Jeg sendte enda en e-post til Krisesenteret i Vestfold

Erik Ribsskog

Mor Karen Ribsskog

Erik Ribsskog  10. desember 2018 kl. 19:14
Til: Stiftelsen Krisesenteret i Vestfold
Hei,

ok, jeg tenkte at dere kanskje hadde noen ildsjeler der, som kanskje
husket min mor.

Men det er mulig at de har blitt pensjonister.

Min mor var tvangsinnlagt på to-tre sinnsykehus i Vestfold, (blant
annet et ved Borgheim).

Men det kan likevel ha vært sånn, at hu jobba for krisesenteret, (når
jeg tenker meg om).

For hu skaffa seg jobb som vaskehjelp, i Frogn/Drøbak, på slutten av
90-tallet, (før hu døde i 1999).

Jeg vet ikke hvorfor hu absolutt ville flytte til Drøbak.

Hu var oppvokst i Nord-Norge, men hadde tre barn i Oslo.

Men noe link til Drøbak hadde hu vel ikke, (såvidt meg bekjent ihvertfall).

Men det er muilg at hu forbandt Tønsberg/Borgheim med sinnsykehus
osv., og at hu derfor ville flytte, til et annet fylke, osv.

Mange takk for svar ihvertfall!

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Min mor skilte seg fra min far, i 1973.

Men hu klarte ofte å rote seg borti andre menn, vil jeg si, (i tillegg
til at hu ble samboer med Arne Thomassen, som også var vokst opp i
Nord-Norge).

Blant annet hadde hu en leieboer, som muligens het Steinar, da hu
bodde på Tagtvedt, på første halvdel av 80-tallet.

Og hu hadde også mange andre forhold.

Hu var muligens litt hippie.

Igjen takk for svar!

10.12.2018 skrev Stiftelsen Krisesenteret i Vestfold <post@skiv.no>:
> Takk for mail fra deg, med spørsmål vedr. din mor.
> Du beskriver bruk av den tidens Krisesenters telefon, 33 31 10 19,  – og det
> blir nok dessverre ingen gode svar fra meg.
>
> På den tiden, –  lenge før jeg startet her som leder, ble Krisesenteret
> drevet som en frivillig organisasjon, hvor frivillige kvinner betjente en
> telefon og et lite senter.
> Om din mor på noen måte var utsatt for vold, kan man imidlertid ikke vite.
> Det kan også hende at hun var frivillig medhjelper på senteret, og at hennes
> ønske om å flytte skyltes andre årsaker.
>
> Vi har dessverre ingen arkiver tilbake så langt i tid, verken over alle som
> deltok i frivillige hjelpeoppgaver ved senteret eller som på andre måter
> søkte hjelp ved senteret.
>
> Jeg beklager derfor at vi ikke kan gi deg noen svar som gir deg klarhet i
> hva som var hennes situasjon.
>
>
> Med vennlig hilsen
>
> Stiftelsen Krisesenteret i Vestfold
> Tlf 33 35 91 91
>
> —–Opprinnelig melding—–
> Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
> Sendt: 10. desember 2018 15:30
> Til: post@skiv.no
> Emne: Mor Karen Ribsskog
>
> Hei,
>
> jeg har sett på Nasjonalbiblioteket sitt nettsted, at min mor brukte
> telefonnummeret til Krisesenteret for kvinner i Vestfold, (33 31 10
> 19), når hu averterte etter leiligheter, (i Akershus Amtstidende),
> rundt 1996.
>
> Min mor døde i 1999.
>
> Men var det noen spesiell grunn, til at min mor, ønsket å flytte, fra
> Borgheim/Vestfold, (til Drøbak), lurte jeg.
>
> (Ble hu utsatt for vold, eller noe lignende).
>
> På forhånd takk for eventuelt svar!
>
> Mvh.
>
> Erik Ribsskog
>
>

PS.

Min mor var også kjæreste med en Åge, (som forresten minna litt om min ungdomsskole-klasseforstander Jan Aakvåg), fra Verningen/Bommestad vel.

(Åge hadde to døtre.

Og min mor, min lillesøster Pia og jeg, dro med Åge og døtrene, (som var på samme alder som Pia og meg), til Danmark, med Larvik Line, på første halvdel av 80-tallet.

Var det vel).

Mora mi var også sammen en italiener, (min mor dro/tvang med min søster Pia og meg på ferietur med italieneren, til Tønsberg/Sandefjord og Skien, i en trang folkevognbuss, på første halvdel av 80-tallet).

Og min mor hadde også unge kjærester, (i tenårene osv.), da hu var samboer med Arne Thomassen, på 70-tallet.

(Mens vi bodde i Mellomhagen på Østre Halsen).

Og min mor var kjæreste med en ‘pakkis’, rundt midten av 80-tallet, (hu fikk meg til å møte henne på en kafeteria i Globusgården i Drammen, og der var også resten av pakistanerne i Drammen, (i lag med min mor og den nevnte pakistaneren), kunne det virke som).

Og mens min mor bodde på Tagtvedt, (hvor hu bodde på første halvdel av 80-tallet).

Så var hu også sammen med en nordmann, som omtalte Pia og meg, som: ‘Jentene’.

(Dette må nok ha vært etter at jeg begynte å tenke på utseende mitt.

Og det var i forbindelse med at jeg skulle ta passbilde, før jeg dro på språkreise til Brighton, sommeren 1985).

Og min mor lot også min far få ligge sammen med henne, i dobbeltsenga, (til henne og Arne Thomassen), da min far besøkte oss, (mens Arne Thomassen jobba i Oslo vel), våren/sommeren 1978, (i Jegersborggate i Larvik), cirka fem år etter at min mor rømte fra min far, (og de ble vel formelt skilt, rundt 1975).

(Noe sånt).

Og min mor kjente også en tenåringsgutt, (som blant annet hadde fest hos oss, mens han var barnevakt for Pia og meg), som bodde i parallellgata, (Josefinegata/Øvre Steinstredet), til Jegersborggate.

Dette må vel ha vært i 1978, (mens Arne Thomassen jobba i Oslo).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Og det at mora mi har jobba, på et krisesenter for kvinner.

Den tanken falt meg ikke inn, med en gang.

(Da jeg så at min mor hadde brukt telefonnummeret til et krisesenter, i noen avis-annonser.

Min mor fortalte meg jo om, at hu fikk seg vaskejobb.

Så at hu ikke skulle fortelle meg om, at hu fikk jobb, på krisesenter.

Det høres litt rart ut, vil jeg si.

Hm).

For mora mi var vel muligens, litt for umoden, til å jobbe, med sånt.

(Hvis jeg skulle tippe).

Hu ville vel muligens begynt å fnise/få sjokk, litt for ofte, hvis hu jobba, i en sånn jobb.

(Noe sånt).

Hvis hu ikke ble mye mer moden etterhvert, (etter alle årene på sinnsykehus osv. da).

(Hu lånte meg 10.000 til et datakurs, i 1997.

Men det var etter å ha prata med min lillesøster Pia, (i Drøbak).

Og det var visst også Pia, (som da var 13-14 år gammel), som fikk min mor tvangsinnlagt, (da hu måtte bo så mange år på sinnsykehus), på midten av 80-tallet).

(Noe sånt).

Så sånn var visst det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.