PS.
Jeg huska at Atle, (og hans unge samboer-dame), kjøpte køyesenger, (cirka ti senger av gangen vel), av min far, (og vår slektsbedrift Strømm Trevare), rundt 1979/1980.
Og Atle og de hadde også en bygård, (som de solgte, mot rett til å få bo der gratis mm.), på indre vestkant, (i Oslo).
Og det telefonnummeret, (46 13 46), har også drevet med køyesenger, (og caravaner).
Noe som stemmer med Atle.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette, (fra Aftenposten 11. januar 1979):
PS 3.
Enda mer om dette, (fra Aftenposten 4. mars 1987):
PS 4.
Min far og onkel Håkon.
De prata en gang om Atle, i en pause, fra verkstedet, (Strømm Trevare).
Og da sa de, at Atle hadde rappa strøm, fra en bensinstasjon.
En gang, som de dro, med campingvogner, (var det vel muligens), til Vestlandet, (eller noe lignende), på 60/70-tallet.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
I PS 3, så finner man telefonnummeret 32 36 96.
Og når man søker på det nummeret, så finner man også telefonnummeret 84 79 38.
Og når man søker på det nummeret, så finner man blant annet Neptun Trading, (som min far eide sammen med tre kompanjonger, (muligens Atle og to til da)).
Og det ser også ut som, at Atle sitt caravan-firma, het Autocaravan A/S.
(Noe sånt).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
PS 7.
Det kan kanskje ha vært sånn.
At Carry, (som jeg blogga om, i en av de forrige bloggpostene), bare var tull.
Og at det egentlig var Atle, som satt der, (med helskjegg), i stua i Uelands gate.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Atle var visst litt surrete som gutt, (fra Aftenposten 7. august 1954):
PS 9.
Min far, (eller om det var en av hans brødre).
Sa forresten til meg, (på begynnelsen av 80-tallet).
At Atle pleide å ligge, under bilen sin, om kveldene, i helgene, og late som at han mekka bilen, mens han egentlig så oppunder skjørtene, til kvinnfolka, som gikk forbi.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Mora til Atle var visst også litt surrete, (fra Aftenposten 9. februar 1951):
PS 11.
Atle satt visst inn, noe sånt som hundre annonser, for køyesenger, (lignende av den i PS 2), i løpet av et par år.
Men Atle hadde bare en leilighet, (i den nevnte bygården).
(Og ikke noe butikk).
Atle bodde i den ene oppgangen, (med sin Priscilla Presley-aktige samboer/partner/kone).
Og mora bodde i den andre oppgangen, (sånn som jeg husker det).
(Jeg pleide å være med min far, til Atle og ‘Priscilla’, noe sånt som 5-10 ganger, (rundt 1979/1980).
Og da jeg besøkte min far, (mens jeg fortsatt bodde hos min mor), på midten av 70-tallet.
Så lå jeg noen ganger i en sofa, (ved TV-en), i min fars stue i Hellinga 7B, (mens min far lå på det eneste soverommet, muligens sammen med min lillesøster Pia).
Og Atle og ‘Priscilla’, lå da på en annen sofa, (ved kjøkkenet), og lagde ‘koselyder’, (som Atle kalte det, koselyder var noe alle hadde, sa Atle).
Og noen ganger, når Atle ikke var hjemme.
Så venta vi, hos mora.
Som kanskje var flinkere med gjester, enn når ‘Priscilla’ var aleine hjemme, (mens vi venta på Atle).
For jeg tok da en gang et lakrisdrops, (fra Taveners vel), fra en skål eller åpnet boks, (på salongbordet), noe jeg kanskje var vant til, nede hos Haldis.
For jeg var sulten, og vi bare satt der, (rundt stuebordet), uten at noe skjedde.
(Atle lå kanskje og purka.
Noe sånt).
Og da skjente ‘Priscilla’ på meg.
Og sa at de dropsene kun var for gjester.
(Noe sånt).
Så ‘Priscilla’ trodde at hu var mora mi, da.
Noe sånt).
Så det er mulig, at Atle, bare hadde køyeseng-eskene, i bilen.
Og når folk kom for å hente de, så henta han en køyeseng-eske, i bilen, da.
(Noe som kanskje virka litt lugubert/rart.
Og Atle skrev jo, (i annonsene), at sengene var direkte fra produsent.
Men de lå kanskje, en uke eller måned, i bilen, da.
For å si det sånn.
Hvis han ikke hadde, et rom i leiligheten, hvor han oppbevarte sengene midlertidig, da.
Hm.
For hvis sengene lå i bilen, (jeg lurer på om det kan ha vært en Chevy Van, men jeg det kan kanskje også ha vært en lignende japansk/europeisk bil).
Så kunne de kanskje slå seg, hvis det ble kaldt.
Men min far lagret materialene utafor verkstedet, (under grønne presenninger).
Så plankene hadde kanskje slått seg, fra før.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Det som skjedde, var at Atle klagde på, at det mangla en skrue, i en av skrue-posene, til køyesengene.
(Det var min arbeidsoppgave å pakke skruer.
En arbeidsoppgave jeg overtok, etter onkel Håkon, vel.
Da jeg flytta fra min mor til min far.
Høsten 1979).
Og det kan ha vært, at ‘Priscilla’, tok ut en skrue.
Siden at jeg hadde tatt et drops.
(Tenker jeg nå).
Og jeg mente da, at det muligens var en skrue-pakke, som Håkon hadde pakka.
(For Håkon pleide å bruke tre stifter, for å lukke skrue-posene.
Mens jeg brukte fire stifter.
Man satt på ‘verksted-kontoret’ og pakka skruer, ved et gammelt/slitt skrivebord.
For å si det sånn).
Og etter det, så slutta Atle, å kjøpe senger, fra min far.
Og min far begynte å levere sengene selv, (og sette inn annonser selv, i avisene).
(For å si det sånn).
Jeg tenkte ikke over da, at Atle hadde satt inn annonser, (som min far gjorde, på første halvdel av 80-tallet).
(Det tenkte jeg først på, i går).
Og om min far og Atle konkurrerte mot hverandre, en stund.
(Ved at begge satt inn lignende annonser).
Det kan man kanskje lure på.
Det kan vel ha vært sånn.
Men det er kanskje mer sannsynlig, at min far, i disse årene, (fra 1978 til 1980), fokuserte på å lage sengene.
Og så måtte han i tillegg annonsere og levere senger, (noe Atle tidligere hadde gjort), fra 1980 deromkring.
(Og før 1978 cirka, så lagde de ikke køyesenger.
Men da drev min farfar Øivind og lagde elementer for Jensen-madrasser, osv.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Jeg husker at min far, (rundt 1980), viste meg, (i et regnskap, som lå på kontoret, i ‘Ågot-huset’), at han og onkel Håkon, tok ut 800 kroner hver, i lønn, i uka.
(Dette økte til 1000 kroner etterhvert.
Viste min far meg).
Og det stod ikke noe om, at Atle også fikk lønn.
(Sånn som jeg husker det).
Så Atle hadde sin egen geskjeft, (vil jeg si).
Så når Atle skrev i annonsene sine, at sengene var direkte fra produsent.
Så var det muligens litt misvisende, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Det var også sånn en gang.
(På begynnelsen av 80-tallet).
At min fars kusine Marit, (må det vel ha vært), på Rosenhoff/Carl Berner.
Hu sa til meg, at hu hadde vært kontordame, (eller om hu sa telefondame), for min far.
Og at hu hadde tatt imot bestillinger.
(Antagelig på køyesenger).
Og det må vel ha vært, at hu tulla.
For det var åpenbart Atle, som solgte disse køyesengene, (fra et Oslo-telefonnummer).
Så det er mulig, at Atle bare fylte bilen, (med køyesenger), noen få ganger.
(Blant annet den gangen jeg husker, (da jeg tilfeldigvis var nede på verkstedet), i 1980 deromkring).
Og at han ellers bare tok imot bestillinger, per telefon.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Det kan også ha vært sånn, at det var mora til Atle, (på Skarpsno).
Som sa til meg, at hu hadde vært telefondame, for min far.
(Det stemmer vel bedre.
Med køyeseng-annonsene, (som den i PS 2), osv.).
Min far var ofte innom, 5-10 forskjellige steder, på disse kjøreturene sine/våre, inn til Oslo.
Så man kunne nesten bli surrete, av mindre.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Grunnen til at min far, (var det vel), fikk mora til Atle, til å ta imot bestillinger, (på køyesenger).
Det kan ha vært, at min far, ikke ville, at kundene, skulle prata, med min farfar Øivind.
Min farfar fikk raseriutbrudd, hvis noen ringte, mens vi åt middag, (klokka 13).
(‘Skjønner dem ikke at vi eter klokka et’, (eller noe i duren).
Pleide min farfar å si/rope da.
Før han gikk fra bordet for å svare telefonen).
Så det hadde kanskje vært lurere, å spist middag, klokka 16.
Og så heller tatt lunsjpause, (en eller to av gangen), klokka 12/13.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Den gangen, (i 1980 deromkring), som jeg var nede på verkstedet, (for å pakke skruer, eller noe lignende).
Og Atle kom, (sammen med ‘Priscilla’), for å fylle opp bilen, med køyesenger.
Så hadde Atle med seg, en liste, med 8-10 klager, på sengene.
Så Atle, (som var min fars mangeårige kamerat), begynte plutselig å lage helvete, (kunne det virke som).
Så Atle hadde muligens blitt forbanna, (på grunn av et eller annet), da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 18.
Hvis det hadde vært sånn, at Atle pleide å dukke opp, (på Strømm Trevare), en gang i uka cirka.
For å fylle opp bilen med køyesenger.
(Som han kjøpte av min far og de).
Så ville jeg nok ha visst det, (vil jeg si).
(For min farmor Ågot, pleide å ‘kringkaste’ om.
Hvis noen dukka opp der).
Så det er mulig at dette, (at Atle var på verkstedet for å kjøpe senger), bare var noe tull, (som han kun gjorde noen få ganger).
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Hvis mora til Atle, gikk rundt med noe sånt her rundt halsen, utafor ymse adresser, på sine yngre dager, (noe man kan se mer om i PS 10), så kan man kanskje lure på, hva hu egentlig jobba med, (før hu ble min fars telefondame):
PS 20.
Det var forresten sånn.
At en gang, da jeg var 9-10 år gammel.
Så dro min far meg med, til Atle, (på Skarpsno).
Og der var også min fars brødre Runar og Håkon.
(Eller om det bare var en av de).
Og vel også ‘Priscilla’, da.
(For å si det sånn).
Og de voksne ville, at jeg skulle høre på Stompa.
(På Atle sitt stereoanlegg, (han er vel hifi-entusiast, som min far og hans yngre bror Håkon).
Med noen høretelefoner, som minna om de hørselverna, som min far og de brukte, nede på snekkerverkstedet/Strømm Trevare).
Og da satt jeg, ved ‘lakrisdrops-bordet’.
Og hørte på Stompa.
(På kassett eller lydbånd).
I en time, kanskje.
Mens de voksne snakka og lo, (rundt meg), da.
Noe som var en litt merkelig opplevelse, (må jeg si).
(For jeg så bare noen tryner som lo/prata.
Og jeg kunne ikke høre hva som ble sagt, da.
For å si det sånn).
Og det er også mulig, at det var sånn, at jeg ble satt til å høre på Stompa, også en annen gang, som jeg ble dratt med til Atle.
(Mener jeg sånn halvveis å huske).
Så det er mulig, at min far og Atle og de, skulle snakke, om noen seriøse/hemmelige greier, da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 21.
Det var også sånn.
At den første personen, som jeg visste om, som hadde digitalt armbåndsur.
Det var Atle.
Og dette var i min fars leilighet, (i Hellinga 7B), rundt midten av 70-tallet, (muligens i 1976 eller 1977).
(Noe sånt).
Det armbåndsuret hadde kun timer og minutter, (sånn som jeg husker det).
(Og hadde sølvfarget reim osv., vel).
Og jeg hadde vel ikke engang hørt om quartz-ur, da jeg så at Atle hadde sånn klokke.
Så dette var som noe artig/morsomt, (det med klokka til Atle).
(Vil jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 22.
Det var også sånn.
At min mor, i perioder, på 70-tallet, nekta meg, (og min lillesøster Pia), å besøke min far.
(For min far skyldte min mor penger.
Det var snakk om penger, som min far skulle betale min mor, siden at Pia og jeg bodde, hos vår mor.
Og det var vel, en slags lovbestemt støtte, som det var snakk om.
Barnebidrag, heter det kanskje.
Noe sånt).
Og så var det sånn, at da jeg, (og Pia), endelig fikk besøke vår far igjen.
(Etter X antall måneder/år).
Så sa Atle unnskyld for, at han og min far, hadde slitt ut bilbanen min.
(Noe sånt).
Og jeg visste ikke at jeg hadde noen bilbane engang.
Men den hadde visst min far kjøpt til meg, i julegave, på et tidspunkt, som min mor nekta meg, å besøke min far.
(Noe sånt).
Og jeg brydde meg ikke så mye om, at bilbanen var ødelagt.
Jeg var bare glad for, å være tilbake igjen, på Berger.
For det var nesten noen slags fronter, mellom min mor og meg.
(Mye på grunn av skilsmissen kanskje.
Jeg ønsket ikke å flytte fra Berger.
Men min mor hørte ikke på meg.
For jeg var bare tre år.
Var det vel).
Men etterhvert, (etter at jeg flytta tilbake til min far/Berger, høsten 1979).
Så dro min far og jeg innom Lyche varemagasin, i Drammen.
Og kjøpte nye deler, (‘metall/kontakt-tråd’, som var utslitt, til å ha under bilene, osv.).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.