Liv Gran, (min avdøde mors ’70 talls-venninne’), eier visst ikke hele Helgeroveien 115

https://eiendomsmeglerguiden.no/mads-gustavsen/boliger/920796#consent/intro/

PS.

Det kan stemme med det jeg husker, (fra 70-tallet), fra Cathrine Gran sin mor sitt hus, (i Stavern).

Det var sånn, at alt skjedde, i andre etasje, liksom.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Cathrine Gran sin mor Liv, har visst ikke eiet i Helgeroveien 115, men det har vært eiet av morens onkel Guttorm Gran, (som også eide Grans Bryggeri), og så har kanskje Cathrine og de flytta dit, etter en skilsmisse, (eller noe lignende):

PS 3.

Det kan også være sånn, at Cecilie Gran skrøner.

(Eller hva man skal si).

Og at det er Helle Gran som er moren til Cathrine Gran.

Hm.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Jeg husker Cathrine Gran best av de tre vi kjente i Stavern, (på 70-tallet).

(Cathrine Gran, moren og lillebroren).

Vi var på en Knutsen og Ludvigsen-konsert, i Stavern.

Dette var mens vi bodde i Brunlanes, (i en nybygget hytte/bolig, som min stefar Arne Thomassen hadde ledet arbeidet med å bygge).

(Hvor vi bodde fra sommeren 1975 til våren 1976.

Var det vel).

Og det var min mor, min lillesøster Pia, Cathrine Gran, moren, og meg.

(Og muligens lillebroren).

Jeg gikk nemlig berserk, i en matbutikk, i Stavern sentrum.

(Ikke så lang fra kirken, vel.

Noe sånt).

For det stedet vi bodde, i Brunlanes, var et litt øde hyttefelt, (for å si det sånn).

Og min mor ga meg penger, (for eksempel en 50-åring eller en 10-øring), til å kjøpe karameller for, det stedet vi bodde før, (i Storgata, på Østre Halsen).

(Butikken het vel Halsen Dagligvare.

Noe sånt).

Men i Brunlanes, så fikk jeg nesten aldri godteri.

Men moren min sa at jeg skulle få godteri før konserten.

Så jeg løp bort til kassa, (i en butikk jeg aldri hadde vært før), og tok opp mange tyggis-kuler, (som var innpakkede vel), fra en dispenser.

Og Cathrine løp etter meg, og apet meg, (hu tok opp nesten like mange tyggis-kuler), etter at jeg var fornøyd.

(Jeg hadde vel da kanskje 8-10 tyggis-kuler i hånda.

Noe sånt).

Men da sa min mor, at jeg ikke fikk lov til å kjøpe mer enn en tyggis-kule, (var det vel).

(Så jeg hadde litt for høye forventninger, til ‘godteri-kjøpinga’, som min mor hadde lovet/’hypet’, da.

For å si det sånn.

Muligens etter å ha fått mange mynter/mye godteri, av min farmor, under feriebesøk, hos min far, (som da bodde hos sine foreldre, som var nabo med kiosken Simbo), i Strømm).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.