Enda mer fra Facebook

PS.

Her er mer om dette:

PS 2.

Enda mer om dette:

PS 3.

Og enda mer om dette:

PS 4.

Og enda enda mer om dette:

PS 5.

Og enda enda enda mer om dette:

PS 6.

Og enda enda enda enda mer om dette:

PS 7.

Og enda enda enda enda enda mer om dette:

PS 8.

Og enda enda enda enda enda enda mer om dette:

PS 9.

Og enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

PS 10.

Og enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

PS 11.

Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

PS 12.

Nå kom jeg på noe mer, som jeg skulle ha skrevet, til hu Laila Johansen.

Men hu har visst sperra meg, på Facebook.

Og hva hvilket bilde hu mener, (av hennes datter), det veit jeg ikke.

For dette må være noe jeg har blogga om, for mange år tilbake.

Men det er kanskje et bilde, fra Laila Johansen sin Facebook-side, (som jeg har postet om, for å forklare, for mine blogglesere, at hu Laila Johansen, er en ekte person, og ikke ei jeg har dikta opp).

Og så har kanskje dattera vært på det samme bildet, som mora, da.


(Noe sånt).

Og jeg har jo sette henne naken.

(Eller ihvertfall sett fitta, (hu hadde en nokså frodig/naturlig (blond/brun) trekant, (selv om den ikke var like frodig som Odd Einar Pettersen sin, på ungdomsskolen, da han spilte dame, (ved å legge sine edle deler bak ved skrukken), i garderoben, etter en gym eller svømmetime), inne på dass-båsen hennes, på Radio 1 Club).

Og jeg har også sett bestemora hennes naken, (i Frognerparken).

(Som statue).

Så om jeg ser et Facebook-bilde av dattera.

Er det så farlig, liksom.

Og når det er noe fra Facebook, (som det må være, mener jeg).

Så er jo det noe som er offentlig, og som alle kan se.

(For å si det sånn).

Så dette er dramatisering, (vil jeg si).

Og hu Laila Johansen ville absolutt også, at jeg skulle dra, til en frisør, (som hu vel sa at var homo), som frisørsalongen til, het Agaton Sax.

Så hu hadde noe med en tvilsom bøg, å gjøre, (virka det som).

Men jeg gikk vanligvis, til ei frisørdame, ved Youngstorget, (som også hadde solarium).

Så å dra til en homofil frisør, (som jeg ikke visste helt hvor holdt til engang).

Det skjønte jeg ikke helt poenget med, (for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 13.

Hu Laila Johansen, sa også en gang, (under middagen til ‘Gullfunn-stefaren’).

At hu hadde sett ufo, en gang som hu var ute med hesten sin.

Men da mente hu kanskje, (har jeg tenkt), at hu liksom så stjerner, den gangen jeg fingra henne, (på rommet hennes), første nyttårsdag, i 1990.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 14.

Hu Laila Johansen, forklarte meg også.

(På første nyttårsdag, i 1990).

At hu var så våt, at hu måtte gå med bind.

(Noe sånt).

Og jeg hadde selv levd, under orgasme-kontroll, (er det vel de sier), den jule og nyttårshelgen.

For jeg ble dratt med, (av min far og de), på julefeiring, på Highland hotel, på Geilo.

Men jeg måtte dele hotellrom, med min lillesøster Pia.

Så jeg hadde ikke noe privatliv.

Og da vi kom hjem derfra, så sa Mette Holter, (Axel sin stemor), at Pia og jeg, kunne låne hennes/deres leilighet, (i Høybråtenveien), på Furuset.

(Mens de var i Nord-Norge, hos Axel sin farmor.

Eller noe lignende).

Og da hadde jeg ikke så mye privatliv der heller.

(For å si det sånn).

Pia og jeg så på film-kanaler, osv.

Noe vi ikke hadde på Bergeråsen, osv.

(I tre-fire dager kanskje).

Så både hu Laila Johansen og jeg.

Gikk rundt i noe slags tåke, av kåthet da, (eller hva man skal kalle det), den nyttårshelgen.

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 15.

Det var også sånn.

At da ‘karate/nazi-dama’, Laila Johansen og jeg.

Skulle gå på byen, på utestedet Manhattan/Underhuset, (i Karl Johan).

(Et par uker etter nyttårsaften.

Var det vel).

Så dro disse damene meg med, bort i Akersgata.

(Av en eller annen grunn.

De var kanskje nervøse, for om de kom inn.

For de var bare søtten år gamle.

Selv om de først hadde jugi, (til Magne Winnem og meg, på nyttårsaften), og sagt at de var 18-19.

For å si det sånn.

Ellers hadde jeg blitt sur.

For jeg var liksom en slags jappe-type.

Og det siste jeg ville, var å drasse på noen kvinnfolk, som ikke var gamle nok til å komme inn, på utesteder.

For å si det sånn).

Og da satt det, en gjeng med pakkiser, (4-5 stykker), på rekke og rad, i en slags vinduskarm, i Akersgata, (litt lenger bort enn der nattbussene gikk fra vel).

Og disse satt, ganske høyt oppe, og dingla med beina.

Eller om de hadde beina, på toppen av en benk, (og at dette var der nattbussene gikk fra).

(Noe sånt).

Og disse ble aggressive, og ropte etter meg, (på ‘kebab-norsk’): ‘Hei, du har to damer’, (eller noe lignende).

Så dette var en sånn mareritt-historie, om innvandring.

Her kom pakkisene fra den andre sida av jorda nærmest, og begynte å blande seg opp i, hva vi nordmenn gjorde, om kveldene/i helgene.

Men hvorfor disse Skøyen-kvinnfolka ville, at vi skulle gå forbi, disse ‘traumatiserende’ pakkisene.

Det veit jeg ikke.

Det var jo ikke noe, (annet enn horestrøket osv.), borti Akersgata der.

(Selv om det vel seinere dukka opp noen utesteder der.

For å si det sånn).

Så det kan man kanskje lure på.

Og det var kanskje, på grunn av disse skremmende pakkisene.

At disse kvinnfolka, lot seg sjekke opp, av to kjempesvære nordmenn, på utestedet Manhattan/Underhuset.

(Da vi etterhvert kom inn der).

Hm.

Og det syntes jeg, at ble rimelig flaut.

(Å sitte der, mens disse lot seg sjekke opp, av andre mannfolk.

Laila Johansen sa, at hu fortsatt ønsket å kjenne meg.

Men jeg måtte finne meg i, at hu også lot seg sjekke opp, av andre mannfolk.

Mente hu.

Noe sånt).

Så tilslutt så dro jeg bare hjem.

Jeg satt meg på en nattbuss.

Og etterhvert så kom hu Laila Johansen inn på nattbussen.

Og ga meg litt av pengene hu hadde lånt av meg, (hu kasta de vel på meg nærmest), og så stakk hu.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 16.

Og siden at det var nyttårsaften, (da Magne Winnem og jeg møtte disse kvinnfolka).

Så kosta det dobbelt så mye, å komme inn, på Radio 1 Club.

(For man fikk sånne party-hatter osv.

Så det kosta 100 kroner, istedet for 50 kroner, (som det vanligvis kosta der), i cover-charge.

Noe sånt.

Så Winnem skulle på det dyreste utestedet i byen, (når jeg hadde dårlig råd).

For å si det sånn).

Og da forklarte jeg, til Magne Winnem, (når vi prøvde å finne ut, hvor vi skulle gå ut).

At jeg bare hadde 200-300 i lommeboka.

(Så jeg hadde egentlig bare råd til, å ta et par halvlitere.

På et billig utested.

Men jeg hadde vært på diskotek, et par ganger, på Geilo osv., i jula/romjula.

Så for min del, så behøvde vi ikke å gå ut, på noen dyr nattklubb.

For å si det sånn).

Og at de måtte jeg klare meg med, til jeg fikk studielånet, (et par dager seinere, (NHI begynte cirka 10. januar, men de hadde kontordame der, uka før og, så man kunne hente studielån-giroen, som var på i underkant av 20.000)).

Og da sa Magne Winnem at jeg kunne låne penger av han.

Og det ble vel til, at han bare spanderte, en eller to halvlitere.

(Noe sånt).

Og vi pleide vel å bruke, kanskje 400-500, på en kveld på byen.

Men Winnem bare forsvant, (uten å låne meg noen penger, som jeg mente, at avtalen vår gikk ut på).

Så det funka ikke, at Winnem og jeg, gikk ut på byen.

Winnem var ‘unorsk’, når det gjaldt dette med å låne hverandre penger, (noe også Glenn Hesler og Øystein Andersen mente, en gang, mens jeg gikk, det andre året, på NHI, (et par år seinere, mens Glenn og Øystein hele tida dro meg med på Biljardhallen, etter jobb, (for da skulle Winnem ha gjeldsbrev, for å låne meg 300, til jeg fikk lønning))).

(Det er mulig at Winnem er, en slags ‘hjemme-pakkis’.

For det var ikke lov å drikke, i det store bryllupet hans, (med Elin fra Skarnes), i 1993.

For å si det sånn.

Jeg ble dratt med, på bryllup, (i min fars nye familie/slekt), i Kristiansand, våren 1989.

Og til og med på Sørlandet, så drakk folk drinker, (som tequila), på bryllups-fester, (husker jeg).

Så da blir det vel litt unorsk, med alkoholfritt bryllup, i Hedmark, i 1993.

For å si det sånn).

Det er mulig, at nyttårsaften, (i 1989), var på en søndag.

(Det stemte.

Sjekka jeg på nettet nå).

Og så var NHI stengt, på mandag, (første nyttårsdag).

Og så dro jeg til NHI, på tirsdag, og henta studielån-sjekken.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 17.

Winnem ble muligens litt skremt, av hu ‘karate/nazi-dama’, som han klinte med.

Han hadde visst klådd for mye på henne, (sa Laila Johansen til meg, (selv om jeg også hadde klådd litt på henne, så det er mulig at det var sånn, at det var det hu klagde på)).

Hm.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 18.

Og på Manhattan.

Så dansa hele bordet vårt, (‘karate-dama’, Laila Johansen, de to kjempesvære nordmenna og meg), en del.

Og Laila Johansen ba meg, (selv om hu lot seg sjekke opp, av de kjempesvære nordmenna), om å kjenne på puppa hennes.

(Hu gikk bare, i en svart mini-kjole.

På nyttårsaften hadde hu ikke truse engang under.

Men på Manhattan så hadde hu, en tynn/gjennomsiktig strømpebukse på seg.

For å si det sånn).

Og puppa var svette/glatte/ålete, (eller om man skal si ‘oljete’), husker jeg.

Og de var muligens mer yppige, enn runde.

Så det er mulig at de ikke var en håndfull engang.

Men bare en snau håndfull.

Og de var muligens sånne spisse pupper, eller ‘heksepupper’, (som danskene vel sier).

(Noe sånt).

De var liksom litt smalere øverst, (må man vel si).

(Noe sånt).

Jeg kunne ikke kjenne noen bh, (nede i kjolen der).

(Selv om jeg bare kjente, (og så), på/langs toppen, av de glatte puppa).

Så hu brukte muligens ikke bh (heller).

(For å si det sånn).

På nyttårsaften så hadde hu vel bare på seg kjole og sko, (og en kåpe vel).

(Og muligens et par sokker.

Noe sånt.

Men ikke truse eller bh.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 19.

Og det må ha vært sånn.

At Winnem og jeg, prata om denne byturen, på telefonen, (i leiligheten til Mette Holter), før vi gikk ut på byen.

Så jeg har nok sagt til Winnem, at jeg kunne bli å møte han.

Men at jeg ikke hadde råd, til en helaften, på byen, liksom.

(For å si det sånn).

Men Winnem fikk kanskje ikke med seg, det jeg sa, da.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 20.

Det var forresten sånn.

At siden at jeg skulle til Geilo, i jula.

Så lot jeg Winnem få låne min TV og video, (fra studenthybelen min).

Så min TV og video, stod på hybelen, til Winnem sin fetter Colin, (en hybel som Winnem lånte i jula), på Kringsjå.

Så jeg hadde ikke TV og video hjemme.

(På slutten av juleferien.

Etter at jeg kom hjem fra Geilo.

Jeg visste kanskje ikke hvor lenge vi skulle være der.

For dette var noe som jeg prata med min lillesøster Pia om vel.

Men det var faren min og de, som arrangerte det.

Og et sted måtte jeg jo være i jula, liksom.

For å si det sånn.

Men det var litt hipp som happ, liksom.

Noe sånt).

Og da ville jeg nok møte Winnem, for å få tilbake TV-en og videoen min.

For elles så syntes jeg nok, at det ble litt kjedelig, i studenthybelen min.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 21.

Og det året jeg var i militæret, (fra juli 1992).

Så fikk Winnem låne, den samme videoen, (da bodde han i Oberst Rodes vei, på Nordstrand, (sammen med Elin fra Skarnes)).

For jeg hadde regna med, at jeg skulle være, i Nord-Norge, i et år, (i militæret).

Og da tenkte jeg, at jeg ikke trengte videoen.

(Og jeg ville ikke at ‘våre værste år-gjengen’ skulle slite ut videoen.

For de hadde fått meg til å sette min TV og video, i stua der.

Da Anne Lise ‘plutselig’ satt sin TV, (som hadde stått i stua), inn på rommet sitt.

For å si det sånn).

Men jeg skulle være i Elverum, (hele året), viste det seg.

Så jeg fikk helgeperm, hver helg, (så og si).

Og da kunne jeg egentlig trengt videoen likevel.

For TV-en var litt eldre enn videoen.

Så for å få inn alle kanalene, så måtte jeg bruke tuneren, til videoen.

(Og videoen hadde også fjernkontroll.

Noe TV-en ikke hadde).

Så derfor hadde jeg bare noen kjedelige TV-kanaler, (som NRK osv.), det året, som jeg var i militæret, (når jeg var hjemme på Ungbo).

Og da jeg fikk tilbake videoen.

(Jeg fikk ikke videoen tilbake noe tidligere, selv om jeg ikke skulle til Nord-Norge).

Så var den fullstendig utslitt, og helt ubrukelig, (må jeg si).

(Selv om jeg selv hadde brukt den videoen nokså lite/forsiktig/moderat.

For å si det sånn.

For jeg hadde slitt ut min fars Akai-video, (da jeg bodde aleine, under oppveksten).

(Og jeg hadde også brukt min fars videokamera, (som video/’kopierings-video’), en del.

På 80-tallet, på Bergeråsen).

Så jeg var ikke så opptatt/fascinert, av video-teknologien lenger, (på 90-tallet), for å si det sånn).

Så jeg ‘måtte’ kjøpe ny video, (jeg kjøpte da to billige videoer, sånn at det ble som på Bergeråsen, da jeg hadde en/to videoer pluss videokamera), etter militæret.

Og da måtte jeg vel bare kaste den videoen, som Winnem hadde lånt.

(Jeg lot vel antagelig min ‘video-ekspert-tremenning’ Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen, få se på den videoen.

Etter at jeg fikk den tilbake fra Winnem.

Winnem må ha sett på video, (sammen med Elin), hver kveld, i et år muligens.

Noe sånt.

Så de var nok gode kunder, i en videobutikk, et sted.

For å si det sånn).

Så selv om Winnem skaffa meg jobb, og hadde lappen/bil.

Så gikk det begge veier.

For jeg hadde, (studieåret 1989/90), leilighet i Oslo, (noe Winnem ikke hadde).

Og den hybelen/leiligheten, (egentlig to leiligheter, først i Uelands gate og så i Enebakkveien, på Abildsø), brukte Winnem som et slags hotell, i helgene.

Og han sleit også ut videoen min, (et par år seinere).

Og lånte også TV og video av meg, (for lenge), jule/nyttårs-helgen 1989.

Og jeg fikk også tak i mange filmer osv., (gjennom min tremenning Øystein), som vel Winnem fikk låne.

Selv om det ikke var så mye, (når det gjaldt Winnem).

For vi var vel mer interessert i å gå ut på byen, og sjekke damer.

Enn å se på sære skrekkfilmer, osv.

(For å si det sånn).

Og film-samlingen min, (jeg hadde kanskje 10-15 videokassetter, (opptaks-kassetter), med filmer, på slutten av 80-tallet).

(Jeg kjøpte for eksempel en del BASF-opptakskassetter, (VHS-kassetter), i Basel, (de var billigere der), sommeren 1987.

Og min tremenning Øystein ‘Korea’ Andersen fikk tak i Hollywood-filmer, (og også sære filmer/skrekkfilmer/kult-filmer), før de kom på kino.

For å si det sånn).

Den samlingen forsvant delvis, det året jeg gikk på Gjerdes videregående, vel.

(Jeg lurer på om Christer Sandum lånte fire-fem video-kassetter av meg.

Som jeg ikke fikk tilbake.

Noe sånt.

Og Ole Tonny Bergum, (og lillebroren Kai Runar), hadde visst også lånt noen filmer av meg, (når jeg ikke var hjemme).

Noe sånt.

Og noen av Pia sine venner, i Depeche-gjengen, i Drammen, lånte vel også filmer av meg, (som jeg ikke fikk tilbake), tror jeg.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 22.

Her er mer om dette:

PS 23.

Agaton Sax, (som var navnet på frisørsalongen til en venn av Laila Johansen), var egentlig en slags svensk/britisk detektiv, (som var populær, på 70-tallet):

PS 24.

Her er mer om dette, (fra Aftenposten 24. april 1989):

PS 25.

Denne frisøren holder visst til i Industrigata:

PS 26.

Da jeg lagde middag på Skøyen.

(Jeg lagde kylling-salat.

Etter en oppskrift, som jeg hadde fått, av ei student-dame, som bodde sammen med Colin Dobinson, (og Magne Winnem), på Kringsjå).

Det var da sånn, at jeg egentlig prøvde, å følge Lill Beate Gustavsen sitt råd, og dra hu Laila Johansen med hjem, til studenthybelen min, på Abildsø.

Men Laila Johansen virka nesten skremt, når det gjaldt å bli med, til der jeg bodde.

Så middagen ble flytta til hennes leilighet, (hvor hu bodde sammen med mora).

(Og der hadde jeg spist middag to ganger før.

Wienerpølser på første nyttårsdag.

Og pasta med skinke, en uke seinere cirka.

For kjæresten til mora, ville møte meg.

Var det vel).

Og da gikk jeg ikke dress, (da jeg skulle lage middag der), for jeg handla mat osv., på Oslo City.

Og så ville hu Laila Johansen ut på byen.

Og venninna dukka opp.

Så det ble jo ikke som Lill Beate Gustavsen hadde rådet meg til, i det hele tatt.

Og da, (siden at jeg bare gikk i genser vel, siden at jeg bare skulle spise/lage middag).

Så lurte jeg på, hva jeg skulle gå i, på byen.

(For jeg var mest vant til å gå med dress, på byen.

Og det var for tidlig på kvelden, til å dra til diskotekene).

Og i den forbindelse, så var det sånn, at ‘karate-dama’, Laila Johansen og jeg, var på rommet, til Laila Johansen.

Og vi lurte på, om det var noen klær der, som jeg kunne gå i.

(Noe vi seinere droppa).

Og da var det sånn, at hu Laila Johansen, (som var søtten år), blant annet hadde en skinnvest, (som hu muligens hadde laget selv), husker jeg.

Så hu var kanskje litt sånn ‘doris’.

(Eller om hu var lesbisk/bifil.

Hm).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 27.

Det var også sånn.

At på Radio 1 Club, (på begynnelsen av kvelden).

Så nevnte hu Laila Johansen.

At de på veien til diskoteket, hadde møtt, noen karer, som var unge, og som likevel gikk i dress, og lot som at de var ‘important’, liksom.

(Noe sånt).

Og da lurte jeg på, om hu egentlig prata om Magne Winnem og meg.

For vi gikk jo også i dress, (selv om vi ikke var millionærer liksom).

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 28.

Laila Johansen fortalte også, (den ‘kyllingsalat-dagen’), at det var noe skummelt, med hu ‘karate-dama’.

Så det er mulig, at hu var nazi, og styrte henne.

Eller om disse var lesber/bifile.

Og at ‘karate-dama’ liksom var mannen, i forholdet.

Og at jeg og ‘karate-dama’ liksom var rivaler.

(Uten at jeg skjønte noe.

For å si det sånn).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 29.

Da jeg fingra hu Laila Johansen, (på rommet hennes), på første nyttårsdag.

(Dette var antageligvis etter, at vi fortalte hverandre, om våre første sex-erfaringer.

Noe hu ville snakke om).

Så hadde hu på seg, en åletrang olabukse.

(Og muligens belte).

Så det var ikke så lett, å komme til.

Det var nesten som at hu hadde på seg kyskhetsbelte, (eller hadde hengelås på musa), da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.