johncons

Måned: mai 2019

  • Min firemenning Kristine Brunmark er visst en skøyer

    PS.

    Min yngre søster Pia, kunne også være frekk/skøyeraktig/morsom/rappkjefta/spydig, (husker jeg).

    Jeg begynte på datalinja, på Gjerdes videregående, i Drammen, høsten 1988, (som utvekslingselev, fra Nordre Vestfold).

    Og jeg fikk meg deltidsjobb, på CC Storkjøp, ved siden av skolen.

    Og en dag, (høsten 1988), så skulle jeg innom Cafe Lyche, (i Gågata, i Drammen sentrum), for å spise en baguette, (med ost og skinke vel), og drikke et glass cola.

    Før jeg dro på jobb.

    (For det var så mye kø/kaos/trengsel, på konditoriet, ved Gjerdes videregående.

    At jeg sjelden fikk meg til, å kjøpe noe mat der, (i spise-friminuttet).

    For å si det sånn).

    Og da var det sånn, at min lillesøster Pia var på Cafe Lyche, (hu var byvanker, fra Bergeråsen), sammen med ‘Depeche-gjengen’.

    Og da jeg satt meg ned.

    Så ble disse kasta ut, av en kelner, (eller om det var en restaurantsjef).

    Kelneren sa til Pia, (og vennene hennes), at: ‘Nå må jeg nesten si hadet til dere’.

    (Noe sånt).

    Og da sa Pia: ‘Åja, skal du gå?’.

    (Noe sånt).

    Så det smalt jo liksom fra henne.

    (Må man vel si).

    Og Pia og vennene hennes ble så sittende der.

    Muligens fordi at de kjente meg.

    (Eller noe i den duren).

    Og kelneren lot de da få være i fred, (han fikk muligens sjokk, av at min søster, var så frekk).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Mer om Kristine Brunmark:

    https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog#!profile-1500028-info

  • Mer fra Norge

    På tirsdag, så dro jeg, til Lambertseter, for å handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    På vei mot Bekkestua sentrum.

    Så ble jeg sneiet, av et par sykler.

    (Som ikke ringte, med sine ringeklokker.

    Så det var bare flaks, at jeg ikke ble kjørt ned.

    Må jeg si).

    Og jeg mener å ha lest/hørt et sted, at sykler på fortau, (og politibiler i gågater osv.).

    De skal holde gangfart.

    Og nedover en bratt bakke, (som dette var i).

    Så gir jo vel ikke det, (med gangfart), noen mening.

    For da må jo syklistene trå på bremsen, (sånn at den muligens blir slitt ut).

    (For å holde gangfart).

    Så da må syklistene kjøre i veien, (på høyre side), ned denne bakken, (i Gamle Ringerikes vei).

    Men det syndes det fælt mot.

    (Vil jeg si).

    Så det er nesten litt skummelt, (når disse syklene kjører forbi en bakfra, i nokså stor fart, uten å lage en lyd).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Det ligger fortsatt skrot, her og der, etter tsunamien, som rammet Bekkestua i romjula, (for å fleipe litt):

    PS 4.

    Da jeg gikk forbi Rema Signaturgården.

    Så var det sånn, at en far og sønn, (i kortbukser), gikk på meg/’elga’, (må jeg si).

    Så det var sånn, at jeg nesten kræsja med disse, flere ganger, (for jeg gikk heller over gata, enn å gå i lag med disse), de siste hundre meterne, før t-banestasjonen, (som ligger på den sida av gata, som jeg først gikk på, så jeg måtte krysse gata/veien to ganger, på grunn av disse ‘plageåndene’).

    Så det var muligens noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    PS 6.

    Jeg skulle kjøpe reisepenger.

    (Som det vel heter).

    Og da var det ei dame, som liksom hang igjen der, (som slim).

    (Da jeg venta med å gå bort til billett-automaten.

    Til at det ikke var noen i nærheten).

    Noe som virka litt unaturlig/teatralsk, (må jeg si).

    Og Ruter driver også med noen ‘merkelige’ tunnelarbeider, (eller noe lignende), igjen, (på trikken), kan det virke som.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    PS 8.

    Mens jeg stod og venta på t-banen.

    Så var det sånn, at Ruter hadde problemer, med strømstans, (eller noe lignende).

    Og dette informerte de om, over høytalerne.

    Og det var en slags ‘pakkis’, som prata.

    Og han sa ‘konder’, (istedet for ‘kunder’ eller ‘reisende’).

    Så det var muligens noe slags gateteater.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    For så gebrokkent, har vel ikke pakkisene/utlendingene i Norge prata, siden 80/90-tallet.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    PS 10.

    Som forrige gang jeg tok t-banen, så var det også denne gangen, en slags ‘pakkis’, som gikk på meg, (på Bekkestua t-banestasjon), må jeg si:

    PS 11.

    På grunn av strømstansen, (eller om man skal si kveminga), så var det surr, på Ruter sine informasjons-tavler.

    Og Sognsvann-trikken, (som de vel sa i gamle dager), hadde kjørt seg bort, (kunne det virke som).

    (For den kjørte østover fra Stortinget.

    Og ikke vestover.

    Som den vanligvis gjør.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her er mer om dette:

    PS 13.

    Enda mer om dette:

    PS 14.

    Utafor Lambertseter t-banestasjon.

    Så reklamerte Kiwi med, at de fortsatt hadde åpent.

    (Selv om noen ‘langtrekkelige’ byggearbeider, fortsatt pågikk).

    Og da måtte man gå, gjennom noen slags ‘katakomber’.

    (Som de sa, i Rimi).

    Og der gikk det folk, som ledsaget ‘mongoer’, (som led av cirka det samme som min fetter Joakim, som jeg ganske nylig har blogget om).

    Og disse, (‘mongoen’ og ledsageren), gikk to i bredden.

    Så disse ‘katakombene’, var det nesten umulig å gå i.

    (For ‘mongoen’ og ledsageren, var bare en del liksom.

    Av en slags ‘karavane’.

    For å si det sånn).

    Og jeg reiv nesten opp jakka mi.

    (Da ‘mongoen’ og ledsageren skulle forbi).

    Som på St. Hanshaugen, rundt årtusenskiftet.

    (Da en dyr Marlboro Classic-jakke ble ødelagt, (av et gjerde, med piggtråd i), da noen gikk på meg, på fortauet.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Her er mer om dette:

    PS 16.

    Enda mer om dette:

    PS 17.

    Og enda mer om dette:

    PS 18.

    Kiwi Lambertseter Senter.

    De hadde begynt, med trebestikk, (istedet for plast-bestikk).

    Men prisen på tre-bestikk, stod ikke.

    Så jeg kjøpte plast-gafler, (en av de siste pakken), og ikke tre-gafler.

    (For å si det sånn).

    Og mon tro, om dette at plast-bestikk, skal bli forbudt, er mer som et slags hysteri.

    Hm.

    For jeg husker da min mor, sendte meg for å handle mat, (på Oswalds Senter, på Østre Halsen), på midten av 70-tallet.

    (For mer enn 40 år siden).

    Da var det plastposer, som butikkene hadde, (husker jeg).

    Så plastposer osv. har vært det vanlige, å bruke, (i Norge), i hele mitt snart 50 år gamle liv.

    (Må jeg si).

    Og så de siste par årene, så er plast liksom blitt, det nye narkotika.

    (For å si det sånn).

    Det må vel være noe tull.

    (Skulle man vel tro).

    Hm.

    Og det er jo også det med.

    At borgeren sin plikt, er å kaste skrotet, i søpla.

    Det må være lugubre søppel-firma, (fra fjerne breddegrader), som kaster søpla, i havet.

    (Må man vel anta).

    Og tre-bestikk, det er vel heller ikke det helt store, (hvis man tenker miljøvern).

    Da må man må jo plante X antall trær, (for at det ikke skal bli hull i ozonlaget).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Her er mer om dette:

    PS 20.

    Jeg har jo blogga om.

    At Kiwi, (det var vel snakk om Kiwi Torshov), har tom-esker, på topphyllene, (for å skape varetrykk, som er selgende, (så dette er noe slags ‘heksekraft’, kan man vel nesten si, for skøy)).

    Og jeg la merke til, at Kiwi Lambertseter Senter, også hadde masse tom-esker, på topphyllene.

    Og det er vel ‘humbug’, (som min tidligere kamerat Kjetil Holshagen pleide å si, på 80-tallet).

    For her må butikksjefene be sine ansatte, om å ikke presse eskene, (til den og den varen), i papp-pressa.

    (Og det skjønner vel ikke de ansatte så mye av.

    Hvis jeg skulle tippe.

    At man ikke skal kaste søpla, liksom.

    Og at man skal ha søpla, på topp-hyllene.

    Da skjønner vel ikke rødruss-kassafolka så mye.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Og blårussen lurer vel også litt.

    Og synes nok, at dette blir lugubert, (av flere grunner, kundene lurer vel kanskje på hvorfor det står tomme esker på topphylla, og kunne man ikke ha leid ut denne plassen, til reklame-plass, istedet for å gjøre det ‘tacky’, ved at man samler på engangs-emballasje, (inne på lageret), før man setter ‘søpla’, oppå topphyllene, ute i butikken)).

    Så dette kan man kanskje lure på.

    Jon Bekkevoll, (Rimi-regionsjef), ville at Rimi-butikkene skulle gjøre noe lignende, rundt årtusenskiftet, (husker jeg).

    (Bekkevoll ville vel ha masse hermetikk-bokser osv., oppå topphyllene.

    For det klagde seinere regionsjef Steinar Ohr på, (husker jeg).

    At man begynte å se, på svinnlistene, det prosjektet til Bekkevold, angående å ha ‘dummy-ting’, på topphyllene, for å skape (selgende) varetrykk).

    Og da er det kronglete, å rydde bort gamle aktiviteter, (for eksempel).

    For når en aktivitet/sjokkselger blir halv-tom, (eller tommere).

    Så ser den ikke så bra ut.

    Og den selger mindre.

    Og da er det egentlig på tide, (ifølge Rimi på 90-tallet), å sette de varene, (fra aktiviteten), inn i hylla og opp på topphylla.

    (Det skulle da være mest mulig inn i hylla.

    Og resten på topphylla.

    Og når man bestilte.

    Så kunne man ha i bakhue, (som butikkleder), at den og den varen, (for eksempel Kavli smøreoster), også står på en sjokkselger, på enden av en fryser.

    Og da bremser man litt, i hylla, når det gjelder å bestille den varen, (for eksempel).

    For da blir det mindre ‘rot’, (i hylla og på lageret), når man etterhvert skal rydde bort Kavli-aktiviteten.

    For å si det sånn).

    Men hvis man har ‘dummy-ekser’, på alle topphyllene.

    (Kiwi Lambertseter Senter, hadde ‘dummy-esker’, på cirka halvparten av topphyllene, så det ut som.

    Men ‘Rimi-Bekkevold’ ville ha sånne esker, på alle topphyllene.

    Sånn som jeg husker det).

    Så er det jo ikke noen plass, til å rydde bort gamle aktiviteter.

    Og å dra de inn på lageret igjen.

    Der er det kanskje dårlig nok plass fra før, (for å si det sånn).

    Og da ville nok butikksjefene fått kjeft, av distrikt-sjefen.

    (Hvis det stod mye halvsolgte aktiviteter, (eller skrot, som noen kanskje ville ha sagt), inne på lageret).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Her er mer om dette:

    PS 22.

    Det at butikkene, har masse tomme ‘dummy-esker’, på topphylla.

    Det kan kanskje være en sak, for Direktoratet for sivil beredskap, (eller hva de heter i våre dager).

    (Hvor jeg var på jobbintervju, sommeren 1993).

    For hva hvis det blir en krise eller krig.

    Hvis butikken da bare har tomme esker, på topp/lager-hyllene.

    Så vil butikkene bli tomme, for varer, på noen få dager.

    (For det er det samme, som gjelder, på lageret.

    Det heter seg, (ihvertfall i Rimi rundt årtusenskiftet), at man skal passe på firma som Coca-Cola og Ringnes, osv.

    For det skulle ikke være sånn, at de firmaene, (som bestilte selv, på vegne av butikken), brukte butikken, som lager.

    Man ville ikke ha mye varer, på lager, (av hyllevarmere for eksempel), for de varene, binder kapital.

    For å si det sånn).

    Så her har kanskje kapitalistene og patriotene forskjellige interesser.

    Kapitalistene vil ha lite varer i butikkene, (for disse varene binder kapital).

    Mens patriotene vil ha mye varer i butikkene, (i tilfelle det blir krig/krise).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 23.

    Etter at jeg hadde betalt.

    Så sa kassamannen: ‘Du får ha en fin dag da’.

    (Noe sånt).

    Og da jeg fikk opplæring, (i kassa), på Matland/OBS Triaden, høsten 1990.

    Så lærte ‘Matland-Tove’ meg, at vi måtte si ‘takk’ og ‘værsågod’ til kundene.

    Men hu lærte meg ikke, at jeg måtte si: ‘Velkommen igjen’, (for eksempel).

    Det var det disponent Skjalg Nakkim, som seinere lærte oss, at vi skulle si, (på et slags ‘smilekurs’, som det ble kalt), noen måender seinere.

    (Etter at vi hadde bytta navn til OBS Triaden.

    Noe vi gjorde noen uker før jul, i 1990.

    Og det nevnte smilekurset, var kanskje våren 1991.

    Noe sånt).

    Og Skjalg Nakkim fikk sparken.

    (Eller, Forbrukersamvirket Lørenskog gikk konkurs.

    Og Forbrukersamvirket Lillestrøm overtok.

    Og da ble Skjalg Nakkim overflødig.

    For butikken ble da styrt av disponenten på OBS Lillestrøm, (gjennom butikksjef John Ellingsen, som fortsatte i sin stilling).

    Var det vel).

    Og det å si: ‘Velkommen igjen’, gikk av moten, på OBS Triaden, (husker jeg).

    (Og det ble til at vi, (som før), ikke sa noen avskjeds-hilsen lenger, (til kundene).

    For å si det sånn).

    Men likevel så sier visst Kiwi nå noe lignende.

    Og da lurer jeg på, om det er, for å være klamme, liksom.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 24.

    Og kassamannen gikk så fra kassa.

    (Var det vel).

    Og da jeg skulle gå ut av butikken.

    Så dukka det opp, en slags ‘Kiwi-pakkis’, (som var voksen/middelaldrende vel), som gikk/’lusket’, langs enden av kassene, (i motsatt retning av inngangen).

    Og han sa ‘hadet’ til meg, (av en eller annen grunn).

    (Før han forsvant ut, på et eller annet bakrom).

    Enda jeg ikke ante hvem han var.

    Og enda jeg hadde snakka med kassamannen, (som liksom er butikkens ansikt utad).

    Så hva dette skulle bety.

    Det kan man kanskje lure på.

    Det var vel antagelig noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 25.

    Her er mer om dette:

    PS 26.

    På Kiwi, så la jeg også merke til, et kvinnemenneske, (med trang/ettersittende joggebukse), som var før meg i kassa.

    Hu satt fra seg handlekurven, her og der.

    Og så gikk hu ‘hit og dit’, for å hente varer, (som hu så la, i handlekurven).

    Og det var litt spesielt, (husker jeg, at jeg tenkte).

    I England, så kunne man nok ikke, ha handla sånn.

    For da ville butikkdamene, har spurt en, om det var ens handlekurv.

    For de er så drillet i, (i England), til å være var, på bager osv., som står for seg selv.

    For de er vant med, å være aktpågivende, når det gjelder bomber fra IRA, osv.

    (Husker jeg, fra sommeren 1988.

    På Tesco, (på/ved Churchill Square), i Brighton sentrum.

    Var det vel.

    Hvis det ikke var sommeren 1990.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

  • Mora til Diderik Beichmann var visst fra Stokke

    PS.

    Ekskona, (mora til hans sønn Joakim Nikolai), heter visst Nirvåg:

    PS 2.

    Norvåg skal det visst være:

    PS 3.

    Det var visst også feil, det riktige skal visst være Marit Nørvåg, (og hu døde visst i 2004):

    https://www.myheritage.no/search-records?action=person&siteId=163977261&indId=4046200&origin=profile

    PS 4.

    Diderik Beichmann sin sønn Joakim Nicolai, er visst oppkalt etter sin morfar, (noe som kanskje er litt rart, siden at Beichmann vel, er en kjent general-slekt):

    https://www.myheritage.com/names/joakim_nørvåg

    PS 5.

    Tante Ellen har/hadde jo også en sønn, som heter Joakim.

    (Som var født, i 1969.

    Og som var mongolid, (som min mor vel sa, på 70-tallet)).

    Så det ble kanskje litt forviklinger.

    Men Joakim var visst død, sa tante Ellen, (da jeg spurte), rundt årtusenskiftet.

    Og Joakim bodde forresten, på institusjon, i Sveits.

    (Sånn som jeg husker det, fra sommeren 1987.

    Da min lillesøster Pia og jeg, besøkte tante Ellen og dem, i Sveits).

    Men de sa kanskje Joakim, (om Ellen sin sønn), og Joakim Nikolai, (om Diderik sin sønn).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 6.

    Mer om Beichmann-slekten:

    https://snl.no/Beichmann

    PS 7.

    Når det gjelder hvordan man skal forklare Ellen sin sønn Joakim, (min et år eldre fetter).

    Så husker jeg han, fra den første ferie-dagen, (var det vel), i Sveits, sommeren 1987.

    (De hadde Joakim der, den første dagen.

    Men dagen etter, så var han visst tilbake på institusjonen igjen, (sa Ellen noe lignende av).

    Noe sånt).

    Og Joakim kunne gå.

    (Han løp rundt, som en villmann, inne i stua.

    Sammen med Rahel og Pia.

    Husker jeg).

    Men Joakim kunne ikke snakke.

    (For han var så hjerneskadet/tilbakestående, da.

    For å si det sånn).

    Så Joakim var på et års-stadiet, (og knapt nok det), hele livet.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Men fysisk sett, så var Joakim, (sommeren 1987), som en voksen mann nesten.

    Han kunne minne litt, om onkel Martin, (eller sin far Reto Savoldelli), med sitt halvlange, brune/svarte hår.

    (Joakim hadde vel pasjeklipp, (det vil vel si en slags dame-frisyre), mener jeg å huske.

    Noe sånt).

    Men Joakim kunne ikke snakke, (og heller ikke så mye annet), for å si det sånn.

    Så man kan tenke seg, en baby, som nettopp har lært seg å gå/løpe.

    Men i kroppen til en voksen/halvvoksen mann, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Det var vel sånn, (i Sveits).

    At Pia og Rahel, liksom skulle passe Joakim.

    (Eller om de lekte med han).

    Men de hadde skikkelig problemer, med å styre Joakim, (husker jeg).

    Og Pia skrålte og smilte, (hun frydet seg), av nærkontakten med Joakim/det motsatte kjønn, (kunne det virke som).

    Pia strålte.

    Og Joakim var mye kraftigere, enn Pia og Rahel.

    Så de hadde en slags vill kamp, (i stua til Ellen), da.

    (Noe sånt).

    Og jeg var ikke så glad, i fysisk kontakt, (med gutter/menn/’mongoer’), som Pia og Rahel.

    Så jeg trakk meg litt unna, denne ‘seansen’, da.

    (Husker jeg).

    Og jeg holdt meg litt, i døråpninga til stua.

    Og så på Pia, Rahel og Joakim, (som fløy rundt som gærne der).

    (Og så gikk jeg vel i en av butikkene, i Aesch, og kjøpte Pepsi osv., (noe Ellen seinere ble fornærma av).

    Noe sånt.

    Eller om det var sånn, at jeg var i butikken.

    Og så kom jeg tilbake.

    Og så hadde institusjonen vært der med Joakim.

    Og så drev Joakim, Pia og Rahel, med noe slags ville/’kaute’ leker.

    Som de hadde holdt på med, en stund, da jeg kom tilbake fra butikken.

    Noe sånt.

    Og Ellen ville visst, at det skulle være, som en slags ‘all inclusive-ferie’, å besøke henne.

    Så hu nekta meg, å handle mer, i butikkene, i Aesch, (av mat og drikke).

    Og så kjøpte hu først en kasse store kildevann, til Rahel, Pia og meg, (som delte et rom, på loftet).

    Og så kjøpte hu noen dager seinere, en kasse store selters, til oss.

    Og Ellen fortalte, at det var viktig, å drikke mye vann, (i Sør/Mellom-Europa).

    Og hu fortalte, at vi ikke burde drikke vann fra springen.

    (Var det vel).

    Men vi kunne ta hver vår store flaske kildevann/selters, hver dag, (og drasse rundt på den), da.

    Noe sånt).

    For Joakim, (som fylte atten, dette året), var mye kraftigere enn meg.

    Og han virka også litt vill, (husker jeg, at jeg syntes).

    Så jeg tenkte, at det var best, å holde seg litt på avstand, (fra denne ‘mongoen’), da.

    (For å si det sånn).

    For å få ‘mongo-lus’, det var liksom ikke, det helt store.

    (For å si det sånn).

    Selv om Pia og Rahel, tilsynelatende nøt, å få disse ‘mongo-lusene’, (kunne det virke som).

    Og dagen etter, så sa Ellen, (da jeg spurte), at Joakim ikke skulle være der, den dagen, (eller fler dager).

    Og jeg kan ikke si, at jeg ble lei meg da.

    (For det var jo som et mareritt, når Joakim var der.

    Må man vel si).

    Men meningen var vel først, at Joakim skulle der, i flere dager.

    Så jeg husker at jeg tenkte, at det kanskje hadde skjedd noe.

    (Med Pia eller Rahel.

    For eksempel).

    Siden at Joakim måtte så raskt tilbake, til institusjonen sin.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Når det gjelder Joakim.

    Så var det også sånn.

    At tante Ellen fikk sin datter Rahel, (med Reto Savoldelli), for hun håpet, at da ville Joakim bli normal.

    Joakim var jo på et års-stadiet, (som jeg har skrevet ovenfor), hele livet.

    Og Ellen trodde da, (ifølge min fars slekt, i 1979), at Joakim, (som egentlig var ni år eldre enn Rahel), da ville bli som en to-åring, når Rahel ble to år.

    Osv., osv.

    Så når Rahel ble myndig, så ville også Joakim være voksen, da.

    Men det skjedde ikke, (som man kanskje kunne mistenke).

    Og jeg husker at min farfar Øivind, var skeptisk til dette opplegget, (med et barn #2, som skulle brukes for å få barn #1 til å bli normalt).

    Øivind mente, at dette ikke var etisk greit.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Man kan kanskje si, at Joakim, var som en grønnsak, som kunne gå.

    (Eller at han var nesten som en grønnsak).

    Min farfar Øivind, fortalte meg vel, (mener jeg vagt å huske).

    (I 1979 eller 1980.

    Like etter at jeg flytta tilbake til min far på Berger).

    At søskenbarn ikke kunne/burde få barn.

    For da kunne de få sykdommer, (som hadde med genene å gjøre).

    (Noe sånt).

    Og man kan kanskje forestille seg, at hvis Ellen fikk en sønn, enten med sin yngre bror Martin eller med sin far Johannes.

    Så ville den ungen, kanskje blitt, som Joakim.

    For Ellen giftet seg visst ikke, med Reto Savoldelli, før cirka tre år etter at Joakim ble født.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her er mer om dette, (oversatt fra tysk Wikipedia):

    PS 13.

    Det står også, på tysk Wikipedia, (https://de.wikipedia.org/wiki/Reto_Andrea_Savoldelli).

    At Ellen og Reto skilte seg, i 1986.

    (Noe som stemmer, med det jeg husker.

    For Reto bodde, på en slags middelalder-borg, (med mange koner/venner), sommeren 1987.

    Dette var et sted, en halvtime cirka, med buss, (Rahel visste veien), fra Aech.

    Og Ellen bodde i lag, med en afrikaner/neger, som het Dieter, sommeren 1987.

    Husker jeg).

    Så Ellen bodde, i Sveits, i mer enn 30 år.

    Først fra 1972 til 1986, (i fjorten år), som kona til Reto Savoldelli.

    Og så bodde hu der, som ungkarskvinne/’divorcee’, fra 1986 til 2007.

    (Noe sånt).

    Så hu bodde i Sveits.

    (Hu bodde i den tysktalende delen av Sveits.

    Rett utafor Basel).

    Fra 1972 til cirka 2007.

    Det vil si, i cirka 35 år, da.

    Så Ellen kan man kanskje si om, at har blitt tysk, etter at alle disse årene, i/ved Basel.

    (Hennes datter Rahel, trives visst, som plomma i egget, i Berlin, (hvor hu har bodd, i mer enn 20 år nå vel).

    Så det kan tyde på, at disse, (Rahel og Ellen), liksom er tyske, (mer enn sveitsiske/norske).

    Og Rahel har ikke norsk som førstespråk.

    Hun snakker knapt norsk, (sånn som jeg husker det).

    Men hu snakker sveitsertysk, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Basel ligger visst, nesten på grensa, mellom Frankrike, Tyskland og Sveits.

    (Ifølge Wikipedia).

    Og Rahel snakka ikke reint sveitsertysk, (sånn som jeg husker det).

    Hu brukte også franske ord, (som ‘salute’), når hu hilste på naboene, (om kvelden), på nasjonaldagen, (etter at Ellen og dem hadde henta Pia og meg på flyplassen), sommeren 1987.

    Og Basel sin flyplass, ligger i Frankrike.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Det står også, i artikkelen, fra tysk Wikipedia.

    At Reto sine foreldre, var italienske immigranter, (i Sveits).

    Men jeg trodde, at Reto, også var litt sveitsisk.

    Men det er mulig, at jeg blander, med noe jeg lærte, på Berger skole, (av klasseforstander Allum vel), på begynnelsen av 80-tallet.

    Nemlig at språket i Sveits, (et av fire offisielle språk), heter reto-romansk.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg sendte en e-post til Sivilombudsmannen

    Erik Ribsskog

    Sak 2019/510

    Erik Ribsskog  4. mai 2019 kl. 11:42

    Til: “postmottak@sivilombudsmannen.no”


    Kopi: juridisk , post , Politikk Høyre , Akademikerforbundet , “sande.vgs”


    Hei,

    for å ta en ting først.

    Så er e-brevet Deres ifølge norsk standard, (og det som er), virker det som.

    Men mailen Deres virker som å være skrevet i shorthand, (eller noe lignende).

    Så det må jeg klage på.

    Shorthand er noe til internt bruk.

    Og når Dere skriver til borgerne, så burde dere følge norsk standard,
    vil jeg si.

    (Selv om ingen hadde hørt om e-post, da jeg gikk på handel og kontor.

    Men likevel.

    Det står ingen hilsen i mailen.

    Og det står ingen signatur i mailen.

    Så man kan lure på om man bor i en Sovjetstat, når man får en sånn
    mail, må man vel si.

    Dette må jeg klage på).

    Når det gjelder at staten/Norsk Helsenett, har lest, på min blogg.

    (Som jo er saken her.

    Noe Sivilombudsmannen ikke klarer å se, på grunn av at er ‘ruske’, kan
    man muligens anta).

    Så kan dere jo kanskje gi råd om, hvordan man skal gå fram, i staten,
    når det gjelder sånne saker.

    Er dette en sak for Organisasjonen mot politisk overvåkning, for eksempel.

    Dette kunne dere kanskje ha gitt råd om.

    Dette må jeg klage på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    2019-05-02 11:11 GMT+02:00, postmottak@sivilombudsmannen.no
    <postmottak@sivilombudsmannen.no>:
    > Vedlagt brev fra Sivilombudsmannen.

  • Jeg fikk en e-post fra Sivilombudsmannen

    Erik Ribsskog

    Sak 2019/510

    postmottak@sivilombudsmannen.no  2. mai 2019 kl. 11:11
    Til: Erik Ribsskog
    Vedlagt brev fra Sivilombudsmannen.


    Svar på din henvendelse.PDF
    93K

    PS.

    Her er vedlegget:

  • Jeg sendte en e-post til Diderik Beichmann sin søster

    Erik Ribsskog

    Kondolerer

    Erik Ribsskog  3. mai 2019 kl. 21:53
    Til: monaengvig@earthlink.net
    Hei,

    er det søstera til Diderik Beichmann?

    Min mormor Ingeborg Ribsskog skrev til meg, et par år før hu døde, at
    din bror hadde giftet seg, (hippie-bryllup), men tante Ellen, (Ellen
    Ribsskog/Savoldelli), i Ingeborg sitt 90 års-selskap, i 2007.

    Det er det siste jeg hørte.

    Jeg ble snytt for arv etter min mormor Ingeborg, da hu døde, i 2009.

    Og Ellen hadde ansvaret for å fordele arven, (min mor Karen døde i
    1999), sammen med sin bror Martin.

    Men jeg fikk ikke noe arv.

    Så lurte på om du/dere visste noe om dette.

    Og når ble Ellen og Diderik skilt?

    (Jeg regner med at de er skilt, siden at Ellen ikke er nevnt i Diderik
    sin dødsannonse).

    Diderik og Ellen bodde i et snaut år på Løvås gård, og der bodde jeg
    selv, i noen måneder, i 2005.

    Og mine viktige papirer, (attester og vitnemål), ligger igjen der.

    Men ingen vil sende disse papirene til meg.

    Sa Diderik noe om dette?

    Min yngre søster Pia dro meg med på en fest, i Ellen sin vennekrets,
    på Grunerløkka, høsten 1992.

    Var det hos Diderik Beichmann?

    (Ellen og hennes datter Rahel, samt min yngre halvbror Axel, var også der).

    Jeg dro forresten til Amerika, våren 2005, (Detroit), men jeg fikk
    ikke lov å feriere i Amerika.

    (Selv om min far pleide å dra på ferie til Amerika, flere ganger, på 80-tallet.

    Og jeg hadde et amerikansk flagg på et av rommene mine, (har
    omsorgssviktsak), under oppveksten).

    De hadde egentlig ikke noen god grunn.

    De, (flyplass-politiet), hadde bare ‘mensen’ liksom, kunne det virke som.

    Papirene fra forhør osv., på Detroit flyplass, lå også på Løvås.

    Bare lurte på om din bror nevnte noe om disse sakene.

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Var ikke din bror Dylan-fan?

    (Han vant Dagbladet sin Dylan-oversettelse-konkurranse, for noen år
    tilbake, så jeg tilfeldigvis, da jeg leste Dagbladet.no).

    Men det var visst ikke noen Dylan-låter i hans begravelse, (så det ut som).

    Bare noe jeg tenkte på.

    På forhånd takk for eventuelt svar!

  • Tante Ellen sin ‘hippie-ektemann’ Diderik Beichmann er visst død. Noe sånt

    https://jolstad.vareminnesider.no/memorial_page/memorial_page_ads.php?order_id=3638765&set_site_id=75&cat=ads&sign=5e2d18c8a372a3c0b598bfe43dc7509d

    PS.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2010/02/dette-var-vel-det-siste-brevet-jeg-fikk.html

    PS 2.

    Det var vel sånn, (hvis jeg husker riktig), at bestemor Ingeborg kalte det et ‘hippie-bryllup’, det som tante Ellen og Diderik Beichmann hadde, (i bestemor Ingeborg sitt 90 års-selskap), i 2007.

    Men det har muligens også vært, en slags ‘hippie-skilsmisse’, etter at bestemor Ingeborg, (som døde i 2009), skrev brevet ovenfor, (i 2008).

    For tante Ellen nevnes ikke, i (Johan) Didrik Beichmann sin dødsannonse, øverst i bloggposten.

    (For å si det sånn).

    Og da er de vel ‘hippie-skilt’, (må man vel gå ut fra).

    Så om tante Ellen er ‘hippie-enke’, (eller ikke).

    Det kan man kanskje lure på.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Når det gjelder Diderik Beichmann.

    Så snakket jeg muligens litt med han, på telefonen.

    Etter at bestemor Ingeborg døde, (i 2009).

    (Dette var mens jeg bodde, i Leather Lane, i Liverpool.

    Hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).

    For da var jeg i skikkelig ‘kladdeføre-forhold’, i England, (for å si det sånn).

    Og jeg lurte vel på, hvor det ble av, min del av arven, etter bestemor Ingeborg, (siden at min mor døde i 1999).

    (Noe sånt).

    En morsarv, som jeg fortsatt ikke har fått.

    Og det var tante Ellen og onkel Martin som hadde fått i oppdrag, av Larvik tingrett, å fordele arven.

    (For å si det sånn).

    Og da snakka jeg muligens litt, med Diderik Beichmann, på telefonen, (fra England).

    (Mener jeg vagt å huske).

    Men det var vel bare noen slags formaliteter, (mens vi venta på at tante Ellen skulle dukke opp ved telefonen), sånn som jeg husker det.

    (Noe sånt).

    Og jeg møtte vel aldri Diderik Beichmann.

    Hvis ikke det var sånn, at det var Diderik Becihmann, som hadde, en fest, (i forbindelse med at tante Ellen var på Norgesbesøk), på Grunerløkka, høsten 1992.

    (Mens jeg avtjente førstegangstjenesten i infanteriet).

    Hm.

    Og Diderik Beichmann likte isåfall blant annet Aldeous Huxley sine bøker, (‘Vidunderlige nye verden’ osv.), sånn som jeg husker det.

    Eller, han ble skremt av disse bøkene.

    (Han ville ikke ha det på seg, at han likte denne fremtidsverdenen til Huxley.

    Mener jeg å huske.

    Da jeg tok opp dette temaet.

    Siden at jeg hadde lånt, denne samme boka selv, på Hoved-Deichmann, noen år tidligere.

    Var det vel).

    Men ellers har jeg ikke hatt noe med Diderik Beichmann å gjøre.

    Selv om det var sånn, sommeren 1989.

    At tante Ellen, (som var på et av sine cirka årlige Norgesbesøk), hos bestemor Ingeborg, (som da bodde i Stavern), ga meg telefonnummeret, til en av sine ‘hippe-venner’, i Oslo.

    (Av en eller annen grunn).

    Og det kan muligens ha vært Diderik Beichmann, som hu ga meg telefonnummeret til.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Men dette, (å oppsøke tante Ellen sine ‘hippie-venner’).

    Det droppa jeg.

    (Jeg dro heller på sosialen.

    For å si det sånn.

    Da jeg sleit, siden at NHI/Lånekassa hadde dårlig studiefinansiering).

    Og det var fordi at blant annet onkel Håkon, (som er min fars yngre bror).

    Han fortalte om, (på 70/80-tallet), at tante Ellen hadde hatt mye narkotika-problemer, (og vært i et belastet miljø), da hu gikk på forsøksgym, i Oslo, på 60-tallet.

    Og å oppsøke et belastet miljø.

    Hvem ønsker å gjøre det, liksom.

    Nei, det ønsket ikke jeg ihvertfall.

    (For å si det sånn).

    Selv om min søster Pia klarte å lure meg med, på en fest, hos tante Ellen sin venn, (på Grunerløkka), mens jeg var i militæret.

    Men da skulle også min yngre halvbror Axel, (og min yngre kusine Rahel), være med.

    (For å si det sånn).

    Så da var det litt vanskelig, å ikke være med, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Mer om begravelsen til Diderik Beichmann:

    https://jolstad.vareminnesider.no/memorial_page/document_list.php?order_id=3638765&set_site_id=75&cat=program_booklet&sign=e9f9c1c8022f973d5c2ffab432097033#program_gallery

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    (Samme link som ovenfor).

    PS 6.

    Enda mer om dette:

    (Samme link som ovenfor).

    PS 7.

    Diderik Beichmann var jo litt kjent, for å ha vunnet Dagbladet sin Dylan-oversettelses-konkurranse.

    (En litt sær/søkt konkurranse.

    Kan man vel kanskje si).

    For noen år tilbake.

    Men det var visst kjemisk fritt, for Dylan-låter, i hans begravelse, (kan det se ut som, fra bildene ovenfor).

    Og det var istedet en Leonard Cohen-sang.

    Og da må jeg nesten si Cohen meg her og Cohen meg der.

    For Leonard Cohen var jo samboer, i mange år, med Marianne Ihlen.

    (Noe jeg ganske nylig har blogget om).

    Og hu hadde jo samme etternavn, som statsråd Ihlen.

    Og han hadde min oldefar Johan Ribsskog, en skattesak mot, (som herredskasserer i Skedsmo).

    For drøye hundre år siden, (var det vel).

    Så: ‘Small world’, (er det vel man si da).

    (Noe sånt).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Mer om søstera til Diderik Beichmann:

    https://www.engvig.com/index.shtml