger-klasse, (et sted som ligger nesten en mil unna Aakvåg sitt Ebbestad).
Det er kanskje, litt rart, (må man vel si).
Så rektor Kjølås hadde kanskje ikke så mange lærere, å velge mellom da, (for å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 3.
Når det gjelder, at Aakvåg ikke trivdes, i jobben.
Så var det spesielt noe han sa, om at den forrige klassen hans, (før oss), hadde vært så ille.
(Noe sånt).
Og etterhvert så sa han vel, at vi var, hans verste klasse.
(Noe sånt).
Og han sa også, at buss-sjåførene hatet Berger-ruten.
(For vi Berger-elevene var visst de verste å kjøre.
Noe sånt).
Så jeg fikk inntrykk av, at Aakvåg mistrivdes, i sin jobb.
Og at hver dag liksom, var en kamp, (mot elevene), for han.
Og første skoledag, (i syvende klasse), så kasta Aakvåg en bok, på pulten, til Ole-Tonny Bergum, (som døde i en bilulykke noen år seinere).
Og det var fordi at Ole-Tonny var litt ukonsentrert, og ikke fulgte med.
(Fikk jeg inntrykk av).
Ole-Tonny fulgte med, på noe som skjedde bak seg, (var det vel).
(Han ble muligens erta).
Og det å kaste en bok sånn.
(Sånn at det smalt fælt).
Det var som noe, som en apekatt, kunne ha gjort, (må man vel si).
Men hvis Aakvåg hadde gått på lærerhøyskolen.
Så ville han nok ha løst problemet, med ukonsentrerte elever, på en smidigere måtte.
(Hvis jeg skulle tippe).
Og likevel, så ble Aakvåg, i jobben, som ungdomsskolelærer/klasseforstander, i noe sånt, som 40 år.
(Noe sånt).
Og hver dag var som et helvete liksom, (både for han og elevene).
Så det hadde kanskje vært bedre, (både for lærer og elever), hvis Aakvåg hadde funnet seg, en annen jobb.
(For å si det sånn).
Men Aakvåg var veldig faglig dyktig.
Han var flink til å lære bort realfag, (som naturfag, kjemi og matte).
Og vi leste en bok, som het ‘Ulvehiet’ vel, i klassens time.
Og dro på artige klasseturer, (til Oslo og Tønsberg).
Men det var hele tida, dette ‘hatet’, (mot elvene og jobben sin), fra Aakvåg, som lå under, (må man vel si).
Og da vi dro på fotballtur, til Gøteborg, (og Floda BOIF), i syvende klasse, (var det vel), med Berger IL.
Så så vi at Aakvåg, hadde fått motorstopp, langs ‘sørlandske’/E18, (var det vel).
(Vi tok Horten-Moss-ferja.
Og vi kjente igjen Aakvåg sin røde Mazda, da.
Var det vel).
Men uka etter, (vi var bare borte en helg), så ville ikke Aakvåg innrømme, at det var han, som hadde fått motorstopp, langs E18.
Så det var en del ‘rusk’ da, (med herr Åkvaag), som klasseforstander, (må man vel si).
Og jeg husker også, at han en gang nevnte, at det var barne-prostituerte, i Møllergata, (eller om det var en av parallell-gatene), i Oslo.
(Noe sånt).
Uten at jeg vet hvorfor han nevnte det.
(For å si det sånn).
Og han sa også, at de nye syvende-klassene, høsten 1985.
(Som min søster Pia og stesøster Christell gikk i).
De så mye eldre ut, enn vi gjorde, da vi begynte, i syvende klasse, (to år tidligere).
Og det virka, som noe litt spesielt, (eller som noe ‘GPP’, (‘generelt pisspreik’)), å si, (må man vel si).
Dette var noe, som var litt rart, å gjøre et poeng av.
(Må man vel si).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Aakvåg sa også noe en gang, som jeg ikke kan huske å ha hørt, at noen andre har sagt.
Og det er, at hvis to kamerater, skal dra sammen, til et sted.
Så skal han som ikke kjører, betale _all_ bensina.
For han som har bilen, får da slitasje, på motoren, osv.
Så da blir det urettferdig, å spleise, på bensina.
Men å begynne å forklare om noe sånt, når man skal, på ‘Harry-tur’, (eller noe lignende).
Da blir man vel muligens sett på, som en slags nerd.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Her var jeg på butikksjef/assistent-møte, (som butikksjef på Rimi 3164 Lambertseter), en gang, mellom januar og oktober, i år 2000
PS.Dette møtet var, mens jeg hadde Per Øivind ‘PØF’ Fjellhøj, som Rimi-distriktsjef.(Noe jeg hadde, fra januar til oktober, (var det vel), i år 2000).
Og assistentene skulle visst også være med.
Så Stian Eriksen, (som jeg ansatte, som assistent, på Rimi 3164 Lambertseter, noen måneder tidligere).
Han var også med, da.
Og Ringnes hadde en pub, inne i bakgården der, liksom.
Og det var ganske mye øl, som de hadde der, (trodde jeg).
Men plutselig, så var all ølen borte.
Og de hadde kun en Newcastle Brown Ale-flaske, (eller om det var Guinness), til meg.
Så de andre i distriktet til PØF, må nok ha vært, noen skikkelige øl-hunder.
(For å si det sånn).
Siden at all ølen, til Ringnes-konsulenten/pub-driveren, forsvant, som dugg for solen, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så hvis noen drar på pub-besøk der.
Så er det _ikke_ sånn, (som da vi besøkte Nora sin brus-fabrikk, (i Groruddalen vel), med Svelvik ungdomsskole, på 80-tallet), at man får drikke så mye man vil.
De har bare, en viss menge fat-øl/øl-flasker der.
(Sånn som jeg husker det).Og dette tar ganske fort slutt, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Her var det jeg kjøpte deler, for å oppgradere PC-en min, på slutten av 90-tallet
PS.
Det var vel sånn, at jeg kjøpte nye PC-deler, like før jeg ble butikksjef, høsten 1998.
(Noe sånt).
Jeg kjøpte nytt kabinett, (husker jeg).
Så jeg må nok ha bytta hovedkortet.
(Det hovedkortet som var i den PC-en jeg kjøpte, fra Vision, (etter tips fra Glenn Hesler), sommeren/høsten 1996).
Og jeg hadde nok kjøpt ny prosessor, (hvis jeg skulle tippe).
Og ny harddisk.
Og nok også nytt skjermkort.
Og jeg hadde til og med kjøpt CD-brenner, (som da var ganske dyrt), på slutten av 1998, (var det vel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og så skjer det, at mora mi døde, høsten 1999.
Og hu hadde visst livsforsikring, (viste det seg).
Og jeg fikk drøye hundre tusen utbetalt, den samme høsten, (var det vel).
Og så nevner jeg, på min irc-kanal #blablabla, (til Linda ‘Zera’ Wold, fra Halden).
At jeg kanskje skulle kjøpe ny prosessor, (var det vel).
Og så sier hu, at jeg må kjøpe ny PC.
Men de fleste delene, (hvis ikke alle), var jo, så godt som nye.
Og PC-en var veldig stabil, (for jeg hadde tatt et kurs i NT 3.0, våren 1998, så jeg hadde en student-versjon av det operativsystemet, osv.).
Så da ville det jo nesten blitt som, å kjøpe, de samme delene på nytt.
(Og kaste de nesten nye delene, liksom).
Det ville jo ikke vært noe poeng, (vil jeg si).
(For jeg hadde masse annet, som jeg hadde lyst til, å bruke penger på også, (som ny mobil, klær, parabol og bil-reparasjoner, osv.)
For å liksom ta igjen litt, de andre folka, som bodde, på St. Hanshaugen.
For å si det sånn).
Men prøv å forklar det, til ei blond tenåringsjente, (var hu vel muligens fortsatt), fra Halden.
Det var ikke så lett, (må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det var også sånn.
Mens jeg jobba, som butikksjef vel.
(Noe jeg jobba som, fra 1998 til 2002).
At min yngre halvbror Axel ringte meg.
Og forklarte, at PC-en til Vertshuset Oskar Bråten, (hans arbeidsgiver), ikke virka.
Og jeg har jo gått på NHI, og lært systemutvikling, programmering og datasikkerhet, osv.
Men jeg hadde også som hobby, å bygge/oppgradere PC-er, (altså min egen PC).
(For å spare penger, (når jeg trengte ny PC).
For å si det sånn).
Så jeg tok med restaurant-PC-en, (og Axel), opp til den databutikken.
(Som ble drevet av en slags franskmann, (eller tysker), vel.
Noe sånt).
Og han franskmannen klarte å fikse PC-en.
(Den trengte ny strømforsyning.
Var det vel).
Og den klarte de, å bytte, på dagen.
(Sånn som jeg husker det).
Men en seinere gang, (var det vel), som jeg var innom der.
Så sa han franskmannen, til en kollega, at jeg var en spesielt vanskelig kunde, osv.
(Noe sånt).
Og de hadde en gang en ‘narkis’ der, som spilte gate-teater, (kunne det virke som).
(Noe sånt).
Da jeg skulle kjøpe noen nye PC-deler.
(En gang på begynnelsen av 00-tallet.
Må det vel ha vært).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Så det med Axel som skulle ha meg til å fikse restaurant-PC-en.
Det ble som at, noen hadde ringt, han konditoren Pascal, (fra TV).
Og så sagt, at: ‘Jeg skal ha sånn is, vet du’.
Og så dro Pascal hjem til kunden, og fant etterhvert ut, at kunden mente sånn Kjempe Yes-is, som Drammens Is en gang lagde, (men som hadde gått ut av produksjon).
Og så kjørte Pascal til Drammen, med kjølebag.
Og så kjøpte han Kjempe Yes, av en iskrem-restaurant der.
(For der har de en innvandrer, som lager en slags Kjempe Yes-kopi).
Og så tar Pascal ikke betalt for bensin eller arbeidstid.
Neida.
Han tar kun det beløpet som står på kvitteringa fra is-makeren i Drammen.
Og så klager kunden på at Kjempe Yes var billigere før.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
(Må man vel si).
Og jeg kan ta med om, at jeg ble aldri bedt, til noen av Axel sine restauranter, for å spise og/eller drikke.
Selv om vel alle mine slektninger, (på morssiden), som min mor, mormor og søster, ble det.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Nå så jeg, på nettet, at han Pascal, (fra TV), faktisk lager iskrem.
Så da ble det eksempelet ovenfor, (i PS 4), litt dårlig, (må man vel si).
Men man kan si, at min halvbror Axel, liksom rettet baker for smed, da.
(Når han ba meg, med min NHI-utdannelse, (hvor jeg lærte programmering, systemutvikling og datasikkerhet), om å leke PC-tekniker, liksom.
Selv om jeg hadde det som hobby, (å bygge mine egne PC-er), må jeg innrømme.
Men likevel).
Er det ikke det man sier da?
(Å rette baker for smed).
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Nå sjekka jeg nettet igjen.
Og: ‘Å rette baker for smed’, betyr noe annet igjen.
(Det betydde å henrette bakeren for noe smeden hadde gjort.
Noe sånt).
Men jeg har forklart hva som skjedde ihvertfall.
Da jeg ble bedt om å fikse restaurant-PC-en til Vertshuset Oskar Bråthen, (nå Grisen).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Det var det samme med Grandiosa uten paprika. Denne ble mye dyrere enn vanlig Grandiosa. Grunnen er vel, at en storselger, som Grandiosa, den vil de store butikk-grupperingene få kvantumsrabatt på, (fra Orkla). Og det er også konkurranse, på kjente varer/storselgere, (som Extra sa), og dermed presser kjedene prisene, på enkelte varer, (for de vil ikke være dyrest, i VG sin handlekurv, osv.)
PS.
Her er mer om dette:
https://www.krsby.no/nyheter/i/Rgy6r/Hvorfor-er-Grandiosa-uten-paprika-dyrere-enn-med
PS 2.
Da jeg jobba, i matbutikk, (fra 1988 til 2004).
Så hadde ingen hørt om syltetøy laget av moste bær.
(Sånn som jeg husker det).
Så dette er nok en slags nyhet, i norske butikker.
(For å si det sånn).
Og min farmor Ågot, pleide heller ikke å kjøpe multe-syltetøy, laget av moste multer.
Hu kjøpte vanlig multe-syltetøy.
(Sånn som jeg husker det).
Så dette med moste bær, er kanskje noe lignende av smoothie.
(At det har noe med ‘smoothie-bølgen’ å gjøre, liksom.
Hm).
Og når det gjelder nye varer.
(Som for eksempel sjokoladen Soho).
Så hender det, at de forsvinner, ut av hyllene, etter kort tid.
Så dette moste syltetøyet, er muligens, på vei ut, av butikk-hyllene.
(Noe sånt).
Og man se, at det billige syltetøyet, har mange fler ‘face-inger’.
Det dyre syltetøyet har kun to ‘face-inger’.
Og er nok derfor en såkalt ‘hyllevarmer’, (som selger lite).
(For det er ikke tomt i hylla heller.
Selv om syltetøyet kun har to ‘face-inger’).
Mens det billige syltetøyet, har mange fler ‘face-inger’, (kan det virke som).
Så det er en mye mer populær vare, da.
(Kan det virke som).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
På Wikipedia, så står det, at syltetøy, kan lages, av enten kokte bær eller moste bær.
Så det er mulig, at det dyre syltetøyet, ikke er kokt, da.
Men man har i sukker, (antagelig for å forlenge holdbarheten).
Så man må vel koke uansett.
Men det multe-syltetøyet til bestemor Ågot.
Det var jo ikke sånn, at multene var, som nyplukkede multer, (i det syltetøyet), liksom.
De multene, (i syltetøyet som min farmor kjøpte), var litt most, (må man vel si).
Så det er mulig, at man her, snakker om graden av mosing.
At det billige syltetøyet har klumper, er kanskje ‘cluet’.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Da jeg jobba i butikk.
Så var det vel, noen større syltetøy-glass, (også fra Nora/Orkla), som solgte mest.
Og de var ‘ikke-hjemmelagde’, da.
(Eller hva man skal si).
Men det er jo tull, det med hjemmelaget og.
Dette syltetøyet, (på bildet øverst i bloggposten), lages på en av Orkla sine fabrikker.
(Og ikke av noen ‘nisse-mødre’, som TV-reklamene vel noen ganger vil ha det til).
Så det er kanskje vanskelig, å ta dette skriveriet, (om dette ‘tulle-syltetøyet’), helt seriøst.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
På dette bildet, (fra Dagbladet sin forside), så ser man, at det billige syltetøyet, har fler ‘face-inger’:
PS 6.
Det er klart, at det billige syltetøyet, var det som kom først, (vil jeg si).
(For det syltetøyet husker jeg, fra min tid, som butikk-ansatt).
Og så har det uten klumper, kommet seinere, som en slags nyhet.
(Hvis jeg skulle tippe).
Men det er mulig, at det uten klumper, er dyrere å lage.
Så syltetøy uten klumper, burde muligens vært, i en egen serie.
(Noe sånt).
For kunder er vel vant til, at varer, som er i en serie, koster det samme.
Maarud kom med sitt salt og pepper-potetgull, (husker jeg), på 80-tallet.
Og det kosta det samme, som ‘vanlig’ potetgull, (og potetgull med paprika).
Selv om det med salt og pepper, var rifla.
(Noe sånt).
Og i utlandet, så er det vel sånn ofte, at varer som er i samme serie, har samme pris.
Ellers så klager kanskje kundene.
Hm.
Det kan kanskje være forvirrende for kundene, dette med ulik pris, på varer, i samme serie.
Men vi har jo et utall Grandiosa-pizza-slag.
Og alle har forskjellig pris, som regel, (må man vel si).
Men rundt 1997, så fantes det bare en Grandiosa, (sånn som jeg husker det).
Og så var det Pizza Pepperoni.
Og Pizza Mexicana.
Men så ble disse tatt med i Big One-serien.
Og så hadde vi flere slag Big One, (muligens til samme pris).
Og et slag Grandiosa.
Men akkurat Grandiosa original, er visst pizza-en, som butikkene, kriger om.
Min tidligere klassekamerat Magne Winnem, fortalte meg en gang, at noen i Rimi mente, at Rimi skulle være billigst på Grandiosa, uansett hva.
(Noe sånt).
Og da glemmer de kanskje, at kundene synes, at det er rart, at det er forskjellig pris, på de andre Grandiosa-ene.
(Kjøttdeig og løk og mild taco, var/er vel liksom, i samme serie, som ‘vanlig’ Grandiosa.
Men de kosta/koster vel mer.
Men om butikkene betaler mer for vanlig grandiosa, eller ikke.
Det veit jeg ikke.
Det er vel kun noe som butikk-kjedene og Orkla vet.
For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Det var forresten sånn, da jeg jobba, som butikksjef, på Rimi 3164 Lambertseter.
(Noe jeg jobba som fra høsten 1998 til høsten 2000).
At regionsjef Jon Bekkevoll sa, at vi skulle gjemme Grandiosa-en, bak en søyle.
For Rimi tapte så mye penger, på vanlig Grandiosa.
Så Rimi ønsket egentlig ikke, å selge Grandiosa, (siden at de tapte penger, på hver Grandiosa, som kjeden solgte).
Men de ville samtidig være billigst på Grandiosa, (for å slå konkurrentene).
Men dette var vel da noe, som Rimi ønsket, å skryte av, hvis de møte Rema-sjefene, (et eller annet sted), for eksempel.
Hvis Rimi ville, at man skulle gjemme Grandiosa-ene litt, i butikken.
Så ville ikke Rimi skryte, ovenfor kundene liksom, av sine lave priser.
(Må man vel si).
Men nå vet jeg ikke, om dette var en ordre, (å gjemme Grandiosa-en litt), som Jon Bekkevoll fikk, fra Rimi-Hagen.
Det er mulig at dette, (å gjemme Grandiosa-en), var noe, som Bekkevoll fant på selv.
For å prøve å få bedre økonomiske resultater, (for ‘sine’ butikker), da.
Og Bekkevoll kutta også ut jule-avisa, (fra Rimi), et år.
For å prøve å begrense kostnadene.
Så han var kanskje litt defensiv, når det gjaldt, butikk-drift, da.
(For å si det sånn).
Dette at ICA og Ahold eide store deler av Rimi, (og forventet skyhøy avkastning/fortjeneste, (det ble vel nevnt 12-16 prosent, (eller noe i den duren), per år)).
Det knakk visst nesten psyken, til flere av Rimi sine hovedkontor-folk, (kunne det virke som).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Hvor mye Rimi tapte, per Grandiosa.
Det veit jeg ikke.
Men Grandiosa hadde kode ‘E’, (eller om det var ‘F’), i Rimi sin varebok, (som lå i safen, i Rimi-butikkene, rundt midten av 90-tallet).
Og det var den dårligste koden, (eller nest-dårligste), når det gjaldt fortjeneste.
Og ‘E-varer’, (eller om det var ‘F-varer’), skulle vi faktisk gjemme litt, (på nederste hylle, for eksempel).
Siden at butikken tapte penger på disse varene.
(Eller om man skal si: ‘Tjenste minst’).
Men etterhvert som butikkene fikk ‘planogram-er’, fra hovedkontoret/intranett-et.
Så ble ‘F-varene’ gjemt, på disse tegningene.
Så butikkene behøvde etter ikke, å vite, hvilke varer man tjente penger på.
(Sålenge de gjorde om hyllene etter planogram.
Nå og da.
For da økte fortjenesten, for butikken.
For disse planogrammene var snedig laget.
Og de som lagde dem visste, at varer som står i skulderhøyde selger mer, enn varer på nederste hylle, for eksempel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det er mulig, at Ahold-folka, tenkte på aksjekursen, til ICA/Rimi.
Og den kan vel stige, med ti prosent, på et år.
Selv om ikke Rimi sin fortjeneste, er på mer enn fem prosent, liksom.
Så her blanda kanskje Rimi sine hovedkontor-folk mellom Rimi sin fortjeneste og Ahold sine håp om avkastning.
(Hva vet jeg).
Aksjekurser er vel også styrt, av ting som goodwill og forventet fortjeneste/inntekt i fremtiden.
Så Ahold kunne vel ha fått sin høye fortjeneste/avkastning, (på sin eierandel i Rimi/ICA).
Selv om Rimi ikke hadde en fortjeneste på så mye som femten prosent liksom, i butikkene.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Nå skrev jeg, (i PS 6.), om prisene på Maarud potetgull, på 80-tallet.
Og på 80-tallet, så hadde vi noe, (i Norge), som het veiledende priser.
Og da kunne leverandørene signalisere, hva de mente, at prisen på varen, burde være, i butikkene.
Og så kunne noen butikker legge seg lavere, på pris, (enn veiledende pris).
Men ingen la seg vel over denne prisen.
Så det var kanskje lettere, på 80-tallet, (for å si det sånn).
(Når det gjaldt å forstå prisene, i butikkene).
Selv om andre land, vel ikke trenger, en sånn veiledende pris ofte.
I utlandet, (og på danskebåten osv.), så koster som regel varer, som er i samme serie, (og som har samme vekt/utforming osv.), det samme, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
I England, så la jeg merke til, at noen sukkertøy-poser, hadde veiledende priser, (trykket på posen), på et pund, osv.
Så Rimi-Hagen kunne kanskje, fått sitt firma Orkla, til å trykke veiledende priser, på syltetøyglass-etikettene.
Da hadde nok kundene sett, hvor mye de sparte, (i butikkene).
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Nå hadde jo Stabburet, sine egne butikker, (på Karl Johan osv), på 80-tallet.
Og Freia har vel en kiosk, ved Grand hotell.
Så hvis Orkla hadde syntes, at det var et stort problem, at butikk-kjedene, tok forskjellige priser, på varer, som var i samme serie.
Så kunne Orkla, ha startet, sin egen butikk.
(På Karl Johan, for eksempel).
Hvor de solgte, sine egne varer, (som syltetøy osv.).
For å signalisere, til forbrukerne, angående hvilke priser, som de synes, at er passende, for deres produkter.
(Noe sånt).
Så det finnes vel måter, å gå rundt denne prisingen på.
Men Orkla synes kanskje, at dette, er storm i et vannglass, da.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Her er mer om dette:
-
Nå har jeg begynt å søke om statlig bostøtte
PS.Det var forresten sånn, at det vev-baserte søknads-systemet, ikke fant mobil-nummeret mitt, i ‘Izvestia-arkivet’.
Så det stod bare: ‘Uregistrert’.
Og det gikk ikke an å skrive inn det riktige nummeret heller.
(For å si det sånn).
Da måtte man føst inn i ‘Oblast-arkivet’, (med Min ID/Difi/Altinn/nettbank-kodebrikke), og endre der, (først).
(Noe sånt).
Og det ble litt ‘russisk’ for meg.
(For jeg holdt jo på med å fylle ut, et skjema, (fra før), for å si det sånn).
Så jeg lot det bare stå uregistrert.
Men jeg var jo, på Skattekontoret/Folkeregisteret, for noen dager/uker siden.
Og da ble mitt mobilnummer registrert, (fra cirka 8/9).
Eller, det var tull.
_Adressen min_ ble registrert.
Mobilnummeret og e-post-adressen.
De hører hjemme, i et slags folkeregister #2, som vi nå har fått.
(Kan det virke som).
Og dette folkeregisteret, (folkeregister #2), går utenpå, det ‘vanlige’ folkeregisteret.
(Må man vel si).
Så her blir det litt ‘russisk’, (for å si det sånn).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
