Angående det jeg skrev om på bloggen i en bloggpost i går, (https://johncons-blogg.net/2019/05/mer-fra-norge.html).
Om at Kiwi har tomme esker, på topphyllene, (for å skape selgende varetrykk).
(Noe Rimi også hadde, rundt årtusenskiftet).
Så er det vel sånn, at kundene nok ser, at disse eskene, er tomme.
Og de synes nok da, at dette, (med tomme esker), er litt tacky/lugubert/humbug.
(For å si det sånn).
For dette er mye snakk om engangs-esker som egentlig skulle gått i papp-pressa, (les: søpla).
Så man må vel si, at dette, blir som, en slags devaluering, av varemerket Kiwi.
(Noe sånt).
Og dette er muligens et Oslo/Østlandet-fenomen.
(Uten at jeg har vært så mye i distriktene, (annet enn i ‘Rema/Bunnpris-land’/Trondheim), de siste årene).
For eskene som brukes, blir funnet i butikkene.
Det er ikke noe som sendes, fra hovedkontoret.
(For å si det sånn).
Og det kan være på grunn av at nordlendingene for eksempel, ikke henger med.
For jeg husker fra da jeg jobba som butikkleder, (i Rimi).
(Noe jeg jobba som fra 1994 til 2004).
Og da var det ofte mye varer, på topphyllene.
(De første årene).
Bestillingene ble kanskje tatt, i hui og hast.
Sånn at man bestilte for lite av den varen, og for mye av den varen.
(Noe sånt.
Man hadde kanskje ikke lært seg, hvor mye varene solgte.
Og man bestilte kanskje da, litt for mye.
Av redsel for å bestille for lite.
For da ville kundene klage, på at det var utsolgt).
Og da ville resultatet bli, at det ble en del varer, på topphyllene, (som ikke fikk plass i hyllene).
Men så rundt årtusenskiftet, så ble det kanskje sånn, at de som bestilte, ble flinkere/roligere, (og hadde lært seg mer om, hvor mye varene solgte).
(Noe sånt.
Og man fikk også automatisk vare-bestilling).
Så dette med å ha tomme esker, (eller om man skal si ‘dummy-esker’/’dummy-varer’), på topphyllene.
Det er kanskje noe, som ikke hele landet henger med på.
Og derfor er dette muligens noe, som kun regionkontorene, for Oslo/Østlandet, hos Kiwi, (og tidligere Rimi), driver med.
Noe som vel er litt snodig.
Her kunne man kanskje forvente, at kjededirektøren, (for eksempel), ville be Oslo/Østlandet-regionsjefen, om å slutte, med ‘kjede-devaluerende’ tom-esker/skrot, på topphyllene.
Men Norgesgruppen synes kanskje at dette er greit, (siden at det er snakk om Kiwi, som er en budsjett-butikk).
For ‘kremen’, i Oslo-gryta/på Østlandet.
De handler nok i andre butikker, enn Kiwi, (for å si det sånn).
(Noe sånt).
De handler vel på Meny, osv.
(Meny er jo en konvensjonell/fullsortiment supermarked-kjede.
Hvis jeg ikke tar helt feil.
Og de har litt høyere priser enn Kiwi, (selv om de har mye av de samme ‘basis-varene’/grunnsortimentet).
For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
I Rimi, så var jeg kanskje ikke, av de, som satt mest på kontoret.
Jeg lærte butikkdrift, fra ‘smilekurs’/møter og fra opplæring i butikken, fra sjefer/kolleger, (i årenes løp), må jeg si.
(Og jeg lærte jo om ledelse osv., på handel og kontor og NHI).
Men Rimi hadde en driftshåndbok og en profilhåndbok, i alle butikkene.
Og jeg kom aldri så langt, (det er ikke så lett, i en hektisk butikk), at jeg pugget profilhåndboka, fra perm til perm, liksom.
Men i profilhåndboka, (til Rimi), så stod det nok ikke, at man skulle ha ‘dummy-esker’/’dummy-varer’, på topphyllene.
Men dette var nok ikke nevnt spesielt.
(Hvis jeg skulle tippe).
Region-sjef Jon Bekkevold skremte med at nederlandske Ahold, (en av Rimi sine eiere rundt årtusenskiftet), var så strenge, når det gjaldt å få fortjeneste, på sin Rimi-investering.
Så ingen av butikksjefene turte vel, å nevne driftshåndboka og/eller profilhåndboka.
Når Bekkevold ville ha ‘dummy-esker’/’dummy-varer’, på topphyllene, (for å få selgende varetrykk, og dermed høyere fortjeneste).
For dette med Ahold var da noe helt nytt, (for oss Rimi-butikksjefene).
(Det stod i avisene at Ahold hadde butikker i USA, for eksempel).
Og det med Rimi sine profilhåndbøker og driftshåndbøker, ble kanskje litt traust/kjedelig, å nevne, i samme setninger, som Ahold, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Etter å ha vært på Kiwi Lambertseter Senter, (på tirsdag), så gikk jeg, til Rema Lamberseter, (noen hundre meter unna).
For å handle resten av det som stod på handlelappen.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
For å slippe, å gå gjennom de trange ‘mongo-katakombene’ igjen.
Så gikk jeg heller forbi Lambertseter gård.
Hvor noen Rimi Nylænde-kunder skulle ha bryllup, da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde, (noe jeg jobba som fra 1998 til 2000).
Og jeg lot de få ha bryllupskaka på melkekjøla, (til butikken), husker jeg.
For butikken skal liksom være en del av nabolaget/lokalsamfunnet, da.
(Het det seg.
I Rimi sitt opplærings-materiale for butikksjefer, osv.
Var det vel).
Men de glemte det bort.
Så jeg måtte sende kaka bort dit, med en taxi.
(Ved stengetid.
Etter at vi hadde telt kassene, osv.).
Uten at jeg vet hvordan det gikk.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
PS 5.
Det kunne se ut som, at tennis-banene, var borte.
(De tennis-banene som Magne Winnem dro meg med til, høsten 1992.
Var det vel).
Hvor jeg spilte mye tennis, sammen med min yngre halvbror Axel Thomassen og Glenn Hesler, (og Magne Winnem).
Fra 1992/1993 til 1996/1997.
Og hvor Axel og jeg, en gang møtte Terje Sjølie, (den kjente nazisten), som var en Magne Winnem sine ansatte, fra begynnelsen av 90-tallet.
Sjølie spilte fotball på en grus-bane, (bak tennisbanene), med sin yngre bror, (var det vel).
Og Axel og jeg spilte tennis.
Dette var kanskje i 1994 eller 1995.
(Noe sånt).
Selv om jeg ikke gikk rundt der så mye nå.
For det var masse unger, som spilte fotball, på en merket fotballbane, (hvor de tidligere spilte løkke-fotball og cricket osv.).
Og jeg drassa jo, på en del varer, fra Kiwi, osv.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Jeg søkte litt på nettet nå.
Og tennisbanene, (på Lambertseter), har visst fått seg hall, (kunne det virke som).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Til og med ekornene husker meg, fra da jeg var butikksjef, i strøket:
PS 8.
På Rema Lambertseter, så var begge flaskeautomatene fulle:
PS 9.
Her er mer om dette:
PS 10.
Enda mer om dette:
PS 11.
Butikken var så full av varer og kunder, (selv om det var kanskje en kunde, på Kiwi), at det ble like trangt/klamt, som i en Brustad-bu nesten, å handle der:
PS 12.
Her er mer om dette:
PS 13.
Det stod masse kjølevarer, her og der.
Men da jeg skulle finne Idun ketsjup.
Så var det tre ansatte, som lagde propp, (sammen med noen paller), i en midtgang.
Men to av de, (to karer), stakk av, da jeg tok fram mobilen/kameraet.
Og så begynte de, å snakke/rope, på vestlands-dialekt, (var det vel).
Mens de gikk, på hver sin side av meg.
(For å si det sånn).
Så de ansatte la opp tørrvarene først, og så kjølevarene, (kunne det virke som).
Så det ble jo litt bakvendt-land, (siden at kjølevarene skal ha mest mulig ubrutt kjølekjede, som det het seg, i Rimi).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Det var vel forresten først sånn.
At siden det var propp der.
(Ved ketsjupen).
Så kjørte jeg handlevogna ‘borti der’.
Og da var det sånn, at når jeg skulle rundt et hjørne.
Så gikk det pluselig, en unge der, (i 2-3 års-alderen), i nabo-midtgangen.
Som jeg ikke hadde sett, på grunn av at ungen var lavere, enn en kjøledisk, som stod, mellom midtgangene.
Og mora/bestemora stod, med ryggen til, og skravla, med to andre kjærringer, (var det vel).
Så jeg lurte på, om noen av de, var i Johanitterordenen, (eller noe lignende), for å si det sånn.
(Noe sånt).
For dette var rimelig skummelt, da.
Siden at vogna, vel var litt tungstyrt, siden at den stod utendørs, (og ikke var så veldig vedlikeholdt/oljet), da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Da jeg skulle finne potetgull, så var det, ei dame, som ‘elget’, sånn at jeg nesten ble presset, inn i dip-displayene, (med den tungstyrte handlevogna):
PS 16.
Ved hygiene-hylla, så var det, ei dame, som dreiv med prisjakt, (med sin mobil), virka det som.
Og sånne prisjegere, er vel et særnorsk fenomen, (hvis jeg skulle tippe).
Så dette ‘annerledeslandet-fenomenet’, er kanskje noe ‘merksnodig’/degenerert, (for å si det sånn).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Her er mer om dette:
PS 18.
Både da jeg skulle gå inn i butikken, og ut fra butikken.
Så stod det vogner, med ti-kroner i, ved handlevognene.
(Og det var ei dame som tok den vogna, husker jeg.
Jeg lurte på om det var noe lureri, (ala skjult kamera, eller noe lignende).
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Her er mer om dette:
PS 20.
Det var også sånn, da jeg gikk inn på Rema.
At en ropende neger, (i Rema-uniform vel), gikk ut av butikken, og inn en annen dør, i bygget.
(Noe sånt).
Noe som virka litt spesielt, (må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 21.
Det var også sånn.
At da jeg tok t-banen tilbake til sentrum.
Så var det sånn, at ei gammel dame.
(Ei som minna litt, om hu på Abildsø gård, som jeg var på visning hos, høsten 1989).
Hu satt på skrå, liksom.
(Istedet for å sitte/se rett fram).
Dette var i de klappsetene, som er, i enden av vognene, (på vår tids t-bane-vogner).
Og hu dama satt da, og så, mot meg, hele reisen.
Noe som virka litt spesielt, (må man vel si).
Og da hu endelig reiste seg, for å gå av t-banen, (på Jernbanetorget, var det vel).
Så la jeg tilfeldigvis merke til, (jeg fulgte med litt på henne, siden at hu satt og glante).
At hu hadde legger, som armene, til Skippern.
(Noe sånt).
Noe som var litt spesielt, (må man vel si).
Hm.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.