På mandag, så dro jeg, til Nav Bærum, (i Sandvika), for å hente en tannlege-rekvisisjon, (med mer).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Mye møkk på/ved Sandvika togstasjon:
PS 2.
Som forrige gangen, som jeg skulle snakke med noen der, (det var visst 25. mars, så jeg på bloggen), så virka ikke købillett-automaten, (så den har visst blitt smitta av kopimaskinen, som alltid var i ustand, på cirka samme tid i fjor):
PS 3.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2019/03/mer-fra-norge_27.html
PS 4.
Nav hadde ei vimseresepsjonist-dame, ved købillett-automaten.
(Cirka da jeg tok bilde av den).
Dette var ei som snakka litt dårlig/gebrokkent norsk.
Og hu var vel litt farga.
Så hu var kanskje sigøyner, (eller noe lignende).
(Noe sånt).
Og jeg trodde først at hu sa hei, (mens jeg stod foran købillett-automaten).
Men hu sa hei til en annen kunde/klient, (viste det seg).
Og det stod også en ‘haug’ med Nav-medarbeidere, (alle mannlige vel), på rekke, lengst bakerst, (bak kundene og vimseresepsjonist-dama).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Siden at jeg ikke fikk noe købillett.
Så stilte jeg meg, bakerst i køen, (foran den åpne luka).
(Det var et par karer/klienter, før meg i køen.
Noe sånt).
Og mens jeg stod der, og ante fred og ingen fare.
Så gikk vimseresepsjonist-dama bort til meg, og begynte å mase på meg.
Det var vel nesten som et forhør.
Hva skulle jeg der, osv.
Og hu valgte ut meg, (som ‘hakke-objekt’), istedet for han som stod før meg i køen.
(Av en eller annen grunn).
Noe som kanskje var, litt merkelig.
(Husker jeg at jeg tenkte).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
De kunne kanskje, ha åpna en ny luke.
Istedet for å ha vimseresepsjonist-damer, som flyr rundt, og maser på folk.
For når man står i kø, så senker man kanskje skuldrene litt.
Og så våkner man kanskje litt, (og forbereder/stålsetter seg), like før det blir ens tur.
Men med disse vimse-resepsjonistene.
Så må man alltid være på tå hev, liksom.
(Man må liksom stå i rett.
Som de sier i militæret).
Og man må også liksom ha ‘øyer i ræva’.
(For å si det sånn).
Så det blir som et helvete, å dra til Nav, (må man vel si).
(Noe sånt).
Og det er som at man blir gjort til, et slags bytte-dyr.
Som så blir angrepet, av noen slags rovdyr, (vimse-resepsjonistene), som liksom vimser/svimser rundt, og leiter etter folk, som de kan hakke på, da.
(Noe sånt).
Så dette med vimse-resepsjonister, er noe slags ‘new age’-trakassering/terror, (kan det virke som).
(Noe sånt).
Og det som blir som et helvete/kaos/mareritt, å gå til Nav, med disse vimse-resepsjonistene, (som jeg også har sett i butikker i England, på Nav i Trondheim, skattekontoret i Bjørvika og på hotell i Stockholm), må man vel si
(Noe sånt).
Og det er vel ikke konvensjonelt/konformt.
Det blir som et kaos, i lokalet, (siden at man har få luker åpne).
(Og også på grunn av, at saksbehandlerne, står og henger, på en nokså stram rekke, bakerst i lokalet, (og observerer inn i lokalet).
Sånn at det ser ut som, noe fra Berlin, under nazi-tida, liksom.
Noe sånt).
Og man må selv, (som kunde/klient), stå på utstilling, liksom.
(For man jo oppføre seg ifølge folkeskikken. liksom.
For å si det sånn).
Mens vimse-respesjonistene sprader rundt, og pirker/hakker på folk, da.
(For å si det sånn).
Og hvis man selv, (som kunde/klient), hadde snoka rundt sånn.
Så hadde man vel blitt kasta ut, (av vektere som de også pleier å ha på Nav), må man vel si.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jeg fortalte vimse-resepsjonist-dama, (da hu spurte).
At jeg skulle hente en tannlege-rekvisisjon.
Og viste henne brevet, fra Nav, om dette.
Og hu ba meg da vente, på siden.
Og så hu henta rekvisisjonen, (inne på et bakrom).
Og hu skulle også ta kopi.
Noe jeg syntes at var litt rart.
For den rekvisisjonen ligger vel lagret, på data, her og der.
(Den er vel antagelig arkivert, på minst en måte, av de som skrev den.
For å si det sånn).
Så jeg tok et bilde, av hu vimse-resepsjonist-dama, ved kopimaskinen.
(Dette var ikke den kopimaskinen, som kundene/klientene bruker.
Men en annen kopimaskin, som stod bak skranken.
For å si det sånn).
For dette var antagelig, noe slags brudd, på personvernet, at hu ‘vimse-resepsjonist-dama’, skulle ha med en kopi av denne rekvisisjonen hjem, liksom.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Her er mer om dette:
PS 9.
Hu vimseresepsjonist-dama, snakka både gebrokkent og var på gråten, (husker jeg).
Hu ville at jeg skulle skrive under rekvisisjonen.
Og plutselig ville hu, at jeg skulle skrive under kopien og.
(For å si det sånn).
Og da virka hu usikker.
Hu var ikke sikker på, om det var kopien eller originalen som skulle skrives under.
Så hu ba meg skrive under begge, da.
(For å forklare det på en annen måte).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Jeg hadde også med meg en husleie-faktura, (fra kommunen).
Og disse har Nav sagt om, (en ‘vanlig’ resepsjonist ved navn Steinar), at de vil ha, i en ‘krok-postkasse’ der.
Så da ble det jo enda dummere.
For hvordan skulle jeg gjøre det da, liksom.
Jeg spurte vimse-resepsjonist-dama, om hu ville ha fakturaen eller om den skulle i ‘krok-postkassa’.
Og det var det samme, mente hu.
Og da sa jeg, at jeg legger den i postkassa.
(For jeg ville ikke at hu skulle ta fler rare kopier, liksom.
For å si det sånn).
Og at da visste hu, at jeg skulle noe mer der.
For ellers hadde hu kanskje trodd, at var gæern.
(Hvis jeg først hadde sagt ‘hadet’.
Og så gått bort til et skrivebord.
Istedet for å gå ut døra, (på normalt vis), liksom.
For å si det sånn).
Så den ‘krok-postkassa’, er en uting, (vil jeg si).
De har en slags nerd der, som mener at det er en god ide, å finne opp rare systemer.
Men når de har et system med resepsjon, fra før.
Så burde de kanskje heller satse på det, (istedet for å henvise folk, til en snodig postkasse, som om de var noen slags ‘tulle-postbud’).
Og på toppen av at de har resepsjon og ‘(resepsjon-)krok-postkasse’.
Så har de også ‘vimse-resepsjonister’.
Så det blir som noe sovjetisk, (eller som noe fra en Kafka-roman), for å si det sånn.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Nå har jeg tenkt litt mer, på de ‘krok-postkassene’, til Nav.
(Jeg vet forresten ikke om de har sånne postkasser, andre steder enn på Nav Bærum.
Hm).
Og når Nav ber folk, om å bruke, de postkassene, (for å levere fakturaer, osv.).
Uten å samtidig fortelle de _når_, (det vil si i hvilke ‘settinger’/sammenhenger/tilfeller), og hvorfor, som de skal gjøre dette.
Så fremmedgjør de kundene/klientene.
For den postkassa til Nav Bærum, er ikke som de røde postkassene, til Posten, (for å si det sånn).
Så disse ‘Nav-postkassene’, er ikke noe, som folk er vant til å bruke.
(Må man vel si).
Og jeg har ikke ønske, om å blir fremmedgjort.
(Det tror jeg at få folk, har noe særlig ønske om.
For å si det sånn).
Så dette er trakassering, (at man blir bedt om å bruke en ‘rar’ postkasse, uten å få informasjon), vil jeg si.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Da jeg ble bedt om å bruke ‘krok-postkassa’ første gang.
Av han Steinar, i resepsjonen.
(Ifjor vår/sommer).
Så hadde jeg levert fakturaer, (for hotell osv., som jeg måtte bo på da), i resepsjonen, i en del uker/måneder.
Men ‘plutselig’ så ble jeg bedt, (av han nevnte Steinar), om å legge fakturaene, i en slags ferdig-trykket skjema-konvolutt, som så skulle oppi den nevnte ‘krok-postkassa’.
Men dette var noe, som han Steinar bare ‘spytta’ surt ut, liksom.
(Noe sånt).
Så det er mulig at han hadde ‘mensen’, liksom.
Dette var kanskje en fin/varm sommerdag.
Og så var han Steinar sur, fordi at han måtte være på jobb, da.
(Noe sånt).
Og så tok han det ut på meg.
(For å si det sånn).
Og jeg hadde vel ikke lagt merke til den postkassa før engang, (sånn som jeg husker det).
(Den står litt gjemt der.
For å si det sånn).
Og jeg syntes vel, at han Steinar, kanskje var litt frekk, (som sendte meg bort til en sånn rar postkasse, uten å forklare noe mer om den).
Så jeg ble nok litt paff, og fikk ikke fram så mye.
Men hvis Steinar hadde forklart hvorfor jeg skulle bruke ‘krok-postkassa’, (og ikke levere fakturaer i resepsjonen, som før).
Så hadde det nok vært greiere/enklere.
(For å si det sånn).
Og han fortalte heller ikke, om når man skulle bruke ‘krok-postkassa’.
Og når man ikke skulle bruke den, liksom.
Så det ble rimelig russisk, (dette med denne ‘rare’ Nav-postkassa, som de har litt gjemt, i en gang, på veien til toalettet), må man vel si.
Det hadde kanskje vært bedre, (og mindre komplisert/russisk), hvis de bare hadde brukt resepsjonen, (og købillett-automaten), på vanlig/normal måte.
Men de har kanskje hatt problemer, med voldelige kunder/klienter der.
Og så har de kanskje funnet på mye rare ting, da.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.