Tirsdag 21. mai, så dro jeg, med Color Magic, til Kiel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
På Bekkestua t-banestasjon.
Så var det sånn, at ingen av de tre stemplingsautomatene virka.
(Da jeg skulle bruke reisepenger.
Som de kaller det).
Jeg prøvde da, å kjøpe, en såkalt ‘impulsbillett’.
(I tilfelle det ble kontroll.
For Ruter/Oslo Sporveier pleier å ha mange pakistanske kontrollører, (som opererer i ‘flokk’).
Som kanskje ikke helt skjønner reglene og som kanskje ikke er så støe i norsk.
Og jeg hadde ikke lyst til å gå glipp av Kiel-turen på grunn av noen ‘surrete’ kontrollører.
For egentlig så er det vel gratis, hvis stemplingsautomatene ikke virker.
For å si det sånn).
Men det viste seg, at den billetten, også måtte aktiveres/’stemples’.
Så den fikk jeg heller ikke brukt.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Enda mer om dette:
PS 4.
Dette, (at man ikke har låst igjen et skap), ga et slurvete inntrykk, av Bekkestua t-bane/trikke-stasjon:
PS 5.
Det hadde visst vært et nord-koreansk rakettangrep, (eller noe lignende), i Oslo, kvelden før:
PS 6.
Det var fint vær, så mange satt på dekk, (på Color Magic), og drakk utepils, men de hadde ikke noe øl-utsalg utendørs, så det ble lange køer, i hamburger-restauranten:
PS 7.
Stemning fra Drøbaksundet, (blir det vel):
PS 8.
Mer fra Oslofjorden:
PS 9.
I tax free-butikken, så var det til tider, vanskelig å komme seg fram, (så Color Line har muligens brukt litt for mye av plassen, (på skipet), til cafeer og mote-butikker):
PS 10.
Her er mer om dette:
PS 11.
I diskoteket var det litt lite folk, (muligens på grunn av at ferje-billettene, var litt dyrere, enn forrige gang):
PS 12.
Det er vel forresten litt rart, at halvliterne, (hvis man bestiller en halvliter, (i diskoteket), så får man en 0.6 liter øl), koster 69 kroner.
Siden at 69 jo også, er en kjent sex-stilling.
(For å si det sånn).
Så det kan muligens bli litt ladet/ekkelt, å bestille, en øl.
(Noe sånt).
Color Line har 0.4 liter øl, til 49 kroner
Og 0.6 liter øl, til 69 kroner.
Da hadde det kanskje vært bedre, å kun hatt 0.5 liter øl, til 59 kroner.
Da sparer de kanskje litt, (såkalte synergier), på å kun ha en type/størrelse øl, (de slipper å ha så mange forskjellige typer glass), så da kunne de kanskje hatt 0.5 liter øl, til 49 kroner.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Mener de at det ikke er lov, å drikke varer, fra tax free-butikken, på lugaren, (det har jo nordmenn gjort, i ‘alle år’, på danskebåten):
PS 14.
En passasjer fra Tibet har drept en farlig slange:
PS 15.
Forrige gang jeg dro med denne ferja.
Så hadde noen tulla, med tannbørsten min, mens jeg var i land.
(Noe jeg blogga om).
Og jeg satt derfor ut ‘ikke forstyrr’-skiltet, (denne gangen).
(For det var fire håndklær, på lugaren.
Så jeg trengte ikke fler av de.
For å si det sånn).
Og da jeg kom tilbake igjen, på ferja, (etter noen timer i land).
Så hadde noen vært inne på lugaren.
For jeg la merke til, at ‘ikke forstyr’-skiltet, da var i klem, i døra, (noe det ikke var, da jeg forlot ferja).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Her er mer om dette:
PS 17.
Enda mer om dette:
PS 18.
Man rekker nok ikke en tur til Hamburg, (Stena Line reklamerer med at man rekker en tur til Aalborg eller Skagen, på deres 36 timers-cruise til Frederikshavn), for da får man nok hjerteattakk, på veien tilbake, (på grunn av en slags sær/russisk ‘vippebro-løsning’, i Kiel havn):
PS 19.
De som reiser med Stena Line, (fra Gøteborg), rekker muligens til Hamburg, (Stena Scandinavica ligger ihvertfall ved Schwedenkai, som ligger på den samme sida av havna, som togstasjonen):
PS 20.
Hitler sitt tidligere parti, har nå tatt bort det upopulære ‘nazi’, fra partinavnet, (for å fleipe litt):
PS 21.
Enda mer om dette:
PS 22.
På McDonalds, så var det ei McDonalds-dame, (med hijab vel), som la en serviett, over pommes frites-en min, (så det var vanskelig å se med en gang, at det ikke også lå en Big Mac, på brettet/under servietten):
PS 23.
Utafor Lidl, (i Kirchhofallee), så stod det en slags ‘Plata-gjeng’, bak handlevogn-skuret:
PS 24.
Min handlevogn hadde ‘mynt-løsning’, men den stod løst der, (i handlevogn-skuret), av en eller annen grunn, (så det ble ikke til, at jeg fikk testa, om min pollett, (fra Akademikerforbundet), ville ha funka):
PS 25.
Lidl, (i Tyskland), har visst labelene _over_ varene, (og ikke _under_), noe som er litt ‘bakvendt-land’, (må man vel si):
PS 26.
Lidl hadde en veldig billig ‘Jägermeister-kopi’, som kosta i underkant av en femtilapp, (4.99€), for en helflaske, (0.7 liter):
PS 27.
Fest-øl kosta 3-4 kroner, (pluss pant), per boks, (men det var muligens noen rester, fra ‘oktober-festival-sesongen’):
PS 28.
På Lidl så var det liksom åpningsdag.
Jeg har aldri handla før, i denne butikken.
Så jeg vet ikke hvor lange køer, som de pleier å ha.
Men det virka litt rart.
(For å si det sånn).
Og det var også sånn, at et middelaldrende/eldre svensk par, gikk rundt der, og prata sammen, på svensk.
Og da kunne jeg ikke stå, rett bak de, (i køen), syntes jeg.
For da måtte jeg nesten sagt, at jeg var norsk.
(For de trodde kanskje at ingen forstod hva de sa.
For å si det sånn).
Så jeg gikk litt rundt der.
(Mens jeg venta på at det skulle bli mindre kø).
Og jeg skulle også ha potetgull.
Men ved potetgullet, så stod det, en slags ‘testosteron-pakkis’, (og lagde propp).
(Det var liksom sånn der, at kassa-køene gikk, helt bort til de ‘vanlige’ tørrvarene.
Og jeg så en OBS-reklame, (jeg jobba på OBS Triaden fra 1990 til 1992), om dette, i går.
Og OBS sier at de har fem ‘P-er’.
Og den ene ‘P-en’ står for ‘plass’.
Og det strøyk Lidl på, (må jeg si).
For kassakøene var så lange, at man ikke kom fram, til enkelte reoler/varer, (på grunn av propp), da.
For å si det sånn).
Så jeg tenkte, at jeg drar heller innom Rewe, og handler litt der også.
(For det var så trangt og jævlig, på Lidl, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 29.
Her er mer om dette:
PS 30.
Det svenske paret, kjøpte en hel handlevogn, med vin.
Og det har de kanskje lov til, siden at Sverige er i EU.
Og Norge er jo i EU, på nesten alle mulige måter.
(På grunn av EØS-avtalen).
Så hvorfor får ikke vi da lov til, å handle like mye vin/sprit/øl, i utlandet, som svenskene.
Det kan man kanskje lure på.
Her er det liksom sånn, at vi nordmenn, aldri skal ha det noe morsomt.
Så man kanskje lure på, om nordmennene er folkeslaget ham, fra bibelen.
Som alle de andre jødene, liksom skal straffe, (på grunn av noe som hendte for mange tusen år siden), da.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 31.
Siden at det svenske paret, dreiv og skravla høyt, på svensk.
Så gikk jeg etterhvert, til en annen kasse, (enn dem).
(Etter å ha lagt tilbake en sandwich, for jeg så etterhvert at det var egg på den.
Noe jeg egentlig ikke pleier å spise, for jeg husker noe min far sa, på 70/80-tallet, (i min farmors hus), om at det var mye kolestrol liksom, i egg.
Og jeg begynte også å lure på, at kvaliteten på kjølevarene ble dårligere, siden at de lå lenge i romtemperatur, i handlevogna, (på grunn av alle ‘propp-folka’ der).
Noe sånt).
Og da jeg kom til den andre kassa.
Så stengte kassadama kassa, rett foran trynet på meg.
(Mens hu sa noe på tysk.
Noe om ‘slüssen’, vel.
Som muligens betyr å stenge.
Eller om det betyr at hu skulle slutte.
Men det tviler jeg litt på.
For klokka var bare tolv, (på formiddagen).
Og hvem er det som går hjem så tidlig, tro.
Eller, det kan jo være en reform, med 30 timers arbeidsdag.
Da kan de vel gå hjem tolv.
Eller hvem vet, hvis de jobber fra fem til tolv, hver dag.
Så blir det syv timer.
Og det er jo en snau norsk arbeidsdag.
For å si det sånn.
Eller hvis hu hadde en halvtime pause, og bruker en time på å telle kassa.
Så blir det jo syv og en halv time, (hvis hu begynte så tidlig som klokka fem).
Hm.
Eller om hu jobba deltid.
Og at noen dager jobba fra syv til tolv, (for eksempel).
Men på OBS Triaden, så ville man nok da, ha fått en kassaleder, til å stenge kassa.
For det er ikke så lett, for kassamedarbeideren selv, å stenge kassa, på en høvelig/ordentlig måte, (uten at kundene får bakoversveis).
For å si det sånn.
Ellers så kunne man, hatt vaktskifte.
Sånn at ny kassadame satt seg, i kassa.
Med et nytt skrin, (eller hvis det var kaos, så kunne de eventuelt bare fortsatt å slå på det samme skrinet).
Sånn gjorde man det ofte, på OBS Triaden, i helgene, når det var lang kø.
For å si det sånn).
Og hvis jeg hadde behandla noen kunder sånn, (og stengt kassa rett foran trynet på dem), på OBS Triaden.
Så hadde jeg muligens fått sparken, (hvis jeg skulle tippe).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 32.
På Rewe, så hadde de ikke ost og skinke-sandwicher, (i budsjett-utgave).
Men salami og ost-sandwich var visst det store der.
Så jeg endte opp med å kjøpe en sånn sandwich.
(Jeg hadde ikke så mye penger å bruke i Kiel.
Siden at jeg hadde klipt meg og siden at billett-prisene hadde gått opp, siden forrige gang.
Så det ble til at jeg handla for det meste budsjett-varer.
For å si det sånn).
Og da jeg kom fram til kassa, så var det muligens, den samme kassadama, (ei som minner litt om Tove på Matland/OBS Triaden kanskje), som forrige gang, (det var vel i mars måned).
Og de før meg i køen, bytta kullsyre-patron.
(Sånn som er til brus-maskiner).
Og da hadde kassadama, en eske, med kullsyre-patroner, på gulvet, i kassa.
Og det har jeg aldri sett før.
Så det var muligens noe slags tull/gateteater.
Hm.
Og også denne gangen, ville kassadama, ha en kopi, av min kvittering.
(Sånn som jeg husker det).
Så det var også muligens noe tull.
Hm.
For hvorfor skal de ha kopi av kvitteringen, liksom.
Det bryter vel mot personvernet.
(Eller datavernet/’Datenschutz’.
Som de sier i Tyskland).
Og Lidl skulle ikke ha noen kopi.
(For å si det sånn).
Og jeg har sitti i kassa, i mange år.
Og jeg skulle aldri ha noen kopi, av folks kvitteringer.
(Sånn som jeg husker det).
Så hu kassadama, (på Rewe), er muligens i mafiaen, da.
(For å si det sånn).
Eller det var vel forresten sånn, i Rimi.
At vi skulle ta en kopi, (av kvitteringen), hver gang noen kjøpte et kontantkort.
Og det var for å begrense svinn.
For kontantkort ble ofte stjålet, av de deltidsansatte, (som ofte var russ/studenter).
(For å si det sånn).
Så derfor var kassamedarbeider-instruksen sånn, at man skulle ta en kopi, av kvitteringa, hver gang noen kjøpte et kontantkort, (eller en startpakke).
(For å si det sånn).
Så det var muligens noe i den gata der, (dette på Rewe).
(Noe sånt).
Og det var også sånn, at kortautomaten der, (på Rewe), var dårlig/utslitt.
For den klarte ikke å lese kortet mitt, med en gang.
Man måtte sette kortet kjempehardt inn.
(Viste det seg).
Og jeg skjønte ikke hva det stod, på displayet.
(Det stod: ‘Bitte karten’, og så et langt ord, som jeg ikke forstod).
Så jeg måtte be kassadama om hjelp, med kortet.
Men det var på grunn av, at kortautomaten, skulle ha vært bytta ut.
(Vil jeg si).
For jeg kan ikke huske, å ha hatt noen lignende problemer, med det kortet, (i andre butikker, som for eksempel Lidl eller McDonalds).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 33.
Her er mer om dette:
PS 34.
Enda mer om dette:
PS 35.
De frikadellene, (til Lidl), er forresten ikke like bra/gode, som de til Føtex, (som de selger ferdig stekte), vil jeg si.
Det var liksom fettklumper, (eller noe lignende), i frikadellene.
(Noe jeg egentlig burde ha visst.
For jeg pleide å kjøpe, noen lignende frikadeller, i England, (da jeg bodde på Azalea Lodgde, (hvor jeg bodde fra høsten 2011 til januar 2012), i Sunderland, osv.).
Hvis ikke de var fra Aldi.
For Aldi og Lidl hermer muligens litt etter hverandre.
Noe sånt).
Og den rett i koppen-suppa.
Den trodde jeg, at kosta, cirka tre kroner.
Men den kosta cirka ti kroner, (ifølge kvitteringa).
Men der ble jeg litt lurt av, at de hadde labelene, _over_ varene, (på Lidl).
(Noe jeg blogga om, i PS 25).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 36.
Ved togstasjonen, så stod det, et slags telt.
Og det lurte jeg først på, om var noe, med valget.
(De skulle åpenbart ha valg i Tyskland/Kiel.
For det hang valgplakater overalt.
Omtrent som i København, våren/sommeren 2015, (da jeg måtte leve som flaskesamler der, etter å ha rømt fra ‘lobotomi-trusler’ i Norge).
Men etterhvert, (etter å ha sett på bildene).
Så virker det som, at det teltet, var noe med, at Kiel havn, delte ut kofferter, (antagelig fra et cruise-skip).
Men det har jeg ikke lest noe om.
Og det er vel da litt rart, at det er havnen, (og ikke rederiet), som driver med dette.
Og det ble også veldig kaos der, (da jeg dukka opp der, etter å ha gått av ferja).
Så jeg måtte gå en omvei til McDonalds, (på grunn av ‘koffert-folk-galninger’, som skulle rekke toget).
Så dette var muligens noe slags tull/gateteater.
Hm.
Jeg har ihvertfall ikke sett noe lignende, av dette før.
(For å si det sånn).
Men dette var kanskje noe de begynte med der, under ‘Hitler-tida’.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 37.
Her er mer om dette:
PS 38.
Han treige trailersjåføren, var muligens han, som stod sammen med hu blondina, i diskoteket, (på bildet i PS 11):
PS 39.
Selv de billigste lugarene, på Kiel-ferja, har TV, (så man slipper å kjede seg, (hvis man har litt dårlig råd, på tilbaketuren), som på de billigste lugarene, på Stena Saga og Crown/Pearl Seaways, som noen ganger ikke engang har radio):
PS 40.
Denne gangen, så var jeg ikke like imponert, over ‘Ja-potetgullet’, som i Mars-måned, (for denne gangen, så fant jeg, noen flekker, på det nevnte Rewe-budsjett-potetgullet):
PS 41.
De billigste lugarene, på Kiel-ferja, har også, et lite kjøleskap, (selv om dette er mest for drikkevarer, det er egentlig ikke kaldt nok, til å ha matvarer i, (for kjølevarer skal oppbevares mellom pluss fire og minus en grader, lærte jeg, da jeg jobba, som Rimi-leder)):
PS 42.
Denne dikterstua, dro min mor og stefar meg med på, (som del av en sørlandsferie), sommeren 1979, så hva er nytt med dette, (hadde jeg nær sagt):
PS 43.
I Mars-måned, så var det sånn.
At etter at jeg gikk gjennom tollen.
Så skreik en pakkis, (som jobba som vekter/sikkerhetsvakt), til meg, noe om rotasjonsportene, (som er nymoderne/’Mars-aktige’).
Så denne gangen, så passet jeg på, å gå ut, gjennom en rotasjonsport, som befant seg, et godt stykke unna, den nevnte ‘skrike-pakkisen’.
Men han pakkisen, begynte likevel å skrike, (til hele ‘saueflokken’ liksom), da jeg gikk ut av ferjeterminalen.
(For å si det sånn).
Så det ødelegger jo nesten hele turen, dette med den gale ‘pakkis-vakten’, og de ‘mongo’ rotasjonsportene.
(For å si det sånn).
Det pakkisen skriker om, er vel, at rotasjonsportene, (som er Mars-aktige), må lukke seg ordentlig igjen, før neste passasjer, scanner sitt boarding-card.
Så disse rotasjonsportene, har en dårlig patent, (må man vel si).
Hva med å heller lage de sånn, at man ikke får scannet, før rotasjonsporten, er ordentlig lukket, (etter forrige passasjer).
Her må det ha skjedd noe rart.
Enten er det noe galt med rotasjonsportene, eller den skrikende pakkisen, (vil jeg si).
Så her er det nok noe tull, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Her kan man jo gå tilbake, til sånn det var, på 70/80-tallet.
Da var det ikke noe sånn skriking, (når man gikk av Kiel-ferja), sånn som jeg husker det.
(Da kjørte vi forresten bil.
Så det var kanskje ikke så rart.
Men jeg gikk av Calais-Dover-ferja, til fots, sommeren 1985, (da jeg var på språkreise-tur til Brighton, med inkludert helgetur til Paris).
Og da var det ingen som skreik, da jeg gikk av ferja, (jeg hadde glemt hvilket dekk/sone, som bussen stod parkert på).
Sånn som jeg husker det.
For da hadde jeg nok, vært mer i sjokk, da jeg etterhvert fant igjen bussen.
Da den dreiv og kjørte ut, fra ‘kai-området’.
Og jeg tok også Bramaer, mellom Oslo og Harwich, sommeren 1989, (og med EF språkreiser sommeren 1986).
Og da var det heller ingen som skreik, da folk gikk av ferja.
Sånn som jeg husker det.
Da min far, onkel Runar og jeg, dro til Kiel, i 1979, (eller om det var i 1980).
Så var vi inne i ferjeterminalen, (sånn som jeg husker det), for å kjøpe billetter.
(Hvis ikke det var på Vippetangen.
For eksempel den gangen min far, Margrethe Magnes(?) og jeg, dro til Frederikshavn).
Og da husker jeg, at de hadde, en plakat, (med bilde av en gal hund vel), som det stod: ‘Rabies dreper’ på.
Men den plakaten, hadde jeg nok ikke huska, hvis de hadde hatt masse skriking der.
Da hadde jeg nok heller huska skrikinga.
For å si det sånn).
Og så kan man kanskje prøve å finne ut, hva som har gått galt, siden 70/80-tallet.
(For å si det sånn).
Jeg har jo reist en del, med Stena Line og DFDS, (til Danmark), de siste årene.
Og de har ikke, noen lignende rotasjonsporter/skriking, (ved reisens slutt).
Så dette må muligens sies å være, noe slags galskap nesten, fra Color Line.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 44.
På veien hjem, så gikk jeg forbi Nasjonalbiblioteket.
Og jeg tenkte da, at jeg, (som i Mars-måned), kunne ta meg en tur innom der.
Og da var det sånn, at tilslutt, stod så mange folk, ved siden av ‘min’ PC.
At jeg bare avbrøt ‘Bokhylla’-økten.
(Det var en gammal gubbe, som satt seg, ved siden av meg.
Og han trengte hjelp, av to ansatte, var det vel.
Noe sånt).
Og så var det sånn, at jeg tenkte, at jeg kunne prøve å finne et ‘Fem på gaten-intervju’, med min mor, (og min lillesøster og meg), fra Østlands-Posten eller Nybrott, fra rundt midten av 70-tallet.
Og da jeg kom bort, med bestillings-skjemaet, for disse mikrofilmene.
Så spurte de meg, (noe de nokså nylig har begynt med vel), om jeg hadde sjekka, på denne såkalte ‘Bokhylla’.
Og jeg forklarte, at jeg hadde søkt, på navnet.
Men at jeg ikke visste nøyaktig hvilken dato, som det var snakk om.
Og da er ikke den ‘Bokhylla’ helt på topp.
Jeg forklarte at den ‘Bokhylla’ burde ha vært som Aftenposten sitt online-arkiv, (som er for Aftenposten sine abonnenter), for der kan man bla, sånn at det blir, nesten som en mikrofilm-maskin.
Så jeg foreslo, at de kunne ha en sånn funksjon, som simulerte en mikrofilm-maskin, for denne ‘Bokhylla’-tjenesten.
Og det var muligens da, at Nasjonalbibliotek-dama spurte meg, om jeg hadde sjekket, om disse årgangene, (av Østlands-Posten og Nybrott), var digitalisert.
Og da spurte jeg, om det fantes for eksempel et nettsted, hvor man enkelt kunne se, hva som var digitalisert, (og lagt ut på ‘Bokhylla’), av aviser.
Men det fantes ikke, (svarte Nasjonalbibliotek-dama).
Man måtte gjøre noe ‘nerde-greier’, da.
Så dette ‘Bokhylla-prosjektet’, er ikke så veldig brukervennlig, (må man vel si).
Det er mest for forskere og ansatte ved Nasjonalbiblioteket, (som bruker dette programmet til daglig), kan det virke som.
Men dette med ‘Bokhylla’ var vel Arbeiderpartiet/Trond Giske sin ‘våte drøm’.
Og da skjønner man kanskje, at det ikke blir så brukervennlig.
Når det er noe rart/’svett’/sært, med sosialister, osv.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 45.
Det ligger vel også i navnet, at ‘Bokhylla’, nok er utviklet, med tanke på bøker.
Og så har de bare brukt, den samme løsningen, også for aviser, (og tidsskrifter).
Men de skulle kanskje ha laget ‘Aviskurven’ også.
Da hadde det kanskje blitt mer brukervennlig, (og mindre ‘nerdete’), da.
(For å si det sånn).
Selv om det kanskje er litt rart, at hvem som helst, kan sitte og søke, (fra Sodexo-kantina på Solli Plass for eksempel), i norske aviser.
Hva var tanken bak denne ‘Bokhylla’ igjen.
Det kan man vel kanskje lure på.
Hm.
Er dette noe som er snik-innført, (det at alle nå kan søke, i ‘alle’ norske aviser).
Hm.
Selv om det er bra, for slektsforskere, osv.
(Må man vel si).
Selv om man ofte da må dra på biblioteket.
Og for mange av avisene, så må man helt til Nasjonalbiblioteket, for å søke.
Selv om det ikke er noen åpenbar grunn, (må man vel si), til at noen aviser, (som Arbeiderbladet), kan leses hjemmenfra, mens andre, kun kan leses, fra Solli Plass.
Hm.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 46.
Og hva man skulle skrive, (på Bokhylla), for å sjekke, om en avis-årgang, var digitalisert.
Det var vel, at man skulle søke, på avisnavnet.
(Sa Nasjonalbibliotek-dama).
Og så skulle man sjekke, om det kom opp treff.
Men hva hvis en avis, var nevnt, i en annen avis.
Da ville det også kommet opp treff.
Så dette ‘trikset’, er noe som de som jobber der, kan bruke.
Men å forklare noe så ‘keitete’, til publikum.
Det syntes jeg, at er, lite høvelig.
De burde heller lage noe, som er mer forstålig/intuitivt.
Hvis det er noe for publikum.
Så kan de ikke ha, sånne ‘Kafka-løsninger’.
Da må det være noe, som er mulig å forstå, for både Ola og Kari Nordmann, liksom.
Og noe som man ikke trenger, å ha jobba, på Nasjonalbiblioteket, for å forstå.
Hvis det er sånn, at man først må søke i Bokhylla.
Så kan de kanskje legge, en bruksanvisning, for dette, ved mikrofilm-arkivet.
Sånn at man slipper å se dum ut, (og få kjeft/måtte krangle), når man vil ha, sine mikrofilmer, (noe man kunne be om, uten noe om og men, i 2014, (like etter at jeg flytta tilbake fra England), husker jeg).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 47.
Nå søkte jeg mer om dette, på Google.
Og bøkene har fått ‘Bokhylla’.
Men det er visst også noe som kalles: ‘Det digitale nasjonalbiblioteket’.
Og det inkluderer også bøker.
Så bøkene har fått sin egen bokhylle.
Men avisene har ikke fått sin egen aviskurv.
Så det er kanskje litt rart.
Det digitale nasjonalbiblioteket, er nok bygget opp, rundt samme lest, som Bokhylla.no.
(Kan det virke som).
Så her virker det som, at de har utviklet noe, for bøker.
Og så har de ‘plutselig’ bestemt seg for, at vi hiver alt inn, i Bokhylla, liksom.
Så de har muligens tatt en ‘spansk en’.
Og da skjønner man, at det ikke blir enkelt, å finne ut, hva som er digitalisert, av aviser.
For bøker så er det greit.
Enten er boka digitalisert, eller ikke.
Men for aviser, så finnes det, så mange utgaver.
Og det er ikke intuitivt, hvordan man skal finne ut, hva som er digitalisert, (vil jeg si).
Det er kanskje naturlig, for en biblotekar, å søke på navnet til en bok, og så se, hvor mange versjoner, av denne boken, som er digitalisert.
Og så vil de kanskje søke, på navnet, til avisen, for å finne ut, hvor mange utgaver, av avisen, som er digitalisert.
Men da vil de få så mange treff, (siden at aviser gis ut hver dag osv.).
Så det ville kanskje ha vært fornuftig, å presentert dette, på en mer oversiktlig måte, (for aviser).
Hvis man abonnerer på Aftenposten.
Så står det, i deres arkiv.
At man kan søke i alle avisene, som er utgitt, fra den og den datoen, til den og den datoen.
Dette kommer opp, før man søker.
Men noe sånt, har ikke ‘Bokhylla’, (eller om man skal si ‘Det digitale nasjonalbiblioteket’.
Så kanskje avisene fortjener, å få sin ‘Aviskurv’.
Siden at bøkene, har fått sin ‘Bokhylla’.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 48.
Det er mulig at Aftenposten, først hadde det sånn, at de siste 50 år, var digitalisert.
(For å si det sånn).
Og så de siste 100 år, liksom.
(For å ta et eksempel).
Men på det digitale nasjonalbiblioteket.
Så er det ikke sånn de digitaliserer.
Det er ikke så greit, liksom.
For Nasjonalbiblioteket, har ofte hull, i det de digitaliserer.
De digitaliserer litt fra 1800-tallet, liksom.
Og så litt fra 90-tallet.
Men så glemmer de 80-tallet og 70-tallet osv., (kan det virke som).
Så det er liksom ikke noe plan, over det.
Det er mulig, at det sitter en hær, av ungdomsskole-elever, et sted, og digitaliserer, (muligens i Mo i Rana).
(Hva vet jeg).
Og disse klarer visst ikke, å digitalisere avisene, på kronologisk vis, da.
(For å si det sånn).
Så man må si, at det er noe surr, som disse driver med, (med sine hull osv.).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 49.
For eksempel, når man skal låne en mikrofilm.
(Noe Hoved-Deichman sendte meg til Nasjonalbiblioteket, for å gjøre, i 2014.
Da jeg prøvde å finne mine resultater, fra Osloløpet, (i 1993), et eller annet sted).
Da finnes det, et kartotek, hvor det står, (på diverse kartotek-kort), hvilke avis-årganger, som finnes, på mikrofilm.
Men på det digitale Nasjonalbiblioteket.
Så finnes det ikke, noe digitalt kartotek, liksom.
(Hvor det står hvilke avis-årganger, som er digitalisert og publisert).
Så her burde man hatt, en slags lignende, kartotek-funksjon, (som for ‘vanlig’ mikrofilm).
For her har vi fått et digitalt arkiv, som tar over, for mikrofilm-arkivet.
Og da bør det arkivet, være bygget opp, fra mikrofilm-arkivet, (vil jeg si).
Sånn at folk som er vant til å bruke mikrofilm-arkivet, kjenner seg igjen.
(For det er de som først og fremst, vil bruke, dette digitale arkivet.
Må man vel si).
Selv om dette nye arkivet, har en søkefunksjon, som jo ikke det gamle mikrofilm-arkivet hadde.
Men det var ihvertfall det vi lærte, på NHI.
At når vi skulle utvikle nye systemer.
Så burde vi se på det gamle systemet, og så liksom digitalisere det, (etter å ha snakket med brukerne, om hvordan de vil ha systemet), da.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 50.
Det er også sånn, at hvis man vil låne en mikrofilm.
Så må man skrive navn og adresse, på et skjema.
Men hvis man vil lese den samme avisen/avis-årgangen digitalt.
Så kan man bare sette seg, i kantina, (selv om den nå pusses opp), og søke.
(Fra sin egen laptop.
Uten å logge seg inn, med bibliotek-kort/nummer, eller noe lignende).
Så da kan man kanskje lure på, hva grunnen var, til at man måtte skrive navn og adresse, (for å låne mikrofilm).
Det var kanskje i tilfelle, at mikrofilmer ble borte.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 51.
Nå så jeg, på det digitale nasjonalbibliotek igjen.
Og de har noe som heter: ‘Søk etter avisnavn’.
(I en ‘side-bar’).
Men øverst så har de også et søkefelt, (hvor det står: ‘Søk i nettbiblioteket’).
Og det er mulig at jeg har gått via Bokhylla ofte, og derfor ikke sett dette søkefeltet, i side-baren.
(Som ikke har noen forståelig overskift, som: ‘Kartotek’.
For å si det sånn).
Og da er vel dette som et slags kartotek å regne, nesten.
Men nettsiden er kanskje litt ustrukturert/uoversiktlig.
Og det at de har bøker to steder, (i Bokhylla.no og på det digitale nasjonalbibliotek).
Det blir vel dobbelt-arbeid, (for å fleipe litt).
At de har laget to nettsteder, til å ha bøker i.
Hvorfor brukte de så mye penger, på å utvikle Bokhylla, hvis de hadde det digitale nasjonalbibliotek, fra før.
(For å fleipe litt).
Og media, (og politikerne), har også hypet Bokhylla.
Men Det digitale nasjonalbibliotek har ikke hatt noe lignende, enkelt navn.
Så her er det ikke så lett, å få oversikten.
Så dette blir litt russisk, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 52.
Det er mulig, at de etterhvert, har bytta navn, på den digitale nasjonalbibliotek, til: ‘Nettbiblioteket’.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 53.
Det er også sånn, at på Nasjonalbiblioteket sitt nettsted, sin forside.
Så står det bare: ‘Søk i nettbiblioteket’.
Det står ikke: ‘Gå til nettbiblioteket’.
Så man blir vant til å bruke nettbiblioteket, som Google, liksom.
(Det legges opp til det).
Og at man da skal bruke nettbiblioteket, på noen annen måte.
(Ved å sjekke i en sidebar, (etter at man har fått opp resultatene fra et søk, som man synes er interessant, i ‘hoved-vinduet’), om hvilke aviser, som er digitalisert, (og som er inkludert i søket)).
Det blir som noe de gjemmer litt da.
(Må man vel si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 54.
Det er også sånn, at den nevnte sidebaren, (hvor man kan se hvilke aviser, (eller ‘objekter’ som Nasjonalbiblioteket kaller dem), som er digitalisert).
Hvis den sidebaren, hadde vært en person.
Så ville det vært han, fra ‘Two and a Half Men’, som fikk et piano i huet, liksom.
For den sidebaren virker liksom, litt flatklemt.
Uten noe særlig luft, mellom ‘gadgets-ene’/funksjonene.
Og overskrifter er fraværende.
Når man har så mange funksjoner/gadgets, i en sidebar, (uten overskrifter).
Så blir det litt ustrukturert og uoversiktlig, (eller om man skal si ‘russisk’).
(For å si det sånn).
De kunne kanskje hatt det sånn, at søkeresultatene kom opp, på en ny side.
(For eksempel).
Da kunne man ha fått ‘Aviskurven’, til å se, mer strukturert/oversiktlig ut.
Men det er bare et eksempel, (på noe man _kunne gjort_, på en annen måte).
Det å utvikle et sånt nettsted, (eller om man skal si _system_), er en lang prosess, hvor man må involvere brukerne, osv.
Så jeg ville nok brukt litt tid, på å utvikle, et sånt nettsted.
Så det er ikke sånn, at jeg har en fasit-løsning, på lur, (for å si det sånn).
Men det er en del rare ting, å sette fingeren på.
(Vil jeg si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 55.
Det ser forresten ut som, at Nasjonalbiblioteket bruker ‘frames’, på den nevnte sidebaren.
(De har ihvertfall en scroll-bar, på side-baren).
Og da hadde det kanskje vært bedre, å bruke for eksempel ‘float’.
For ‘frames’, (og flere scroll-barer, på en nettside), blir liksom litt sånn 1995, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 56.
Navnet ‘Bokhylla’ har blitt hypet av media og politikerne.
Men det virker som at Nasjonalbiblioteket har gått bort fra, å bruke, dette navnet.
(For man blir sendt til NB.no, når man prøver å gå til Bokhylla.no).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 57.
Her kan man se, at man nevner bøkene to ganger, i 2012, (men det er nok mye snakk om, de samme bøkene, hvis jeg skulle tippe):
https://nrkbeta.no/2012/10/11/lanserte-nye-bokhylla-no/
PS 58.
Så i 2012, så brukte de navnene ‘Bokhylla’ og ‘Det digitale nasjonalbiblioteket’.
Mens i ‘våre dager’, så sier man visst: ‘Nettbiblioteket’.
(Noe sånt).
Og dette kan muligens være politisk.
At Solberg-regjeringen(e), prøver å få bort, de gamle ‘AP-navnene’.
(Noe sånt).
Selv om det er en kommunist/RV-politiker, (Aslak Sira Myhre), som er direktør, på Nasjonalbiblioteket.
Så det er mulig, at han likevel blir overstyrt, av Høyre-folka.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 59.
Bokhylla er visst også, en avtale, mellom Nasjonalbiblioteket/kulturdepartementet og forlagsbransjen/Kopinor.
Om at Nasjonalbiblioteket kan publisere alle norske bøker, (etter et visst antall år), digitalt.
Og nettsidene som brukes, for å vise bøker/aviser/tidsskrifter, er jo å regne, som et slags ‘skin’, for det digitaliserte materialet, (må man vel si).
Så det er jo fortsatt muligheter, for å endre måten, som man presenterer dette materialet på.
(For å si det sånn).
Så derfor kunne man nok ha laget, en funksjon, som simulerte en mikrofilm-maskin, for eksempel.
Men det er kanskje best, å snakke, med de som bruker systemet først.
Og finne ut hvordan de vil ha det.
(Må man vel si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.