Mer fra Facebook

PS 4.

Det med Pusi.

(Som jeg skrev om, i Facebook-meldingen, i PS 2).

Det har jeg vel blogget om, at også kan ha vært, på en annen måte.

For det at Pusi forsvant, (da jeg måtte passe Susi også).

Det var jula 1980.

Og Pia flytta til min fars nye familie, (som nesten var mine naboer på Bergeråsen), våren 1982.

(Cirka halvannet år, etter at Pusi forsvant).

For jeg husker at det også var, en annen katt, på Bergeråsen, som ligna på Pusi.

(Men denne katten var ikke en ren-raset norsk skogkatt, (for å si det sånn).

Så den hadde litt kortere pels osv., enn Pusi.

Men fargene var de samme.

Det var svart pels, med hvitt, på ansikt/hals/mage, og muligens hvite ‘strømper’/poter vel.

Noe sånt).

Og det kan ha vært den katten, som min fetter Tommy fant, nedafor bussholdeplassen, (i retning Svelvik/Drammen), ved gamlehjemmet.

For det som skjedde, da Pia flytta til Haldis og dem, (i Havnehagen), våren/sommeren 1982.

Det var at Pia også fikk sin egen katt.

(I tillegg til at Christell, (som Pia delte soverom/seng med i Havnehagen), hadde katten Susi).

Og det var ikke en kattunge, som Pia da fikk.

(For å si det sånn).

Men det var en gammel, stygg/svær og medtatt katt.

Med de samme fargene vel, (på pelsen), som Pusi.

Så det kan ha vært sånn, at min far og Pia forstod, at dette var Pusi, (som hadde bodd ute, i halvannet år, og Strømm ligger lenger nord enn Halsen, (hvor Pusi ble født), så Pusi ville nok da, ha hatt, noen tøffe vintre, for å si det sånn).

Men så ville de ikke si dette, (om Pusi), til meg.

(De ville kanskje straffe meg, (eller noe lignende).

Noe sånt).

Og Pusi var kanskje så såret/fornærmet på meg.

At den ikke ville bo hos meg lenger.

(Siden at jeg hadde gitt ‘julegave-fiskepudding’ til Susi først.

Siden at Susi liksom var gjest, (i Hellinga 7B), den jula, da.

Og før jeg da rakk å vise Pusi, at jeg/vi også hadde kjøpt, en enda større pakke ‘julegave-fiskepudding’, til den.

Så hadde Pusi blitt vill/’ødelagt’, og trakk mot utgangsdøra, (den pilte mot døra vel, og var lavere enn vanlig liksom).

Og jeg kunne jo ikke prate med Pusi.

Så hva Pusi tenkte, det visste jeg ikke.

Så jeg bare slapp ut Pusi.

Selv om jeg også har tenkt, at kanskje Pusi hadde blitt ‘normal’ igjen, hvis jeg hadde visst den, dens fiskepudding, (istedet for å åpne døra for katten).

Hm.

Men det var kanskje sånn, at jeg ikke ville forstyrre Susi, (som var ny i leiligheten), for mye.

Så jeg ville la den katten, få matro.

Og derfor ville jeg ikke åpne kjøleskapet.

For jeg var redd for at Susi, (som var halvgal/vill, etter å ha ligget bak Haldis sitt kjøleskap, i flere dager, som kattunge), ville bli redd/sky.

Og jeg tok jo mitt ansvar, når det gjaldt å passe Susi også, på alvor.

Selv om jeg bare var ti år gammel, (denne julen).

For å si det sånn).

Og den ‘Utslitt-Pusi’, (som jeg ikke tørr å si hundre prosent sikkert at var svart/hvit, jeg lurer litt på om den kan ha vært grå/hvit, (som Roger Stenberg og dem sin katt Truls)).

Den ‘Utslitt-Pusi’ forsvant, en gang, (sommeren 1982 eller sommeren 1983), på Tagtvedt, (hvor min mor da bodde).

For den gikk ut verandadøra.

Og jeg trodde at den katten var veldig treg.

Så jeg stressa ikke, da jeg skulle gå etter den.

Men da var den borte.

Og det var jo Pia sin katt.

Så jeg ble litt sur da min mor og Pia ville, at _jeg_ skulle løpe etter den katten.

Men hvis det var Pusi, (etter å ha bodd ute i halvannet år, i Strømm), så ville den nok klare, å gjemme seg for meg.

Men jeg trodde at det bare var en gammel og treg katt.

(Det var vel det min far sa, om den katten.

Noe sånt).

Men den klarte å gjemme seg/forsvinne, på under et minutt, (eller noe lignende).

Men da havnet den jo lenger sør igjen.

(I Larvik.

Hvor det nok var litt varmere klima, enn i Strømm).

Og jeg sa fra til en kjent ‘katte-dame’, (vår tidligere nabo, i Jegersborggate, i Larvik), fru Landhjem, om dette.

Og hu starta da en slags leteaksjon, etter katten.

(På Tagtvedt osv.).

Men ingen klarte å finne den.

(Såvidt meg bekjent).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 5.

Da Pusi bare var noen uker gammel.

Så reddet jeg livet dens.

Den stod på en slags liten fjellhylle, bakerst i hagen vår, i Mellomhagen.

Og jeg ble sendt ut, for å lete etter katten.

Og den stod og mjauet.

Den var helt hjelpeløs, (den kom hverken opp eller ned, fra fjellhylla, (som egentlig ikke var så høy)).

(Min stefar Arne Thomassen, hadde kjørt avgårde med bilen, tidligere denne dagen.

Og det er mulig at han satt katten, på fjellhylla, (som del av noe slags tull/tøys).

For den katten var vel for ung, til å være utendørs alene, på den tida.

Noe sånt).

Pusi var kanskje redd/kald, for det begynte å bli mørkt.

Og det var egentlig mest Pia sin katt, de første dagene/ukene.

(Jeg synes kanskje, at det ikke var så tøft, med kattunge.

Og den katten ble jo født, i kjelleren, til naboen.

Og jeg var uvenn, med denne naboen, sine tre sønner.

For å si det sånn.

Så jeg var nok litt ambivalent, når det gjaldt katten, da.

Vi hadde tidligere hatt to hunder, (Cora og Rex), men katt hadde vi ikke hatt før.

Og hverken Cora eller Rex pleide jeg å kjæle så mye med.

Da Cora levde, så ble Pia og jeg alltid dratt med ut for å leke, av Jorunn Eide, (da vi bodde i Storgata (nå: Halsegata), på Østre Halsen).

Og Rex var en vilter/distre/udressert fuglehund, (engelsk setter), som en gang beit av øret, på min teddybjørn Bamse Brakar, (som jeg vel fikk, i dåpsgave, av baronesse Magna ‘Meme’ Adeler f. Gjedde Nyholm, som var min danske oldemor, sin lillesøster)).

Men etter at jeg reddet den.

Så ble det mer min katt, da.

Og den trodde visst at jeg var moren dens.

For den pleide å sutte, på min pyjamas-skjorte.

Mens den malte.

Og den trykket også potene, mot min pyjamas-skjorte.

Mens den malte.

Og den trykket ut klørne sakte, på fram-potene, (på et slags rytmisk vis, sånn at den gjorde dette, annenhver gang, med hver fram-pote), mens den suttet på min pyjamas-skjorte og malte.

(For å si det sånn).

Men da jeg flytta til min far, (fra min mor), høsten 1979.

Så fikk jeg ikke med Pusi, (kranglinga var om jeg skulle få med en Apache-sykkel, som jeg hadde fått av bestefar Johannes, noen måneder/år tidligere).

Men noen måneder seinere.

Så bodde mora mi på Stenseth Terrasse, (utafor Drammen).

Og der var jeg på helgebesøk, kanskje en gang i måneden.

Og min mor, Arne Thomassen, Pia, (og Axel).

De ropte til hverandre, (i sin terrasse-blokk-leilighet), på ‘nordlending-vis’.

(Min mor var delvis oppvokst i Vesterålen, (i Nord-Norge).

Noe også hennes samboer/partner Arne Thomassen var).

Og sånn var det ikke i min fars foreldre sitt hus, (hvor jeg spiste middag hver dag etter skolen), på Sand.

(Der måtte man være samlet og fattet/rolig, osv.

For å si det sånn.

Der kunne man ikke være ‘nordlending’, (uten å bli upopulær).

Tørr jeg nesten å påstå).

Så jeg tenkte, at Pusi led, under all denne ‘nordlending-skrikinga’, (i Stenseth Terrasse).

Så jeg tok da med Pusi, til Bergeråsen, (når min far henta meg).

Og så hadde vi Pusi annenhver gang, (min mor og jeg), i noen måneder.

Og da skjedde det, at noen av min mor/Pia sin naboer, (på Stenseth Terrasse), ‘kidnappet’ Pusi.

Så etter det, så ville jeg ikke, at Pusi skulle bo, hos min mor lenger.

For de lot noen naboer, ta over katten.

Men man kunne kanskje ha skrevet bok, om den katten.

For den flyttet rimelig ofte, (mens den bodde hos min mor, og jeg tok den jo også med til min far).

Og den katten, var også en del med, på helgebesøk, (til Jegersborggate osv., hvor min mor flytta tilbake, etter å ha bodd, et snaut år vel, på Stenseth Terrasse, i/ved Solbergelva).

Og da sa fru Landhjem, (dette må vel ha vært sommeren/høsten 1980 kanskje).

At Pusi hadde dansa, øverst i ‘Politi-bakken’, (som lå mellom vårt hus og butikken til fru Landhjem).

(Noe jeg også så.

Husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Mer om ‘Utslitt-Pusi’:

https://johncons-blogg.net/2009/04/tegneserie-fra-larvik-fra-ca-1984-85-in.html

PS 7.

Pusi, (og de andre kattene, som jeg hadde seinere, nemlig Pusi 2, Taiger og Kitty).

De var ikke inne-katter.

Men de var heller ikke villkatter.

De fikk lov til å gå ut.

Det markerte de, ved å gå bort til verandadøra, (for eksempel). og sitte og vente der, (mens de mjaua, på en skjærende/gjennomtrengende/tiggende måte).

Men da var det meninga, at de skulle komme inn, når man ropte på de.

Og noen ganger, så kom ikke kattene, når man ropte på de.

Og etterhvert, så ble det jo mer og mer trist, (ettersom fler og fler katter forsvant).

Så derfor, så ble det nesten som en besettelse for meg, å passe på, de siste kattene, (som Taiger og Kitty, (og ‘Utslitt-Pusi’)), når jeg var på ferie-besøk, i Larvik, Stavern eller Nevlunghavn.

(Jeg hadde en gang med en katt, til en campingplass, i Stavern, husker jeg.

Og jeg var også leder for søskenbarn-flokken, (Ove og Heidi og de, fra Follo).

Og så skulle jeg passe på katten samtidig, på campingplassen.

Samtidig med at jeg skulle aktivere/lede mine yngre søskenbarn, (og Pia var muligens også med).

Og da ble det litt for mye for meg.

Så jeg prøvde å binde Taiger, (eller om det var Kitty), i et tau.

Men da fikk jeg kjeft, av onkel Runar.

For han mente, (på sin vanlige ‘rabiate’ måte), at katta, da nesten ble kvalt, (for katta hadde ikke noe halsbånd, kun en snor, rundt halsen).

(Jeg improviserte litt.

I alt maset/kaoset.

Men dette var Ove og Heidi og de også med på.

De var enige med meg, angående at katta, ville klare seg greit, (med det improviserte halsbåndet).

For vi trodde ikke, at katta, var så dum, at den ville begynne stange/rykke, (i båndet), sånn at snora stramma seg, om halsen på den.

Katta var rolig.

Og den ville vel slutte å stramme, i løkka, når den merket, at båndet strammet.

For å si det sånn.

Men det var også det, at løkka jo også, kunne bli for stor.

Sånn at katta da fikk huet ut av halsbåndet, (og så kunne stikke av).

Men jeg ble litt sliten, av å både passe på katta og mine yngre søskenbarn.

Så jeg trengte litt fred, fra katta, da.

For å si det sånn.

For den hadde aldri vært i Stavern før.

Så den ville muligens ha gått seg bort.

Hvis ingen passet på den, (for eksempel)).

Men om Runar dramatiserte, det veit jeg ikke.

For jeg gikk fra katten, (som nok forstod, at det var meninga, at den ikke skulle stikke av).

Mens jeg organiserte/aktiverte/passa på, mine yngre ‘Olsenbanden-søskenbarn’, da.

(For å si det sånn).

Og en sommer, i Nevlunghavn, (i 1984 vel), så gjorde jeg nesten ikke annet, enn å passe på Kitty, (som gikk løs i hagen til min mors foreldre), husker jeg.

For den var jo ikke kjent, i Nevlunghavn.

(Den var jo fra Bergeråsen.

For å si det sånn).

Så jeg måtte passe på den katta, hele tida, i hagen til bestemor Ingeborg og bestefar Johannes.

For bestemor Ågot, (på Sand), hu klarte ikke, å passe på Kitty.

For den begynte bare å mjaue konstant, mens fattern, Haldis, Christell, Jan og jeg, var på Gol, (Pers hotell), påsken 1982, (kan det vel kanskje ha vært).

(Eller om det var i pinsen).

Så det funka så dårlig, at etter det, så kunne jeg ikke be bestemor Ågot, om å passe på katta igjen.

(For min far ringte Ågot fra Gol, (muligens fordi at jeg ville det).

Og da måtte jeg snakke med Ågot, (sa min far), siden at det gikk så dårlig, når hu passa på katta.

Og da hørte jeg, at Kitty, mjaua konstant, i bakgrunnen, (den savnet muligens meg), mens jeg snakka, i telefonen).

Så etter at Kitty også døde.

Så fant jeg ut, at det ikke var noe vits, å ha fler katter, (selv om min far prøvde å prakke på meg fler, (dette var snakk om Susi sine kattunger, for hu fikk opptil flere kull i året)).

For det var så tungt/trist, når kattene ble borte/døde.

Og man kan kanskje da si, om bestemor Ågot, at hu ikke engang, klarte å passe på en katt.

Selv om det kanskje kan ha vært sånn, at det bare var Kitty, som hu ikke gikk overens med.

(For å si det sånn).

Og Ågot var jo flink til å vaske, og lage mat, osv.

Så det var jo sånn, at hu var jo en kjempeflink husmor, (som hadde vært tjenestepike hos Jebsen osv.).

(For å ikke bare skrive negativt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Det var forresten sånn.

At etter at jeg tok med Pusi til Bergeråsen, (fra Stenseth Terrasse).

(Det var vel på slutten av 1979/begynnelsen av 1980.

Noe sånt).

Så var det sånn, at jeg lånte, en bok, om katter, på biblioteket, (på Strømm gamlehjem).

Og i den boka, så stod det, at man også skulle kalle katten, for: ‘Elektra’, (eller noe lignende).

(I tillegg til et norsk/vanlig navn, da.

Noe sånt).

Så det var kanskje litt spesielt.

(For å si det sånn).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Her er mer om dette:

https://www.nb.no/items/480efd9f0da80f67e917e47b9af76b0f?page=17&searchText=katter

PS 10.

Det er mulig, at ‘Utslitt-Pusi’ lukta, at den var nærme Halsen, (sitt fødested).

Da den rømte, fra Tagtvedt, (i 1982 eller 1983).

Og på et seinere besøk, fra min lillesøster Pia og meg, (hos vår mor på Tagtvedt).

Så sa min mor, at hu trodde, at min søster, hadde falt i Lågen, den dagen, som hu rømte, til Berger/Haldis Humblen, (våren/sommeren 1982).

Og det kan ha vært sånn, at ‘Utslitt-Pusi’, kan ha prøvd, å svømme over Lågen, (for å komme seg, til Halsen).

(Noen måneder seinere).

Og at den så muligens kan ha druknet.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 11.

Når det gjelder de fire kattene mine.

Så var Pusi født på Halsen.

Og Pusi 2, Taiger og Kitty, var alle født på Bergeråsen, (og var kattunger av Susi).

Pusi var det min mor som døpte, (sånn som jeg husker det).

Og Pusi 2-navnet var det jeg som fant på, (den kattungen hadde samme pels-farger, som Pusi).

Taiger, (skrives egentlig ‘Tiger’ men uttales på amerikansk/engelsk), var det min fars stesønn Jan Snoghøj som døpte, (hvis jeg har forstått det riktig).

Og Kitty var det min fars stedatter Christell som døpte, (noen timer/dager før min far tok den med opp til meg i Leirfaret 4B, som litt for ung kattunge), hvis jeg har forstått det riktig.

For Christell ble så lei seg, når min far, skylte ned kattungene, (til Susi), i do.

Så Christell ville ‘alltid’, at jeg, skulle ha en ny kattunge.

(Hvis min forrige katt nettopp hadde dødd/blitt borte.

For å si det sånn).

For å prøve å redde livet, til flest mulig kattunger, da.

(Noe sånt).

Men etter å ha hatt fire katter, så orka jeg ikke mer.

For det var så trist/tungt, (jeg ble jo tvunget til å bo alene, så kattene ble liksom, mitt eneste selskap, i mange år, på 80-tallet), når kattene døde.

Og å finne noen som kunne passe kattene, når jeg skulle bort, i helger/ferier, var vanskelig.

Så det å ha katt, ødela litt, i ferier.

(Jeg fikk for eksempel ingen særlig kontakt, med min morfar Johannes, sommeren 1984, (året før han døde).

For jeg måtte helt tida passe på Kitty, i hagen til bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, (i Nevlunghavn).

Så alt var liksom om Kitty, (den ferien), for meg.

(For jeg var så lei av, at kattene mine forsvant).

Så det var muligens grunnen til, at jeg ikke prata noe særlig, med min morfar, (som jeg da ikke hadde prata noe særlig med, siden midten/slutten, av 70-tallet).

For å si det sånn.

Og min morfar døde, våren 1985, (var det vel), i Spania.

Så jeg så ikke min morfar noe mer, etter den nevnte ‘Kitty-ferien’, da.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 12.

Mer om ‘Utslitt-Pusi’:

PS 13.

Det som skjedde, da Pusi 2 døde, (rett etter at jeg fikk den, som kattunge).

(Dette var i Leirfaret 4B.

Hvor jeg/vi flytta, (jeg var ti år gammel), våren 1981).

Det var, at min far, ville at jeg skulle bli med han, (i bilen), bort til Sand, (hvor vi hadde slekts-fabrikk).

Og da sa jeg, at jeg måtte vel ta med katten, (for den var fortsatt veldig ung).

Men min far sa da, at Pusi 2 sine søsken, (fra samme kull), gikk rundt huset til Haldis, (min fars samboer, i Havnehagen 32), hele tida.

Så det måtte Pusi 2 også klare, (oppe hos meg, i Leirfaret 4B), mente min far.

Men da vi kom tilbake om kvelden.

Så var det ikke spor, etter Pusi 2.

Og den kom aldri tilbake.

Og jeg fikk da istedet en bror, av Pusi 2, (disse kattungene var fra samme kull), som het Taiger/Tiger.

Men Tiger og de, hadde jo sin mor Susi, til å passe på seg, (nede hos Haldis).

Så det var kanskje derfor, at de ikke ble borte.

Og dette var vel: ‘Huskatter’.

Og Haldis og de, hadde et eget hus/bygg.

(Nemlig Havnehagen 32).

Men Leirfaret 4B, (hvor jeg bodde, fra 1981 til 1989), det var ikke et eget bygg.

Bygget ble delt med naboene i Leirfaret 4A, (et eldre ektepar).

Så Pusi 2 kan kanskje ha misforstått.

Og trodd at den var huskatt, både for Leirfaret 4A og Leirfaret 4B.

Og så kanskje ha prøvd, å gå inn, hos naboen.

(For det siste jeg så av den, var vel, at den dreiv og krabba, under huset.

Hvor min far forresten, på et eller annet tidspunkt, ba meg om, å hive den brukte kattesanda, til denne katten, (eller om det var snakk om Tiger/Kitty sin kattesand)).

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.