Mer fra Skandinavia

PS 75.

Jeg sov ikke så mye, på bussen, (fra Oslo).

Så jeg sov noen timer, etter at jeg fant fram, til hotellet.

Men det var jo lørdag.

Og i en storby som Stockholm.

Og jeg mente å huske, at t-banen, (i Stockholm), gikk hele døgnet, (fra da jeg var på weekend-ferie i Stockholm, (og bodde på Mornington Bromma), sommeren 2017).

Og jeg hadde printa ut kart, (fra Google Maps), når det gjaldt veien fra hotellet til t-banen, (en gåtur på cirka et kvarter).

Så jeg tok meg en dusj osv., (etter å ha sovet en del timer), og dro ut på byen, i to-tida, (noe jeg kunne ha gjort, da jeg bodde på St. Hanshaugen, (hvor jeg bodde fra 1996 til 2004), for eksempel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 76.

Her er mer om dette:

PS 77.

En av grunnene, til at jeg valgte, dette hotellet.

Det var at det hadde 24 timers resepsjon.

(Mener jeg å huske).

Men da jeg tok heisen ned, (fra mitt hotellrom), natt til søndag.

Så satt det ingen, i resepsjonen.

Men det dukka opp, en ‘gnom’ liksom, (som muligens hadde sett meg, på en overvåkningsskjerm, eller noe lignende), fra et bakrom.

Og denne ‘gnomen’, skulle liksom fremheve seg selv, og si: ‘Hej’, osv.

(Så det var liksom hilseplikt der, da.

Må man vel si).

Før han ‘gnomen’ muligens låste opp svingdøra/utgangsdøra, (eller noe lignende), fra resepsjonen.

(Kunne det virke som).

Så dette var en litt klam/ekkel episode.

(Må jeg si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 78.

T-banen gikk hele døgnet i helgene, (så her har kanskje Ruter noe å lære):

PS 79.

Jeg så mye på svensk TV, (på Bergeråsen), på 80-tallet.

(For på 70/80-tallet, så hadde vi bare en norsk TV-kanal.

Og de fleste på Østlandet hadde svenskeantenne, osv.

Sånn at de fikk to kanaler til.

For å si det sånn).

Og jeg visste at Stureplan, var der de mest populære utestedene lå.

Så jeg hadde printet ut et kart, (fra Google Maps), over Stureplan-området også.

Men da jeg kom ned dit, så var Soap Bar og et annet sted jeg hadde lest om på nettet stengt.

Men jeg gikk litt rundt der, og så om jeg klarte å finne noen andre steder, (hvor jeg kunne ta et par halvlitere).

Men da dukka det opp ei negerdame, som liksom kunne vært forside-piken på Playboy sin somaliske utgave.

Hu var langbeint og pen, og med pupper og alt vel.

Og midt i 20-åra kanskje.

Og hu skulle absolutt gå arm i arm med meg, osv.

Og hu var umulig å komme seg bort fra, (hu var rimelig sprek og veldig innpåsliten).

Det stod jo om i nettavisene, for noen år siden, at man ikke kunne gå gjennom Karl Johan, uten å bli mast på, av utenlandske horer.

Og dette var kanskje noe lignende, da.

For hu negerdama sa, (på engelsk), at hu ville bli med meg, og ha sex, for først tusen, og så fem hundre kroner.

(Noe sånt).

Og jeg prøvde å forklare, at jeg bare hadde nitti kroner, (fra den nevnte veksleautomaten), for å komme unna.

Og jeg sa også at jeg skulle på nattklubb.

(For jeg så en åpen nattklubb, mens jeg prøvde å bli kvitt hu innpåslitne negerdama).

Og da ville hu negerdama være med på nattklubb, osv.

Men jeg ble på en eller annen måte kvitt henne.

Men det var sånn, at etter at jeg hadde vært inne på et utested som het Solidaritet.

(Hvor de skulle ha 200 i cover-charge.

Så jeg gikk ut derfra med en gang, (uten å få kjøpt noen øl, eller noe lignende).

For jeg hadde et rimelig stramt budsjett.

Siden at jeg går på sosialen, osv.

For å si det sånn).

Så var det sånn, at mora til hu første gatepiken liksom, begynte å forfølge meg, på en lignende måte.

Og hu ville på kaffebar med meg, for å bruke opp, de nevnte svenske tierne.

Men det ville ikke jeg, (for å si det sånn).

Jeg ville heller ha øl, (enn kaffe), må jeg si.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 80.

Her er mer om dette:

PS 81.

Enda mer om dette:

PS 82.

Da jeg skulle inn på Solidaritet.

(Etter å ha blitt jaget dit, av hu neger-hora.

For å si det sånn).

Så viste jeg fram passet mitt, da jeg skulle inn.

(For på et utested i Oslo, (Jaeger), så er det sånn, at dørvakta spør alle om legitimasjon, uansett hvor gamle de er.

Må jeg si).

Og da sa dørvakta til meg, (da jeg stod først i køen): ‘Söta bror’.

(Noe sånt).

Men det er jo svenskene som er söta bror, (i Fleksnes-episoder osv.).

Så det ble jo litt rart/merkelig.

(Må man vel si).

Så jeg må si at dørvakta mobba.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 83.

Og etter at jeg fikk vite, (i/ved garderoben), at det kosta 200 svenske, å komme inn der.

Så snudde jeg.

Og skulle gå ut igjen.

Men foran utgangen, så stod det tre dørvakter til, (som lagde propp, da jeg sa at jeg ikke visste, at det var cover der).

Disse dørvakten var alle kledd i ‘seriøse’ uniformer.

(Som like gjerne kunne ha vært svenske politi eller militær-uniformer.

For alt hva jeg vet).

Og disse dørvaktene flytta seg ikke.

(Selv om jeg forklarte at jeg ikke skulle inn der likevel).

Så jeg kom borti rumpa, til han dørvakta, med størst rumpe, da jeg skulle gå ut derfra.

Og det var muligens med vilje, (fra han dørvakten med stor rumpe), virka det som for meg.

Så dette var muligens noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 84.

Etter at jeg gikk fra Solidaritet.

Så fikk jeg hu andre neger-hora etter meg, (hu litt eldre).

Og da jeg endelig ble kvitt henne, så så jeg litt mer etter utesteder.

Men siden at jeg ikke fant noen gratis-utesteder, (hvor det var noe folk), så dro jeg heller til McDonalds i Regjeringsgatan.

(For den McDonaldsen var på kartet mitt, (fra Google Maps), over Stureplan).

Men akkurat da jeg kom bort, til McDonalds.

Så gled en politibil fram, (på fortauet), mot inngangen til restauranten.

Og noen politifolk gikk inn der.

Så jeg bestemte meg, for å ikke gå inn der likevel.

For å ikke gå i veien for politiet, liksom.

(Og det hang også, en del lysskye folk, utafor der.

Kunne det virke som).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 85.

Her er mer om dette:

PS 86.

Etterhvert så fant jeg, (like ved McDonalds Regjeringsgatan), en av dronningene liksom, (må man vel si), i Stockholm sin utelivs-verden.

Nemlig Sture Compagniet.

(Først fant jeg et annet diskotek, (etter at jeg fikk forbi McDonalds).

Men det var muligens et homse-diskotek.

Hvis jeg skulle dømme av de som hang utafor der.

Så jeg gikk derfra, og fant Sture Compagniet da.

For å si det sånn).

Men der stod det også noen ‘propp-folk/vakter’, ved den ene inngangen.

Og da jeg prøvde å gå inn der, så pekte de mot en annen inngang.

Og vakta som stod ved den andre inngangen, så ut som at han var medlem, av en somalisk milits, (eller noe lignende).

(Noe vel også han første vakta så ut som.

Må man vel si).

Og han andre vakta fortalte, (da jeg spurte), at det kosta 200 å komme inn der og.

Så derfor gikk jeg ikke inn der heller.

(For å si det sånn).

Men jeg kikka først på en plakat, på utsida av Sture Compagniet.

(Før jeg prøvde å komme inn der).

Og der stod mye informasjon, (som de kanskje har plikt til å opplyse om).

Men det stod ikke noe om cover-charge.

(Sånn som jeg husker det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 87.

Her er mer om dette:

PS 88.

Etterhvert så ga jeg opp å finne noen åpne/gratis utesteder, (etter å ha rota meg bort til en park osv.).

Og jeg gikk inn på t-banestasjonen Hötorget, (like ved der hvor A$AP Rocky hadde vært i slåsskamp vel).

Men så klarte jeg å ta feil t-bane, (viste det seg).

Men jeg klarte tilslutt å bytte t-bane, (på S:t Eriksplan vel).

Og så tok jeg en annen t-bane til T-Centralen.

Men McDonalds Vasagatan var stengt.

(Viste det seg).

Men McDonalds Stockholm Centralen åpna, klokka seks.

Så jeg bestilte etterhvert en meny der

(De hadde bare frokost-meny.

Så jeg måtte nøye meg med en stor trippel cheeseburger-meny, (til 67 svenske kroner).

Noe som kanskje hadde vært en ide for McDonalds Norge.

Uten at jeg husker om de har frokost-meny osv. der.

Men det har de ihvertfall i England, (husker jeg).

Og da selger de ikke så mye som en cheeseburger.

Da går det kun i McMuffin, (med pølse og egg), osv.

For å si det sånn).

Og da jeg skulle drikke cola-en.

Så smakte det lett-cola, (det som før het Coca Cola Light, (eller Diet Coke), liksom).

Så jeg gikk bort til disken, (for å bytte).

Men da var alle de ansatte forsvunnet.

Og ei slags indianer/latino-dame, (i 30-åra kanskje), dukka opp der, og spurte meg, om det var åpent.

(Noe sånt).

Og så dukka McDonalds-folka opp igjen.

(Etter noen minutter).

Og jeg forklarte til ei brunette-leder der, at ei McDonalds-dame, (ei som ligna på Astrid Lindgren sin TV-figur Madicken, (som min mor fikk meg til å se på), som 20-åring liksom).

Hadde gikk meg lett-cola.

(Istedet for vanlig cola.

Som jeg hadde bestilt, fra bestillings-automaten.

Jeg viste leder-dama, min kvittering, (fra bestillings-automaten), osv.).

Og jeg forklarte, (til leder-dama), at jeg pleide å være coca-coliker, (i mange år, på 80/90-tallet).

Så jeg mente at jeg klarte å smake forskjell, (på lett-cola og vanlig cola).

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 89.

Her er mer om dette:

PS 90.

Enda mer om dette:

PS 91.

Og enda mer om dette:

PS 92.

Det var også muligens, litt lite ketsjup, hos McDonalds.

(Sånn som jeg husker det).

Og hvorfor fikk jeg et svart sugerør, (da jeg klagde på at jeg hadde fått feil cola).

Hm.

Og da jeg dro fra Stureplan/Hötorget.

Så var det ei blondine, som kvema, da jeg skulle gå inn/ned, på t-banen.

Hu sa: ‘Venta’.

(For hu hadde ikke penger til billett.

Kunne det virke som).

Men hu snakka også i telefonen.

Så hvem hu egentlig snakka til, var ikke helt klart.

(Så jeg bare gikk.

Må jeg innrømme).

Men dette var muligens noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 93.

På t-banen i London, (og på Merseyrail osv. i Liverpool), så må man scanne billetten, når man går _ut_ av t-banen.

(Sånn som jeg husker det).

Men sånn er det ikke i Stockholm.

(Der skal man bare scanne billetten, når man går _inn_ på t-banen).

Men hvorfor er det da noen slags merker, (for billett-scannere, eller noe lignende), i utgangs-portene, (når man går _ut_ fra t-banen).

Det blir da litt forvirrende, (vil jeg nesten si), for turister osv.

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 94.

Her er mer om dette:

PS 95.

På søndagen, så regna det.

(Hotellrommet mitt lå i sjuende etasje, (eller egentlig sjette etasje vel, for resepsjonen lå i andre etasje liksom, (av en eller annen grunn), ifølge heis-knappene).

Så jeg la ikke merke til at det regna, før jeg var ut av hotellet, (og hadde derfor ikke tatt på meg jakke).

For å si det sånn).

Så derfor, så gadd jeg ikke, å ta t-banen ned til byen.

(For å spise på McDonalds.

Eller noe lignende).

For det tok et kvarter cirka, å gå, til t-banen.

Og da ville nok klærna mine, ha blitt gjennomvåte, av regnværet.

(For å si det sånn).

Så jeg gikk bare til en bensinstasjon, (Circle K Järva Krog), som lå, like ved hotellet.

Og jeg fant meg en tre-dobbel sandwich og en pose Doritos tortilla-chips.

Og kassamannen, (en ny landsmann, som vi sier i Norge).

Han slo bare inn sandwichen og et pølsebrød(!)

Så jeg spurte, om det var tilbud.

Og kassamannen lurte på hva tilbud var.

(Selv om Circle K vel inntil nylig, var Statoil.

Det vil si et norsk firma.

Og i norske aviser osv., så kan man skrive leserbrev, på svensk, (og dansk osv.), sånn som jeg husker det.

Så man må vel få lov til å snakke norsk i Sverige.

Skulle man vel tro.

Men i våre dager, med masse-innvandring.

Så er ikke dette så lett.

For innfødte svensker, skjønner nok en del norsk.

Men disse nye ‘kebab-svenskene’, har kanskje nok med sitt eget morsmål, (i tillegg til svensk), da.

For å si det sånn).

Så jeg sa: ‘Rea’.

(For det ordet nevner jo til og med norske aviser i blant.

Når de skriver om Sverige.

For det er jo det viktigste ordet liksom, når det gjelder ‘harry-turer’.

For da skal alle handle på rea/tilbud.

For å si det sånn).

Og så ba jeg om å få kvitteringen, og leste høyt: ‘Korvbrød‘.

(Som ‘staneren’ hadde slått inn, istedet for Doritos-en).

Og jeg har jo jobba en mannsalder, i butikk, i Norge.

(Og sitti i kassa, på CC Storkjøp, Matland/OBS Triaden og i noe sånt som ti Rimi-butikker, (i Oslo og Follo).

Før jeg ble butikkleder/butikksjef).

Og et lignende feilslag, kan jeg ikke huske å ha sett før.

For her må nok kassamannen ha slått inn en PLU-kode, istedet for å scanne tortilla chips-posen.

Og et sånt feilslag, er nesten umulig, å få til, hvis det ikke er med vilje.

(Tørr jeg nesten å si).

Og kassamannen sa at differansen ble 15 kroner, (eller noe lignende).

Og det betalte jeg, med noen av de myntene, fra den nevnte vekslingsautomaten, (på lørdagen).

(Og de hadde en sånn ‘russisk’ cash-guard der, som man måtte putte myntene oppi.

Og den var vel grå, sånn at folk ikke skulle se den.

Noe sånt).

Og da ble kassamannen skikkelig klam/ekkel, (syntes jeg), og sa han, at jeg var så snill, som sa fra.

(Noe som virka idiotisk.

For det var jo et helt usannsynlig feilslag.

Så dette var nok bare gateteater, (fra ende til annen).

Må man vel si).

Og så sa jeg, at: ‘Jag har inte lyst at rana macken’, (eller noe lignende).

For macken er vel svensk, for bensinstasjon, (hvis jeg ikke tar helt feil).

(Noe sånt).

For hva skulle jeg si, liksom.

Det kan man kanskje lure på.

(For dette var jo en helt surrealistisk situasjon.

Med det helt usannsynlige feilslaget.

Må jeg si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 96.

Her er mer om dette:

PS 97.

Enda mer om dette:

PS 98.

Det var også sånn, på Circle K.

At de hadde et bakeri, (med sånne Cafe Bakeriet-varer liksom), inne på bensinstasjonen.

(Med sine egne kasser vel, osv.).

Så det var litt forvirrende, (må man vel si).

Og da jeg skulle finne sandwich.

(De hadde ikke ost og skinke, såvidt jeg kunne se.

Så de fulgte kanskje noen slags ‘kalifat-lover’, som de har begynt med der, i det siste.

Hva vet jeg).

Og da jeg skulle bestemme meg, om hvilken sandwich, som jeg da skulle velge.

Så kom det en ‘staner’, (kollegaen til ‘staneren’ i kassa), mot meg.

Og han kom som ei kule nesten, (må jeg si).

Så det var som noe slags terror, (for å si det sånn).

Og det samme når jeg stod i kassa.

(Og da flytta en familie seg, (som stod før meg i køen), og venta, til at jeg hadde betalt, virka det som.

Noe som virka litt teatralsk.

Må man vel si).

Og det var også sånn, at da jeg tok den Doritos-posen.

Så falt varen ved siden av ned.

Så den måtte jeg fange i lufta, liksom.

Så det var som at det hadde vært noen indianere der liksom, og ‘tulle-satt opp’ varer.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 99.

Hotellet hadde norske TV-kanaler.

Men på 70/80-tallet, så var det sånn, (husker jeg), at vi i Norge pleide å se på svensk TV, (via svenske-antenner osv.).

Men de norske senderne, var visst ikke like sterke, (som de svenske), ifølge min farfar Øivind, (var det vel).

Og derfor var det ikke sånn, (som man kanskje kunne tro), at svenskene hadde norske-antenner, (sånn at de også kunne se på norsk TV).

Neida, det var bare nordmenna som hadde svenske-antenner, (ifølge min farfar).

Og derfor er kanskje nordmenn fortsatt bedre i svensk, enn svenskene er i norsk.

(Noe sånt).

For selv om hotellet hadde norske TV-kanaler.

Så er vel det på grunn av at de har en del norske gjester.

Det er vel antagelig ikke sånn, at svensker til vanlig, ser på norsk TV, (hvis jeg skulle tippe), i våre dager.

De var ikke så interessert i dette, på 70/80-tallet, ihvertfall.

(Må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 100.

Her er mer om dette:

PS 101.

Fjernet maleri på veggen ga hotellrommet et litt shabby inntrykk:

PS 102.

Løsningen på badet, var ikke helt på topp, (må jeg si), ettersom at det ble mye oversvømmelse, fra dusjen:

PS 103.

Stilig detalj fra badet:

PS 104.

Her er mer om dette:

PS 105.

Enda mer om dette:

PS 106.

Da jeg skulle sjekke ut, fra hotellet, (på mandag morgen/formiddag).

Så satt det to hotell-damer, i resepsjonen.

Og de var begge like arbeidsledige, (for å si det sånn).

Og fra heisen til resepsjonen, (der disse damene satt), så måtte man gå rundt et hjørne.

Og da satt hu ‘pakkis-dama’ nærmest, når man gikk rundt hjørnet.

(Og hu blondina satt lengst unna).

Så man kunne liksom ikke gå bort til den pene blondina, (uten at man samtidig gikk forbi, (eller om man skal si fornærmet), pakkis-dama).

Så det var en litt merkelig resepsjon, (må jeg si).

Den resepsjonen, burde kanskje ha vært vinklet, på en annen måte, (for eksempel inn mot lokalet).

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 107.

Som man kan se, i PS 33, (for eksempel).

Så skilter man mye, i gang og sykkelveiene, i Stockholm, (og Solna), angående hvor langt det er til de forskjellige bydelene, osv.

Så jeg tenkte at jeg skulle prøve å følge skiltene, til ICA sitt hovedkontor, (i Arenastaden).

(Istedet for å se på kartet.

For jeg gikk jo innom Brunnsviken, (er vel navnet), på vei til hotellet, (fra Arenastaden), på lørdagen).

Men det gikk ikke så bra.

For ‘plutselig’ så hadde jeg rotet meg inn i en slags blindvei, (hvor fortauet var stengt), for å gjøre en lang historie kort.

(Og jeg måtte gå tilbake igjen, og finne ut hvor jeg hadde gått feil.

For en ‘sving’, var merket uklart.

Den var rett etter skiltet, (og ble muligens litt gjemt av skiltet), så jeg overså ‘avkjøringen’.

For å si det sånn).

Så de gangvei-skiltene, (i Solna/Stockholm), er kanskje satt opp, på en litt ‘blond’ måte, da.

(Må man vel si).

Siden at de ikke alltid er helt intuitive.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 108.

Her er mer om dette:

PS 109.

Brunnsviken er vel forresten muligens drikkevann.

(Jeg så et skilt der, (da jeg gikk til Bergshamra t-banestasjon vel).

Om at man var i Ulriksdal vannskydds-område).

Men likevel så var det sånn, at en av badenymfene hoppa uti vannet, da jeg prøvde å finne et sted å slappe av, (fram til hotellet åpna), på det nevnte ‘hetero-svaberget’, på lørdagen.

Hm.

Men det var jo sånn, at jeg besøkte onkel Martin og de, en del, (de dro meg og mine søsken dit), etter at de flytta, til Løvås/Farrisdalen, rundt årtusenskiftet.

Og de pleide å bade en del i Farris, (husker jeg).

Så det er kanskje lov, (selv om det er drikkevann).

Hm.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 110.

Da jeg endelig kom fram til ICA sitt hovedkontor.

Så var det en gubbe/nisse.

(Som man vel delvis kan se på bildet nedenfor).

Som sa til meg, (uten at jeg hadde spurt), hvor hoved-inngangen var.

(Den var rundt hjørnet, til høyre).

Da jeg stod utafor personalinngangen, (var det vel), som man kan se, på bildet nedenfor.

(Gubben/nissen gjemte seg litt, (kunne det virke som)..

Som en slags indianer.

Må man vel si.

Og så spratt han liksom plutselig fram, som et slags troll i eske, da.

Og sa hvor jeg skulle gå.

For å si det sånn).

Så ICA sine arkitekter, har tulla fælt, når de lagde dette hovedkontor-bygget, (for noen få år tilbake), må man vel si.

Og noe skilt, (hvor det står hvor resepsjonen/hovedinngangen er).

Det manglet også.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 111.

Her er mer om dette:

PS 112.

Før jeg dro til Sverige.

Så printet jeg ut min arbeidsbekreftelse fra ICA Norge.

(Da jeg begynte i Rimi, i desember 1992.

Så het det jo Hagen-Gruppen.

(Ihvertfall så het det Hagen-Gruppen da jeg ringte de, studieåret 1991/92, (da jeg gikk det andre året på NHI).

For da fikk vi i oppgave å skrive om organisasjonen, til et stort, norsk firma.

Og jeg hadde jo blitt dratt med, av Magne Winnem, (min klassekamerat fra da jeg var ‘utvekslings-elev/russ’ i Drammen), på bedriftsbesøk på Rimi Nadderud, og på Hagen Gruppen-bowling i Nadderudhallen osv., (studieåret 1989/90), så det var naturlig for meg, å da skrive om Hagen-Gruppen, (for jeg jobba i Forbrukersamvirket/OBS Triaden, og det var vel ikke et ‘normalt’ firma/konsern, tenkte vel jeg).

Og så skifta de navn til Hakon.

Og så ble det ICA Norge, vel.

På den tida som jeg slutta i Rimi, (på grunn av arbeidssak), var det vel.

Og da jeg begynte i Rimi, (mens jeg avtjente førstegangstjenesten), så visste jeg vel ikke, at ICA hadde kjøpt opp en liten del av Rimi, (før de noen år seinere kjøpte flere aksjer/prosenter).

For jeg var vel ikke så begeistret for svenske firma.

Så det ville jeg muligens ha reagert på.

(Og det reagerte jeg ikke på seinere heller.

For det var vel også sånn, at Rimi-Hagen eide en del av ICA Sverige.

Samtidig med at ICA Sverige eide en del av Rimi.

Så Rimi/ICA var lenge, som et slags norsk/svensk samarbeids-prosjekt, da.

Må man vel si).

Samtidig var min førstegangstjeneste veldig hard/tøff, så jeg måtte nesten jobbe litt ved siden av, for å ha til varmeposer, sjokolade og røyk, på de tøffe/harde øvelsene, (som jeg nesten frøs ihjel, på en av, siden at jeg ble behandlet, på stemoderlig vis, (av ‘nazistene’, på lag tre), siden at jeg var avgitt fra reservelaget).

(For å si det sånn).

Og jeg printa også ut en mail, fra Thomas Kvehaugen, (som mente at min personal-mappe lå i Sverige).

Thomas Kvehaugen er broren til Therese Kvehaugen, som jeg prata med på telefon fra England, (da hu jobba på ICA Norge sitt hovedkontor), for drøye ti år siden.

For jeg ville ha en kopi av et brev, fra Rimi-Hagen, (et brev som onkel Martin og de ikke vil sende).

Hvor Rimi-Hagen skrev at jeg var hardt-arbeidende og en veldig dyktig leder, osv.

Og da begynte hu Therese Kvehaugen, (som vel jobba på Rimi Bjørndal noen vakter, da jeg jobba som assisterende butikksjef der, (fra 1996 til 1998), for hennes far Kristian Kvehaugen var da butikksjef der).

Hu begynte da, å ‘fable’, om et diplom.

(Hu sa: ‘Ringer du for å få diplomet ditt?’.

Noe sånt).

Men da skjønte ikke jeg, hva hu prata om.

(For et brev, er jo ikke det samme, som et diplom.

For å si det sånn.

Diplom for meg, er noe unger får, (for jeg fikk et diplom, da jeg vant akekonkurransen, (for alle aldre vel), på Bergsjø høyfjellshotell, som 5-6-åring).

Og jeg trodde at det diplomet, (som Therese Kvehaugen nevnte), da kanskje var noe med det brannslukkings-kurset, som jeg, (og andre på Rimi Langhus), var med på, på Rimi Kolbotn, våren/sommeren 2002, (like før jeg slutta som Rimi-butikksjef).

For det var det som falt meg inn, da Therese Kvehaugen begynte å ‘bable’, om et diplom, (må jeg si).

Så jeg da lo jeg nesten, og sa vel: ‘Nei’.

(Noe sånt).

For jeg har jo aldri hatt som mål, å jobbe som brannmann, (eller noe lignende).

(For å si det sånn).

Men hvis det var sånn, at jeg hadde, et flott diplom stående, på Rimi Norge sitt hovedkontor, (som distriktsjef Anne Kathrine Skodvin ikke hadde fortalt meg om).

(Siden at jeg vant Rimi Gullårer, med min butikk Rimi Langhus, for andre halvår av 2001).

Så ble kanskje hu Therese Kvehaugen litt sur/faenivoldsk, da jeg sa: ‘Nei’.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 113.

Her er mer om dette:

PS 114.

Her er mer om dette:

PS 115.

Enda mer om dette:

PS 116.

I resepsjonen, (som var rett innenfor hoved-inngangen på bildet ovenfor).

Så prata jeg med ei Linnea.

(Hu minna litt om Hilde fra Rimi Hellerud, (som jobba som assisterende butikksjef på Rimi Nylænde, (fra 1993 til 1994 cirka).

Og hu som stod ved siden at henne minna muligens litt om Rimi Nyænde-butikksjef, (fra 1993 til 1997 cirka), Elisabeth Falkenberg, (tenker jeg nå).

Så det var kanskje litt ‘merksnodig’.

Hm).

Og det var ikke sånn, at hu Linnea, ringte personalavdelingen, (på en calling/interntelefon), for å spørre om de hadde min personal-mappe.

(Etter at jeg hadde forklart problem-stillingen.

For å si det sånn).

Neida.

Linnea ba meg ringe sentralbordet, (eller ‘växeln’, som hu sa).

Så de begynte å sende meg rundt, som en slags kasteball, (må man vel si).

Jeg forklarte at jeg ikke hadde ordentlig mobil-abonnement, for tida, (som på den tida jeg jobba som Rimi-leder osv.).

Så jeg forklarte at jeg heller skulle kontakte sentralbordet, (for eksempel), når jeg kom hjem.

Og jeg spurte hu Linnea, hva hu het.

(For hu hadde ikke navnskilt).

Sånn at jeg hadde en referanse, liksom.

Og så spurte hu, om hu skulle skrive opp telefonnummeret, (til växel’n), på en lapp, for meg.

Og jeg tenkte vel, at det kunne hu vel sikkert gjøre.

(Selv om det var litt hipp som happ.

Jeg har jo jobbet, som Company Researcher.

Så sånn informasjon finner jeg vanligvis raskt på nettet.

Men dette ble som noe slags ‘small talk’, (mer eller mindre da), må man vel si.

Og når hu Linnea tilbydde seg, å skrive ned det nummeret.

Så ville de kanskje sagt, at jeg var vanskelig, hvis jeg hadde sagt nei til det.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 117.

Her er mer om dette:

PS 118.

Det er mulig at ICA prøvde å drite meg ut.

Da de ba meg om å ringe sentralbordet.

Men jeg ringte jo ICA Sverige sitt sentralbord, da jeg bodde i England, (fra 2004 til 2014), angående en arbeidssak, osv.

Og jeg har vel sendt ICA flere titalls mailer om å få dokumentasjon på at jeg vant Rimi Gullårer osv., (som butikksjef på Rimi Langhus).

Så det er ikke første gang, at jeg tar opp dette.

(På langt nær).

Men da tenkte jeg, at jeg det kanskje var enklere, hvis jeg var veldig høflig/ordentlig, og dro helt til ICA Sverige sitt hovedkontor.

(Og kombinerte det, med et lite avbrekk/ferie.

For jeg er ikke vant med, (fra da jeg bodde på Bergeråsen osv.), at folk går i hagen min osv., (som her i Bærum).

For å si det sånn).

Men så ikke.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 119.

Mall of Scandinavia, (som ligger et steinkast fra ICA sitt hovedkontor), hadde hatt jordskjelv, (kunne det nesten virke som):

PS 120.

Stemning fra Mall of Scandinavia:

PS 121.

Her er mer om dette:

PS 122.

Enda mer om dette:

PS 123.

Og enda mer om dette:

PS 124.

Siden at jeg hadde, et litt stramt reisebudsjett.

Så drakk jeg vann fra springen, (som jeg fylte på en tomflaske), på hotell-rommet, på søndagen og mandagen.

Men jeg gadd ikke å drasse på noe springvann, (fra hotellet).

Så etter å ha vært på ICA sitt hovedkontor.

Så tenkte jeg at jeg skulle gå innom ICA Kvantum på Mall of Scandinavia, for å handle, en flaske, med billig kildevann.

Men plutselig så befant jeg meg, inne i butikken, til Hemköp, (og jeg kunne ikke snu og gå ut igjen, siden at de hadde, en elektrisk inngangsport der, for å si det sånn).

(Jeg gikk kanskje og tenkte på noe rart, som de ‘kjøtthuene’, i resepsjonen, på ICA sitt hovedkontor, hadde sagt.

Noe sånt).

For Hemköp sin inngang, lå rett ved siden av ICA Kvantum sin inngang.

Så jeg lurte litt på, (mens jeg gikk rundt i denne for meg ukjente butikken), om Hemköp var en del av ICA, liksom.

(Siden at den butikken lå sånn vegg i vegg, med ICA.

Inne på Mall of Scandinavia).

Men etter å ha søkt litt på nettet, (etter at jeg kom hjem), så virka det som, at Hemköp, er en av ICA sine konkurrenter.

(For å si det sånn).

Så det er kanskje litt rart, at disse nevnte butikkene, (ICA Kvantum og Hemköp), ligger så nærme hverandre, at man plutselig er inne i ‘feil’ butikk.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 125.

Hemköp er visst enda mer harry, enn Rema, (kan det virke som):

PS 126.

Denne butikken har visst, en eller annen ‘smarting’ ansatt, som synes at det er en god ide, å skrive formanende/forsterkende/patroniserende og uprofilerte lapper, til kundene, (bak ryggen på hovedkontoret, må man vel anta):

PS 127.

Disse feilene.

(Å ha varer på gulvet.

Samt å ha formannende/uprofilerte/amatør-aktige lapper).

Det var de samme feilene, som jeg fant, da jeg var på jobbintervju, hos Heron Old Swan, i Liverpool, i 2009 deromkring, (var det vel).

(Da Heron sin regionsjef, (var det vel), fra Yorkshire.

Ba meg om ta en liten butikksjekk, i Heron-butikken, før jobbintervjuet.

Var det vel).

Så dette er tydeligvis noe som går.

(For å si det sånn).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 128.

Under førstegangstjenesten, (i infanteriet, på Terningmoen), så lærte vi, (av kompanisjef Isefjær), at vi burde drikke mye, (av vann/saft/brus osv.), og gjerne variere litt, når det gjaldt hva vi drakk, men Cuba Cola, da er man i Øst-Europa, (må man vel si):

PS 129.

Det var forresten sånn, at det stod, to ‘Stasi-karer’, (i 20/30-åra), og lagde propp, foran Cuba-colaen.

Så jeg måtte traske rundt der, en stund, før det gikk an å ta bilde, av denne merkelige colaen, (husker jeg).

(Etter at disse ‘Stasi-folka’, (som bare stod og kvema vel), endelig flytta seg.

For å si det sånn).

Så dette var muligens noe slags gateteater, (eller noe lignende).

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 130.

Det var også sånn ‘Øst-Europa’ liksom, i selvbetjeningskassa, (må man vel si).

For etter at jeg hadde valgt: ‘Betaling med kort’, (eller noe lignende).

Så skulle jeg taste inn koden.

Og da skjedde det ikke noe.

Det stod: ‘Väntar på belopp’.

(På kortautomaten).

Men det burde kanskje ha stått, med rød skrift, (eller noe lignende).

For folk våkner nesten ikke av å bruke kortautomater.

Så hvis feilmeldinger står med samme fonter/design, som vanlige ‘rutine-beskjeder’.

Så vil folk kanskje ikke våkne av de.

(For å si det sånn).

Og jeg trykte etterhvert på hjelp-knappen, (på selvbetjeningskassa).

Og ei nokså ung negerdame dukka opp.

Og hu lente seg mot der jeg stod.

Og trykte så, på en knapp, (en av 4-5 små ‘knapper’, som stod gjemt nederst på skjermen, må man vel si).

Og der stod det: ‘Ej bonuskund’.

Og den bortgjemte knappen, måtte man altså trykke på, før man fikk lov til å betale.

Og dette stod ikke midt på skjermen.

Nei, det stod på en ustrukturert måte, (må man vel si), nederst på skjermen.

(På noen slags bortgjemte/’lusete’ knapper, (på touch-skjermen).

For å si det sånn).

Og dette var etter at man hadde scannet inn varene.

Og så svart på, (mer midt på skjermen vel), angående hvor mange bæreposer man skulle kjøpe.

Og om man skulle betale med kort, vel.

(Noe sånt).

Så dette selvbetjeningskasse-systemet, (til Hemköp), var ikke laget, på en sånn måte, at det ble intuitivt/brukervennlig, (vil jeg si).

Jeg husker at jeg spurte negerdama, (da hu dukka opp), om problemet var, at jeg hadde norsk Visa-kort.

Så jeg hadde slått inn koden, osv.

Men det burde ikke kortautomaten ha latt meg gjøre.

(Vil jeg si).

For alt til sin tid, liksom.

Men Hemköp synes visst, at det er bedre, med litt Bakvendtland, liksom.

(For å si det sånn).

Det burde ha kommet noen skjærende/falske/mutte toner kanskje, (fra kortautomaten), da jeg trykte inn koden, for tidlig.

(Vil jeg si).

Enten det, eller ikke noen toner i det hele tatt.

Men kortautomaten lagde noen ‘vanlige’ toner, når jeg trykte på den, (for tidlig), sånn som jeg husker det.

Og da er det ikke intuitivt og brukervennlig, (vil jeg si).

Så da blir det mer, som noe slags skrot, (som noen har hivd inn i butikken).

(Må man vel si).

Og jeg har også blogget om, i mange år.

At selvbetjeningskasser, er noe tvilsomme greier, når det gjelder det juridiske.

Her sitter kunden liksom, på butikk-folka sin side, av bordet/disken, (når de slår inn sine egne varer).

Så hvem har da ansvaret for feilslag, (som var en minst daglig hendelse, (vil jeg si), i norske butikker, da jeg jobba i dagligvarebransjen, fra 1988 til 2004).

Nei, det kan man kanskje lure på.

(For å si det sånn).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 131.

Her er mer om dette:

PS 132.

Dette ‘russiske’ selvbetjeningskasse-systemet til Hemköp.

Det var som selvbetjeningskasse-systemet til Føtex i Vesterbrogade, i København.

For der også, har jeg ‘driti meg ut’, på en lignende måte.

(Et par ganger).

Og det kan muligens også ha vært, at systemet spurte om noe rart, på en ‘ikke-intuitiv’ måte, (på en bortgjemt plass på skjermen).

Så det var litt ‘merksnodig’, (må man vel si).

For jeg hadde ikke noe problem, med å bruke selvbetjeningskassene, på Føtex i Frederiksberg, (som liksom er Danmarks svar på Solna og Bærum, i og med at det er en kommune, som liksom er en del av København/hovedstaden).

(Sånn som jeg husker det).

Og heller ikke på Føtex i Frederikshavn hadde jeg noe problem med å bruke selvbetjeningskassa.

(Annet enn at det var en uhøvla kar, (som minna litt om Glenn Hesler kanskje).

Som stod der og skreik om, at jeg måtte scanne bæreposene.

Og bæreposer, de er det ikke ‘uniformt’/’universelt’ angående, hvordan man slår inn, i selvbetjeningskasser.

Hos mange kjeder, (som for eksempel hos Extra og Rema), så er det sånn, at man får opp et spørsmål, (noe grafikk), midt på skjermen cirka, når man er ferdig, med å scanne varene sine, angående hvor mange bæreposer man vil ha.

Så det at bæreposer absolutt må scannes inn.

Det er det vel bare Føtex, (i Frederikshavn/Danmark), som har, (må jeg si at det virker som).

Så da er det jo sånn, at man må si, at disse selvbetjeningskassene, er noe slags skrot.

Siden at man liksom må ta kurs, (hos hver enkelt kjede), for å bruke de.

(Siden at de alle har sine egne særegenheter, liksom.

Disse selvbetjeningskassene.

Hos de forskjellige kjedene).

Og hvis man da gjør en feil, (på grunn av at kjedene har ‘nerdete’/’keitete’/’russiske’ menyer/systemer).

Så må man ta imot forsterkning/kjeft/skyllebøtter, fra lugubre ‘Stasi-folk’, (som står sånn ‘kuk-i-ræv’ bak en liksom, og overvåker en), osv.

(For å si det sånn).

Så sånn er visst det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 133.

Det var også sånn.

At jeg ikke hadde noe problem, da jeg brukte selvbetjeningskassa, til ICA Kvantum Mall of Scandinavia, (på lørdagen).

Og heller ikke, da jeg brukte selvbetjeningskassa, til Coop Centralen, (seinere på mandagen).

Så her er det visst sånn, at enkelte kjeder, (som Hemköp), har mer ‘bruker-uvennlige’/’russiske’ systemer/menyer, enn andre, (må man vel si).

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 134.

Når det gjelder Cuba Cola, så er visst den, fra 1953, (ifølge Wikipedia).

Mens den kommunistiske revolusjonen, på Cuba, vel var, noen år seinere, (også ifølge Wikipedia).

Så rundt midten av 50-tallet, så forbant folk kanskje Cuba mer med luksus og ‘New World’, enn med kommunisme og Castro, (for å si det sånn).

(Noe sånt).

Og det samme er visst tilfelle, med den norske sjokoladen Cuba.

At den også ble lansert, før den kommunistiske revolusjonen, på Cuba, (for å si det sånn).

(Ifølge Wikipedia).

Så sånn er visst det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 135.

Bussen min tilbake til Norge.

Den gikk klokka 21.35.

(Jeg ville ikke ta en tidlig buss, i tilfelle at jeg ikke fant ICA sitt hovedkontor, med en gang.

For da måtte jeg kanskje ha dratt tilbake til Norge, uten å rekke å dra innom ICA sitt hovedkontor, (for å få mine viktige papirer).

Siden at jeg ikke er så kjent i Stockholm.

Og de bussene som gikk på ettermiddagen, var litt for dyre, for mitt budsjett.

Sånn som jeg husker det).

Og derfor stakk jeg innom Systembolaget, da jeg tilfeldigvis gikk forbi den butikken, (inne på Mall of Scandinavia).

Og der fant jeg, den vodkaen, som jeg kjøpte, på Systembolaget, på Nordstan-senteret, i Gøteborg, to dager etter min fetter Tommy sitt bryllup, (i Fredrikstad, sommeren 2002), var det vel.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 136.

Her er mer om dette:

PS 137.

Men jeg hadde ikke råd til, å kjøpe, den vodkaen, (på bildet ovenfor).

Jeg skulle bare sjekke prisen.

Jeg husket det som, at den vodkaen, (som var i 0.35 liters flasker), var mye billigere, enn 0.35 liters flasker, med Absolutt.

Men Kosenkorva-vodkaen var vel bare en tier billigere, (i ‘våre dager’), mener jeg å huske.

(Noe sånt).

For da jeg vokste opp på Bergeråsen, (på 70/80-tallet).

Så sa min kamerater, (det var vel Carl Fredrik Fallan), at Koskenkorva, Finlandia og Smirnoff, var bra vodka/sprit-slag.

Men da hadde ingen hørt om Absolut.

(For denne svenske vodkaen ble vel lansert seinere, (i Norge).

De ble lansert globalt i 1979, (stod det på Wikipedia).

Men den var nok ikke kjent, (i Norge/på Bergeråsen), før flere år seinere, (etter at Carl ‘babla’ om vodka-merker, i min leilighet i Leirfaret, på Bergeråsen), hvis jeg skulle tippe.

Noe sånt.

Så for meg, så er Absout, noe som ‘grønnskollinger’/’drittunger’ drikker, liksom.

For å si det sånn.

Siden at mine Bergeråsen-kamerater, ikke hadde hørt om Absolut, (siden at den kom etter de andre merkene), på den tida, som vi prata, om vodka/sprit, (på begynnelsen av 80-tallet).

Uten at jeg vet hvorfor Carl begynte å prate om vodka-merker.

Det var litt sånn utafor sammenhengen, liksom.

(Må man vel si).

Men han var kanskje sur, fordi at min far og hans yngre bror Håkon, dreiv og lagde hjemmebrent, (som de solgte på Bergeråsen vel, gjennom Erik Furuheim osv. muligens), i kjelleren, til min farmors hus, på Sand.

Da fikk jeg også mye mer klinkekuler, (som jeg hadde oppi en av min fars vinsett-bokser), enn de andre ungene.

For min far og Håkon kjøpte klinkekuler på Hurumlandet/Holmsbu/Støa(?).

Og helte disse, oppi hjemmebrent-apparatet.

Og så fikk jeg disse klinkekulene, når de innimellom ble bytta ut, da.

Av en eller annen grunn.

Så da ble kanskje de andre Bergeråsen-ungene misunnelige.

Og jeg pleide også å få cola, (når min far handla mat på vei hjem fra slekts-fabrikken), som jeg dro med meg, når jeg skulle klinke, (med de andre ungene, muligens mest Øvre-gutter), ved Berger skole.

Og da tagg de andre gutta, om å få slunken, (når jeg hadde med cola), husker jeg.

Så de var kanskje litt misunnelige, da.

Noe sånt).

Men jeg tenkte vel da, (i 2002, i Gøteborg), at hvis Koskenkorva er bra.

Hvorfor da betale mer for Absolut, (som liksom er for ‘grønnskollinger’/’drittunger’).

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 138.

Da jeg gikk mot kassene/utgangen, (etter å ha kikka litt, på Systembolaget).

Så var det en varestabler, som ‘elga’ og lagde propp foran meg, (vil jeg si).

Og da jeg skulle gå ut av butikken.

(Etter å ha gått forbi varestableren.

På en eller annen måte).

Så var det sånn, at man kun kunne gå, gjennom kassene.

Og kun en kasse var åpen.

Og i den kassa-gangen, så stod det, ei middelaldrende/eldre brunette-kunde, og lagde propp.

Så jeg måtte stå og vente litt, til hu flytta seg til enden av kassa.

Og så gikk jeg ut kassa, og sa til kassadama, (ei ung blondine).

At jeg bare hadde sett litt på prisene, (for å se om det var billigere enn i Norge).

Og da begynte kassadama å mase om det var billigere.

Og jeg måtte svare noe om det.

(Det var egentlig ikke så lett.

For jeg har vel ikke handla på polet, siden jeg flytta til England, (høsten 2004).

For jeg har pleid å handle sprit på danskebåten, (og i England), osv.

Siden den tid, (høsten 2004).

Etter å ha bodd ti år i England, (hvor man kan handle billig sprit i matbutikkene), så får jeg litt bakoversveis av prisene på Vinmonopolet.

Må jeg si).

Og Systembolaget-blondina og jeg, ble enige om, at jeg heller fikk handle noe: ‘Nästa gång’, (som hu sa).

Så her må jeg si, at hu svenske kasssdama nesten reklamerte, for alkohol.

Man skulle kanskje tro at de på Systembolaget _ikke_ ville selge.

(Siden at de er til for at det skal være vanskelig for folk å få tak i sprit.

Siden at noen mener at det er skummelt med alkohol.

Eller noe lignende).

Så dette var muligens noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 139.

Etter dette, så gikk jeg innom en butikk til.

(Som jeg tilfeldigvis la merke til).

Dette var en Lindt sjokoladebutikk.

Og jeg spurte kassadama, (ei latino-dame som minna om ferskvareansvarlig Carolina fra Rimi Kalbakken, (hvor jeg jobba som butikksjef fra høsten 2000 til våren 2001)).

Om Lindt var et tysk firma.

Men de var sveitsiske, svarte latino-dama.

Og jeg spurte om de fikk inn mye marsipan til jul, osv.

(Noe latino-dama mente at de ikke fikk).

For da jeg studerte ved University of Sunderland, studieåret 2004/05.

Så nekta universitetet meg min egen leilighet.

(Selv om de hadde sendt meg skriv, om at man kunne få det).

Så jeg måtte bo samme med masse tyske/italienske/tyrkiske/spanske damer.

Samt en Iwo fra Tyskland, (med rumenske eller bulgarske foreldre vel).

Og da min søster Pia, (og hennes venninne Siv og deres to sønner), besøkte meg, i juleferien der.

(Noe som ble dumt, for da fikk jeg ikke ro til å jobbe med Final Year Project-oppgangen.

Som jeg ble litt forsinka med.

Grunnet at det tok litt tid å finne en ‘arbeidsgiver’).

Så sa Iwo, (mens Pia og jeg var i lounge-en, i bofelleskap-leiligheten, i et av University of Sunderland sine bolig-komplekser, (Jobling House/the Forge)).

At vi bare kunne spise, av en haug med Lindt-marsipan/julevarer.

Som han hadde fått i posten, fra sine foreldre, (som bodde i Tyskland).

Så jeg trodde at Lindt var et tysk firma.

For jeg var jo på sommerferie, hos tante Ellen, i Sveits, sommeren 1987.

Og da prata jeg og tante Ellen sin afrikanske partner Dieter, om at Toblerone-sjokolade var fra Sveits, (mens min lillesøster Pia, (som bare ville ligge og sole seg osv., denne ferien), hørte på vel).

Og Dieter mente også at det fantes et annet sjokolade-merke, som var bedre, enn Toblerone, (og som også var sveitsisk).

Og jeg har seinere lurt på om Dieter, (som sa at han hadde vært ‘beach-bum’ liksom, og derfor hadde blitt like god til å spille badminton, på keivhendt vis, som med høyrearmen).

Om han da mente Ritter Sport, (som jeg fikk inntrykk av at var sveitsisk, da jeg bodde i England, (de
‘gjemte’ seg kanskje litt i alpene eller noe, ovenfor britene), men som vel egentlig er tyske, ser jeg nå, på Wikipedia).

Men det er mulig at han Dieter mente Lindt, da.

(Han var litt hemmelighetsfull.

Mener jeg å huske).

Og hvorfor ville noen rumenere i Tyskland sende sveitsisk sjokolade/marsipan, (det var flotte varer, la jeg merke til, (som lå i et av kjøkkenskapene, i bofelleskapet), men jeg spiste ikke noe av Iwo sine julegaver, i tilfelle det var noe lureri, (og baktanker fra Iwo), for egentlig er jeg en slags godtegris, må jeg innrømme).

Kanskje det var tante Ellen, (som da bodde som fraskilt med ungen(e) ute av redet i Sveits), som hadde sendt marsipanen.

Hm.

Og hvorfor ville ikke Iwo ha godteriet sitt, liksom.

Han hadde ei slags hore der, som het Dörte Gensow, fra tidligere Øst-Tyskland, og de sov sammen på Dörthe sitt rom, (så hu hadde ikke plass til stoler der, så hu satt alltid i stua/lounge-en).

Og de hadde muligens så mye sex, at Iwo syntes at mat/godteri osv., ble litt kjedelig.

Hva vet jeg).

Og siden at Lindt på Mall of Scandinavia ikke tar inn mye jule-varer/jule-marsipan.

Så er det mulig at jeg husker feil angående Iwo sine julegaver, (og at de ikke var fra Lindt, men fra et lignende tysk firma).

(Det var snakk om en kurv liksom, (eller eske), med flott/stilig innpakket julegodteri, i forskjellige varianter, som alle var laget av samme fabrikk/produsent.

Sånn som jeg husker det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 140.

Her er mer om dette:

PS 141.

Enda mer om dette:

PS 142.

Og enda mer om dette:

PS 143.

Her kan man se mer om, at ICA sitt ‘feilvendte’ hovedkontor, er et nesten nytt bygg:

PS 144.

Solna kommune/stad, er ikke så flinke, til å vedlikeholde, sine trafikklys osv., (må man vel si):

PS 145.

Gratisavisen Metro sliter litt, i Sverige, (kan det virke som):

PS 146.

Mer om at t-banen i Stockholm, (Tunellbanan), kjører hele døgnet i helgene, (noe for Ruter?):

PS 147.

Noen ‘rotasjonsporter’, på Tunellbanan, er åpne begge veier.

Noe som virker litt dumt/’mongo’/klamt/spesielt/upraktisk/’russisk’/kaos-aktig/blondt, (må man vel si).

For når man går opp eller ned fra t-banen.

Så ser man jo bare noe grønt, (siden at de også har rød merking, (på portene ved siden av), som betyr at man ikke har lov/mulighet til å bruke den porten).

(Hvis man ikke har bodd i Stockholm lenge, da.

Da har man kanskje forstått mer, av disse sære/lite brukervennlige ‘rotasjonsportene’.

For å si det sånn).

Og når jeg forstørrer bildet nedenfor, (i Microsoft Photos).

Så ser jeg, at det står, med liten skrift, at man liksom har vikeplikt, (det står: ‘Lämna företräde’/’Please give way’).

(Fra den siden som bildet er tatt fra.

Men ikke fra den andre siden, (ser jeg på et annet bilde)).

Men hva med å bare ha porter som kan åpnes en vei.

Det hadde kanskje vært smartere, (hvis jeg skulle tippe).

Ellers så må man nesten, gå kurs, for å ta t-banen der.

(For å si det sånn).

Så sånn er nesten det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 148.

Her er mer om dette:

PS 149.

Enda mer om dette:

PS 150.

På mandagen så var det ingen politibiler utafor McDonalds i Regjeringsgatan.

(Som natt til søndag).

Så jeg fikk endelig kjøpt mitt ‘Stockholm-måltid’, (fra sommeren 2017), nemlig dobbel quarterpounder-meny.

(Dette var en meny, som var standard, i Stockholm, (om natta), fikk jeg inntrykk av, fra plakater osv., den nevnte sommeren).

Men også på McDonalds, (som på Max, på Mall of Scandinavia, på lørdagen), svømte burgerne i fett.

Så det var muligens sånn at de tulla.

For sånn er det vel ikke ellers på McDonalds.

(Vil jeg si).

Ihvertfall så er det ikke sånn på Burger King.

For de har flammegrillede burgere, (som ikke svømmer i fett i en steikepanne).

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 151.

Her er mer om dette:

PS 200.

Aftenposten.no hadde en artikkel, noen dager etter at jeg kom hjem fra Stockholm.

Om at man kunne reise med tog til Stockholm, (på første klasse), for 300 kroner.

Men da tror jeg at de må ha bestilt et år i forveien, eller noe.

For jeg sjekka det tog-nettstedet, (til SJ), før jeg reiste.

Og jeg hadde ikke råd til å ta toget.

Da hadde jeg nok ikke hatt så mye penger til mat, (for å si det sånn).

Så den tog-prisen til Aftenposten, høres litt rar ut, (må jeg si).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 201.

Her er mer om dette:

https://www.aftenposten.no/reise/i/naBrQx/Til-Stockholm-pa-forste-klasse-til-300-kroner-Her-er-tipsene