johncons

Måned: mars 2019

  • Jeg sendte en e-post til Fylkesmannen i Oslo og Akershus

    Erik Ribsskog

    KlageFwd: Vedrørende din henvendelse om innboforsikring

    Erik Ribsskog  30. mars 2019 kl. 02:30

    Til: fmoapostmottak



    Kopi: postmottak , Hege Susann Trandal , post , “post@sivilombudsmannen.no” , Politikk Høyre , Akademikerforbundet , “sande.vgs”


    Hei,

    på mandag, så dro jeg til Nav i Sandvika.

    For jeg hadde så fæl tannpine.

    (For en fylling falt ut, da jeg var på McDonalds, for et par måneder siden.

    For de har tortilla chips i burgerne, og tuller når jeg bestiller Big Mac).

    Og da skrev jeg en søknad, (se vedlegg), om å få rekvisisjon til tannlege.

    (En usannsynlig monster-aktig Nav-klient-gubbe, gikk bort til meg,
    mens jeg leverte søknaden.

    Og fortstyrra/avbrøt/trakasserte, (så Anita i luka måtte irettesette han).

    Så jeg mistenker gangland-tendenser der.

    For sånn er det hver gang jeg går dit.

    Må jeg si.

    Og det var også noe lignende som skjedde, mens jeg fylte ut søknaden.

    Og under mitt andre besøk der, på mandag, så ble jeg jaget bort, fra
    to benker/sitteplasser, av nye landsmenn, som trakasserte/var
    klamme/ekle.

    Og sånn er det hver gang der.

    Så det er som at Putin har en arme av ekle utlendinger der, for å
    plage HV-folk/nordmenn osv., som meg).

    Hu Anita.

    (Som tidligere har sendt meg til et hjem for narkomane, (på toppen av
    en ‘Flåklypa-vei’, da jeg måtte rømme fra Nav i Trondheim, som for
    cirka et år siden kasta meg ut i kulda for å dø, og etter å ha bedt
    meg handle for 500 på rekvisisjon på Rema og med alt jeg eide i en
    koffert og to bager, på veier som ennå ikke var feiet før 17. mai.

    Og seinere sa de at de måtte være to for å lage kredittkort som Nav i
    Oslo lagde da jeg rømte tilbake til Norge, etter ti år i England, i
    2014.

    Så det var vel bare for å være ondskapsfulle at de sendte meg, til den
    natthjemmet, hvor jeg måtte være, i en hel helg, var det vel.

    Og hu Anita svarte meg en gang mens jeg bodde på Høvik, (hvor jeg
    bodde fra 2015 til 2017), at ‘kjøringa går’, når de ikke hadde sendt
    meg støtte, istedet for å si at pengene kommer inn på konto, da og da.

    Så det var muligens noe ladet, (dette hu sa med ‘kjøringa går’), lurer jeg på).

    Hu Anita sa, at hu skulle skrive ‘Nød’ på søknaden.

    Noe hu vanligvis ikke gjorde, sa hu.

    (Jeg jobber ikke på Nav, så hva de skriver på søknader, det veit jeg ikke).

    Jeg gikk så til biblioteket.

    For Anita sa at de skulle ringe.

    (Istedet for å si at jeg skulle sette meg ned og vente, og så fikk jeg
    snakke med en saksbehandler.

    Men de har kanskje for mye demon-aktige klienter der.

    Så de kan ikke be folk om å vente der).

    Og da jeg så at de hadde ringt, (det var noen som skravla høyt/mye på
    biblioteket).

    Så gikk jeg tilbake.

    Og da skulle hu Anita får hu Nav-dama til å ringe tilbake.

    Og hu ringte, og hu snakka med pakistansk aksent, (vil jeg si).

    Og hu sa at jeg bare skulle be tannlegen om å få faktura, og så ville
    Nav betale for at jeg fikset tennene.

    (Pakistaner-dama ville ikke si navnet sitt, da jeg spurte hvem jeg
    prata med, på slutten av samtalen.

    Hu sa da bare: Nav Bærum).

    Men jeg gikk så til Galleri Oslo Klinikken, (for pakistaner-dama
    forklarte, (da jeg spurte), at man kunne dra til tannleger utenfor
    Bærum, selv om Bærum kommune/Nav Bærum skulle betale).

    (For jeg har lest at de har en tannlege-vakt, på Galleri Oslo.

    Men den var bare åpen på kvelds-kvisten).

    Og ei svensk resepsjonsdame, (ei ung ei med brunt hår og underbitt),
    sa at de måtte ha en mail, eller noe, fra Nav.

    Så de nektet å behandle meg.

    Og hu svenska henviste til: ‘Kommunal’.

    Og da mente hu antagelig Oslo kommune sin tannlegevakt.

    Men de åpna ikke før om kvelden.

    (Så de er ikke døgnåpne, som legevakta).

    Og tannpinen hadde gitt seg, da jeg satt og leste en bok, i sola, på
    Sandvika biblioteket, (i andre etasje der, for jeg ble jagd fra PC-ene
    i første etasje av noen støyende ‘kebab-ungdommer’, må man vel kalle
    de).

    Så jeg tenkte, at jeg fikk heller klage på Nav.

    (For på den kommunale tannlegevakten.

    Så var det veldig klamt.

    Da jeg dukket opp der, så var det gateteater, (virka det som).

    Ei dame gikk ut derfra uten tanke på å låse/lukke.

    Så døra stod på vid gap der.

    Og legevakta er jo døgnåpen.

    Så jeg gikk inn.

    Men ei negerdame med unge, sa at det var stengt.

    Så hu fikk visst lov til å sitte der.

    Og hu venta da, fra 15/16 til 19, på at det skulle åpne.

    Og det ville vært for klamt, å sitte der, sammen med hu negerdama, vil jeg si).

    I 2017 så fikk jeg rekvisisjon av Nav, for å fikse en lignende problem-tann.

    (Onkel Runar Mogan Olsen som er tannlege i Ås, (og som har snytt meg
    for arv, etter min farfars søsken, som døde barnløse, for min far
    frasa seg arv, etter to av min farfars brødre, av en eller annen
    grunn), fylte ‘alle’ jekslene mine med amalgam, på begynnelsen av
    90-tallet.

    Selv om jeg syntes at det virka rart, at det skulle være hull i alle jekslene.

    Men men).

    Og da begynte en tannlege på Bekkestua, å bølle/homse med meg.

    Noe jeg klage på.

    Og en tannlege i Liverpool, (hvor jeg bodde i andre halvdel av 2017,
    etter at Drammen tingrett hadde nektet meg å oppløse et sameie, i
    mange år, før jeg endelig fikk en brøkdel av pengene, gjennom Runar,
    etter at tingretten ignorerte papirer fra en Hurum-advokat som blant
    annet Runar hadde skrevet under).

    De fiksa den tanna fem ganger, eller noe, høsten 2017.

    Så det var også muligens noe tull.

    Og den skallet seinere av.

    Men den er rotfylt, så den gjør ikke vondt nå.

    Men tanna bak får jeg tannpine i, (sånn paracet ikke hjelper), nå og da.

    Og sånt bør man vel fikse.

    Men Nav lager bare kladdeføre for meg, (må jeg si).

    Så dette må jeg klage på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg bodde i England fra 2004 til 2014.

    Og etter finanskrisen, så var jeg arbeidsledig.

    Og det var da bare å gå til tannlegen, og så sendte de regninga til
    DWP/The Jobcenter.

    Så her har Norge litt å lære.

    I Norge er det bare kaos, for sosialklienter osv., når det gjelder
    tannlege-behandling.

    Det var bare flaks at tannpinen ga seg.

    Så vi har noe firkanta/byråkratiske systemer, når det gjelder tannlege.

    Dette er ikke en velferdsstat verdig, (vil jeg si).

    Her burde vi se vestover til England.

    For de har mer velferd, (og mindre byråkrati), på dette området, vil jeg si.

    Så dette må jeg klage på.

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: Wed, 24 Oct 2018 15:08:08 +0200
    Subject: Re: Vedrørende din henvendelse om innboforsikring
    To: Hege Susann Trandal <hege.susann.trandal.aarsheim@tryg.no>
    Cc: post <post@finkn.no>, fmoapostmottak
    <fmoapostmottak@fylkesmannen.no>, postmottak <postmottak@fmoa.no>,
    post@sivilombudsmannen.no” <post@sivilombudsmannen.no>, LbF
    Leieboerforeningen <lbf@lbf.no>

    Hei,

    jeg vet ikke om Nav kan ha rota bort brevet, (jeg leverte det i en
    ‘krok-postkasse’, som jeg har blitt instruert i, å bruke, av en
    Steinar i resepsjonen, (istedet for å gå i resepsjonen)).

    Ellers så kan det være, at Nav ikke likte, at de fikk KID-nummer osv,
    i en e-post.

    De ønsker kanskje en original faktura.

    Ville det vært et problem for dere, å sende en faktura, sånn at Nav
    blir fornøyd?

    Har hun forrige slutta, forresten.

    Eller er du sjefen?

    Erik Ribsskog

    PS.

    Fant dere ut om erstatningssaken, (at hun advokat Ida Valen Rukke, som
    var forsikret hos dere vel, svek meg, (hu bytta jobb, og ‘skeit’ i min
    sak), og at jeg derfor ha rett til erstatning, ettersom jeg har
    forstått det).

    PS 2.

    Jeg bodde i England, fra 2004 til 2014.

    Og en gang jeg var innom Barclays Whitechappel i Liverpool, i 2006 var
    det vel, så stod det en ekstra-kar, i skranken, og han prakka på meg
    innboforsikring og pluss-konto.

    Men Nordea var helt forskjellig, fra Barclays, for de prøvde ikke å
    selge meg forsikring i det hele tatt, snarere tvert imot.

    Og Barclays ville heller ikke erstatte, at jeg mista en del eiendeler
    i forbindelse med en urettmessig utkastelse, ettersom at
    innboforsikringen da hadde utløpt.

    Så jeg er litt lei av sleipe banker og forsikringsselskap.

    For å si det sånn.

    24.10.2018 skrev Hege Susann Trandal <hege.susann.trandal.aarsheim@tryg.no>:
    > Hei,
    >
    > Viser til mottatt henvendelse vedrørende din innboforsikring.
    > Vi har ikke mottatt noen innbetalinger eller informasjonsskriv fra NAV.
    > Innboforsikringen vil ikke bli aktiv før vi har mottatt betaling på dette.
    >
    > Ha en fin dag!
    >
    > Vennlig hilsen
    >
    > Hege Trandal Aarsheim
    > Kunderådgiver Salg og Service Vest Chat&Mail
    >
    >
    > [cid:1__=4EBB09B9DFAF29128f9e8a93df938690@tryg.no]
    >
    > Tryg | Kontaktsenter NO, 2a6 | Postboks 7070 | Folke Bernadottesvei 50 |
    > 5020 BERGEN
    > Telefon: (+47| Fax: (+47) *
    > E-post:
    hege.susann.trandal.aarsheim@tryg.nohege.susann.trandal.aarsheim@tryg.no

    >
    > | Sentralbord: 915 04040 | Besøk oss på www.tryg.no
    >
    > Tryg Forsikring | Postboks 7070 | Folke Bernadottesvei 50 | NO-5020 Bergen |
    > Foretaksregisteret | NO 989 563 521 MVA
    > Filial av Tryg Forsikring A/S | Erhvervsstyrelsen | CVR-nr. 24260666 |
    > Klausdalsbrovej 601 | DK-2750 Ballerup | Danmark
    >
    >
    >

    IMG_20190325_125934 paint.jpg
    489K

    PS.

    Her er vedlegget:

  • Hu her var stram og fin, sommeren for 30 år siden, (i Brighton), husker jeg. Men nå er a mer som ei gammal bestemor, (må man vel si). Noe sånt

    https://uutisvuoksi.fi/uutiset/lahella/e5f7b895-61bf-43b0-ad30-64358fc86e43

    PS.

    Sari er visst gift og har tre barn, (selv om hu fortsatt bruker sitt pikenavn Arokivi):

    https://translate.google.com/#view=home&op=translate&sl=auto&tl=no&text=Yrittäjä%20ja%20tanssiopettaja%20Sari%20Arokivi%20elää%20lasten%20ja%20nuorten%20ympäröimänä.%20Kotona%20arkea%20tahdittavat%2013-vuotias%20Katri%2C%2015-vuotias%20Oskari%20ja%2017-vuotias%20Ella.%20Esikoinen%20tosin%20asuu%20kouluajat%20jo%20Lahdessa%20mummon%20luona%20opintojensa%20vuoksi.%0A%0AMyös%20töissä%20on%20hulinaa.%20Arokivi%20pyörittää%20hyvän%20ystävänsä%20Leila%20Tikan%20kanssa%20tanssistudio%20Jamia%20Imatralla.%0A%0AMillainen%20on%20ihminen%2C%20joka%20on%20sekä%20äiti%20että%20ammattikasvattaja%3F%0A%0A—%E2%80%89Olen%20sellainen%2C%20että%20minun%20on%20saatava%20pitää%20langat%20käsissä%2C%20sillä%20tavalla%20kai%20olen%20huolehtija.%0A%0A—%E2%80%89Kyllä%20äiti%20huolehtii%20ja%20pitää%20komentoa%2C%20Katri%20kommentoi%20väliin.%0A%0AArokivi%20myöntää%20olevansa%20passaaja.%20Hän%20tekee%20joka%20päivä%20aamiaisen%20valmiiksi%20perheelleen%20toiveiden%20mukaan.%0A%0AEi%20kaupungin%20sykkeelle%0AArokivi%20on%20syntyjään%20helsinkiläinen%2C%20joka%20ei%20kokenut%20itseään%20helsinkiläiseksi.%20Kaupungin%20syke%20ei%20koskettanut.%20Sen%20vuoksi%20hänestä%20oli%20luontevaa%20opiskella%20Kuopiossa%20tanssiopettajaksi%2C%20rakastua%20ruokolahtelaiseen%20mieheen%20ja%20muuttaa%20Kuurmanpohjan%20hiljaisuuteen.%0A%0AAluksi%20Arokivi%20opetti%20Lappeenrannan%20tanssiopistossa%2015%20vuotta%20tehden%20tuntiopettajan%20töitä%20myös%20Jamille.%20Noihin%20vuosiin%20ajoittuu%20oman%20jälkikasvun%20pikkulapsiaika.%0A%0A—%E2%80%89Onneksi%20mies%20(Jouni%20Sikiö)%20on%20ollut%20hyvin%20kärsivällinen%20ja%20oppinut%20laittamaan%20ruokaa.%20Hän%20on%20joutunut%20joustamaan.%0A%0AYhteinen%20aika%20kortilla%0AArokivi%20muistelee%20aikaa%2C%20jolloin%20pariskunta%20kohtasi%20usein%20pihamaalla%2C%20kun%20hän%20lähti%20iltatöihin%20ja%20mies%20palasi%20päivätyöstä%20huolehtimaan%20lapsista.%20Aikataulut%20olivat%20tiukat.%0A%0AKiirettä%20Arokivi%20pitääkin%20äitiyden%20yhtenä%20vaikeimpana%20asiana.%0A%0A—%E2%80%89Se%20on%20välillä%20harmittanut%2C%20jos%20perheellä%20ei%20ole%20ollut%20yhteistä%20aikaa.%20Vaikeaa%20on%20toki%20sekin%2C%20että%20lapset%20kasvavat.%20Kohta%20he%20pyrähtävät%20maailmalle.%20Mitä%20sitten%3F%0A%0APelkoa%20lasten%20puolesta%0AÄitiyteen%20kuuluu%20pelko%20siitä%2C%20että%20lapsille%20sattuu%20jotakin.%0A%0A—%E2%80%89Muistan%2C%20kun%20meidän%20Oskari%20jäi%20peruuttavan%20auton%20alle%20koulun%20pihalla%20toisena%20koulupäivänä%20ekaluokalla.%20Se%20oli%20kauhea%20hetki%2C%20kun%20opettaja%20soitti.%0A%0APoika%20oli%20ollut%20leikkimässä%2C%20kun%20ammattikuski%20oli%20peruuttanut%20lapsen%20yli.%20Poika%20pyöri%20auton%20alla.%0A%0A—%E2%80%89Onneksi%20selvisimme%20solisluun%20murtumalla%20ja%20pään%20tikeillä%20sekä%20parin%20päivän%20sairaalareissulla.%0A%0AOnnettomuus%20herätti%20kuitenkin%20Arokivessä%20leijonaemon.%20Hän%20nosti%20tapahtuneen%20jälkeen%20aikamoisen%20metakan%20siitä%2C%20ettei%20koulun%20pihalla%20saa%20ajella%20lasten%20keskellä%20autoilla.%0A%0AHienoa%20on%20jatkuvuus%0AHienoja%20hetkiä%20Arokiven%20mukaan%20äitinä%20olossa%20on%20usein.%20Hän%20nauttii%20käydessään%20katsomassa%20lapsen%20soittoesitystä%20tai%20tanssinäytöstä.%20Hyviä%20hetkiä%20ovat%20myös%20tuokiot%2C%20jolloin%20esikoinen%20laittaa%20äitinsä%20hiuksia%20ja%20kulmakarvoja.%0A%0ATöissä%20kasvattajan%20ilot%20ovat%20lopulta%20hyvin%20samanlaisia.%0A%0A—%E2%80%89Kun%20on%20opettanut%20jotain%20pientä%20ja%20näkee%20hänet%20isompana%20tanssimassa%20vaikka%20näytöksessä%20muiden%20opettajien%20ryhmässä.%20Sitä%20muistaa%2C%20kuinka%20jonkin%20asian%20oppiminen%20saattoi%20olla%20vaikeaa.%20Silloin%20iloitsee%20työn%20jatkumosta.%0A%0ATanssi%20ei%20ole%20mäkkäriruokaa%0AKasvattajan%20rooli%20tanssiopettajana%20on%20toki%20kevyempi%20kuin%20äitinä.%20Studiolla%20tehdään%20yleensä%20kivoja%20asioita%20eli%20tanssitaan.%20Arki%20ei%20kuulu%20studiolle%20samalla%20tavalla%20kuin%20koteihin.%0A%0AMutta%20tanssiopettajakaan%20ei%20voi%20kokonaan%20pysytellä%20vain%20mukavuusalueella.%0A%0A—%E2%80%89Tunnen%20usein%20riittämättömyyttä%2C%20jos%20huomaan%2C%20että%20asiat%20eivät%20ole%20lapsella%20kohdallaan.%20Lapsesta%20näkee%2C%20jos%20hänellä%20on%20suruja%20tai%20hän%20ei%20jostain%20syystä%20viihdy%20tanssiryhmässä.%0A%0ASilloin%20on%20astuttava%20opettajan%20roolista%20hoivaajan%20rooliin.%20Arokivi%20ei%20epäröi%20ottaa%20yhteyttä%20vanhempiin%2C%20jos%20tilanne%20niin%20vaatii.%0A%0ATanssikoulun%20vanhemmille%20Arokivi%20teroittaa%20kannustamisen%20merkitystä.%0A%0A—%E2%80%89Antakaa%20ajan%20kulua%20rauhassa.%20Tanssin%20oppiminen%20ei%20ole%20mäkkäriruokaa.%20On%20tärkeää%2C%20että%20vanhemmat%20arvostavat%20lasta.%0A%0APerinteinen%20äitienpäivä%0AArokivi%20arvelee%2C%20että%20huomenna%20sunnuntaina%20heidän%20perheessään%20äitienpäivää%20vietetään%20perinteisellä%20kaavalla.%0A%0A—%E2%80%89Aamulla%20kahvit%20ja%20leivät%20sänkyyn.%20Omatekoisia%20kortteja%20ei%20ehkä%20tule%2C%20kun%20nuo%20lapset%20ovat%20jo%20ohi%20askarteluiän.%20Kukat%20olen%20yleensä%20saanut%20ja%20lippu%20liehuu%20salossa.%20Lapset%20tekevät%20päivällä%20ruuaksi%20jotain%20hyvää.%0A%0AArokivi%20muistaa%20myös%20omaa%20äitiään.%20Kukkaset%20lähtevät%20Lahteen%20esikoinen%20Ellan%20mukana.%0A%0ASari%20Arokivi%0ATanssistudio%20Jamin%20toinen%20yrittäjä%0A%0APerheessä%20aviomies%20ja%20kolme%20lasta.%0A%0AKoulutukseltaan%20tanssiopettaja%2C%20valmistunut%20Kuopion%20konservatoriosta.%0A%0ASyntynyt%20Helsingissä%2C%20asuu%20Kuurmanpohjassa.%0A%0ASari%20Arokivi%20opettaa%20tanssia%20ja%20toimii%20tanssistudio%20Jamin%20yrittäjänä%20yhdessä%20Leila%20Tikan%20kanssa.%0A%0ALIISA%20HUPLI-OINONEN

    PS 2.

    Hennes sønn Oskari ble visst overkjørt i skolegården:

    (Samme link som ovenfor).

    PS 3.

    Sari hadde også ei yngre søster, husker jeg fra Brighton, (sommeren 1989).

    Og ei venninne, som muligens, var adoptert fra Korea.

    (Noe sånt).

    Mora var frisør, (hvis jeg forstod det riktig).

    Og de bodde i Vantaa, (som vel er der Helsinki/Finland sin hovedflyplass ligger).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Det her blir vel min farfars kusine. Noe sånt

    https://www.facebook.com/groups/266282843489204/

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Det ser ut som, at Øivind sin kusine, bærer på en unge, (på bildet ovenfor).

    Og det kan muligens være min avdøde fotball-trener Leif Brunmark Moen, (min fars tremenning), fra Berger IL.

    (Han var far, til Linda Moen, (min firemenning).

    Som gikk i samme klasse som meg, på Berger skole, Svelvik ungdomsskole og Sande videregående.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Mer om min farfars kusine Ingrid Moen f. Andresen:

    https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog#!profile-1500016-info

  • Jeg lurer på om dette er annonsen til min tidligere Rimi-butikksjef Elisabeth Falkenberg, (som kjøpte nye Golf-er og nye MC-er ‘hele tida’). Fra Gudbrandsdølen Dagningen 10. mai 2002

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Falkenberg sa, noen måneder før jeg flytta, til Rimi-leilighetene, i Waldemar Thranes gate, (på begynnelsen av 1996).

    At Rimi sin Diva Grandama-frossenpizza, var laget i Sandefjord/Tønsberg, (av noen som het Sæther vel), og at det var der hu var fra.

    Men hu gikk en del, i en svart lusekofte/’Toska-genser’.

    (Noe hu ville at jeg også skulle gå med.

    Men det så jeg ikke helt poenget med.

    Det var ikke sånn at jeg pleide å fryse på jobb heller.

    For å si det sånn).

    Og lusekofter brukes vel ikke like mye, i Sandefjord/Tønsberg, (som i Innlandet/Gudbrandsdalen).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer fra Norge

    På mandag, så fikk jeg plutselig, veldig tannverk, i en jeksel.

    (Jeg har blogget om, at det var noe bein, i en El Maco-burger, som jeg åt, på McDonalds Klingenberg, for en drøy måned siden, (var det vel).

    Men etter å ha hatt tannverk, (blant annet da jeg dro til København, for en drøy måned siden).

    Og også nå på mandag.

    Så har jeg tenkt, at det på McDonalds, må ha vært, en liten fylling, som har falt ut.

    Og derfor så gjør det noen ganger veldig vondt, i den aktuelle tanna.

    (Som er ved siden av en tann, som jeg fiksa i England, i 2017, (de de tulla med meg, siden at jeg måtte gå til tannlegen cirka fem ganger).

    Men som seinere har skallet av.

    Men den tanna ble visst rotfylt, (i England, av ei usikker tannlege-dame, som lurte på om hu hadde funnet alle røttene).

    Så den gjør ikke vondt.

    Men den tanna bak, gjør veldig vondt.

    Tannlegene i England, har muligens boret et dypt/tynt hull i den, (i forbindelse med at jeg var der om noen andre tenner).

    Og så har de satt i en fylling.

    Og den falt ut, da den møtte tortilla chipsen, i El Maco-en, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg åt nesten et brett med Paracet.

    Men tannpinen gikk ikke bort.

    Jeg prøvde å drikke varm te.

    (For det hjalp forrige gang, som jeg hadde vondt, i den tanna).

    Men tannpinen gikk ikke bort.

    Og jeg drakk også noe whiskey, (fra Danmarksturen i februar), og noe Koskenkorva Salmiakki, (fra Kiel-turen i forrige uke).

    Men tannpinen gikk ikke bort.

    Og det gjorde så vondt, at jeg var redd for, at jeg skulle få hjertestans, (eller noe).

    Jeg har drevet med slektsforskning.

    Og jeg har lest, at onkel Runar, (som er tannlege), har blitt intervjuet, av en Follo-avis, (var det vel), om tannlege-kontorer.

    Og der siterte de onkel Runar om, at man kunne dra, til en tannlegevakt, i Oslo.

    Og den fant jeg, på nettet.

    Den ligger i Galleri Oslo.

    Men det koster penger, å få nød-tannlege-behandling.

    (I England, så sender de bare regninga til the Jobcenter.

    Dersom man kun får ‘benefits’/sosialhjelp.

    Men så ikke i Norge).

    Men jeg mener å ha skjønt, at man har krav på, å få dekket tannlege-behandling, på sosialen, (hvis man går på sosialen).

    Så jeg dro til Nav, for å få en rekvisisjon, (som i 2017, da en annen fylling falt ut, en gang jeg dro med DFDS, til København).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    På Nasjonalteateret stasjon, så var det noe slags filmopptak, som foregikk.

    Men hva skulle dette skiltet bety?

    Trekant-skilt er vel et varselskilt.

    De med elg på er vel også trekanta.

    Så det var fare for å bli løpt ned av skuespillere?

    Da får de heller spille inn, om natta, når det er stengt for publikum, (må man vel si).

    Eller hva har de film-studioer til?

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    PS 4.

    Jeg tok Drammens-toget til Sandvika.

    (For det var det første toget som dukka opp).

    Og jeg gikk på en vogn, med oransje dører, (som vel betyr månedskort/ubetjent).

    Men da jeg reiste meg, for å gå av toget.

    Så så jeg, ei konduktør-dame, (som vel solgte billetter), i øye-kroken.

    Så å bare gi NSB nytt navn, er ikke nok, (vil jeg si).

    De burde selge hele ‘dritten’.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    PS 6.

    Mens jeg fylte ut en søknad, hos Nav, så fikk jeg ikke stå i fred, det dukket opp ‘nye landsmenn-elger’, som skulle tafse til seg skjemaer, (og lignende), fra min ‘skrivebord-bås’, for å si det sånn:

    PS 7.

    Etter å ha fylt ut skjemaet, så stilte jeg meg i kø.

    Det stod en hær av kvinnfolk/’vimse-resepsjonister’, med klype-foldere, (eller noe lignende), på en rekke, i bakgrunnen.

    (Uten at jeg vet hva de drev med).

    Og et lavt kvinnemenneske, som åpenbart stod i kø, (foran luka til Anita).

    Hu stod bare der, når Anita sa: ‘Jeg vet ikke hvem som er nestemann’.

    (Noe sånt).

    For kølapp-systemet var i ustand.

    Og det stod også en slags homse, foran kopimaskinen.

    Så jeg orka ikke å ta kopi, av søknaden.

    (For å si det sånn).

    Hu dama sa, (til meg), at hu ikke stod i kø.

    (Noe sånt).

    Noe som ikke ga noen mening, (vil jeg si).

    Og mens jeg prata med hu Anita.

    (Som for cirka et år siden sendte meg, til et hjem for narkomane, (istedet for å gi meg støtte til hotellrom), som ligger på Kolsås, som er oppå toppen av en dalside, fra Sandvika.

    Med alle mine ting fra England/Trondheim, i en koffert, (og to bager).

    Og veiene var ennå ikke feiet, for 17. mai.

    Og de ga meg en rekvisisjon på 500 kroner, hos Rema Sandvika, som jeg måtte bruke, på kun en handel.

    Så de prøvde å sprenge/ødelegge meg, ved at jeg skulle dra på en koffert, to bager, og masse mat, opp en dalside, (nesten som i Flyklypa), på ‘kjempe-koffert-kladdeføre’, etter at det ble kaldt/mørkt, uten kart, og med uoversiktlige veier dit, og jeg har egentlig ikke noe tilknytning til Bærum, men ei Martine hos Nav Skullerud, sendte meg til Bærum, (av en eller annen grunn), i 2014, etter at jeg hadde bodd ti år i England.

    (For å si det sånn).

    Så at hu Anita fortsatt jobber med mennesker/Nav-klienter.

    Det er en ide, som Hitler ville ha vært stolt av, (vil jeg si).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Mens jeg forklarte situasjonen, til hu Anita.

    Så gikk en gubbe bort til meg.

    Og så stilte han seg inntil meg.

    Og begynte å avbryte meg.

    Ved å si noe uforståelige greier, til hu Anita, da.

    Så det var åpenbart noe slags gateteater, (vil jeg si).

    Og det var helt hinsides.

    Og som noe som bare kunne ha skjedd i helvete.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    PS 10.

    Etter at han ‘demon-gubben’, hadde blitt irettesatt, av ‘Hitler-Anita’.

    Så sa hu ‘Hitler-Anita’, at de skulle sende meg en rekvisisjon.

    (Noe sånt).

    Men jeg forklarte at det hastet, for jeg hadde tannpine der og da.

    Og jeg forklarte at det ikke hjalp med paracet engang.

    Og da sa hu Anita, at de skulle ringe meg.

    (Istedet for å be meg om å sette meg ned, og så skulle jeg få snakke med en saksbehandler.

    For eksempel.

    Men det må man vel si, at muligens hadde vært, som en slags straff.

    Med alle gærne ‘demonene’ som de har der.

    For å si det sånn).

    Anita sa, at hu sjelden skrev noe på søknadene.

    Men denne ville hun skrive ‘nød’ på, (sa hu).

    (Noe sånt).

    Og hvilke søknader Nav skrive noe på, det kjenner ikke jeg noe til.

    Så jeg svarte vel ikke noe særlig angående det.

    Men Anita sa at de skulle ringe meg.

    Og jeg sa at jeg gikk bort på biblioteket, og så dro jeg dit igjen, cirka en halvtime før stengetid, hvis jeg ikke hørte noe, i mellomtida.

    (Det er det samme som jeg vanligvis sier der.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    På biblioteket, så var det, en ung pakkis, som elga på meg, (og som liksom gikk sånn ‘kuk i ræv’, rett bak meg), mens jeg gikk mot ‘datasalen’, (i første etasje).

    Og jeg tok et hælspark, på en stol, for å markere, at jeg syntes, at han pakkisen gikk for nærme.

    (Og liksom pakket meg inn, (eller sprengte meg/var tunet til meg), da.

    Noe sånt).

    Og da så han pakkisen bare frekt/rart på meg.

    Så disse innvandrerne eier ikke skam, (kan det virke som).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her er mer om dette:

    PS 13.

    Da jeg gikk på datalinja, (hvor jeg gikk skoleåret 1988/89), på Gjerdes videregående, i Drammen.

    Så hadde vi kanskje 15-20 PC-er.

    I en datasal.

    Og så var det vel et kateter, som muligens stod på et slags platå, noen centimeter over PC-ene.

    (Noe sånt).

    Og sånn har de det også, på det nye biblioteket, i Sandvika.

    Bak der folk sitter.

    Så har de ‘kateter-benker’, som er noen centimeter høyere, enn PC-plassene.

    Og der sitter pakkisene, og skravler og muligens ‘disser’, (som de sa på Rimi Bjørndal), siden at de liksom sitter høyest, og med utsikt til baken til folk, da.

    (For å si det sånn).

    Og disse pakkisene/’hjemme-pakkisene’ skravla så mye, (det var muligens noe slags ‘kaut’/aggressiv skravling).

    At jeg måtte gå derfra.

    For jeg syntes at det ble som noe ekkelt, å sitte der, (i nærheten av disse ‘selv-hevderne’).

    (For å si det sånn).

    Og mens jeg logga av, så stakk vel halvparten av ‘pakkisene’.

    Men jeg tok et bilde av de, etter at halvparten hadde gått.

    (For å dokumentere om dette.

    For å si det sånn).

    På filmer og sånn, så ser man jo, at det hysjes, på bibliotekene.

    Men dette er tydeligvis noe, som har gått, i glemmeboka.

    Noen biblioteker, (som hoved-biblioteket i København), har noe de kaller: ‘Stille-soner’.

    Men er dette noe ny-moderne?

    Hvordan var dette i gamle dager.

    Og hvor mye støy skal man finne seg i, på et bibliotek.

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    PS 15.

    Jeg gikk opp i andre etasje.

    (For å komme meg bort fra ‘pakkis-skravlerne’).

    Og da måtte jeg gå forbi et skilt, hvor det stod: ‘Voksenopplæring’.

    Så det var også muligens noe slags ‘dissing’, (som de sier).

    Og jeg tenkte, at jeg kunne jo prøve å finne noen bygdebøker, (fra for eksempel Rollag eller Hurum).

    For å drive med slektsforskning.

    (Som jeg har som hobby).

    Men jeg fant ikke noen bygdebøker, (oppe i andre etasje).

    (Og jeg fant ikke noen aviser heller).

    Men jeg fant en bok, (av Lars-Lillo Stenberg), om Nini Stoltenberg, som jeg leste litt i.

    (For jeg har lest et sted, (i en nettavis vel), at disse dro på hytteturer til Ula, (på 70-tallet).

    Og dit dro jeg selv, på den samme tida, med Østre Halsen barneskole.

    For vi dro på en dagstur til Ula badestrand, istedet for å dra til svømmehallen.

    Den siste svømmetimen, (i første klasse), våren 1978.

    Var det vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Her er mer om dette:

    PS 17.

    Å gå på Steiner-skole, (som min sveitsisk/italiensk/dansk/norske kusine Rahel har gått på), betyr visst at man er frika, (eller noe i den duren):

    PS 18.

    Mens jeg så etter bygdebøker, (før jeg fant Nini Stoltbenberg-boka).

    Så var det sånn.

    At ei kvinnelig Securitas-vekter.

    Hu patruljerte rundt, i andre etasje der.

    Og de hadde også en slags resepsjon, i andre etasje.

    Og da jeg gikk fordi der.

    Så hilste Securitas-dama, (som gikk motsatt vei), på resepsjonsdama.

    Og da snakka de liksom gjennom meg.

    Som om jeg ikke var der.

    Så det var rimelig uhøflig, (må jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Men jeg satt, (i sola), og leste litt, i Nini Stoltenberg-boka.

    Så gikk faktisk tannpinen min over.

    Men jeg hadde jo drukket litt whiskey osv., mot tannpinen.

    Så jeg var muligens litt pussa.

    Og da jeg så på mobilen, (for å se hvor mye klokka var vel).

    Så så jeg, at Nav, hadde prøvd å ringe meg.

    (Klokka var vel kanskje fjorten.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    Jeg gikk så, de få hundre meterne, bort til Nav.

    Og jeg forklarte til Anita.

    At jeg ikke hadde mer penger på mobilen.

    (Jeg pleier å prioritere internett.

    Jeg synes at det finnes så mange rare teletorg-nummer, osv.

    (Det vil si telefonnummer, som ikke tidligere, hadde retningsnummer 02 og 03, osv.).

    Og man blir også satt på hold.

    Så penger på kontant-kort-mobiler.

    De blir borte, før man vet ordet av det.

    Er mitt inntrykk.

    Men prøv å forklare om noe sånt, til ei ‘Hitler-dame’.

    Da blir man nok avbrutt, før man blir ferdig.

    Hvis jeg skulle tippe).

    Og da skulle jeg sitte og vente.

    Og så skulle Anita få noen til å ringe meg.

    Og jeg forklarte at det var noen som hadde skravla så mye, på biblioteket.

    Og at det muligens var derfor, at jeg ikke hadde hørt, at mobilen ringte.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Mens jeg satt der, (hos Nav).

    (Demonene hadde mye gått hjem.

    Virka det som).

    Så sjekka jeg, at mobilen, ikke stod på lydløs.

    Og det gjorde den ikke.

    Men lyden var likevel skrudd av.

    Så mobilen kan være uten lyd, selv om lydløs-ikonet ikke dukker opp, på skjermen.

    (Virker det som).

    Så Nokia er muligens litt ‘russiske’.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    Rett etter at jeg satt meg ned, for å vente.

    Så ringte mobilen.

    (Så jeg på skjermen).

    Og det var ei, som snakka, med pakistansk aksent, (eller noe lignende).

    Og jeg spurte, (på slutten av samtalen), om hvem jeg snakka med.

    Men hun sa bare: ‘Nav Bærum’.

    Så det var nok noe tull, (for å si det sånn).

    (Selv om hu ringte fra Nav sitt telefonnummer.

    Det vil si 55553333).

    Og hu sa, at jeg ikke trengte rekvisisjon.

    Jeg skulle bare be om å få faktura.

    Og så levere fakturaen.

    Og så ville Nav betale.

    (Noe sånt).

    Og jeg spurte om jeg da også kunne dra til tannleger i Oslo.

    Eller om det måtte være i Bærum.

    (Siden at det var Nav Bærum som skulle betale).

    Det bestemte jeg selv, sa ‘pakkis-dama’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 23.

    Det var også sånn, at da jeg satt med ned, hos Nav.

    Så begynte en ‘flokk’ pakkiser å elge.

    (De gikk til den skrivebord-båsen, som var nærmest meg.

    Selv om den båsen som var lengst fra, også var ledig).

    Og da flytta jeg meg bort, fra ‘pakkis-flokken’.

    Og da dukka det opp noen negre der, med en liten unge, som fløy rundt, der jeg satt.

    Så jeg måtte flytte meg, til den andre siden av rommet.

    Så jeg ble jaget rundt der, av en haug svartinger, (eller om man skal si demoner).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 24.

    Her er mer om dette:

    PS 25.

    Ruter sin automat, skulle ha nærmere 60 kroner, for en billett, til Oslo.

    Og da tenkte jeg, at jeg tar heller Ikea-bussen.

    Og da tenkte jeg, at jeg må vel kanskje ha noe drikke, på veien.

    Og da tenkte jeg, at de pisser jo oppi iste-en, på Ikea, (for å si det sånn).

    (Noe jeg har blogget om tidligere).

    Så jeg tenkte, at jeg kjøper en stor flaske selters, (som butikkene selger veldig billig, for tida, av en eller annen grunn).

    Og jeg gikk forbi Rema.

    (For det er ‘pakkis-sjappe’ liksom, (hvis det er lov å si det).

    Og jeg så inn der, og han som satt i kassa, ligna på han studiekameraten min, (Roar het han vel muligens), fra NHI Helsfyr og Rema Skårersletta.

    Noe sånt).

    Og så gikk jeg, til Kiwi Sandvika Kino.

    Og så fant jeg en halvannen liter First Price-selters, til 4.90 pluss pant.

    Og jeg hørte ikke hva hu kassadama sa.

    (Når hu skulle si prisen).

    Men jeg tenkte, at jeg har jo en tier i lommeboka.

    Jeg kan betale med den.

    Og så kom det ikke ut noen vekslepenger.

    Og det viste seg, at 4.90, (for seltersen).

    Pluss panten og en bærepose.

    Det ble akkurat ti kroner.

    (Eller det ble 9.50.

    Men Norge har slutta med 50-øringer.

    Så det ble runda opp til ti kroner).

    Så det var litt merkelig.

    (For å si det sånn).

    At pant, bærepose og avrunding.

    Kosta mer enn selve varen.

    (For å si det sånn).

    Så hu kassadama, kunne kanskje ha investert, i noen halspastiller, (eller noe lignende).

    Så hadde det kanskje vært mulig å høre, hva hu sa.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 26.

    Min kusine Susanne jobber visst på Norges beste arbeidsplass:

    PS 27.

    Den tsunamien, som ødela en trapp blant annet, på Bekkestua, i romjula, den har visst også herjet, (på en lignende måte), utafor Galleri Oslo:

    PS 28.

    Tannlegevakten skulle være i Schweigaardsgate 6, (inne på Galleri Oslo), hadde jeg sett, på nettet.

    Og jeg gikk opp der.

    Og ei dame gikk ut.

    Og jeg gikk inn.

    Og ei negerdame, (med en unge), satt og venta der.

    Og sa, (til meg), at det var stengt.

    Så det var jo som noe fra Molboland.

    (Hvorfor satt negerdama der, hvis det var stengt, liksom.

    Og hvorfor gikk det folk ut derfra, (uten å liksom låse/lukke etter seg), hvis det var stengt.

    Nei, dette var nok noe gateteater, hvis jeg skulle tippe.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 29.

    Det stod at tannlegevakten åpnet, klokka 19.

    Og klokka var ikke 16 engang.

    Men jeg tenkte, at hva med de som får tannpine, før på ‘kvelds-kvisten’.

    Og så gikk jeg opp noen fler trapper.

    Og der var det, en privat tannlege.

    (Jeg tok med et visitkort.

    Og det står det Galleri Oslo Klinikken på).

    Og der satt det, et par unge voksne.

    (En mann og en dame vel).

    Og venta.

    Og bak disken, så var det, ei brunette, med underbitt.

    Og hu viste det seg, at var svensk.

    (Klarte jeg etterhvert å høre.

    Når de norske orda stokka seg litt, for henne.

    For å si det sånn).

    Og hu skulle spørre tannlegen, om hvordan det var.

    (For jeg lurte på om det var sånn, at man kunne få med faktura.

    Sånn som Nav mente at det var).

    Og etter at hu gikk inn til tannlegen.

    Så var det ei blondine, (som minna om min stekusine Isa), som sa hei til meg, der jeg stod.

    Og jeg forklarte blondina, (som hadde på seg, en grønn frakk, som om hu dreiv og opererte, på et sykehus, eller noe lignende).

    At jeg fikk hjelp av hu svenske.

    Og hu blondina forsvant inn den samme døra, som hu svenske.

    (Jeg vet ikke hvorfor hu sa hei.

    Men hu trodde kanskje at jeg ikke fikk hjelp.

    Noe sånt.

    Og hvorfor hu hadde på seg sånn ‘sykehus-antrekk’.

    Det kan man kanskje lure på.

    Hm).

    Og så kom hu med underbitt ut igjen.

    Og hu sa at de måtte ha noe skriftlig, fra Nav.

    For eksempel en mail, (eller noe lignende).

    Og så sa jeg, at jeg syntes at det var rart, at jeg ikke hadde fått noe rekvisisjon, (fra Nav).

    Og så sa jeg, at jeg fikk spise mye paracet.

    Og da sa hu med underbitt, at: ‘Hva med de kommunale?’.

    Og da regna jeg med at hu mente tannlegevakta.

    Men den åpna ikke på mange timer, (forklarte jeg).

    (Og der satt det jo også, ei klam negerdame, med unge.

    Så der kunne vel nesten ikke en hvit mann ha venta.

    For å si det sånn.

    Og det var jo også ‘klamme-stengt’ der.

    Eller hva man skal kalle det).

    Så jeg tenkte, at siden at tannpinen hadde gitt seg.

    Så kunne jeg heller klage til Nav, og så få rekvisisjon, (eller noe lignende), seinere.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 30.

    Da jeg skulle ta t-banen til Haslum.

    Så virka ikke reisekortet.

    (Da jeg skulle kjøpe billett).

    Selv om jeg prøvde det, på flere automater.

    (Og jeg gikk vel også, til en annen t-bane-inngang).

    Så jeg måtte kjøpe en billett, som ikke ble lagret på reisekortet.

    Og det ble da, en såkalt: Impulsbillett.

    Så det var altså en impuls, at jeg skulle reise hjem.

    Det hørtes litt rart ut, (må jeg si).

    Så det er visst, noen slags ‘pakkiser’, som har tulla med t-banen osv., siden jeg flytta til England, (i 2004).

    (Noe sånt).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 31.

    Her er mer om dette:

    PS 32.

    Enda mer om dette:

    PS 33.

    Da jeg skulle gå av t-banen.

    Så trykte jeg på knappen.

    (På ‘bruntrikken’, (den t-bane-typen som man hadde på 80/90-tallet), så måtte man ikke trykke på noen knapp.

    Men alle dørene åpna seg, på alle stasjonene.

    Noe de visst gjør på Majorstua fortsatt.

    Som på fredag, (da jeg skulle til Torshov).

    Hvis ikke det var noe tull).

    Og så skrudde t-bane-sjåføren, (muligens en ‘pakkis’, for det er det vel ofte), av strømmen, (til knappene), eller noe lignende.

    Og da var det et kvinnemenneske, som absolutt skulle trykke, på knappen.

    Selv om jeg allerede hadde trykka.

    (Og hu ville ikke la meg trykke (igjen), da.

    For å si det sånn).

    Så dette var nok noe slags gateteater, (som også involverte Ruter), kunne det virke som.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 34.

    Her er mer om dette:

  • Suzanne Brandvik Ribsskog er barnebarn av min mors tremenning Bjørn Ribsskog, som begynte med Ribsskog-slektsforskning, noen år etter at min mor døde, (på slutten av 90-tallet). Fra Bergens Tidende 30. oktober 2018

    PS.

    Her er mer om dette:

    https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog#!profile-1501774-info

    PS 2.

    Jeg mener forresten å huske, at det var sånn.

    At min oldefar Johan Martin Ribsskog.

    Og hu Suzanne sin tippoldefar Adolf Meier Ribsskog.

    De var tvillinger.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og han Adolf ble ordfører, i Steinkjer, (var det vel).

    Mens min oldefar Johan, var i herredsstyret osv., (var det vel), i Skedsmo.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer om Sophie fra Rimi Karlsrud, (som er tippoldebarn av en kjent fransk kunstner og som visst skylder meg en blowjob, (ifølge Morten Jenker)). Dette bildet er tatt cirka ti år etter at vi jobba/festa litt sammen, så hu er liksom blitt til en gammel peppermø, på den tida, som dette bildet ble tatt. (Fra Aftenposten 12. februar 2003)

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Den nevnte blowjoben, (som Morten Jenker mente, at Sophie hadde lovet meg).

    Det var muligens bare, en slags trøstepremie.

    Også fikk de som var igjen lenger på festen, (Geir Solberg, Morten Jenker og Magne Winnem), muligens hoved-gevinstene, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer fra Norge

    På fredag, så dro jeg ned til Oslo, for å handle mat, (etter å ha kommet hjem fra Kiel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Bekkestua Handelshus har fortsatt ikke fiksa ‘skiltet’ sitt:

    PS 2.

    Like etter at jeg hadde brukt ‘beepe-maskinen’, så var det ei ung dame, som spurte meg, om jeg visste, hvor ‘blåtrikken’ gikk fra.

    Og da tenkte jeg på han ‘friken’, på NHI, (studieåret 1989/90), og Last Train, (et par år seinere), blant annet.

    Han mente at t-banen fikk strømmen underfra.

    At banen fikk strømmen fra sida.

    Og at trikken fikk strømmen ovenfra.

    Så alle trikkene er ikke blå.

    (Ihvertfall ikke på 80/90-tallet).

    ‘T-baner’ som fikk strøm ovenfra, var også trikk, da.

    (Noe sånt).

    Selv om de hadde samme farge, (nemlig rødbrune vel), som t-banen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    PS 4.

    Da var det visst banen, som jeg skulle ta, (ifølge ‘NHI-friken’ sin teori):

    PS 5.

    På Kiwi Torshov, så kunne det se ut som, at nuddel-fabrikkene streika:

    PS 6.

    Seksten kroner for gammeldagse engelske lakriskarameller var visst feil, for det stod Tuc kjeks på labelen, (ved nærmere ettersyn):

    PS 7.

    Det var også sånn, at Kiwi-kassadama.

    (Det var ei farga/asiatisk dame, med en slags hijab.

    Eller om det var en slags ‘jøde-hatt’.

    Hm).

    Hu sleit med å slå inn nudlene, (kunne det virke som).

    Og det er vel sånn, at Kiwi, ikke har en egen strekkode, på nuddel-fem-pakningene.

    (Som er deres egne merkevare/’fabrikk’ First Price, vel.

    For å si det sånn).

    Men kassamedarbeiderne, må slå inn koden, for enkelt-pakker.

    Og de fem enkeltpakkene, er jo pakket inn, i et lag plast til, (for fler-pakningen), som er gjennomsiktig.

    Så kassadama klarte ikke, å glatte/rette ut strekkoden, (på den ytterste enkeltpakningen).

    Så hu måtte slå inn tallene manuelt.

    (Var det vel).

    Så hu dreiv liksom, å kåla/treiga seg, da.

    (For å si det sånn).

    Og det var nesten sånn, at jeg sa til henne, at hu kunne slå inn talla.

    For det ville jeg kanskje ha sagt, på jobb, som Rimi-butikksjef.

    (For når kassamedarbeiderne på Rimi sleit.

    Så pleide de å rope på en leder, (på callinga).

    For å si det sånn).

    Så dette var nok ikke en erfaren kassamedarbeider.

    (For da ville hu nok ha vært borti det problemet tidligere.

    For å si det sånn).

    Men dette var muligens en slags nyopplært kassamedarbeider, (kunne det virke som).

    Selv om hu vel kanskje ikke var _så_ ung.

    (For å si det sånn).

    En erfaren Kiwi-kassamedarbeider, ville nok bare, ha slått inn EAN-koden.

    (Og ikke begynt, å prøve, å rette på strek-koden.

    På nuddel-pakken under flerpakning-plasten.

    For å si det sånn).

    Og jeg var en stund redd for, at kassadama, skulle åpne fempakningen.

    For å ta frem en av enkeltpakningene.

    Og så rette ut strekkoden.

    Før hu skannet denne.

    Det lurer jeg på om de gjorde en gang, (på Kiwi), for noen år tilbake.

    Hm.

    Så dette viser (igjen), at EMV-varer, ofte har dårligere emballasje, enn ‘ordentlige’/dyre merkevarer.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    På Rema Torshovdalen.

    Så var det sånn, da jeg gikk inn der.

    At panteautomaten, ikke var i bruk.

    Men ei voksen/middelaldrende dame.

    Hu brukte lang tid, på å kaste plast/søppel, i to søppel-luker.

    Og det er sånn, at panteautomaten er, i vindfanget.

    Som er en ‘allfarvei’ liksom, i butikken.

    Så å stå og vente der, er vel kanskje ikke det helt store.

    Og jeg hadde en tomflaske, (var det vel), som jeg hadde brukt, for at bagen min, ikke skulle vingle så mye, (på vei til t-banen/butikkene).

    Og mens jeg da begynte å pante.

    Så bevegde hu ‘søppel-dama’ seg plutselig, til høyre.

    (Uten å se seg om).

    Så da ble det plutselig litt intimt der, (må jeg si).

    Så jeg flytta meg vel bort igjen.

    For er det meninga at en person, skal ha både ‘søppel/bærepose-koøyer’, vask og panteautomat samtidig.

    Det kan man kanskje lure på.

    Når man har panteautomaten sånn, i vindfanget.

    Så skviser man vel kundene, (må man vel si).

    Eller er det vanlig, på Torshov/i Torshovdalen, å kaste tomflaskene sine, i søpla hjemme?

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    PS 10.

    Jeg skjønner egentlig, at hu ‘søppel-dama’, ville vaske henda, etter å ha kasta masse bæreposer.

    For de lukene, (der man skal kaste søppel og bæreposer), på noen Rema-butikker.

    (Og jeg har også sett noen lignende luker, på Kiwi Solli Plass.

    Mener jeg å huske).

    De er litt ekle, (må man vel si).

    For det blir vel masse gris, på de.

    Når folk kaster søppelposer osv., gjennom lukene.

    Og de er noen ganger overfylte.

    (Mener jeg å huske).

    På Rimi, så hadde vi sånne søppelsekk-stativ, (uten luke oppå), til å ha bæreposer, (som hadde blitt brukt til å ha tomflasker i), mener jeg å huske.

    Og det var kanskje mer renslig, enn Rema/Kiwi sin løsning.

    (Selv om man vel måtte trykke sin bærepose ned.

    I en åpning, på toppen av bærepose-stativet.

    Sånn som jeg husker det.

    Så det var kanskje heller ikke en ideell løsning.

    For å si det sånn).

    Og de bæreposene, fra det nevnte søppelsekk-stativet.

    De gikk til gjenvinning, (sånn som jeg husker det).

    Vi sendte de tilbake, til grossisten, (Hakon distribusjon), etter å ha kjørt inn vare-containere/paller, inn på lageret.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Man skulle kanskje tro, at Torshov/Torshovdalen var et slags ‘viking-sted’, siden at de vel en gang, har hatt et hov, til ære for guden Thor der, men Viking-lompene hadde gått ut på dato:

    PS 12.

    Da jeg skulle i kassa.

    Så var det sånn.

    At ei gæern/frigid dame.

    Hu gikk inn der, med en bukett blomster, mens hu sa noe om at hu gikk inn feil vei.

    Det var jo sånn, at ‘Dverge-Lene’ en gang sa, på Matland/OBS Triaden.

    At alle varene, som lå utafor et visst ‘kjøpe-punkt’, var gratis, liksom.

    (Noe sånt).

    Men det med kjøpepunkt/kassapunkt, det har visst ikke Rema hørt om.

    Så de har masse varer stående, flere meter på _utsida_, av kassene da.

    Med det resultatet, at det blir kaos, i kassa-køene.

    (For å si det sånn).

    Og jeg kjøpte en gang, en bukett blomster, (i blomsterbutikken, på utsida av Oslo City), til Laila Johansen, (fra Skøyen), som jeg møtte, på Radio 1 Club, nyttårsaften 1989.

    (Dette var etter at jeg hadde fått studielånet, i januar 1990.

    Så jeg hadde cirka 20.000 på kontoen, da.

    Noe sånt).

    Men jeg tror ikke, at mora hennes, kjøpte blomster til henne.

    (Hvis hu ikke hadde bursdag, kanskje).

    Så hva hu frigide dama, skulle med en bukett blomster.

    Det kan man kanskje lure på.

    Men hu skulle kanskje, til Aker sykehus, (som vel ikke ligger, så langt unna).

    Hvis ikke det sykehuset, er nedlagt nå, da.

    (Noe sånt).

    Men dette viser kanskje (igjen), at det er dumt, med kassakøer, som er delt, av to forskjellige kasser.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Mer om de nevnte First Price-nudlene: