PS.
Etter at Pia flytta til Oslo, sommeren 1991.
(Et par år etter meg).
Så husker jeg, at hu en gang klagde på, at det ikke var, så mange kafeer, (eller om hu sa kafeteriaer), i Oslo, (som i Drammen).
Men det er jo en del kafeer/kafeteriaer i Oslo og.
(Spesielt etter at ‘kaffebar-boomen’ begynte, på andre halvdel av 90-tallet).
Men de er kanskje ikke like hjemmekoslige, (eller like lette å finne).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Min mor pleide ofte, å ta med min lillesøster Pia og meg, på handleturer, i Larvik sentrum, på 70-tallet.
Og da dro hun som regel innom en kafeteria.
(Enten den ved siden av Thorfinns, den over Narvesen, den på Domus, eller den på Albert Bøe).
Og da var det ingen som hadde hørt om kaffebarer.
Men disse kafeteriaene solgte rekesmørbrød, karbonadesmørbrød, brus, saft, napoleons-kake, osv., osv.
Så det var ikke sånn, at de bare solgte kaffe, (eller ‘jåle-kaffe’), for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Den kafeteriaen til Albert Bøe, (eller om det skrives Albert Böe), i Larvik, var forresten ikke det helt store, (sånn som jeg husker det).
(Albert Böe var et varemagasin, (nesten som Glassmagasinet), som lå noen meter fra torget, i Larvik.
Og Albert Bøe sin datter, er den kjente langrennsløper Anette Bøe).
Min mor snudde vel nærmest, i døra der, (sånn som jeg husker det).
Så det var vel ikke sånn, at vi pleide å spise der.
(Selv om vi visste hvor det var).
Og denne kafeen var litt ‘snodig’/’russisk’/’Kafka-aktig’ plassert.
(Må man vel si).
Man måtte gå inn en dør, innerst i varemagasinet.
Og så opp en bortgjemt/grå trappeoppgang, liksom.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.