PS.
Her er mer om dette:
https://www.tb.no/kultur/musikk/kultur/guttedrom-og-fortiarskrise/s/2-2.516-1.8545728
PS 2.
Morgan Lunde er også en kjent håndballspiller, (noe jeg har blogget om tidligere).
Han var vel kanskje den største stjerna, på den norske landslaget, rundt årtusenskiftet.
(Sånn som jeg husker det.
For jeg pleide å ha på TV-en i bakgrunnen.
Når jeg var op på #quiz-show, osv.
(På fridager.
Og om kvelden/natta, (etter at jeg kom hjem fra jobb)).
Og da kjente jeg igjen navnet Morgan Lunde, (når folka på Sportsrevyen osv. nevnte dette navnet).
Siden at jeg huska det etternavnet, fra en telefon-liste, som hang på kontoret, på Rimi Nylænde, (hvor jeg jobba som leder, i flere år/omganger).
Noe sånt.
Og Morgan var fra Telemark/Grenland.
Noe jeg syntes at var litt morsomt.
Siden at jeg hadde vokst opp i Larvik, (hos min mor), på 70-tallet.
Og da pleide min mor å sende meg med min stefar Arne Thomassen, på travbanen, (rundt 1977 og 1978 osv.).
Og den første travbane-turen som jeg var med på.
Den var til Klosterskogen travbane.
I Telemark/Grenland.
For å si det sånn).
Og på den tida, som vi jobba sammen, på Rimi Nylænde, (noe vi gjorde i 1994 og 1995 vel).
Så spilte Morgan på Bækkelaget, (sammen med Thomas og/eller Henning Sanne, (som begge jobba på Rimi Nylænde, og var oppvokst i strøket)).
(Husker jeg).
Da var Morgan ‘bare’ 18-19 år, og han var ‘bare’ et talent.
(Noe sånt).
Og han var jo fra Telemark/Grenland.
(Jeg snakka en gang med mora hans, (var det vel), på telefonen, (husker jeg).
Da jeg prøvde å få noen til å jobbe, på grunn av sykdom, vel.
Noe sånt).
Og Morgan flytta muligens til Oslo, fordi at han var student, (eller om det var sånn at han ‘bare’ jobba som deltids-kassamann og spilte håndball).
Hm.
Og da jeg var på en rep-øvelse, i mob-hæren, høsten 1994.
Så leste jeg i VG eller Dagbladet, (eller om det var i Aftenposten).
At det hadde vært ran, på Rimi på Lambertseter, (stod det vel).
(Jeg regna med, at det da var en annen Rimi-butikk.
Siden at det på den tida lå tre Rimi-butikker på Lambertseter, (Rimi Munkelia, Rimi Nylænde og Rimi Karlsrud).
For å si det sånn).
Og det viste seg, (da jeg kom tilbake, fra rep-øvelsen, (som varte i to-tre uker)).
At det var Morgan, som hadde blitt rana.
(Av en med kniv, vel).
Og jeg spurte Morgan om hva som hadde skjedd, (en gang det var stille i kassa).
Og Morgan forklarte at han hadde dytta stolen sin hardt bakover, (han satt i kasse to vel), sånn at han kom unna kniven, (og at Rimi-skjorta hans hadde blitt ødelagt).
(Noe sånt).
Men Morgan gjorde det riktig, (ifølge det vi lærte på ranskurs osv.).
For Rimi ville ikke at butikk-folka skulle forsvare kassabeholdningen, (som var på i gjennomsnitt 2000 kanskje), med sine liv.
Det var mye verre for Rimi, hvis en ansatt, ble alvorlig skadet.
Så Rimi rådet de ansatte, til å ikke kjempe mot ranere.
Man skulle bare forholde seg rolig, og la raneren løpe avgårde, med pengene.
Men etter dette ranet, (og andre ran), så brukte Rimi Nylænde mye penger, på å bekjempe ran.
Det var ranskurs, ransalarm, vekter-alarm, trådløs telefon, (privat mobil), drop-safer, ‘alarm/kode-meldinger’ for callinga vel, infrarød-innbruddsalarmer, patruljerende vektere vel, Cashpoint/RFID(?)-alarm-klistremerke-system, utgangskontroller foretatt av vektere, fokus på å følge med på ‘tyveri-utsatte’ varer, personalmøter, eget vekter/sikkerhets-firma (SES) i tillegg til at vi også brukte Securitas vel, butikkdetektiver (fra vekterfirmaene), psykologer som trøstet ransoffere/butikken, kontaktperson (Boye) i Rimi sin sikkerhetsavdeling, ‘hilseplikt’ for kundene (på gølvet), video-overvåking av hele butikken (spesielt kassene og seinere inngangspartiet), at tidligvakta i kassene gikk i følge med en leder inn på tellerommet (når ‘hoved-kassereren’ skulle telle kassa), lederne pakket ut og fylte opp røyk, fokus på kassaområdet de siste ti minuttene (da det var flest ran visstnok), felles utpassering, fokus på å låse røykskap når man gikk fra kassene, fokus på å stenge kassaporten når man gikk fra kassa, fokus på å holde lagerdøra lukket, fokus på å bruke drop-safen, fokus på å se i et ‘sladrespeil’ om kunden har lagt opp alle varene i handlevogna på kassabåndet, osv., osv.
Så tilslutt så var det nesten synd på ranerne.
Selv om det kanskje er litt overdrevet.
For noen ranere ‘dreit i’ om de ble filma.
Så da rådet kamera-firmaet meg til å sette et blålys oppå monitoren ved inngangen, (i 1999 en gang vel).
Sånn at ranere skulle se/skjønne at de ble filma, (og kanskje miste motet/ombestemme seg).
For en raner, (eller om det var snakk om to ran), gikk bare bort og ranet kassene, selv om det var kamera-overvåkning.
Og kamera-firmaet tulla, for de hadde ikke satt opp kamera ved inngangen.
Så raneren ble ikke ordentlig filma, (på det først ranet, etter at vi fikk video-overvåking).
Så det var nesten som at kamera-firmaet var med på ransbølgen.
(For å si det sånn).
Og seinere så fikk vi digitalt video-overvåkningssystem, med bedre bildekvalitet, (og med lagring på harddisk (hos hovedkontoret) istedet for VHS-kassetter), hvor man kunne zoome osv. vel.
Og det var kanskje et år etter at vi fikk det første kamera-overvåkings-systemet.
(Noe sånt).
For Rimi brukte så mye tid og penger, på å bekjempe ran.
At det nok ble vanskeligere og vanskeligere å være raner.
(For å si det sånn).
Det ranet av Morgan, var forresten før ‘hoved-ransbølgen’.
Ransbølgen, (på Lambertseter), var i 1999, vel.
Og det var først etter det første eller andre ranet, (i 1999), at vi fikk det første video-overvåkings-systemet.
Så ranet av Morgan ‘trigget’ ikke noe sånt.
Selv om vi kanskje måtte på ranskurs.
(Noe sånt).
Men brorparten av tiltakene mot ran, (på Rimi Nylænde), kom i 1999 deromkring.
Selv om vi hadde ransknapp alt i 1993, (jeg begynte der høsten 1993, som kassa/butikkmedarbeider).
Og så fikk vi vekter-knapp, et par-tre år seinere.
(Noe sånt).
Og trådløs telefon dukka vel opp der, mens jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, (før jeg begynte som butikksjef på Rimi Nylænde), fra 1996 til 1998.
Så trådløs telefon, var det vel ‘Audi-Monica’ som innførte der.
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Mer om da Morgan ble ranet:
PS 4.
Da Morgan ble ranet, (høsten 1994).
Så jobba jeg, som aspirant, på Rimi Nylænde.
Jeg begynte der, i en 60 prosent-stilling, (som butikkmedarbeider), høsten 1993, (noen uker/måneder etter førstegangstjenesten).
Og jeg hadde samtidig en cirka 15 prosent-stilling, på Rimi Munkelia, (som butikkmedarbeider, annenhver lørdag), en jobb jeg hadde startet i, i desember 1992, (og som jeg hadde som ekstrajobb, mens jeg avtjente den siste halvdelen, av førstegangstjenesten, i infanteriet, i Elverum).
Og jeg jobba også en del ekstra, på Rimi Karlsrud, (hvor min kamerat Magne Winnem var butikksjef), og i andre Rimi-butikker, (og TG 94), for å prøve å få det til å bli bortimot en hundre prosent-stilling.
(For jeg hadde jo vært NHI-student, (og hadde også jobba på CC Storkjøp og OBS Triaden), før militæret.
Og jeg hadde vært gjennom en tøff førstegangstjeneste.
Så Rimi-jobbinga ble som en lek i forhold, syntes jeg.
Så det var sånn at jeg ønsket å jobbe mest mulig.
Og da sparte jeg opp litt sparepenger, som mine kamerater Glenn og Øystein, (som drev automatfirma), fikk låne, (og jeg kjøpte også en bruktbil av de, i januar 1996, (etter å ha tatt lappen)).
Og så var det sånn, at Rimi-distriktsjef Anne Kathrine Skodvin.
Hu visste at jeg ønsket å bli assisterende butikksjef/butikksjef.
(For jeg kom meg ikke til NHI.
Jeg hadde fått en ‘adoptiv-datter’, (min yngre søster Pia, (som fylte 22 år seinere i 1993)), som flytta inn på mitt Ungbo-rom, sommeren 1993, (noen dager etter dimme-dagen).
Hu var hjemløs.
Og for å roe ned henne, så jobba jeg bare, (jeg vurderte ikke å studere mer).
For å si det sånn.
For at søstera på 21 bor på rommet til broren på 22/23.
Det er ikke så vanlig.
Så dette var en skjør setting, da.
Og vi hadde ikke noen foreldre osv., som var der for oss.
Og samtidig så hadde Pia og jeg vokst opp mye hver for oss.
Så min søster, (og stesøster), kjente meg nok ikke, så bra.
De forstod kanskje ikke hvor seriøs/ambisiøs jeg var.
Så hvis jeg dro til NHI, så ville kanskje Pia tro, at jeg ikke forstod alvoret, i situasjonen liksom, (angående at vi trengte penger til mat osv.).
Og så ville det muligens endt med, at Pia havna på Plata, liksom.
For å si det sånn.
Samtidig så var det ikke lett å finne jobber på denne tida, (for det var nedgangstider).
Så det var en vanskelig tid for meg, (rett etter militæret).
For å si det sånn).
Så jeg fikk lov til å ha ansvaret for oste-disken, (jeg fylte opp varer og tok bestillinger), fra rundt årsskiftet 1993/1994.
(Kan det vel ha vært).
Og jeg jobba også på gulvet, (en del), når jeg ikke drev med kjølevarer, (eller var andremann i kassa).
(Da hjalp jeg til med å sette opp tørrvarer.
Og assisterende butikksjef Hilde, (fra Rimi Hellerud), hu heiv meg ofte inn på melkekjøla, den siste timen, for å rydde (og telle) melka.
Så hu Hilde delegerte en del arbeids/leder-oppgaver til meg.
Og butikksjef Elisabeth Falkenberg, var flink til å lære bort å bestille tørr-varer/Ringnes-varer, melk og brød, osv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Den 60-prosent-stillingen min, på Rimi Nylænde, var muligens ikke helt nødvendig, (for butikken).
Vi hadde Solveig, (fra Stryn/Sogndal/Vestlandet), i kassa.
Og Elisabeth eller Hilde kunne jo sitte i kasse to, hvis det ble kø, (og når Solveig hadde spisepause).
Og hvem som eventuelt hadde den 60-prosent-stillingen før meg.
Det veit jeg ikke.
Men det var vel sånn, at jeg jobba, på varedagene.
For å få opp varene fortest mulig.
Og det er mulig at Wenche Berntsen fikk den 60-prosent-stillingen etter meg.
Men den stillingen ble etterhvert til en tredje lederstilling.
Og da ‘Audi-Monica’ var butikksjef på Rimi Nylænde, (fra cirka 1996 til 1998), så gjorde hu om, sånn at de var to heltids-ledere, en heltid i kassa, og resten studenter, (inkludert en låseansvarlig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Da jeg begynte på Rimi Nylænde, høsten 1993.
Så var Kristian Kvehaugen butikksjef der.
Og jeg satt mye i kassa, (kasse 1), husker jeg.
Men så begynte Elisabeth Falkenberg som butikksjef der, rundt årsskiftet 1993/1994, (var det muligens).
Og da begynte de å bruke meg mer på gulvet.
Og så måtte hu Solveig, (som var en alenemor i 40-åra), tilbake til kasse 1, (som hovedkasserer).
Så det var også en konflikt der, mellom Solveig og meg.
Men det var ikke sånn at vi var uvenner, (for å si det sånn).
Men begge ville opp og fram.
Og det var liksom bare mulig at en av oss fikk leder-opplæring/gå på gulvet.
Selv om det kanskje kunne ha vært løst mer smidig.
Men Solveig hadde visst klaget til butikksjef Elisabeth, (eller om det var til distriktsjef Anne Kathrine), om at etter at jeg begynte der, så måtte hu sitte så mye i kassa.
Det fortalte Hilde meg.
Og Hilde sa, at hvis hu var meg, så ville hu blitt forbanna på Solveig.
Men jeg var kanskje mer moden, enn Hilde, (som kanskje var en søkende sjel, som hadde latt seg blitt fanget av Jehovas Vitner, (som hu dreiv og rømte fra), osv.).
Så jeg begynte ikke å kjegle, med Solveig, liksom.
Og en gang jeg kom på jobb, (før jeg begynte som låseansvarlig, våren 1994), så hadde hu Solveig trykket seg inntil meg.
Og hu sa noe om at det var så vanskelig å være alenemor.
Så hu ville ha sex fra meg, (virka det som).
Men jeg sa ikke noe.
For jeg syntes vel ikke at Solveig, (som var i 40-åra), var noe for meg, (og det ville også vært useriøst med et jobbforhold).
Jeg likte heller hu Sophie Gauguin, (og andre damer i 20-åra), som ikke hadde unger, osv.
(For å si det sånn).
Og jeg hadde da på meg, en skotskrutet tømmerhogger-skjorte, (i fargene svart og hvitt), som jeg hadde fått i julegave, et år eller to tidligere, av Jan Snoghøj, (min fars stesønn).
Og en grå skinnjakke, som jeg hadde sett på KappAhl i Gøteborg, (på Nordstan-senteret), sommeren 1991, (og som jeg kjøpte i Oslo, da jeg fikk studielånet, høsten 1991).
(Det husker jeg, for neste gang jeg kom på jobb, med de klærna.
Så gjorde Solveig et poeng av, (ovenfor butikksjef Elisabeth, (som var lesbisk, noe Solveig kanskje ikke visste da)), at jeg så så hot/sexy/attraktiv ut.
(Eller om det var til assistent Hilde, (fra Rimi Hellerud), at Solveig klagde.
Noe sånt).
Dette hadde ikke jeg tenkt så mye på.
(Jeg var vant til å gå med en ‘party-dress’ på byen.
Og det er ikke så lett for meg, å vite hva kvinnfolk tenner på.
For å si det sånn).
Men Frode Kølner sa noe dritt om min svarte KappAhl-jakke, (en ‘bomber-jakke’, som han vel sa), sommeren 1990, (i Stavern), kan det vel ha vært.
Så jeg ville kanskje bytte ut den jakka, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jeg syntes ikke, at hu Solveig, var så attraktiv/åttråverdig.
Hu var litt feit/fleskete/lubben/dvaskete/stiv/kraftig/svær, og hadde en gammeldags frisyre.
(Og hu brukte briller).
Og hu var kanskje 20 år eldre enn meg.
Og hu snakka ‘grautmål’, liksom.
Så det var ikke vanskelig for meg, å motstå henne.
Jeg var vokst opp, som eldste søsken/søskenbarn.
Og hadde yngre søstre/stesøstre/kusiner.
Og jeg hadde gått på handel og kontor, sammen med masse pene tenåringsdamer.
Og jeg hadde vært russ, og student.
Og vært på masse russe-diskoteker og student-diskoteker.
Og på ‘militær-diskoteket’ Alexis, i Elverum, (hvor Bekklund visst meg dattera til Mengele, som var ei kjempepen/smekker blondine).
Så jeg satt nok lista litt høyere, enn hu Solveig.
Når det gjaldt kvinnfolk.
Jeg var en slags jappe-type, som var ambisiøs og som ville opp og fram.
Og jeg ville nok ha mer en trofe-kone, enn å finne meg noe på ‘brukt-markedet’, (som Magne Winnem kalte det).
(Sånn som hu Tone Selvig, (for eksempel), som også jobba der.
Men hu var ‘opptatt’, (som Magne Winnem pleide å si).
For hu sammen med en Magne Selvig, (heter han vel), som også jobba der.
Noe sånt).
Da jeg var sammen med Ragnhild fra Stovner, (på slutten av 1990 og begynnelsen av 1991).
Så ville hu møte mine kamerater, (Magne Winnem og Andre Willassen).
Og da mobba de meg, for at hu Ragnhild, kanskje ikke var, som Bo Derek i Drømmekvinnen 10, liksom.
Og hvis hu på toppen av det, hadde vært 40 år gammel, (og hatt en unge).
Så hadde de nok mobba meg kjempemye, (for å si det sånn).
Og jeg hadde bare hatt sex. med fire-fem damer, da Solveig ‘antastet’ meg.
Så jeg hadde liksom ikke fått frest fra meg helt, (når det gjaldt sex), syntes jeg.
Så jeg ville ha ei dame, som jeg tente på.
(Etter å ha vokst opp med Christell Humblen som stesøster.
Som pleide å vise meg hvordan hu gikk ned i dame-spagaten og herre-spagaten, osv.
For å gjøre en lang historie kort).
Og jeg tente ikke på Solveig.
Så det var ikke vanskelig for meg, å motstå hennes tilnærmelser.
Og samtidig så hadde jeg hatt noe sex, og også dansa en del cheek to cheek osv, med unge damer.
Så jeg tok det ikke så alvorlig, denne sex-trakasseringen, (må man vel kalle det), fra Solveig.
For jeg var en ung mann, i begynnelsen av 20-åra.
Så jeg skjønte hvordan det var, å ha attrå og være tiltrukket av det motsatte kjønn.
Men jeg prøvde kanskje, å ta sånt, (på diskoteker osv.), på fritiden.
Istedet for å la det forsure arbeidsmiljøet.
(For å si det sånn).
Men det var kanskje ikke så mange diskoteker osv., som hu Solveig, passa inn på, i Oslo.
(Uten at jeg veit så mye, om hva hu dreiv med, på fritida).
Så hu hadde det kanskje ikke så lett, når det gjaldt sex-livet, osv.
(Hu hadde kanskje ikke så mye håp, om å få sex.
For hu hadde også en datter, i tenåringsalderen.
Som kanskje mobba henne, hvis hu ville ut på byen, for eksempel.
Så hu var kanskje litt fanget.
Og hu ble kanskje veldig desperat, etter sex, da.
Så dette var nesten som, en personlig tragedie, (for hu Solveig), må man vel si.
(Så jeg syntes nok litt synd på henne, da.
For å si det sånn).
Men jeg var vel nokså moden, så jeg forstod settingen/situasjonen, til Solveig.
Og det var jo også det hu tok opp, liksom og.
(Hu sa/hvisket: ‘Du vet ikke hvordan det er’, (da hu pressa seg inntil meg).
Noe sånt).
Så det var ikke sånn, at jeg tok opp denne sex-trakasseringen, fra Solveig, med mine kamerater/søsken, osv.
Mine søsken er yngre enn meg, (og de er begge umodne og i rare miljøer osv.).
Og det var som noe litt flaut.
Men en gang Andre Willassen, Magne Winnem og jeg, gikk på utestedet Snorre.
Så var det ei dame, som tok meg på kuken, (husker jeg).
Da hu og hennes venninner, gikk forbi oss.
Og det var ikke sånn, at Solveig tok meg på kuken.
Hu ‘bare’ pressa seg inntil meg.
Og hu kom med noen ‘vage’ sex/utseende/kles-kommentarer om meg, (i forbifarten liksom), til butikksjef Elisabeth.
(Hu gjorde meg liksom, til et sex-objekt.
Noe sånt).
Men det ble ikke holdt noen møter om dette.
Og jeg tenkte vel bare, at dette var noe tull/useriøst/kvinnfolk-prat.
(Det med de kommentarene).
Og når det gjaldt at Solveig presset seg inntil meg.
Så bare ignorerte jeg det.
Og det var ikke sånn, at hu gjorde dette, noen fler ganger.
(Og jeg hørte heller ikke, at hu kom, med noen kommentarer, om mitt utseende, noen fler ganger heller.
For å si det sånn).
Så dette gikk for det meste i glemmeboka, for min del.
(For å si det sånn).
Og på 90-tallet, så var det ingen som hadde hørt om Metoo.
(For å si det sånn).
Så derfor var det vel, at denne sex-trakasseringa, (fra hu Solveig), ikke fikk noe etterspill, da.
(Må man vel si).
Harald Eia sa i en sketsj en gang, at det er noen som liker druer og noen som liker rosiner.
(Noe sånt).
Og jeg liker best druer, da.
(Hvis det er lov å si ).
Men egentlig så var ikke dette med druer og rosiner, så veldig aktuelt.
For jeg satt min fremtid høyt.
Og jeg var ung og ambisiøs og fremadstormende, (og en karriere-person), liksom.
Så jeg var ikke interessert, i et jobb-forhold, som kunne ødelagt alt for meg.
(For å si det sånn).
Jeg prøvde å være profesjonell og seriøs, da.
Og ta dette med kvinnfolk, på fritida.
(Istedet for at det skulle ødelegge på jobben.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Mer om det samme ranet i Aftenposten:
PS 9.
Her kan man se, at jeg var på rep-øvelse, da Morgan ble ranet, (selv om jeg trodde at det var en tre ukers-rep, (og ikke en to ukers-rep), for jeg leste om dette ranet, mens jeg var på øvelse, (mener jeg å huske), muligens i VG, (det var felt-kiosker på Øvelse Elg og vi handla også på en bensinstasjon), for jeg tippet at det måtte være snakk om enten Rimi Munkelia eller Rimi Karlsrud, (sånn som jeg husker det), men Aftenposten skriver at det er snakk om Rimi Nylænde, (i PS-et ovenfor), selv om de staver Nylænde litt feil)):
http://johncons.angelfire.com/attester.html
PS 10.
Morgan Lunde jobber visst fortsatt for Rimi-Hagen, men i et annet firma, (det er mulig at Morgan studerte økonomi og/eller markedsføring mens han jobbet på Rimi Nylænde):
https://www.komplettbedrift.no/kampanje/1320/frigjorde-over-hundre-tusen-kroner-ved-aa-leie
PS 11.
Morgan Lunde redda visst livet, (mer eller mindre), til en medspiller, da han kasta seg over en vestlending, (er det vel), som hadde mista vettet:
https://www.dagsavisen.no/rogalandsavis/det-tok-fyr-i-hodet-mitt-1.656754
PS 12.
Da jeg var på Øvelse Elg 94.
Så var vi på to militærleire.
Først Sessvollmoen, så Terningmoen, så Øvelse Elg og så Sessvollmoen.
(Og vi var vel på leir ved Gardermoen, (kan det ha vært Trandum), aller først.
For å få utdelt utstyr, osv.
Noe sånt).
Og det var ei ung jente, som hadde blitt myrda, like ved Sessvollmoen, like før øvelsen.
Jeg haika med en lokal kar, som kjørte en åpen amerikaner, fra Sessvollmoen til Jessheim, (husker jeg), etter øvelsen.
(Og han kunne bekrefte, at det var der, som hu unge jenta hadde blitt drept.
Noe sånt).
Og så tok jeg toget til Oslo.
Og så tok jeg trikken vel, til Torshov.
For en på laget, hadde stikki av, med fotballen ‘min’, (egentlig fra TG94), i bilen.
(For han kjørte avgårde, i ekspress-fart.
Da han hørte at vi kunne dra.
Noe sånt).
Men jeg fikk telefonnummeret hans, av noen.
Og så stakk jeg opp til han, og henta fotballen, (før jeg dro hjem til Ellingsrudåsen).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Her er mer om dette:
PS 14.
Enda mer om dette, (fra Aftenposten 6. september 1994):
PS 15.
Det er mulig, at han i amerikaneren.
Bare sa noe, når jeg spurte, om det var utafor den siste militærleiren, (som vel var Sessvollmoen), at hu jenta ble drept.
Det er mulig at hu ble drept, utafor en av de andre militærleirene, ved Gardermoen.
(For alt hva jeg vet).
Det var vel om det drapet, på TV-nyhetene, dagen før jeg dro på øvelsen.
Og da hadde jeg vel sett, litt om det drapet.
(Noe sånt).
Men det var ikke sånn, at jeg prata, med mine medsoldater, om dette, (på denne rep-øvelsen).
For jeg kjente ingen av de fra før.
Og vi kom vel ikke så langt.
(Det var litt dårlig miljø, på den rep-øvelsen, vil jeg si.
Blant annet var det en på toget, (til Gardermoen/rep-øvelsen), som var skikkelig militær-frik, og som prata om at det var å dumme seg ut, å la vannflaska ha korken på, i lang tid.
Men da må han vel ha spilt Heimevernet.
For vi i mob-hæren, hadde jo ikke utstyret hjemme.
For å si det sånn).
Og han på toget.
Han minna om en, som hadde begynt å slå meg i trynet, (jeg var for full til å forsvare meg, må jeg si, og slagene var ikke så veldig harde), på Radio 1 Club, (mens vi spilte biljard).
En gang Magne Winnem og Andre Willassen også var på det utestedet, (i 1991 eller 1992 deromkring).
(En gang Willassen hadde glemt igjen jakka si.
Og jeg måtte hente den.
Selv om han ‘slåsskjempen’, hang der Willassen hadde glemt jakka.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Han møbelhandler Engen, (fra PS 14).
Han er forresten mest kjent, for å liksom styre Arbeiderpartiet, (i hemmelighet), på 80-tallet.
(Mener jeg å huske).
Så det er kanskje litt rart, at Aftenposten ikke nevner det.
(For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Her kan man se at Morgan sin kollega Henning Sanne, (som jeg også var en av sjefene for), drev med håndball:
PS 18.
Og det samme med broren Thomas Sanne, (som jeg også var en av sjefene for):
