PS.
Christell dro meg en gang, (skoleåret 1988/89), med til Casa.
Og så viste hu meg, hvordan de telte kassa.
(Av en eller annen grunn).
Og de telte ikke myntene.
Myntene lå litt hulter til bulter vel.
(Noe sånt).
Og de sendte kun sedlene til banken.
(Det var kanskje snakk om fire-fem tusen, i dagsomsetning.
Noe sånt).
Og Christell sa også, at hvis de fikk lyst på, en kopp kaffe.
Så kunne de ta, fra myntene, i kassa.
Og så gå og kjøpe seg, en kopp kaffe, i en røyke/spise-pause, da.
(Noe sånt).
Så det var helt annerledes, enn på CC Storkjøp, (hvor jeg jobba, på den tida).
Hvor hver eneste tiøring skulle telles, så nøye som mulig.
(Må man vel si).
Og hvor det ikke var lov, å kjøpe noe, for annet enn sine egne penger.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
For noen år tilbake.
Så søkte jeg, om ‘Casa Leonardo’, i Aftensposten sitt avis-arkiv.
Og de hadde søkt etter folk, med en annonse, hvor de skrev, at de var, en verdenskjent kjede.
(Noe sånt).
Men det er åpenbart tull, (vil jeg si).
Men Statsarkivet har nektet meg, å lete, etter informasjon, om dette firmaet, (Casa Leonardo), da jeg besøkte de, ved Sognsvann. (for et par år tilbake).
(Hvor Statsarkivet har ‘firma-arkivet’ sitt.
Er visst hemmelig.
Kan det virkes som).
Og Statsarkivet har heller ikke sendt meg, noe informasjon, om dette foretaket, (Casa Leonardo).
(Selv om de har sendt meg informasjon, om andre foretak, (som jeg har bedt om informasjon om).
I skippertak, liksom.
Må man vel kalle det).
Så dette arbeidsforholdet, (som min stesøster Christell var i, som 15/16-åring).
Det kan man kanskje lure litt på.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
