johncons

Måned: desember 2018

  • Jeg sendte enda en e-post til Krisesenteret i Vestfold

    Erik Ribsskog

    Mor Karen Ribsskog

    Erik Ribsskog  10. desember 2018 kl. 19:14
    Til: Stiftelsen Krisesenteret i Vestfold
    Hei,

    ok, jeg tenkte at dere kanskje hadde noen ildsjeler der, som kanskje
    husket min mor.

    Men det er mulig at de har blitt pensjonister.

    Min mor var tvangsinnlagt på to-tre sinnsykehus i Vestfold, (blant
    annet et ved Borgheim).

    Men det kan likevel ha vært sånn, at hu jobba for krisesenteret, (når
    jeg tenker meg om).

    For hu skaffa seg jobb som vaskehjelp, i Frogn/Drøbak, på slutten av
    90-tallet, (før hu døde i 1999).

    Jeg vet ikke hvorfor hu absolutt ville flytte til Drøbak.

    Hu var oppvokst i Nord-Norge, men hadde tre barn i Oslo.

    Men noe link til Drøbak hadde hu vel ikke, (såvidt meg bekjent ihvertfall).

    Men det er muilg at hu forbandt Tønsberg/Borgheim med sinnsykehus
    osv., og at hu derfor ville flytte, til et annet fylke, osv.

    Mange takk for svar ihvertfall!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Min mor skilte seg fra min far, i 1973.

    Men hu klarte ofte å rote seg borti andre menn, vil jeg si, (i tillegg
    til at hu ble samboer med Arne Thomassen, som også var vokst opp i
    Nord-Norge).

    Blant annet hadde hu en leieboer, som muligens het Steinar, da hu
    bodde på Tagtvedt, på første halvdel av 80-tallet.

    Og hu hadde også mange andre forhold.

    Hu var muligens litt hippie.

    Igjen takk for svar!

    10.12.2018 skrev Stiftelsen Krisesenteret i Vestfold <post@skiv.no>:
    > Takk for mail fra deg, med spørsmål vedr. din mor.
    > Du beskriver bruk av den tidens Krisesenters telefon, 33 31 10 19,  – og det
    > blir nok dessverre ingen gode svar fra meg.
    >
    > På den tiden, –  lenge før jeg startet her som leder, ble Krisesenteret
    > drevet som en frivillig organisasjon, hvor frivillige kvinner betjente en
    > telefon og et lite senter.
    > Om din mor på noen måte var utsatt for vold, kan man imidlertid ikke vite.
    > Det kan også hende at hun var frivillig medhjelper på senteret, og at hennes
    > ønske om å flytte skyltes andre årsaker.
    >
    > Vi har dessverre ingen arkiver tilbake så langt i tid, verken over alle som
    > deltok i frivillige hjelpeoppgaver ved senteret eller som på andre måter
    > søkte hjelp ved senteret.
    >
    > Jeg beklager derfor at vi ikke kan gi deg noen svar som gir deg klarhet i
    > hva som var hennes situasjon.
    >
    >
    > Med vennlig hilsen
    >
    > Stiftelsen Krisesenteret i Vestfold
    > Tlf 33 35 91 91
    >
    > —–Opprinnelig melding—–
    > Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
    > Sendt: 10. desember 2018 15:30
    > Til: post@skiv.no
    > Emne: Mor Karen Ribsskog
    >
    > Hei,
    >
    > jeg har sett på Nasjonalbiblioteket sitt nettsted, at min mor brukte
    > telefonnummeret til Krisesenteret for kvinner i Vestfold, (33 31 10
    > 19), når hu averterte etter leiligheter, (i Akershus Amtstidende),
    > rundt 1996.
    >
    > Min mor døde i 1999.
    >
    > Men var det noen spesiell grunn, til at min mor, ønsket å flytte, fra
    > Borgheim/Vestfold, (til Drøbak), lurte jeg.
    >
    > (Ble hu utsatt for vold, eller noe lignende).
    >
    > På forhånd takk for eventuelt svar!
    >
    > Mvh.
    >
    > Erik Ribsskog
    >
    >

    PS.

    Min mor var også kjæreste med en Åge, (som forresten minna litt om min ungdomsskole-klasseforstander Jan Aakvåg), fra Verningen/Bommestad vel.

    (Åge hadde to døtre.

    Og min mor, min lillesøster Pia og jeg, dro med Åge og døtrene, (som var på samme alder som Pia og meg), til Danmark, med Larvik Line, på første halvdel av 80-tallet.

    Var det vel).

    Mora mi var også sammen en italiener, (min mor dro/tvang med min søster Pia og meg på ferietur med italieneren, til Tønsberg/Sandefjord og Skien, i en trang folkevognbuss, på første halvdel av 80-tallet).

    Og min mor hadde også unge kjærester, (i tenårene osv.), da hu var samboer med Arne Thomassen, på 70-tallet.

    (Mens vi bodde i Mellomhagen på Østre Halsen).

    Og min mor var kjæreste med en ‘pakkis’, rundt midten av 80-tallet, (hu fikk meg til å møte henne på en kafeteria i Globusgården i Drammen, og der var også resten av pakistanerne i Drammen, (i lag med min mor og den nevnte pakistaneren), kunne det virke som).

    Og mens min mor bodde på Tagtvedt, (hvor hu bodde på første halvdel av 80-tallet).

    Så var hu også sammen med en nordmann, som omtalte Pia og meg, som: ‘Jentene’.

    (Dette må nok ha vært etter at jeg begynte å tenke på utseende mitt.

    Og det var i forbindelse med at jeg skulle ta passbilde, før jeg dro på språkreise til Brighton, sommeren 1985).

    Og min mor lot også min far få ligge sammen med henne, i dobbeltsenga, (til henne og Arne Thomassen), da min far besøkte oss, (mens Arne Thomassen jobba i Oslo vel), våren/sommeren 1978, (i Jegersborggate i Larvik), cirka fem år etter at min mor rømte fra min far, (og de ble vel formelt skilt, rundt 1975).

    (Noe sånt).

    Og min mor kjente også en tenåringsgutt, (som blant annet hadde fest hos oss, mens han var barnevakt for Pia og meg), som bodde i parallellgata, (Josefinegata/Øvre Steinstredet), til Jegersborggate.

    Dette må vel ha vært i 1978, (mens Arne Thomassen jobba i Oslo).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og det at mora mi har jobba, på et krisesenter for kvinner.

    Den tanken falt meg ikke inn, med en gang.

    (Da jeg så at min mor hadde brukt telefonnummeret til et krisesenter, i noen avis-annonser.

    Min mor fortalte meg jo om, at hu fikk seg vaskejobb.

    Så at hu ikke skulle fortelle meg om, at hu fikk jobb, på krisesenter.

    Det høres litt rart ut, vil jeg si.

    Hm).

    For mora mi var vel muligens, litt for umoden, til å jobbe, med sånt.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Hu ville vel muligens begynt å fnise/få sjokk, litt for ofte, hvis hu jobba, i en sånn jobb.

    (Noe sånt).

    Hvis hu ikke ble mye mer moden etterhvert, (etter alle årene på sinnsykehus osv. da).

    (Hu lånte meg 10.000 til et datakurs, i 1997.

    Men det var etter å ha prata med min lillesøster Pia, (i Drøbak).

    Og det var visst også Pia, (som da var 13-14 år gammel), som fikk min mor tvangsinnlagt, (da hu måtte bo så mange år på sinnsykehus), på midten av 80-tallet).

    (Noe sånt).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg sendte en e-post til Krisesenteret i Vestfold

    Erik Ribsskog

    Mor Karen Ribsskog

    Erik Ribsskog  10. desember 2018 kl. 15:29
    Til: post@skiv.no
    Hei,

    jeg har sett på Nasjonalbiblioteket sitt nettsted, at min mor brukte
    telefonnummeret til Krisesenteret for kvinner i Vestfold, (33 31 10
    19), når hu averterte etter leiligheter, (i Akershus Amtstidende),
    rundt 1996.

    Min mor døde i 1999.

    Men var det noen spesiell grunn, til at min mor, ønsket å flytte, fra
    Borgheim/Vestfold, (til Drøbak), lurte jeg.

    (Ble hu utsatt for vold, eller noe lignende).

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer fra Norge

    På fredag, så dro jeg, til Nav i Sandvika, for å fylle ut et nytt søknadsskjema, (siden at det nåværende vedtaket om sosialstøtte kun gjelder ut året).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    I båsen ved siden av ‘min’, (hvor jeg fylte ut det nevnte skjemaet).

    Så stod det, en pakistaner, (var det vel), som gikk på krykker.

    Og han lagde mye bråk, da.

    Og han begynte også å glo, på hva som lå, på ‘mitt’ bord.

    (Hvor det kun lå et tomt DVD-cover.

    Og noen ‘russiske’ konvolutter som lå ‘overalt’.

    For å si det sånn).

    Så han ‘pakkisen’ var nærgående, (vil jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    På Kiwi Hoffsveien så dreiv de med kjølevarer, (en farget ansatt vel).

    Og de spredde kjølevarene, på gulvet, før de la de opp.

    Og da ligger varene i veien for kundene.

    Og det er muligens sånn, at varene da, kan bli liggende for lenge.

    Jeg drev mye med kjølevarer, da jeg jobba i Rimi, (fra 1992 til 2004).

    Og jeg spredde aldri kjølevarene.

    Jeg ble lært opp til, å ta de, fra pall/bur.

    (Eller om det bare ble sånn).

    Og da er kjølevarene stabla sånn, fra grossisten.

    At de varene som tåler varme minst, (som uspeket/urøkt kjøttpålegg for eksempel), som regel ligger, på toppen av pallen/buret.

    (Hvis jeg ikke tar feil).

    Og så er varer som tåler varme litt mer, (som ost og smør), nederst på pallen/buret.

    Og det er vel også sånn, at når kjølevarene ligger samlet, på en pall/et bur.

    Så taper de vel mindre varme, enn hvis eskene spres, og legges hver for seg, (på gulvet)

    (For å si det sånn).

    Og mat skal vel heller ikke ligge på gulvet, (siden at det kan være møkkete der).

    (Noe sånt).

    Selv om det meste av matvarer, har barriere-emballasje, (av forseglet plast), som eventuell møkk ikke trenger gjennom.

    Men hvem vet hvordan mikroorganismer osv. oppfører seg.

    (Hvis det er møkk på pakningen.

    Så kan muligens den møkka gå over på innholdet i pakningen.

    Når man åpner pakningen hjemme.

    For eksempel).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    PS 5.

    Denne butikken, har også en løsning, hvor hyllene fortsetter, forbi kassene/kjøpepunktet, (så her blir man vel beskyld for butikktyveri, hvis man skal ha lyspærer, for eksempel):

    PS 6.

    Utafor inngangen til Rema Hoffsveien, (som ligger inne i et slags senter), så stod det noen folk, og hadde et slags møte, (eller om man skal si at de lagde propp), ved handlevognene:

    PS 7.

    Her er det ikke lov å kjøpe mer enn tre frossenpizzaer, så her er vi tilbake til krigens dager, da det var rasjonering, (må man vel si):

    PS 8.

    Denne butikken var også utsolgt for Prima håndsåpe (til ti kroner) og det stod noe som het Savon (med ukjent pris) der istedet:

    PS 9.

    I kassa, så var det sånn, at de hadde to kasser åpne.

    Ei dame stod i kassa lengst til høyre.

    Og en neger satt i kassa til venstre.

    (Noe sånt).

    Dette var en duo-kasse.

    (Med felles kø-område.

    For å si det sånn).

    Og så skjedde det, at ei med mørkt hår, og piercing under munnen, (som snakka nord-norsk).

    Hu fikk negeren til å flytte seg, og åpne, en tredje kasse.

    (Hvis de ikke hadde to nesten like negre der, da.

    Og han som ble bytta ut med samejenta skulle ha spisepause.

    Selv om det vanligvis er tidligere på dagen, enn klokka 15-16.

    Vil jeg si).

    Istedet for at hu selv åpna den tredje kassa.

    Noe som vel ville vært mest naturlig.

    For at fler slår på samme kasse.

    Da er det ikke lett å finne ut hvem som har skylda, for eventuell diff, osv.

    (For å si det sånn).

    Og hu lille samejenta, (eller hva man skal kalle henne).

    (Dette var ei som minna litt om min søsters tidligere venninne Cecilie Hyde, (på 90-tallet).

    Bortsett fra at Cecilie Hyde ikke hadde piercing.

    Og Cecilie Hyde snakka heller ikke nord-norsk.

    For å si det sånn).

    Hu samejenta spurte meg, om jeg hadde kjøpt den ketsjupen før, (dette var Prima ketsjup).

    Og jeg svarte at det hadde jeg.

    (Uten å tenkte meg noe særlig om.

    For jeg er ikke så vant til å handle, i denne butikken.

    Må jeg si.

    Så jeg var kanskje mer stressa, i kassa, enn jeg vanligvis pleier å være).

    Og så spurte samejenta meg, om den ketsjupen var sterk.

    (Noe sånt).

    Og jeg måtte tenkte meg litt om.

    (For jeg er ikke vant til å bli forhørt når jeg handler.

    For å si det sånn).

    Og så svarte jeg at den var middels sterk.

    (Noe sånt).

    Men hva dette skal bety.

    At man blir forhørt sånn, når man handler.

    Det kan man kanskje lure på.

    Det er mulig at hu samejenta var på sjekker’n.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Og etter at jeg hadde pakka varene.

    Så var det sånn, at en neger, gikk mot meg, mens han spurta vann på gulvet.

    (Var det vel).

    Dette var like ved der, der hvor det ‘propp-møtet’ hadde vært, (på bildet i PS 6), da jeg gikk inn i butikken.

    (Noe sånt).

    Og jeg så også, at det stod, en tralle med mopper osv., like ved.

    Så de skulle vaske senteret, midt i ettermiddagsrushet.

    (Kunne det virke som).

    Og da må man vel nesten lure på, om de er vel bevarte, (som min mor pleide å si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Her er mer om dette:

    PS 12.

    Det var forresten også sånn.

    At det lukta ‘hest’/’stall’, i denne butikken.

    Og lukta kom muligens, fra noen av de som jobba, i post-i-butikk-avdelingen.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Jeg pleier ikke å dra fra Skøyen stasjon, så ofte.

    Og jeg skjønte ikke så mye, av NSB/Jernbaneverket sine info-skjermer, (i farta).

    (Dette var jo i rushet).

    Det så ut som, (mens jeg gikk forbi skjermene), at det var en TV-skjerm, for hver kjøre-retning.

    (Fra hvordan disse skjermene hang).

    Men etter å ha studert et bilde jeg tok.

    Så ser jeg, at disse TV-skjermene, nok skulle ha stått under hverandre.

    Så her surrer NSB/Jernbaneverket, (vil jeg si).

    Her burde man kanskje hatt dedikerte skjermer, (for jernbanestasjonene), for å unngå, at ‘lokale helter’, henger de opp feil.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Her er mer om dette:

    PS 15.

    Det var også sånn.

    At øverst i trappa.

    (Fra der hvor skjermene i PS-et ovenfor henger).

    Så stod det, en ‘bøling’, med folk.

    Selv om det var venterom, like ved.

    Og selv om det ikke var kaldt ute, (vil jeg si).

    Så det stusset jeg litt over, (må jeg innrømme).

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg sendte en e-post til Rana Tingrett

    Erik Ribsskog
    Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage/Fwd: Klage på Lånekassa
    Erik Ribsskog 9. desember 2018 kl. 05:03
    Til: “rana.tingrett”
    Kopi: post@finanstilsynet.no, firmapost@sismo.no, Postmottak , post@finkn.no Hei,

    disse ‘hæstkukan’ hos Statens innkrevingssentral hadde visst først
    satt opp sitt tull på julaften.

    Men så har de nå funnet ut, at det er da, som de pleier å spise torsk.

    Og så har de visst bytta dato, på tullet sitt.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Den ordeningen som sier at man ikke kan være mer enn X antall
    studiepoeng forsinket.

    Den begynte Lånekassa med, etter at jeg var ferdig på NHI, men før jeg
    begynte på HiO IU.

    Og den skaper mye krøll for de, (som jeg), som har lederjobber, ved
    siden av studiene.

    Og om det hadde tilbakevirkende kraft, (eller ikke), at de begynte med
    en ‘forsinkelses-regel’.

    Det var ikke klart.

    Og det var også sånn at HiO IU rota bort søknaden min til University
    of Sunderland, (etter å ha avslått tre Erasmus-søknader, med
    varierende begrunnelse), så jeg måtte kontakte Kilroy Education for å
    få plass, ved det britiske universitetet.

    For det var for mye surr, på mitt fakultet, (under ledelse av Frode
    Eika Sandnes, som også kalte meg inn til et møte, (som kun jeg var på
    av HiO-studentene), hvor hans kamerat fra Sunderland var med, av en
    eller annen grunn).

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog
    Date: Sun, 9 Dec 2018 01:04:33 +0100
    Subject: Oppdatering/Fwd: Klage/Fwd: Klage på Lånekassa
    To: “rana.tingrett”
    Cc: post@finanstilsynet.no, firmapost@sismo.no, Postmottak , post@finkn.no

    Hei,

    nå har jeg fått enda et brev fra Statens innkrevingssentral.

    De er vrange, vil jeg si.

    Det at de tulla med studielånet, (sånn at jeg ikke hadde studielån,
    (men kun noen penger fra en sommerjobb), høst-semesteret i 2004)).

    Det førte til at jeg måtte fokusere, på alt annet enn studiene, (for å
    si det sånn).

    (For jeg måtte ringe kreditorer i Norge, osv.

    Og det gjorde meg stressa/anspent, at ting ikke gikk på skinner.

    Og jeg måtte låne Dog and Bone-ringekortet til tyske medstudenter,
    (som University of Sunderland plasserte meg sammen med, enda jeg ville
    ha egen leilighet), for å ringe Lånekassa, og purre, etter at Netcom
    sperret min mobil, siden at jeg ikke fikk studielånet, så jeg kunne
    ikke betale regninga).

    Osv., osv.).

    Så jeg kan si det sånn, at dette surret fra Lånekassa, (og HiO IU),
    nok kostet meg, en bachelor-grad, (i Computing/IT).

    Og la oss si at jeg da ville ha fått en million i årslønn, (i
    gjennomsnitt), i 30 år, (fra 2005 til 2035).

    Og så 20 millioner til, i pensjon.

    Det blir da 50 millioner.

    Og så kan vi trekke fra 690.903,70, som jeg skylder, i studielån.

    OG det får jeg da til å bli, at Lånekassa _skylder meg_ 49.309.093,30 kroner.

    Så hvis dere kan få disse til å sende meg en sjekk på dette beløper snarest.

    Jeg trenger ikke ha såkalt utleggsforretning, siden at det er kjent at
    Norge har mye olje, osv.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog
    Date: Thu, 6 Dec 2018 04:31:42 +0100
    Subject: Klage/Fwd: Klage på Lånekassa
    To: rana.tingrett@domstol.no
    Cc: post , firmapost@sismo.no, Postmottak

    Hei,

    dette kravet, (se vedlegg), ønsker jeg å klage på.

    Jeg sendte klage, (se vedlegg), til Lånekassa sin klagenemnd, for
    cirka fem år siden.

    Og likevel så sender de disse svada-kravene sine.

    Jeg går på sosialen for øyeblikket, og eier heller ikke nåla i veggen.

    Så dette må jeg klage på.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det er også rart, at Statens Innkrevingssentral, har ‘firmapost’, i
    sin e-post-adresse.

    De er ikke et firma.

    Og e-post-adressen er for borgere og ikke for firma.

    Så det er en meningsløs e-post-adresse, (vil jeg si), og det viser,
    (mer eller mindre), at det er kaos hos dem.

    Så dette må jeg klage på.

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog
    Date: Mon, 15 Jul 2013 04:13:24 +0100
    Subject: Klage på Lånekassa
    To: post@finanstilsynet.no

    Hei,

    jeg har tidligere klaget til dere, på tull fra Nordea, osv.

    Og nå klager jeg på Lånekassa, siden de ikke har svart på et brev som jeg
    sendte de, i mars.

    Jeg vedlegger kopi av brevet og håper at dere får ut fingeren nå, (som min
    stesøster Christell pleide å si, på 80-tallet, ihvertfall).

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2 vedlegg
    IMG_20181209_0005.jpg
    467K
    IMG_20181209_0006.jpg
    454K

    PS.

    Her er vedleggene:

  • Jeg sendte en e-post til Rana Tingrett

    Erik Ribsskog
    Oppdatering/Fwd: Klage/Fwd: Klage på Lånekassa
    Erik Ribsskog 9. desember 2018 kl. 01:04
    Til: “rana.tingrett”
    Kopi: post@finanstilsynet.no, firmapost@sismo.no, Postmottak , post@finkn.no Hei,

    nå har jeg fått enda et brev fra Statens innkrevingssentral.

    De er vrange, vil jeg si.

    Det at de tulla med studielånet, (sånn at jeg ikke hadde studielån,
    (men kun noen penger fra en sommerjobb), høst-semesteret i 2004)).

    Det førte til at jeg måtte fokusere, på alt annet enn studiene, (for å
    si det sånn).

    (For jeg måtte ringe kreditorer i Norge, osv.

    Og det gjorde meg stressa/anspent, at ting ikke gikk på skinner.

    Og jeg måtte låne Dog and Bone-ringekortet til tyske medstudenter,
    (som University of Sunderland plasserte meg sammen med, enda jeg ville
    ha egen leilighet), for å ringe Lånekassa, og purre, etter at Netcom
    sperret min mobil, siden at jeg ikke fikk studielånet, så jeg kunne
    ikke betale regninga).

    Osv., osv.).

    Så jeg kan si det sånn, at dette surret fra Lånekassa, (og HiO IU),
    nok kostet meg, en bachelor-grad, (i Computing/IT).

    Og la oss si at jeg da ville ha fått en million i årslønn, (i
    gjennomsnitt), i 30 år, (fra 2005 til 2035).

    Og så 20 millioner til, i pensjon.

    Det blir da 50 millioner.

    Og så kan vi trekke fra 690.903,70, som jeg skylder, i studielån.

    OG det får jeg da til å bli, at Lånekassa _skylder meg_ 49.309.093,30 kroner.

    Så hvis dere kan få disse til å sende meg en sjekk på dette beløper snarest.

    Jeg trenger ikke ha såkalt utleggsforretning, siden at det er kjent at
    Norge har mye olje, osv.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog
    Date: Thu, 6 Dec 2018 04:31:42 +0100
    Subject: Klage/Fwd: Klage på Lånekassa
    To: rana.tingrett@domstol.no
    Cc: post , firmapost@sismo.no, Postmottak

    Hei,

    dette kravet, (se vedlegg), ønsker jeg å klage på.

    Jeg sendte klage, (se vedlegg), til Lånekassa sin klagenemnd, for
    cirka fem år siden.

    Og likevel så sender de disse svada-kravene sine.

    Jeg går på sosialen for øyeblikket, og eier heller ikke nåla i veggen.

    Så dette må jeg klage på.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det er også rart, at Statens Innkrevingssentral, har ‘firmapost’, i
    sin e-post-adresse.

    De er ikke et firma.

    Og e-post-adressen er for borgere og ikke for firma.

    Så det er en meningsløs e-post-adresse, (vil jeg si), og det viser,
    (mer eller mindre), at det er kaos hos dem.

    Så dette må jeg klage på.

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog
    Date: Mon, 15 Jul 2013 04:13:24 +0100
    Subject: Klage på Lånekassa
    To: post@finanstilsynet.no

    Hei,

    jeg har tidligere klaget til dere, på tull fra Nordea, osv.

    Og nå klager jeg på Lånekassa, siden de ikke har svart på et brev som jeg
    sendte de, i mars.

    Jeg vedlegger kopi av brevet og håper at dere får ut fingeren nå, (som min
    stesøster Christell pleide å si, på 80-tallet, ihvertfall).

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    4 vedlegg
    IMG_20181209_0001.jpg
    436K
    IMG_20181209_0002.jpg
    324K
    IMG_20181209_0003.jpg
    429K
    IMG_20181209_0004.jpg
    390K

    PS.

    Her er vedleggene: