Måned: februar 2019

PS.

Grønvold var egentlig, en veldig flink/talentfull soldat, (tror jeg).

Men han hadde nok litt problemer med innstillingen sin.

Han lengtet tilbake til sitt ‘vanlige’ liv, (i Follo), hadde jeg inntrykk av.

(Han prøvde å få dimme, på forskjellige måter vel.

Han lot som at han var homo, og hadde jentesveis, på begynnelsen av tjenesteåret.

Hvis jeg ikke tar helt feil).

Han kjedet seg nok, i innlandet/Elverum, (han var fra ‘fjord-landet’ Follo).

Og han gjorde narr av troppsjef Frøshaug, når han sa, at vi skulle nyte naturen, (på øvelser/marsjer).

‘Oj, jeg fikk litt fin natur i øyet’, sa Grønvold da, (til vår reservelag-medsoldat Frisell), mener jeg å huske.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Det med fyrvokterhus, fortalte også min mormor til meg, på telefonen, da jeg ringte henne fra Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool.

Hu sa at han som hadde bodd der før dem, var fyrvokter.

Og om han fyrvokteren så sa hu videre, at: ‘Han var gal, han stjal blomster og grov de ned i hagen’.

(Noe sånt).

For jeg lurte på hvor noen russiske kamera, som lå på loftet der, kom fra.

Noe jeg hadde sett der, en gang min lillesøster Pia og jeg, var på sommerferie der.

Noen uker/måneder etter at min farfar Øivind døde, (sommeren 1984), var det vel.

(Noe sånt).

Da jeg ble sendt opp på loftet, (på en slags stige vel), for å finne gamle barne/ungdoms-bøker, (som de muligens hadde dratt med fra Stokmarknes/Hurum, (hvis ikke det var fyrvokter-familien sine bøker)).

Og man måtte gå over/forbi en eske med russiske kamera, (dette var under den kalde krigen), for å finne bøkene.

(Kamera-esken stod sånn, at man så den, fra stigen/trappen, (før man var helt oppe/inne på loftet).

Sånn som jeg husker det.

Så det var bare flaks, at jeg ikke fikk ‘kjempe-bakoversveis’/sjokk, og besvimte, og falt ned trappa.

For å si det sånn.

Men jeg hadde også blitt sendt opp på loftet, på Roksvold, (av min farmor), 4-5 år tidligere.

Og der var det også skummelt.

På den måten, at man ikke måtte gå ‘der og der’.

For mellom stua og loftet, så var det bare, noe slags tynn, hvit duk.

(Og ikke noe treverk.

For å si det sånn).

Så man kunne falle ned, på stuegulvet, (gjennom et slags tynt ‘tapet’), advarte min farfar meg om, (var det vel), før jeg gikk opp der.

For jeg skulle finne noen bøker, (som hadde tilhørt min far og hans yngre brødre), kan det vel kanskje ha vært.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Sandefjords Blad, har ikke forklart, at denne antikvitets-geskjeften, var noe min morfar og mormor drev med, etter at min morfar ble pensjonist.

De kunne kanskje ha skrevet, at min morfar hadde vært rådmann i Hadsel og kontorsjef i Hurum, (som vel da ikke hadde rådmann), osv.

Men så ikke.

Min mormor sa en gang til meg, (på 80-tallet vel), at min morfar hadde blitt skuffet, da han hørte, hvor lav pensjonen hans ble.

(Han var førtidspensjonist, (mer eller mindre), vel.

Noe sånt).

Og min morfar tålte visst ikke mørketiden, i Nord-Norge, (da de bodde i Stokmarknes, (på 50/60-tallet)).

Og han hadde visst sagt: ‘Ble det ikke mer’, (til staten), da han ringte om pensjonen.

(Noe sånt).

For min morfar ble muligens melankolsk, av mørketiden/vinteren.

Så han ville bo lenger sør, i Europa, (en god del), som pensjonist, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Nå var jo min mormor Ingeborg, etter adelige/kongelige, (i Danmark), osv.

(Og også etter Harald Hårfagre og Snøfrid.

Etter de danske Hagerup-er).

Og Ingeborg arvet også Adeler, selv om det vel var noen år etter Sandefjords Blad-artikkelen ovenfor.

Så mye av antikvitetene, (som Ingeborg og Johannes solgte), kan ha vært etter min mormors danske slektninger.

(For Ingeborgs far døde i 1969.

Og moren døde i 1937.

Så jeg nå, på MyHeritage).

Og min morfar kan kanskje ha hatt noen ting, etter sine lærer-slektninger, (og etter sin onkel Asbjørn Dørumsgaard).

Min morfars onkel Bernhof Ribsskog, (kjent for normalplanen for grunnskolen), døde jo barnløs, (på 60-tallet vel).

Så jeg vet ikke om min morfar kan ha arvet noe, fra Bernhof Ribsskog og/eller enken.

Hm).

Min mormors morfar var Anders Gjedde Nyholm.

Som var forsvarsjef og sønn av Maren Gjedde, (som var født/oppvokst på en herregård, (eller om det var et slott), på Mors, på Jylland.

Og min mormors far het Hans Heegaard.

Og han var barnebarn, (eller om det var oldebarn), av Anker Heegaard.

Som var en kjent fabrikkdirektør/industriherre.

Som arrangerte industri-utstillinger, (og kjøpte fabrikken/jernverket, (les: byen), Frederiksværk), osv.

I Danmark).

Så mye av det de solgte, (i sin antikvitetsgeskjeft), kan ha vært familieklenodier, fra Danmark.

(Noe sånt).

Og jeg husker at jeg en gang var på besøk, (på 70-tallet, da min mor bodde i Larvik), hos min mormor og morfar, i Nevlunghavn.

(Dette var mens jeg bodde i Jegersborggate vel, (i Larvik).

Hvor jeg bodde fra våren 1978 til høsten 1979).

Og da var min mormor alene hjemme noen timer, (min morfar handla kanskje mat, (på Nanset Marked i Larvik)).

Og da var min mormor aleine hjemme, (som sagt).

(Men jeg var der.

Av en eller annen grunn).

Og noen som hadde ringt om antikviteter, (på den måten som det står forklart om, i artikkelen ovenfor), kom på døra.

Men de lurte på ‘feil’ antikviteter.

(For å si det sånn).

Familie-klenodiene til Ingeborg, lå i samme skap, (og muligens i samme hylle), som sølvfiskene/dåsene/urene/antikvitetene, som de hadde kjøpt, i England.

(Dette har jeg vel muligens nevnt i Min Bok.

Noe sånt).

Og da forklarte Ingeborg, (på en brysk måte vel), til dama i kunde-paret, at de og de tingene, ikke var til salgs.

(Husker jeg).

Men Johannes var kanskje av en annen mening.

For jeg har sett, (i en Aftenposten-annonse vel), at min mors foreldre har prøvd å selge, et sølv-ølkrus, (fra 1700-tallet), som jeg fikk i bursdag-gave, sommeren 2004, (min søster Pia fikk meg til å besøke Ingeborg), og la sammen med mine andre ting fra St. Hanshaugen, i en bod, hos City Self-Storage, på Majorstua, da jeg flytta til England, noen måneder seinere.

Og det har kanskje vært bak ryggen, på min mormor, da.

(At Johannes prøvde å selge dette).

For Ingeborg skrev brev til meg om, at det kruset, ikke skulle ut av familien, osv.

(Mens jeg bodde i England.

Hvor jeg bodde fra 2004 til 2014).

Og da høres det vel litt rart ut.

At de prøvde å selge dette ølkruset, (gjennom Aftenposten), en del år tidligere.

Det kruset hadde alltid stått på hedersplassen, (skrev min mormor).

Men hvis de solgte antikviteter.

Så blir vel det litt rart.

Hedersplassen ved siden av sølvfiskene og det andre de solgte, liksom.

(Og de solgte også til/gjennom antikvitetshandler Ulving, (kjent fra ‘skrik-tyveri-saken’), i Tønsberg.

Husker jeg at de snakka om, en gang jeg var på besøk der, (jeg ble dratt med av min mor), etter at jeg hadde flytta tilbake til Berger/min far, høsten 1979).

Så det var nok muligens sånn, at Johannes hele tida prøvde seg liksom.

Når det gjaldt å selge min mormors arvegods, gjennom deres antikvitetsgeskjeft.

Og min mormor sa en gang, (dette var vel i 2001 deromkring).

At når hu trengte penger, (for å besøke slektninger i andre land osv.), så solgte hu bare en sølvskje.

(Noe sånt).

Og det hadde visst hennes moster/tante Meme, (baronesse Magna Adeler f. Gjedde Nyholm), også gjort, (mente bestemor Ingeborg vel).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Min mormor nevnte vel også en gang.

At britene savnet min morfar, (som døde i 1985).

For Ingeborg og Johannes pleide å dra til England, (som pensjonister), for å kjøpe antikviteter.

Og så hadde Ingeborg vært i England, etter at min morfar døde.

Og da hadde hu vært innom noen av deres ‘faste’ antikvitetsbutikker.

Og da hadde visst de britiske kjøpmennene spurt etter min morfar.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Påsken/pinsen etter at Johannes døde, (i 1985), var det vel.

Så fortalte bestemor Ingeborg, min lillesøster Pia og meg, om sin slekt, (og Johannes sin slekt).

Og Ingeborg fortalte om sin morfar Anders Gjedde Nyholm, (og hans storebror Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, som var en slags far, for sine 11-12 yngre søsken).

(Noe sånt).

Og jeg spurte bestemor Ingeborg, om hu, (da hu bodde i/ved København, før hu ble gift), hadde vært på slottsball osv., hos den danske kongefamilien.

Og det hadde hu, (svarte bestemor Ingeborg).

Men at de var på Kensington Palace.

Det kan ha vært en omvisning.

Det behøver vel ikke ha vært en audiens.

Selv om de er i slekt, med den engelske dronningen/kongefamilien.

Gjennom Ingeborg sin mormor Mary Eva Carla Fog.

Som var direkte etter Løvenbalk og Plantagenet og Gange-Rolf, osv.

(For å si det sånn).

For hvis de hadde vært på besøk, hos den engelske kongefamilien.

Så ville vel bestemor Ingeborg ha fortalte om det.

(Skulle man vel tro).

Selv om Ingeborg bare ga, min lillesøster Pia og meg, noen små glimt, fra sitt liv, (fra før Johannes døde).

(Og om sin adelige/fine/danske bakgrunn).

Det var ikke sånn, at Ingeborg hadde skrevet memoarer.

Og at Pia og jeg leste de, (denne påsken/pinsen).

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Det var også sånn.

At en gang, som jeg var på besøk, hos bestemor Ingeborg, etter at Johannes døde.

Så viste bestemor Ingeborg meg, en lignende artikkel, av den ovenfor.

(Det finnes vel også en artikkel, fra Østlands-Posten, (var det vel muligens), hvor de blant annet skriver om, min morfars ur).

Og den artikkelen, (som vel er en tredje artikkel, om Ankerita Antik, (som geskjeften vel het)).

Den var muligens fra Tønsbergs Blad, (eller noe lignende).

Og den var enda ‘verre’, enn de to andre, (vil jeg si).

For den artikkelen, ble jeg litt flau, av å lese, (husker jeg).

For det fremgikk vel, at Johannes, hadde ringt avisa, fordi at han hadde dårlig råd.

Og så ville han, at avisa, skulle skrive, (en artikkel), om antikvitets-geskjeften.

(Istedet for at Johannes satt inn en annonse.

For eksempel).

For at de skulle få fler kunder/salg.

(Fordi at de skulle til Syden, eller noe lignende).

Så Johannes forlangte liksom, at de skulle få gratis-reklame, fra avisa, (noe som skinte igjennom, når man leste artikkelen, må man vel si).

Og jeg har jo jobbet med skoleavis, som valgfag, på Berger skole, (i sin tid).

Og jeg husker at jeg intervjuet Erik Thorhallsson, da han hadde gjort det bra, i Donald Duck-lekene, i kulestøt.

Men da var det ikke sånn, at Erik Thorhallsson, hadde spurt meg, om jeg kunne skrive om han.

Neida.

Det var sånn, at praten i skolegården, var om denne Erik Thorhallsson, (og Turid Sand sin storebror, som jeg også intervjuet).

Og så hadde jeg da skoleavis-valgfaget i bakhue.

(Når jeg hørte om denne pratingen).

Og så tenkte jeg, at dette må skoleavisa ha med om.

Og så intervjuet jeg disse idrettsfolka, (i en valgfag-time), da.

(For å si det sånn).

Og det var det samme med vaktmester Bullen, (som jeg også intervjuet).

(At Jørn Winters, (eller hvem det var), hadde nevnt han, i et friminutt.

Noe sånt).

Men Johannes hadde jo vært rådmann i Hadsel/Stokmarknes, (i Vesterålen), osv.

Og han var også kontorsjef i Hurum, (og muligens i/ved Lillehammer, (eller om det var Nittedal), før de flytta til Stokmarknes).

Og Johannes var omtalt, i flere hundre avisartikler, (må det vel bli).

(Noe man kan se, hvis man søker, på Bokhylla).

Og Johannes hadde også, (som sine brødre Øivin og Helge, mer eller mindre), noe slags klippekort, til NRK sine radio-studioer.

Hvor de kunne ha radio-kåserier, når de ville nærmest, (kan det virke som).

Og min morfar hadde også anmeldt, en av sin onkel Asbjørn Dørumsgaard sine diktsamlinger, i en avis, (det var muligens Arbeiderbladet), uten å forklare, at Asbjørn Dørumsgaard var hans onkel/morbror.

(Husker jeg).

Så min morfar, var kanskje, litt bortskjemt, når det gjaldt å få journalistene, til å skrive.

Min morfar var nok veldig vant med journalister, (fra sin tid som rådmann/kontorsjef osv.).

Og han fikk også Nybrott til å skrive, om en død svane, (husker jeg), fra sin pensjonist-tid, i Nevlunghavn.

(Dette var mens jeg gikk i andre eller tredje klasse, på Torstrand skole, (i Larvik), ikke så langt unna.

Husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Det står også, i artikkelen, at min mors foreldre, har modernisert fyrvokterhuset.

Og det har jeg blogget litt om tidligere.

Det var egentlig min stefar Arne Thomassen som moderniserte huset, (husker jeg).

(Jeg ble dratt med på byggeplassen, (av min mor).

Våren/sommeren 1975.

Kan det vel ha vært).

Så hvordan prosessen var, når det gjelder dette huskjøpet.

Det kan man kanskje lure på.

Men jeg har lest et sted, at Ingeborg vel sa til en Larvik/Nevlunghavn-avis, at de kom sjøveien, (med fritidsbåt), til Nevlunghavn, (fra Hurum).

Men det var jo sånn, at ‘vår’ familie, (min mor, min lillesøster Pia og meg), hadde bodd, i Larvik/Vestmarka, fra sommeren/høsten 1973.

(Som jeg har skrevet om i mine memoarer, osv.).

Og når det var Arne Thomassen som moderniserte huset.

(Noe jeg husker).

Så er det vel kanskje mer sannsynlig, at det var Arne Thomassen som fikk min morfar til å kjøpe fyrvokter-huset.

Hm.

Eller om Johannes hadde tenkt til å besøke oss, i Brunlanes, (vi bodde i en hytte der, fra våren/sommeren 1975 til våren 1976 vel).

Og så fant han ikke noen havn, (han kjørte forbi Lydhus-stranda osv.), før Nevlunghavn.

(Noe sånt).

Og moderniseringsarbeidet til Arne Thomassen, (og hans kolleger/’undersotter’).

Det bestod av, (sånn som jeg har forstått det), at de slo sammen et bryggerhus med fyrvokterhuset.

(Og da fikk de en peisestue, (og et toalett nede).

Husker jeg).

Og det var også bidet, i fyrvokterhuset, (husker jeg).

(Noe som ikke var så vanlig, på 70-tallet.

For å si det sånn).

Og det kan kanskje ha vært noe Arne Thomassen satt inn der, (som del av den nevnte moderniseringen), tenker jeg nå.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Det var også skummelt, å gå opp på loftet, i Brunlanes, (på hytta vi bodde i der), husker jeg.

Det lå hagl-patroner der.

(Noe man så, før man kom ordentlig opp/inn på loftet.

Sånn som jeg husker det).

Og dette viste jeg, til min Østre Halsen-kamerat Morten.

(Jeg kjente 3-4 Morten, (i Larvik).

Men dette var vel den første Morten jeg kjente der.

For å si det sånn).

For min mor fylte en gang bilen med Østre Halsen-unger, (og ‘kidnappet’ de, en helg, kan det vel ha vært).

(Det var masse jenter.

Og moren min tok også med Morten.

Siden at det ble litt mye ‘jente-lus’ for meg.

Noe sånt).

For vi skulle feire Pia sin bursdag, (litt på etterskudd muligens), våren 1976.

(Eller det kan kanskje ha vært i romjula, (Pia har bursdag 25. desember).

Hm).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Det var også skummelt, på loftet, (til Arne Thomassen), i Storgata, på Østre Halsen.

Dette var et stort hus, som var vertikalt-delt.

Og Herman Christiansen og dem, bodde innerst.

Mens vi bodde ytterst, mot Storgata, (med utsikt til sjøen, fra 3-4 stue-vinduer, i første etasje, blant annet).

Og min mor og stefar må vel ha hatt soverom i andre etasje.

(Noe sånt).

Pia og jeg hadde soverom, (med køyesenger vel), i første etasje, (husker jeg).

Og vi hadde vindu ut mot bakgården.

(Mener jeg å huske).

Så hvor Herman og dem egentlig bodde.

Det kan man kanskje lure på.

Men jeg gikk en gang opp på loftet.

(Som man vel da muligens kan kalle tredje etasje).

Jeg bodde der fra våren/sommeren 1974 til våren/sommeren 1975.

Altså fra jeg var cirka fire år til jeg var cirka fem år.

Og vi hadde TV, (det vil si svart/hvitt-TV), i første etasje, (husker jeg).

(Og vi feira jul i første etasje, (med faren til Herman muligens som julenisse, (hvis ikke det faren til vår nabo Ingunn).

Det er mulig at min mors foreldre Ingeborg og Johannes, feira jul hos oss.

Noe sånt).

Men tilbake til loftet.

Jeg gikk opp på loftet/’tredje etasje’ en gang.

Og så gikk jeg ‘borti der’.

Og ned en trapp.

Og så var jeg nede i andre etasje, hos Herman, (som visst egentlig heter Thor Herman), og dem.

Og jeg så Thor Herman og faren bare sitte/henge der, (i andre etasje), sånn som jeg husker det.

De lot som at de ikke så meg, vel.

(Noe sånt).

Og jeg forsvant opp på loftet igjen.

Og ned i leiligheten vår.

Og dette var vel noe, som Arne Thomassen, en gang hadde sagt til meg, at jeg ikke måtte gjøre.

Men jeg ville kanskje sjekke, om det faktisk var mulig, (å gå inn til naboen via loftet), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS.

Som jeg har blogget om tidligere.

Så sendte min mor meg ut, for å kjøpe Nybrott, om kvelden, på 11. november, (den dagen hu kom hjem fra sykehuset med Axel), var det vel.

Men det kan ha vært sånn.

(For jeg har sett i Nybrott-arkiv.

Uten å finne den nevnte fødselannonsen).

At Arne Thomassen, hadde glemt, å sette inn fødselannonse.

(For han dro videre til jobb i Oslo.

Etter å ha kjørt min mor til sykehuset.

Var det vel).

Og så har en av dem, (enten min mor eller Arne Thomassen), satt inn fødselannonse seinere.

Men den skulle vel da ha stått i en Larvik-avis, (enten Nybrott eller Østlands-Posten).

(Siden at vi bodde i Larvik.

For å si det sånn).

Og ikke i en Sandefjord-avis, vel.

(Og de, (min morfar/mor), lurte meg til å tro, (må jeg si).

At det var Tønsberg sykehus.

Som vi dro til.

For å hente min mor og Axel.

11. november 1978).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Benedicte sin mor (min fille-tante) Inger (i hvit genser med ‘norrønt’ mønster) er min fars yngste bror Runar sin kone (som er med i Jehovas Vitner):

PS 2.

Her er mer om dette:

PS 3.

Benedicte er vel cirka 22 år yngre enn meg.

(Hu er en attpåklatt, som er født 11-12 år etter den nest yngste, (som er Øystein).

Hu har fire eldre søsken, som alle er yngre enn meg.

Og det er Ove, Heidi, Susanne og Øystein).

Og jeg har bare møtt Benedicte en gang, (sånn som jeg husker det).

I romjula, i 1996, så var det slektsstevne/fest hos Runar, (i Isdamveien i Son).

I anledning av at svømmebassenget, endelig var ferdig, (mer enn ti år etter at Runar og familien flytta inn).

(Så man kan kanskje si at det var en veldig forsinka innflyttingsfest.

Noe sånt.

Og jeg hadde vært mye, på byggeplassen, til dette huset.

Siden at min far var ansvarlig for å bygge huset, (med Runar ville spare penger å lage svømmebasseng-rommet selv).

Noe sånt).

Og da ble jeg invitert, (selv om jeg ikke ble invitert i Susanne sin konfirmasjon, noen år tidligere, blant annet).

(Jeg har jo omsorgssvikt-sak mot min far.

En sak som jeg også hadde da, men som ikke var formalisert.

Men den fantes som en slags elefant i rommet, da.

Må man vel si).

Og jeg hadde jobbet lørdagsvakt, (cirka tolv timer vel), på Rimi Bjørndal.

(Hvor jeg jobbet, som assisterende butikksjef, på den tida).

Og så kjørte jeg til Son, (jeg fant fram, selv om jeg nettopp hadde fått lappen).

(I min Toyota HiAce som jeg kjøpte brukt, for cirka 4000, var det vel.

Av Glenn Hesler.

Som henta bilen i garasjen til Kai Andersen, (faren til min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen), på salgsdagen).

Og muligens fordi at jeg dukka opp der, (i Son), ganske seint.

Så var det ikke bestemt hvor jeg skulle overnatte.

(De, (Runar og Ove), lurte på om jeg skulle ligge i nærheten av min døve kusine Lene og hennes døve kjæreste, (i/ved bordtennis-rommet, og hadde de sauna der også tro, (Runar ‘brifa’ med tegningene og skrøt av svømmebasseng og hobbyrom på begynnelsen av 80-tallet, (på Roksvold/Sand), var det vel)).

Men han kjæresten, (til Lene), er visst litt aggressiv/voldelig, (har min stesøster Christell sagt), så Runar og Ove forandra muligens planene, seint på natta, (i fylla).

Var det vel.

Og Ove og Runar ville ikke, at jeg skulle ligge nærme Lene og kjæresten.

I tilfelle at de, (som var døve), skulle ha sex.

Da mente de, at det ikke gikk an, (at jeg lå i nærheten).

Var det vel.

Og jeg sa ikke noe, når dette temaet, (hvor jeg skulle ligge), ble tatt opp.

Jeg lot bare Runar og Ove ‘bable’/bestemme/’kveme’/fylle-røre.

Eller hva man skal kalle det.

Men det virka litt rart, at de hadde invitert meg.

Uten at de visste hvor de skulle plassere meg der, liksom.

De trodde muligens at jeg ikke ville komme.

Men å være butikkleder, (i jula), er nesten som å avtjene førstegangstjenesten i infanteriet, (under rekrutt-perioden, de første tre månedene).

For man glemmer sitt privatliv, (mer eller mindre), siden at jobben/førstegangstjenesten, er så intens/krevende/hard, (i perioder).

At man kun fokuserer, på jobb/førstegangstjeneste, i flere uker av gangen, (siden at det er krevende).

Og da ser man fram til, (man gleder seg til), at man får fri osv., (mens man er inne i en krevende jobb/førstegangstjeneste-periode).

Og da er det vel også lett for, at man bagatelliserer/glemmer/fortrenger problemer, i privatlivet/slekten/fortiden.

At at jobben/førstegangstjenesten er så intens/hard/krevende/’jævlig’.

At man kanskje blir litt ‘dum’, av å ha sånne krevende jobber/førstegangstjenester.

Når man først får fri.

Og så er det lett for søstera ens, å invitere en, til sånne ‘elefant i rommet-arrangement’, da.

(Noe sånt).

Og så tenker man kanskje seinere mer, på problemene, for en del år siden.

Og så tenker man, at den festen/tilstellingen/’familie-tragedien’, burde man kanskje ikke ha vært med på.

For å si det sånn).

Men det ble til at jeg skulle ligge, i Benedicte sin seng, (som vel var en slags vanlig ‘køyeseng’, uten overkøye).

Og på morningen, så gikk Benedicte, (som da var 3-4 år gammel), inn på rommet ‘mitt’.

Og jeg halvsov.

(Jeg var vel litt sliten etter dobbeltvakta og jula, (som er en hektisk tid for butikkfolk, (når det gjelder bestillinger/julevarer/bemanning, osv.)).

For å si det sånn).

Men jeg så at Benedicte gikk inn på rommet ‘mitt’.

(Mens jeg lå i senga der).

Og så spurte jeg henne, om det var hennes rom.

(For det hadde jeg ikke skjønt.

Kvelden før.

Det gikk med litt vodka, (som jeg hadde med, fra Danmarksturen til Rimi Nylænde, et drøyt halvår tidligere, (eller om det var fra polet)), og Runar og Ove hadde også mye vin, (som de innimellom fant fram en ny flaske av, (seint på kvelden/natta), etter litt nøling/somling/prating/omstendeligheter vel)).

Og Benedicte svarte at det var hennes rom, (før hu forsvant ut av rommet igjen, og inn på kjøkkenet vel, (som lå nesten rom i rom), hvor hennes mor Inger var).

(Hørtes det ut som).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Her er mer om dette:

PS 2.

Enda mer om dette:

PS 3.

Og enda mer om dette:

PS 4.

Og enda enda mer om dette:

PS 5.

Og enda enda enda mer om dette:

PS 6.

Og enda enda enda enda mer om dette:

Min farmor Ågot, hadde også noe, som kanskje kunne minne om fajanse, i stua si, (på Sand).

(Som min grandonkel Gunnar Bergstø, (som var en bror av min farfar), hadde i atelieret sitt, i Støa/Holmsbu, på den andre siden av fjorden.

Fajanse-kunstverket/figuren til Gunnar, (som forestilte en naken mann med en steilende hest), var vel antagelig laget, av Gunnar sin nabo Alberto Rosati, som var en italiener som gifta seg med maleren Olof Wold Thorne sin datter, og som visst gjemte seg for nazistene, i Holmsbu, under krigen, (og som etterhvert ble fastboende der)).

Ågot hadde en stor, hvit bolle/pokal, med lokk, hanker og gulldekor vel, stående på en hvit og rund knipling-duk, (heter det vel muligens), på en slags ‘heders-plass’, i reolen sin, (i stua).

Og den bollen sa hu om, (på første halvdel av 80-tallet), at hu hadde vunnet, på tombola, (i Holmestrand var det vel muligens), noen år/tiår tidligere.

(Sånn som jeg husker det).

Men det er mulig at hu skøya.

Og at det egentlig var et kunstverk av Alberto Rosati.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

https://tv.nrk.no/serie/samenes-tid/sesong/1/episode/1/avspiller

PS.

Her er mer om dette:

https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog#!profile-1500448-info

PS 2.

Enda mer om dette:

http://www.sgoki.org/no/idehistorie/snofrid-stammor-for-norges-kongerekke/

På fredag, så dro jeg, inn til Oslo, for å handle mat.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Det var forresten sånn, at jeg sjekka nettbanken, før jeg dro til byen.

Og Nordea hadde belastet kontoen min, med cirka 450 kroner, for dagligbank.

Og de sendte meg også en mail, om at personkort, (som det stor tidligere, på kontoutskriften), nå ville bytte navn, til dagligbank.

Men at kostanden var den samme.

Men jeg hadde prisen litt i bakhue.

Og personkort kostet 300, (i årsavgift), i februar i fjor.

Og nå kosta dagligbank cirka 450, (i årsavgift).

Så de har sånn pris-stigning, som det var, i Tyskland, i mellomkrigstiden.

Min farfar Øivind, (var det vel), fortalte meg, (rundt 1980), at tyskerne måtte ha med seg et trillebår-lass med penger, i butikken, for å kjøpe et brød.

(Noe sånt).

Og sånn blir det vel muligens også snart, i Norge.

(Kan det virke som).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenke på.

Men men.

PS 2.

Sånn var det også, på Rema Lambertseter forresten.

At de hadde begynt, med noe slags ‘hyper-inflasjon’, som dette tyske mellomkrigstid-fenomenet vel kalles, (mener jeg å huske, fra handel og kontor/NHI, osv.).

For ‘alle’ kjøttvarene.

(Prima Kjøttkaker, Prima Karbonader og Nordfjord kjøttpølser i stor-pakning).

Alle de tre varene, hadde gått opp, med en tier, (mer eller mindre), virka det som.

Og andre varer hadde også gått opp i pris.

Nudler er kanskje ikke en så ‘norsk’ vare.

Men vi har hatt Mr. Lee nudler siden 80/90-tallet.

Så det har blitt en norsk vare, på samme måte som pizza/pasta/taco, (må man vel si).

Og den varen, (nudler biff i fem-pakning).

Den varen kosta 12.90, for noen måneder siden, (mener jeg å huske).

Og på fredag kosta den samme varen 20 kroner, (etter å ha kosta 17 kroner vel, i en del uker).

Altså en prisstigning på cirka 50 prosent, på tre måneder, (blir det vel cirka).

Og med samme pris-stigning, (50 prosent per tredje måned).

Da koster varen 30 kroner, om tre måneder.

45 kroner om et halvt år.

og 67.50 om ni måneder.

Og 101.25 om et år.

Så det blir en prisstigning på (101.25/12.90) 785 prosent i året, (hvis jeg ikke tar helt feil).

Så det må vel muligens kalles hyper-inflasjon.

Og dette samtidig med, at Kiwi, vel har hatt prisen 12.90, (deromkring), på sin nuddel fem-pakning, hele tida, (men jeg har slutta å handle mat på Kiwi, etter diverse matforgiftninger, og krydderet på disse nudlene er kjedeligere, enn Rema sitt krydder, synes jeg).

Så Reitan/Rema har slutta å konkurrere mot Kiwi, (kan det virke som).

(Noe sånt).

Så sånn er visst det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Det med bæreposer, er jo noe fra staten, (muligens basert på ‘fake news’), hvis jeg ikke tar helt feil.

Men her har prisen gått opp, fra en krone til 1.60 vel, per pose.

(De siste månedene).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Tortillachips ost, har gått opp, fra 6-7 kroner, til 10.00 kroner, iløpet av de siste månedene.

(På Rema).

Varen het tidligere nachochips med ost.

Men det er den samme varen, (og samme produsent).

(Vil jeg si).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Håndsåpe med pumpe.

(Av merket Prima.

Som er et av Rema sine EMV-merker).

Den varen har gått opp i pris, fra 6-7 kroner, og så til 10 kroner, (for noen få måneder siden).

Og på fredag kosta den varen 10.90.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Nordfjord kjøttpølser uten skinn.

Denne varen hadde for noen måneder siden prisen, (25 kroner), trykket på etiketten.

(Som en slags gimmic.

Eller som del av et slags tilbuds-konsept.

Som Rema har mange av.

De har også et konsept som går ut på at middagen skal koste under 100 kroner for en familie, (med egne varer, som passer til dette konseptet/kampanjen/programmet).

Og de har også et ‘utall’ EMV-merker, (som Prima, Nordfjord (som Rema eier en del av vel) og var det ‘Best kjøp’)).

Men så fikk varen ny etikett, uten prisen 25 kroner på.

Og så gikk varen opp med ti kroner, (til 35 kroner), i kassa, på fredag.

(Selv om prisen på labelen, vel var 29 kroner.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Det med label-feilen, kan muligens ha vært fordi, at nye priser ble overført fra hovedkontoret.

Men det har jeg jobbet med i Rimi.

Man setter ut de nye labelene, som har fått høyere pris først.

(Før de nye prisene overføres til kassene/butikkdata-systemet).

Da kan prisen bli feil.

Men gevinsten/feilen går i kundenes favør.

(Kunden så prisen 15 kroner i hylla, (hvis butikkfolka har satt ut en ny label, før pris-overføringene fra hovedkontoret ble overført til kassa/butikkdata-systemet).

Og varen gikk inn for 14 kroner, (den gamle prisen), i kassa.

Det er ingen klage-grunn.

For å si det sånn).

Og så kjører man pris-overføringene fra hovedkontoret.

(Det er kanskje smart å vente litt, før man kjører pris-overføringene, (nå som butikkene antagelig har bredbånd).

Sånn at de som har tatt varer i hylla, _før_ man satt ut ny label.

De har da sett en billigere pris.

Så de vil da få en høyere pris på kassalappen.

Men hvis man venter en halvtime/time, (for eksempel), med å kjøre pris-endring.

Så vil de kundene, (som tok varer i hylla før man satt ut ny label), nok være ute av butikken.

For å si det sånn).

Og så setter man ut labelene for varene som har fått lavere pris.

(Da kan det hende at kunden ser prisen 20 kroner, for en vare, (hvis de finner varen i hylla, før butikk-folka har fått satt ut ny label).

Men så går varen inn for den nye prisen 19 kroner, i kassa.

(For dagens/ukens prisoverføringer er allerede kjørt).

Og feilen/gevinsten går i kundens favør, (også her).

Så det er ikke klage-grunn.

For å si det sånn).

Så sånn kan Rema gjøre det, for å unngå det som skjedde meg, med at jeg så en lavere pris i hylla.

Enn den prisen varen gikk inn for i kassa.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Her kan man se at Nordfjord kjøttpølser nå går inn i kassa, for 35 kroner, (ti kroner mer enn forrige uke):

PS 9.

Og på labelen, (i hylla), så stod det 29 kroner, (så jeg ble snytt, for seks kroner, for å si det sånn):

PS 10.

Den labelen, (for Nordfjord kjøttpølser).

Den så jeg etter, forrige gang jeg var der, (lørdagen uka før).

Og mens jeg så etter den labelen, så ble handlevogna mi påkjørt, av en eldre tyrker, (var det vel), med en gulvvaske-maskin.

Og da så jeg etter prisen, (25 kroner), siden at den varen alltid hadde kosta den prisen.

Men da var ikke den labelen der, (vil jeg si).

For den ser ny ut nå, (må man vel si).

Og den er ikke satt ut av butikk-folk, (må man vel si).

For de setter labelen mer i venstre kant, av varens ‘facing-område’, (må man vel si).

(Se på Hubbard-pølsene).

Så det er barnearbeid, (hos Rema Lambertseter), kan det nesten virke som.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 11.

Man kan også se, at det står noe med ‘100’, på label-listen, (på bildet i PS 9).

Og det er muligens rester, av noe gammel kampanje-materiale, som Rema ikke har tatt bort.

(Og at man tidligere har brukt den hylla, til programmet: ‘Middag for hele familien for 100 kroner’.

Noe sånt).

Hvis det ikke er, at den varen, nå er på aktivitet, som del av ‘middag for hele familien for 100 kroner’.

(Noe sånt).

Og Hubbard-pølsene har visst ‘gimmic-en’/kampanjen ‘Fri’.

Så det er ‘gimmic’/kampanje/program-bonanza/kaos, på Rema, (må man vel vel si).

(For man har også ’25’, som, (i tillegg til å ha stått på Nordfjord-kjøttpølsene), står trykket på Rema sine tyrkiske pepper-drops, (mener jeg å huske).

Og potetgull som har trykt på prisen ’20’, (av Rema-merket Bonden vel).

Osv., osv.

Og Rema sine egne merker Prima, ‘Best Pris’, osv., osv.

Og Nordfjord, Grans og Solvinge, som vel er eiet av Rema, (mer eller mindre).

Osv., osv.).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 12.

Nå er det jo sånn, at Rema, (og også Kiwi med flere), har quartz-labeler nå.

(Og ikke papir/papp-labeler.

Som Rimi hadde, på den tida som jeg har skrevet om, i PS 7).

Men om de labelene er koblet direkte opp mot butikkdata-systemet.

(Via for eksempel en RFID-brikke, (hvis det er mulig).

Eller om disse quartz-labelene har Wifi/Bluetooth, (selv om det kanskje ville blitt en for dyr/ustabil løsning)).

Det veit jeg ikke.

Men da kan man kanskje vente til at butikken er stengt, med å endre prisene.

(Da tenker jeg på at alle kundene, skal være ute av butikken.

Ikke på at klokka på sekundet er 24.

For å si det sånn).

Og disse quartz-labelene.

Rema har en reklame-serie, hvor en ‘skrullete’ fyr, har koblet en datamaskin til huset sitt, (og mye ‘ablegøyer’ skjer).

Og så er poenget, (i reklamen), at: ‘Det enkle er ofte det beste’.

Men disse quartz-labelene.

Er virkelig de enklere enn papir/papp-labeler.

Det finnes vel et ordtak om dette.

Og det er at Rema her sier en ting, (at det enkle ofte er det beste), mens gjør noe annet, (begynner med noen slags rare/utspekulerte ‘nerde-labeler’).

(Noe sånt).

Og Rema har også et annet slags: ‘Det er sluttsummen på kassalappen som teller’.

Og så setter de opp prisen, på ‘alle’ varene, (må man vel si), som Prima Kjøttkaker, Prima Karbonader, Nordfjord kjøttpølser, nudler, håndsåpe, skyllemiddel, tortilla-chips, osv., osv.

Og de setter opp prisene sine, mye mer enn Kiwi, (virker det som).

Så her bryter Rema sine egne bud, (kan det virke som).

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 13.

Da jeg gikk inn, på Rema Lambertseter.

Så hadde jeg en tomflaske i bagen.

(Mye for at bagen ikke skal vingle så mye.

Mens jeg går til t-banen.

For å si det sånn).

Og en ‘svarting’, som bare hang der.

Han stilte seg, midt mellom begge panteautomatene.

(Mens han venta på den hijab-kledde dama/søstra si).

Sånn at det ville ha blitt som noe klamt/ekkelt/intimt/’homsete’, å pante flasker.

(For å si det sånn).

Så jeg venta på at vedkommende ‘pakkis’, skulle ta et hint, og flytte seg.

Men det tok lang tid da, (for å si det sånn).

Han ‘pakkisen’ flytta seg muligens, fordi at han skjønte, at jeg kom til å ta et bilde.

(Noe sånt).

Eller om det var fordi at dama/søstra hans var ferdig i kassa.

Hm.

Og ei middelaldrende/eldre kassadame, (som alltid jobber seint, virker det som), gikk da bort til i nærheten av der jeg stod og venta, (flere meter fra kassa hennes).

(Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 14.

Her er mer om dette:

PS 15.

Siden at jeg kun hadde en tomflaske.

Og det var lønnings/inntekts-dag, (for jeg fikk livopphold-utbetalingen fra Nav, som var fratrukket bostøtten).

Så skeia jeg ut, og trykte pantelotteri-knappen.

(De pleier bare å kaste pantelappene mine der uansett.

Må jeg si.

For det gjorde hu ‘feilslag-dama’ der.

For noen måneder siden, (hu slo inn pakke nudler ekstra istedet for å slå inn pantelappen)).

Og så tok jeg med den pantelotteri-kvitteringa bort fra panteautomaten.

(For jeg skulle ta bilde av den).

Og så skulle jeg kaste pantelotteri-kvitteringa, i en søppelkasse.

Og så fant jeg en søppelkasse i frukta.

Men den søppelkassa var så møkkete/ekkel/grisete, at jeg ikke klarte å trykke inn lokket ordentlig.

(For å si det sånn).

Så pantelotteri-kvitteringa havna på gulvet.

Så her skulle Rema muligens gjort som jeg gjorde, da jeg var butikksjef på Rimi Nylænde, (cirka en kilometer unna), fra høsten 1998 til høsten 2000.

Jeg fikk noen tenåringsjenter, til å vaske ting som søppelbøtter, flaskeautomat, boksautomat, fruktvekt, rekefryser, melkekjøle-dører, flaskebord, skolebrød-klype, i den butikken.

Hver onsdag ettermiddag/kveld.

(Var det vel).

Og da fikk den butikken, (Rimi Nylænde), endelig kontroll på flaskeautomaten/flaskebordet, (hvor en av mine forgjenger-butikksjefer, (Elisabeth Falkenberg), blant annet prøvde å smøre noen valser med vaselin, (for å få den ‘vrak-flaskeautomaten’ til å bli bedre, (til lite nytte), rundt 1994, husker jeg).

(Den flaskeautomaten hadde en ‘patent’, hvor flaskene forsvant inn i et rør, og ned i kjelleren.

Og da gikk det ofte galt, hvis flaskebordet ble fullt, for eksempel.

Da knuste ofte flaskene inne i røret.

Og det ble bedre, når vi fikk de nye vaske-rutinene, (og glass-flaskene ble vel etterhvert også faset ut, (selv om de levde side om side, med boksene/plast-flaskene, i mange år, sånn som jeg husker det)).

Det var Hilde fra Haugerud/Trosterud, som foreslo for meg, (noen år før), at man kunne sette opp en ekstra vaske-vakt, (som også tok flaskebordet/tipping), på vaske-budsjettet, (sånn at det ikke gikk direkte på lønnsbudsjettet).

(Noe sånt).

Og det funka bra på Rimi Nylænde, (vil jeg si).

Men hu Kristin, (som den flotteste av disse tenåringsjentene vel het, hvis det er lov å si det), har de visst ikke noe lignende av, på Rema Lambertseter.

(Kan det virke som).

Så sånn er visst det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 16.

Her er mer om dette:

PS 17.

De billige lompene, tar de visst alltid inn for lite av, (kan det virke som), så det er mulig, at dette må kalles, noe slags lokketilbud, (og så bestiller de muligens for lite med vilje, sånn at kundene istedet må kjøpe en dyrere vare, som Rema tjener mer penger på):

PS 18.

Da jeg skulle i kassa.

Så var det enda et ‘svarting-par’, (muligens albanere, eller om dama var hvit), som dukka opp, i kassaområdet.

Og dama skulle ha fire kjeks/’cookie’-pakker.

Og albaneren skulle ha en vare, (muligens noe deo, (uten at jeg så så nøye)).

Så siden at det var noen slags ‘storkiosk-kunder’ der.

(Som ikke hadde handlevogn/handlekurv).

Så lot jeg de gå før.

De kunne kanskje hatt en egen hurtig-kasse der.

(Hvis de har mange ‘storkiosk-kunder’).

Og fra da jeg jobba i butikk, (de første årene satt jeg mest i kassa), så husker jeg, at setningen: ‘Skal du bare ha det, da kan godt gå før meg’, er ganske dagligdags/vanlig, (i kassa-køen).

Det er kanskje fordi, at de med handlevogn, ikke liker, sånne kunder, som liksom står ‘kuk-i-ræv’, (de uten handlevogn), som de sa i militæret.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 19.

Her er mer om dette:

PS 20.

Enda mer om dette:

PS 21.

Albanerne, (eller om det var kundene før dem), hadde problemer med bil-motoren sin, kunne det virke som, (hvis det ikke var sånn, at de fylte vindusspylervæske):

PS 22.

Da det ble min tur i kassa.

Så begynte kassa-dama, (som var middelaldrende/eldre), å ‘bable’ om bilen sin, (som hu lurte på, om var nedsnødd).

(Noe sånt).

Noe hu også hadde ‘babla’ om, til noen andre kunder.

(Som var i kassa før albanerne dukka opp).

Og det var et nokså fælt snøvær den dagen/kvelden.

Enkelte biler, (på veien til butikken, fra t-banen), var nedsnødde.

Og de dreiv og brøyta, blant annet mellom Rema Lambertseter og Karlsrud t-banestasjon.

Og dette var hu samme kassadama, som ‘babla’ noe om øl, ‘nest-forrige’ gang, som jeg handla der.

Og hu hadde denne gangen på seg en annen ‘rar’ hårbøyle.

(Til variasjon, fra sin ‘Minni Mus/muse-ører-hårbøyle’.

Og det er vel også ei kassadame, med ‘Minni Mus/muse-ører-frisyre’, som jobber der.

Noe sånt).

Og jeg spurte, (siden at Rema-dama begynte å ‘bable’ til meg, om bilen sin), om det var påskehare-hårbøyle.

Og Rema-dama, (som virka rimelig bondsk, må man vel si), sa at: ‘På pakka’.

Og jeg sa: ‘Hm’.

(For det virka som en litt rar ‘svar-start’.

Må jeg si).

Hu sa så at: ‘På pakka stod det esel’.

Så hu hadde tydeligvis bestilt denne hårbøylen, fra nettet, (eller noe lignende).

(Noe sånt).

Og hu har tydeligvis et helt lager av de.

(Kan det virke som).

Så dette er visst ikke noe, som Rema har som kampanje, (som for eksempel da Rimi Bjørndal-kassadamene hadde nisseluer på lille julaften, i 1996, (eller om det var i 1997)).

Men dette er noe som Rema-kassadama har satt på hue, på eget initiativ, (kan det virke som).

Og det kan man kanskje lure på grunnen til.

For min mor gikk aldri med eseløre-hårbøyle, (for å si det sånn).

Og min farmor gikk aldri med eseløre-hårbøyle.

Og min mormor gikk aldri med eseløre-hårbøyle.

Og min søster (og stesøster) gikk aldri med eselsøre-hårbøyle.

Og de jentene som jeg gikk i klasse/studerte med, (på Østre Halsen skole, Torstrand skole, Berger skole, Svelvik ungdomsskole, STS Språkreiser, EF Språkreiser, Sande videregående, Gjerdes videregående, NHI, HiO IU og University of Sunderland), gikk aldri med med eseløre-hårbøyle.

(For å si det sånn).

Så hva det egentlig skal bety.

Det er kanskje sånn, at de en gang på Mars, (hvis menneskene har bodd der noen gang), hadde esel-høytiden.

Og at folk derfor gikk rundt, med eseløre-hårbøyler.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 23.

Her kan man se, at de nevnte Nordfjord-kjøttpølsene, hadde ‘Rema-gimmic-prisen: 25.00’, for noen måneder siden, (bildet er tatt 11. desember i fjor, på Rema Skøyen):

PS 24.

Det var også sånn, (på Rema Lambertseter), at handlevognene, også var snødd ned, (for å si det sånn):

PS 25.

Jeg har også sett en Nordfjord-reklame.

Hvor en gubbe, driver og kysser, en spekeskinke.

(Noe sånt).

Og nå har jeg skrevet, (på min blogg), om hvor bra og billige, som Nordfjord-varene er.

Og så setter Rema/Reitan opp prisen.

Og vestlendingene begynner å ‘grise’, med varene.

Så det er jo, litt bakstreberskt, (må man vel si).

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 26.

En skummel brøytebil, (som råkjørte), kom ‘plutselig’ kjørende bak meg, på fortauet, (mens jeg hørte på walkman), på veien hjem:

PS 27.

Før jeg var på Rema.

Så var jeg innom Kiwi St. Olavs Plass.

Og de driver visst fortsatt med, å fiske i søpla, etter display, (fra Minde osv.), til å henge peanøtt-poser på.

(Noe sånt).

Så sånn er visst det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 28.

Her er mer om dette:

PS 29.

I kassa, så stod det, en ‘svarting/neger’, (hvis det er lov å si), av et eller annet slag, (mener jeg å huske).

Og han brukte kun en pakke-bås.

Det lå en bunke bæreposer, i den innerste båsen.

(Istedet for at den båsen ble brukt til å kjøre ned varer i.

For å si det sånn).

Og derfor ble det litt klamt/ekkelt, (vil jeg si).

Det var ‘gateteater-bonanza’ der, (virka det som).

Ei kunde-dame, stod og glodde, på noen blåbær osv., som stod ved kassene, (ved ‘pygme-tampong-kassa’, som jeg vel ikke så, fordi at ‘blåbær-dama’ stod foran).

Og en nordmann, stod og treiga seg, når det gjaldt å pakke varer.

Men jeg kunne ikke vite, når ‘blåbær-dama’ var ferdig, med å se på bær/frukt.

(Så det kunne blitt en episode/’kunde-kollisjon’

For å si det sånn.

Så derfor gikk jeg bare til kassa.

Mens hu dama stod og glante på frukta/bærene).

Og i kassa, så pakka ‘svartingen’ varene for meg.

Istedet for å bruke den innerste båsen.

(For å si det sånn).

Mens en nordmann stod og treiga seg der, (og spilte gateteater), kunne det virke som.

(Han nordmannen venta liksom, til at jeg gikk bort til kassa, med å begynne å pakke varer, osv.

Kunne det virke som).

Og det var også noe tull der, med en ‘Glenn Hesler-kopi’, som liksom spilte Pokemon Go der, (eller egentlig teksta vel), forrige gang jeg var der.

Så denne Kiwi-butikken sliter litt, (kan det nesten virke som).

Når de pakker varene sånn for folk, (istedet for å la folk pakke selv), så blir det klamt, (vil jeg si).

Normen i Norge er at de bruker begge pakke-båsene, og at folk pakker selv, (vil jeg si).

Det er mulig, at denne kassa, (som ikke er ‘Pokemon Go kassa’), er litt trangere, (enn de andre).

Men hvorfor bruker de ikke da ‘Pokemon Go-kassa’.

(Det kan man kanskje lure på).

Eller aller helst, så burde vel denne butikken, kanskje ha bygget ut litt.

Men det er kanskje dyrt, så nærme Ibsen-ringen/sentrum.

(For å si det sånn).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 30.

Her er mer om dette:

PS 31.

Mer om den nevnte ‘gateteater-kunde-nordmannen, (fra PS-et ovenfor)’:

Erik Ribsskog

---

PS.

Her er vedlegget: